!!FLYTTEMELDING!!
>> onsdag 28. april 2010
Men frykt ikke; alt er som før, bare mye mye bedre :)
Så, hva nøler du med? Kom på "innflyttingsfest"; malenelarsen.wordpress.com Read more...
Men frykt ikke; alt er som før, bare mye mye bedre :)
Så, hva nøler du med? Kom på "innflyttingsfest"; malenelarsen.wordpress.com Read more...
Lammingsvakt
>> torsdag 22. april 2010
I stedet for å lage et helt tradisjonelt blogginnlegg har jeg lyst til å prøve noe litt annerledes; nemlig å lage en liten fortelling av det. Jeg har egentlig aldri likt fortellinger som foregår i presens, men jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Tross alt vil jo historien bli mer livlig (velger jeg å tro).
~*~*~*~
Les resten av historien..
Read more...
Hva skjer når man ikke har sovet på 30 timer?
>> onsdag 21. april 2010
Noen gang lurt på dette? Vel, jeg er et levende bevis på hva som skjer etter en våkentilstand på 30 timer (i tillegg til å ha vært fysisk aktiv og spist særdeles lite);
Sånn rent bortsett fra at du er ubeskrivelig trøtt, er du også ekstremt sliten og kroppen prøver å si ifra at noe er galt..konstant. Du fryser, selv om det kanskje er varmt, og du fryser enda mer hvis det er kaldt ute (som i dag hvor det faktisk lavet ned snø). Kroppen føles nummen, spesielt lemmene, og fingrene lystrer ikke som før, de skjelver. Konsentrasjonen får seg en støkk også, og du får vanskeligheter med å følge med, tenke logisk, og i det hele tatt å formulere en god norsk setning.
Du er også kvalm (kan ha noe å gjøre med at jeg har levd på Gjende-kjeks og Cola en hel natt), eller uvel om du vil, og svimmel. Og egentlig en smule dag-forvirret. Siden du ikke har hatt noen avslutning på en dag, har du heller ikke hatt begynnelsen på en ny dag. Alt har bare gått i ett, og samtidig føles det ut som evigheter siden det som bare skjedde 6-7 timer tidligere. Det som skjedde for 12 timer siden føles som om det skjedde for to dager siden.
Noen lurer kanskje på hva jeg har drevet med?
Jeg har vært på lammingsvakt (nattevakt i sauefjøset på Ås Universistet), som jeg vil fortelle alt om senere. Heh, jeg har også et innlegg å komme med om selve Ås. Uansett, selv etter søvn på 10 timer føler jeg fortsatt behovet for å ligge under dyna med øynene lukket, så jeg tror jeg skal adlyde kroppen og legge meg igjen.
Akrylamid
>> mandag 19. april 2010
Det virker som om alt vi skal/må gjøre er å finne fakta, samle fakta, gjøre fakta forståelig (lettere sagt enn gjort), sette sammen fakta, og levere rapporten. Sånn. Fiks ferdig. Jeg fryder meg over at jeg ikke er en av dem som må sette meg inn i matloven! Ond nå..? Read more...
Maur i beina
>> søndag 18. april 2010
Jeg er rastløs. Ekstremt. Det er nok fordi jeg ikke har gjort noe særlig i hele dag. Helgen har gått med til besøk og overnattingsgjest (i form av søte Ragnhild som ringte meg tidligere i uken og sa hun kom hele veien fra danskeland og ville besøke Oslo igjen), jobbings, bursdagsfest, og vandring i Oslos gater halv to på natta sammen Robert og Ragnhild i søken etter mat hvor jeg standhaftig pekte på den ene sjappa etter den andre og sa "matforgiftning, matforgiftning, og matforgiftning..aaaah suuulten!" (det endte med tacorester hjemme i leiligheten)...så det var ikke overraskende at det ble en daff søndag.
Men nå er jeg da altså hyper og leter etter ting å gjøre. Så jeg kikker innom bloggen og lurer på om jeg skal skifte layout igjen. Zugspitzes majestetiske terreng har blitt kjedelig i mine øyne. Det samme har de trause blå og grå fargene.
Det betyr at jeg må finne et nytt bilde, og jeg vil jo at det skal være mitt eget, men greia med alle de gamle bildene mine er at jeg har sett dem hundre ganger før. Så selv om de kanskje var av kvaliteten "wow" for to år siden klarer jeg ikke å se det lenger nå.
What to do, what to do..
Ferskvareprat #7
>> torsdag 15. april 2010
Våren er jo kommet for fullt og folk handler ferske reker for alle penga som om det skulle være midt i juli. Bare til helga som kommer nå skal vi visstnok ha bestilt inn totalt 200 kg ferske reker. Tro meg, jeg håper jeg hørte feil, hvis ikke kommer det å bli en lang og intens jobbehelg.
Men dette med ferske reker minnet meg på en kunde jeg ekspederte forrige sommer (prisen har riktignok endret seg en smule siden den gang da)...
~*~*~*~
- Hei, hva er det for rekene dine?
: De ferske her koster nok 169 kroner per kilo.
- Oi, det var da innmari dyrt!
: Ja, det er dessverre en stiv pris, men jeg har også frosne reker og de koster bare 39 kroner kiloen. Også tar det ikke så lang tid å tine dem heller hvis du skal ha dem i kveld.
- Hmm, ja, jeg skal jo ikke ha dem før i kveld uansett, så.. Men da tar jeg 6 kilo av de ferske rekene, er du snill.
Er det bare jeg som misset noe her?
Det synes å mange et vesentlig ledd hvor kunden sier at ferske reker er bedre enn frosne. Eller at det er firmaet som betaler. Eller hva som helst. SEKS kilo?! Ferske. De dyreste. Seriøst?
Jeg måtte spørre og dobbeltsjekke flere ganger for å være helt sikker på at det var de ferske rekene hun skulle ha, og det var det.
Vel vel, gøy for min del å selge reker til 1000 kroner, til tross for x antall rekestikk i hånda.
Flink!
>> onsdag 14. april 2010
Malene har vært flink student i dag.
Jeg sliter litt med motivasjonen for å lese pensum for tiden, det kan ha noe med det fine vårværet å gjøre, så det at jeg faktisk har fått gjort noe fornuftig i dag som ikke innebar lesing er for meg imponerende. Lenge har jeg utsatt det. Lenge, lenge, leeeenge. Renskrive notater. Det er like kjedelig som det høres ut. Tro meg. Men det måtte gjøres, for notatene jeg har på bakterier som gir matforgiftning er fra multiple choice-testen, og som vi alle vet; det er forskjell på MC-notater og skriftlig eksamen-notater.
Det er også imponerende at jeg har klart (vel, snart i mål, bare en bakterie igjen) å få det til i løpet av bare en dag. Og jeg kommer til å føle meg så mye bedre nå som jeg kan krysse dette av lista! Bare..at jeg..må skrive mer notater..hysj!
Det er også innlegg nummer 200, men har ikke noe jubelinnlegg å komme med. Derimot kan jeg fortelle at jeg endelig har somlet meg til å registrere bloggen min på Blogurat. Se der var linken på plass også gitt, som jeg ble bedt om.
Stupid thing..
Nei, tilbake til Staphylococcus aureus med seg!
Heroes
>> tirsdag 13. april 2010
Jeg gjør et nytt forsøk! Er inspirasjonen over meg? Hvem vet. Jeg får vel også advare om at jeg ikke kan utelukke spoilere. De aller største har jeg skrevet i hvitt, slik at de ikke synes. Så.. Kjør på! Forresten; innmari langt innlegg.. Cred til deg hvis du leser hele..!
Jeg har allerede gitt uttrykk for hvor avhengighetsskapende denne serien er. På rekordfart har jeg rast igjennom tre sesonger, og river meg i håret bare av tanken på at sesong 4 ikke kommer før i oktober (ifølge play.com). Jeg liker ideen, jeg liker tanken på at folk som følge av genetiske endringer får "superkrefter", og serien klarer å gjøre det overbevisende nok til at jeg "tror på det" og faller inn i den verdenen (lettpåvirkelig anyone?). Som Dr. Suresh merker jeg at jeg blir "misunnelig" på de med krefter. Jeg mener, hvor kult hadde det ikke vært å kunne fly? Regenerere? Ha super styrke? Eller enda bedre; samle på krefter (jeg snakker i form av Peter Petrelli og ikke Sylar her.. den snille måten..)?
Les mer..
Read more...
Nattshopping i avhengighetssusogdus
>> søndag 11. april 2010
Jeg lovte jo et innlegg i natt, og mens jeg er inne på dette med natt; ikke la meg være alene med en avhengighet (i dette tilfellet Heroes) og en data med internettilgang når jeg er overtrøtt og ikke eier logisk tankegang. Visstnok har jeg etter forrige innlegg valset inn på Play.com og bestilt ikke bare ett, men to Heroes-inspirerte klesplagg. En hettegenser og en t-skjorte. Jeg hadde glemt det helt til jeg så bekreftelsesmailen i dag morges. Heldigvis så er de jo ganske artige. Jeg liker t-skjorta, og hettegensere får jeg jo aldri nok av.
...
Vet dere hva. Nå fjernet jeg nettopp to store avsnitt med tekst. Av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke å skrive bra i dag. Når noe fenger meg så mye vil jeg gjerne kunne formidle det gjennom måten jeg skriver på, og da jeg leste gjennom disse to avsnittene hørtes det ut som om jeg beskrev Dagsrevyen. Jeg likte det ikke, så jeg fjernet det.
Det spørs om jeg har noe særlig skrivelyst etter jobb i morgen (pleier å være rimelig utkjørt), men en av dagene denne uka skal jeg komme tilbake til Heroes-innlegget mitt. Hmm..jeg burde vel endre tittelen på innlegget fra "Heroes" til "Nattshopping" ellerno..
I've done it again..!
Sesong 1 tok meg tre dager å se.
Sesong 2 tok meg to dager å se.
Sesong 3, som jeg nettopp så siste episode av, tok meg også bare to dager å se. Til mitt forsvar var jeg mildt sagt ganske grinete på fredag, så mesteparten av episodene ble konsumert da i protest mot å gjøre noe annet fornuftig.
Makan til avhengighetsskapende serie skal du lete lenge etter!
Det er ikke det at jeg liker å sitte og se episode på episode (eller jo, det gjør jeg jo..), men hvert eneste kapittel har en form for cliffhanger som gir det lille ekstra dyttet til å "bare se en til". Problemet med det hele blir at jeg ikke kan "kose meg" med serien når jeg sluker den rå. En så bra serie vil jeg gjerne at skal vare i en uke ellerno. Ikke to dager (herregud)!
Jeg er for trøtt til å lage noe fornuftig blogginnlegg her nå (jeg burde sett det lysende faresignalet da klokka hadde passert 01:30 og det bare var noen få episoder igjen; hvorfor vente til i morgen?), men morgendagen bringer med seg tanker om plot og karakterer. Read more...
Urbukelig formiddag..
>> fredag 9. april 2010
Ikke uvanlig sovnet etter ett i natt og alle grusomheters mor ville at jeg skulle stå opp klokka syv. Vanligvis ville det gått helt greit, hadde det ikke vært for at jeg sov sånn cirka fem timer natten før. For å si det mildt var jeg fullstendig ødelagt da klokka ringte 07:00. Etter slumring i 35 minutter innså jeg at jeg ikke kom til å rekke første forelesningstimen. Heh, og det kostet ikke mange kaloriene å bestemme seg for å droppe den og heller sove en time til. Derimot kostet det innmari mange kalorier å krabbe ut av senga 08:20. Dårlig tid hadde jeg også.
Jeg hastet avgårde ned til NVH bare for å finne ut at alle forelesningene denne dagen var blitt avlyst. WHY?!? Eller, det er jo deilig at det ble tidlig helg, og at jeg slapp å pine meg igjennom to timer med forelesninger om drikkevann, men jeg hadde jo stått opp! Hadde jeg bare visst om det i går, eller til morgenen i dag, så kunne jeg ha sovet!
Vel, søvn ble det. Så absolutt. Jeg spiste da jeg kom meg tilbake igjen på Bjølsen, og la meg rett til å sove.. og våknet for en halvtime siden. Heldigvis er klokka bare ett nå. Det kunne vært verre. Jeg har gjort verre.. som å våkne klokka seks på kvelden.
Men jeg er fortsatt i ørska. Jeg er fortsatt trøtt. Sliten. Og har ingen sjans i havet å få lest noe i dag (hvis jeg gjør det fortjener jeg den største gullstjerna der ute). Dessuten holder jeg på å bli syk. Jeg vil ikke..! Har ikke tid. Krysser fingra for at passerer.
Nå oppdaget jeg også noe pussig. Jeg gikk til innkjøp av Heroes sesong 3 (fantastisk serie!), og på utsiden står det aldersgrenser:
- Sverige 11 år
- Danmark 15 år
- Norge 15 år
- Finnland 13 år
Sartere sjeler i Danmark og Norge eller?
Internettavhengig
>> tirsdag 6. april 2010
Det har vært påskeferie, og en påske uten internett. Greit, jeg har vært på et par ganger, men det var mest for å sjekke mail og slikt, ikke noe annet. Jeg kan vel si at jeg er en smule avhengig av internett. Det var ikke sånn at jeg fikk abstinenser da jeg var i Larvik og at jeg måtte på internett. Faktisk gikk det helt fint. Litt uvant de første dagene bare (jeg er jo vant med å ha det tilgjengelig 24/7).
Først da jeg kom tilbake til Oslo igjen slo det meg. Nei, ikke at det det er innmari mange flere mennesker her, og at alle disse menneskene er fryktelig i veien og irriterende. Det var da jeg satt meg til i sofaen med Mac'en på fanget at jeg innså hvor mye jeg "hadde gått glipp av" i løpet av denne uka.
Blogger, Twitter, YouTube, deviantART (okaj, kanskje ikke superviktig), Facebook (heller ikke særlig viktig, så jeg vet ikke hvorfor den havnet på lista her), vimsing på Play.com, Spotify (min kjære Spotify!), og generelt nyheter. Det er sjelden jeg får med meg nyheter på TV, og Østlandsposten bryr seg mest om de mer lokale sakene.
Her var det mye å ta tak i! Jeg har hentet meg inn de fleste stedene, men noen må jeg bare ignorere og gå videre; som Twitter. Jeg gidder seriøst ikke å sjekke en hel ukes tweets. Så viktig er det ikke.
Forresten, noen burde ta fra meg Visa-kortet mitt. Den siste tiden har det dumpet ned ikke én, men fire tegneserier, to dvd'er, og to tv-serier (og en tredje er på vei). Hjelper det hvis jeg sier at de hver for seg var billige?
Tanker om utveksling
>> lørdag 27. mars 2010
Jeg skriver dette mens fristen for å faktisk søke utveksling straks renner ut. Jeg har ikke søkt. Og jeg kommer vel heller ikke til å gjøre det virker det som. Hadde jeg virkelig hatt lyst hadde jeg vel søkt for tre måneder siden. Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg likte ikke helt det jeg leste i rapportene fra tidligere utvekslinger.
Først og fremst hadde jeg ikke mange ønskene; det var Edinburgh eller Dublin det stod om. Perth hadde riktignok vært utrolig kult, men litt langt innså jeg. Men på rapportene fra studenter som har vært på disse to stedene stod det opptil flere ting som jeg helst ville vært foruten.
Gjengangeren var at de nesten ikke fikk lov til å "gjøre noe". Utvekslingen skjer når vi har klinisk praksis på skolen, så det er jo meningen at man skal få lov til å "gjøre ting". De utenlandske foreleserne var også veldig konservative visstnok, noe som igjen faller tilbake på mangelen på praktisk lærdom. Majoriteten sa også at de som hadde vært igjen i Norge på NVH hadde fått mer praktisk erfaring.
Dessuten hørtes det ut som det foregikk mye teoretisk undervisning (mulig vi gjør det her i Norge også, det har jeg ikke undersøkt), og at det hver uke var minitester og framføringer. Oh joy. Ja, jeg kan engelsk, men fortsatt; å holde en framføring på noe som ikke er språket mitt?
Bøkene var visstnok også vanskelig å få tak i, og de man kunne finne kostet flesk. Og apropos penger så hadde de fleste hatt problemer med å finne en billig bosituasjon. Så det de legger opp til er at du (hvis du er SiO-leietaker, fordi du ikke kan si opp og så komme tilbake) må betale dobbel husleie i 3 måneder. 3 måneder hvor du også er borte fra arbeidsplassen din, og dermed får null jobbinntekt.
En annen ting jeg har innsett, og som jeg kan takke propedeutisk for, er at underviserne vi har her i de ulike klinikkene på NVH er innmari flinke. Hvorfor skulle jeg ville bytte ut flinke forelesere med noen jeg ikke kjenner borte i Storbritannia/Irland som kan vise seg å være gamle grinebitere som holder meg igjen?
Nei, jeg er ikke villig til å ofre den faglige kompetansen min for utveksling. Hadde det vært en annen situasjon, hvor jeg ikke hadde "gått glipp av" undervisning her i Norge, så ja, da hadde jeg reist.
Sukk.. det hadde vært gøy.
Skylapper
>> tirsdag 23. mars 2010
Eller trangsynt. Eller hoppe til den letteste konklusjonen om du vil. Det blir vel en underdrivelse å si at vi bommet litt på utbruddsoppklaringen.
La meg forklare; vi har den siste tiden tilbrakt time ut og time inn og vridd hjernene våre på et "make believe"-matforgiftningsutbrudd. Historier må leses, spørsmålsskjema må lages, svarene må vurderes, mistenkelig agens må bestemmes, medier og undersøkelser må bestilles, medier og undersøkelser må gjennomføres (masse tid..), og så er det avlesning av resultatene. Sistnevnte er veldig gøy når du har gjort en feil allerede ved punkt 4.
Vi var så sikre. Så sikre! Men neida. Helt på jordet. Det var ikke en bakterie engang; det var et virus. Tjohei.
Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg er en lærdom rikere. At jeg ikke kommer til å gjøre den feilen igjen. Men det er litt surt.
New Moon Parody av The Hillywood Show
>> onsdag 17. mars 2010
Jeg er imponert. Det er noe med hvor utrolig gjennomført denne parodien er, og hvordan menneskene her faktisk ligner litt på Bella, Edward og Jacob fra filmene. Jasper ligner også! Og selvfølgelig alt materialet de har klart å skaffe/låne; klærne, stedene, bilen, rommet til Bella, den store salen til Volturiene! Apropos Volturiene; jeg var faktisk nødt til å sjekke de to "bodyguardene" (husker ikke karakternavnene) i bakgrunnen for å se om det var de virkelige skuespillerne. Det var det ikke. Men fy fader som de lignet!
Nok prat, her er filmen!
De har også laget en parodi på Twilight. Den er også bra, men jeg liker den andre bedre.
Se på det som en Twitter RT, hadde bare ikke nok plass..
>> tirsdag 16. mars 2010
Og så kommer det jeg ville legge til etter dette, som jeg må ta her siden tegngrensen allerede er sprengt:
Er det et tegn på at jeg tilbringer altfor mye tid på internett (les: YouTube) når jeg "vet" hvem alle disse folka er? Det var det jeg trodde ja. Jeg skylder på at siden de alle er populære så har de på mystisk vis klart å sende meg videre seg i mellom.
Spesielt Ray William Johnson, MysteryGuitarMan og KassemG er jeg stadig vekk innom. Det hender jeg er innom vlogbrothers også. Av andre som ikke er tatt med i denne listen synes jeg Shane Dawson, Shaytards, ShayCarl, Tessa, CTFxC, og Kristina Horner er verdt å nevne i tillegg.
Ja, jeg gjør det ikke noe bedre for meg selv å liste opp enda flere.. Hekta, okaj?
Også må jeg legge til som en av kommentarene på Pondus-siden sier; takk gud for at de ikke tok med Fred! Er det mulig å bli mer irriterende?! Jeg kjenner at jeg får lyst til å knuse noe bare av å høre den stemmen. Read more...
Enda en sang som setter seg på hjernen..
>> mandag 15. mars 2010
Dere kommer til å hate meg. Beklager ;)
Er'e mulig?!
Avril Lavigne - Alice
>> søndag 14. mars 2010
Jeg har blitt hekta på denne sangen. Virkelig. Om og om igjen. Og jeg som ikke er noen superfan av Avril Lavigne engang..
Ferskvareprat #6
Forrige mandag var jeg så heldig at brannalarmen gikk på senteret da jeg stod iført min flotte arbeidsuniform (hører du ironien?) bak ferskvaren. Og ikke bare ble den utløst én gang, men to. Visste du forresten at kokkejakke og tresko ikke er de utilmate vinterplaggene? Hva med plastikkforkle? Ikke det, nei.
I tillegg til at vi må ut er det også ganske kjedelig at alarmen går fordi vi gjerne har et tidsskjema å følge. Alarmer fører til at det skjemaet slår sprekker, og plutselig lå vi ikke så bra an med stengerutinene allikevel. Det er også kjedelig fordi det er vår jobb i lose kundene ut av butikken (hadde det faktisk vært brann må jeg innrømme at jeg egentlig hadde løpt over kundene for å komme meg ut selv), og jeg skal si deg det at dette noen ganger kan være rimelig vanskelig.
Meg: Brannalarmen er utløst, vi må gå ut.
Kunde: Huh?
Meg: Brannalarm. Ut. Nå.
Kunde: Pøh, det er sikkert falsk alarm.
Meg: Mye mulig, men vi må fortsatt ut.
Det ender med at jeg nærmest må dra med meg kunden ut. Heldigvis kommer en kollega som er litt mer autoritær av seg og hjelper meg.
Meg: Okaj, da går vi ut folkens.
Kunde: Kan jeg bare få fem fiskekaker først?
Meg: Nei.
Kunde blir dritforbanna. Samma for meg, han kan komme tilbake når alarmen er over, så skal jeg gladelig gi han fiskekaker.
Jeg tar runden og finner samme kunden ved melkekjøla.
Meg: Unnskyld, men vi må ut!
Kunde: Jeg skal bare ha med meg en melk.
Meg: Nei, du må bli med ut nå! Hør, du får ikke betalt for den melka nå uansett!
Kunde: Hvorfor ikke?!
Meg: Fordi kassererne også må gå ut. (Tviler på at de er villige til å brenne inne bare for at du skal få betale melken din).
Kunde slipper kurven demonstrativt så den smeller i gulvet og marsjerer ut av butikken. Jeg tror ikke han kommer tilbake etter alarmen er over for å handle videre, og jeg får rett.
Det som nesten er verst er at kunden kikker på deg som om du er fullstendig idiot når du ber dem gå ut. Som om jeg er teit fordi jeg tror at det brenner. Hva har skjedd som har gjort at noen tar brannalarmer så lite seriøst?
Hodesurr
>> torsdag 11. mars 2010
Klokka er bare åtte, men jeg tar det som et tegn på at jeg egentlig burde legge meg når jeg begynner å humre av at forkortningen min på Yersinia enterocolitica er Y.e. (på sånn liten post-it) og hodet mitt sier "yieeeee" (som i moro-lyd) hver gang jeg ser det.
"Åh, vent litt, jeg må bare slå opp på yieeeee!.."
Fnis.
De togene, de togene..
Jeg fortsetter trenden fra forrige blogginnlegg og vil skrive om tog. For en annen ting jeg ikke helt liker med Vestfoldbanen er at den bestandig er stappfull i strekningen Oslo S-Drammen. Jepp, bestandig. Det være seg klokka elleve på formiddagen eller ti på kvelden. Hver bidige gang er det en kamp uten like å få tak i sitteplass (helst med kjøreretningen, hilsen frøken fort bilsyk), og jeg liker det ikke.
Denne går til dere pendlere; det går jo mange, mange, MANGE tog fra Oslo S/Nationaltheatret som stopper på Lysaker, Skøyen, Asker og Drammen. Vi snakker en mengde lokaltog og en del regionstog (blant annet mitt kjære tog som går til Stavanger). Bare se på hva jeg fant fram på nsb.no!
Så hvorfor føles det som om ALLE velger Vestfoldbanen?!
Jeg må ta det toget fordi det er det eneste som går nedover til Larvik/Sandefjord. Det må ikke dere. Read more...
Jeg vil at Stavanger/Kristiansand-toget skal kjøre innom Larvik!
>> tirsdag 9. mars 2010
Jeg var på Fagerfjell i helga og storkoste meg med solskinn, snø, ekstreme mengder godteri (jeg kommer til å være mett i en uke) og slalåmkjøring. Men det er i grunn ikke dette jeg skal skrive om her.
Da jeg skulle komme meg tilbake til Oslo igjen på søndagen var det Stavanger/Kristiansand-toget som plukket meg opp i Kongsberg. Og by the way; hurra for regionstog som kun stopper på kun fire stasjoner før Oslo i stedet for ørtenhundreogførti!
Jeg trengte bare å komme ombord før jeg kjente godfølelsen. Dette toget likte jeg! Mørkt treverk, røde stoler og generelt en varm følelse. Hah, dette slår Vestfoldbanen allerede med sitt blå og grå inventar!
Men det ble jo bare bedre; billettkontrolløren var usedvanlig munter og hyggelig, og snakket til meg som om jeg var en gammel bekjent. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt paff, og følte meg forferdelig frekk som satt og snakket i telefonen; men jeg er jo vant til at kontrolløren såvidt kikker på billetten og enda sjeldnere ser meg i øynene.
Ellers var toget stille. Aaaah. Ingen hylerunger, ingen fjortiser, ingen treningslag. Deilig.
Den eneste lyden var når de annonserte neste stasjon (fire ganger med lyd da altså) med den herlige sørlandsdialekten :) Det er noe annet enn å høre "ja, da ær'e Tønsbær' neste".
Til og med de andre passasjerene var hyggeligere! Da jeg skulle gå av toget hadde jeg pga støle skuldre store problemer med å få bag'en på ryggen. Plutselig kjenner jeg noen ta tak i den ene reimen og holder den ut for meg. Det er altså nabopassasjeren som har reist seg for å hjelpe meg. Det må være første gang! "De på Vestfoldbanen" ville bare ha glodd på meg og sikkert ledd innvendig.
Så ja, jeg vil mye heller kunne ta dette toget enn Vestfoldbanen, men så heldig er jeg ikke.. Sukk.
Kalv med noko attåt
>> onsdag 3. mars 2010
Jeg jukser, jeg vet det, men jeg har mer lyst til å skrive om ting jeg vil enn ting jeg må. Skal skjerpe meg. Lover.
____________________________________________________________________
I dag var det klinisk undersøkelse av ku som stod på planen før lunsj. Det er onsdag, og onsdager betyr propedeutisk; et lite pust i bakken fra alt pensum hvor vi får lov til å prøve oss på litt klinisk praksis. Hver uke er det noe nytt. Forrige uke var det reproduksjonsorganer fra ku, uka før der igjen var det beskjæring av klauver, og neste onsdag er det reproduksjon på hund.
Kua jeg ble tildelt var... smått engstelig kan man vel si. Ikke helt trygg på oss blåkledte studenter, og jeg kan jo skjønne det, men det gjør jo vår jobb litt vanskelig når vi ikke får lov til å ta på kuas hode uten at hun kaster seg vekk eller når hun begynner å presse seg mot deg og holder deg fast inntil veggen. Stas. Jeg fant da lymfeknuter og jeg fant da puls, men kua var rett og slett ikke noe hyggelig. Så mens de andre prøvde å finne lymfeknuter og puls kikket jeg rundt i klinikken.
Innerst i hjørnet var verdens mest bedårende kalv! Den var bittebitteliten, var helt sort og hadde altfor store ører. Også hadde den et sånn nysgjerrig uttrykk i ansiktet sitt. Hjertet mitt smeltet, og jeg gikk straks over til den. Begge hendene mine var nesten utstrakte og klare til å klappe kalven da jeg la merke til lappen på porten til bingen dens; Obs! Zoonose. Store mengder cryptosporidium!
*backs away slowly, hands raised*
Oooookay, then... tilbake til kua med seg.
Nidars "Plommen i egget"
>> tirsdag 2. mars 2010
Ja, jeg vet jeg lovte at jeg ikke skulle skrive om noe annet enn det jeg har på lista mi før den er fullført, men jeg kunne ikke dy meg. What are you gonna do about it? :P
Med OnePiece'n min fulgte det med en liten pose med Nidars nye produkt kalt "Plommen i egget". Jeg må jo innrømme at de lignet mistenkelig mye på Freias "Påskeegg". På Nidars produkt står det at denne nye kaloribomben er sjokoladeegg med herlig digg melkefyll. Igjen, hører jeg "Påskeegg"? En skulle tro at det var ett og samme produkt.
Der tok jeg grundig feil.
Noe mer motbydelig er det lenge siden jeg har smakt! Jeg er en ihuga fan av "Påskeegg" og sitter i skrivende stund med en halvfull kartong på bordet foran meg (og må motstå fristelsen å hive i meg resten på en gang), og da blir vel konklusjonen at "Plommen i egget" er langt fra en kopi.
Sjokoladen er den samme, men det såkalte digge melkefyllet minner meg mest om halvbløt hvit sjokolade. Jeg hater hvit sjokolade. Ugh. I forhold til Freias produkt var denne hvite massen altfor fast og lite porøs og jeg måtte bare ta en stor bit og prøve å svelge den hel, for å tygge på den ga meg brekningsreflekser. Hele egget i seg selv var kvalmende; og da hadde jeg bare spist halve. Så nei takk for min del.
Det er mulig det finnes plommen-fans der ute, og til dere sier jeg: dere får ingen konkurranse fra meg i matbutikkene. They're all yours! Read more...
Ferskvareprat #5
>> mandag 1. mars 2010
Noen særlig "prat" blir det ikke, for det er kun en historie jeg har å komme med akkurat nå, og det gjelder en vanskelig kunde.
~*~*~*~
Vi er i fiskedisken og jeg aner fred og ingen fare når jeg sier hei og spør hva jeg kan hjelpe med til kunden på den andre siden av disken.
Kunde: Jeg skulle gjerne hatt litt lakefilét. Cirka 600 gram, takk.
Jeg: Den er god, vil du ha fra bunnen eller fra toppen?
Kunde: Gjerne fra toppen.
Jeg tar ut en av de hele filetene og legger den over på fjøla der jeg med øyemål beregner hvor mye 600 gram er og lar kniven gli gjennom fiskekjøttet. Jeg tar fiskebiten over til vekten, ikke helt 600 gram, men kunden sier det er greit så jeg begynner å pakke papiret rundt laksebiten.
Kunde: Du, du kunne ikke hatt skåret dem i tre biter á 200 gram vel?
Jeg: Eh, joda, klart det!
Fisken pakkes opp igjen, og jeg tar med biten over til fjøla for annen gang og skjærer tre jevnstore biter. Tilbake på benken igjen setter jeg i gang med et nytt forsøk på å pakke inn fisken i papiret. Jeg skal til å sette på etiketten da...
Kunde: Hadde du hatt mulighet til å ta av skinnet også?
Jeg: (#$%&?!) Mhm, det skal jeg gjøre for deg.
Opp med papiret IGJEN, alle fiskebitene over til fjøla IGJEN, og jeg tar fileteringskniven og begynner å fjerne skinnet. Mistenksomt legger jeg fiskebitene tilbake på papiret og begynner forsiktig å brette den ene kanten etter den andre. Jeg venter på å bli avbrutt igjen. Men hva mer kan kunden egentlig spørre om? Jeg er like ved å sette på etiketten igjen, og jeg skjønner det på ansiktsuttrykket til kunden før jeg hører ordene.
Kunde: Er det bein i fisken? I så fall, kan du ta dem ut?
For n-te gang må jeg åpne papiret og løfte på laksebitene.
Jeg: Nei, her ser det ut som om beina er fjernet allerede (lettet sukk).
Det er lys i enden av tunnelen og den siste papirfolden blir strammet til før jeg plasserer etiketten over den. Servicesmilet mitt er allerede limt på og jeg gir papirpakken til kunden med et ønske om en god dag videre mens jeg innvendig banner og sverter.
~*~*~*~
Det er ikke selve prosessen jeg blir matt av. Ærlig talt, det er da ikke noe stress hverken å skjære flere biter eller å ta av skinnet, men er det så innmari vanskelig å be om alt dette i en fei?
Jada, det er greit at du kommer på ting underveis, men å la det gå så langt som til å være nesten innpakket HVER gang? Er det bare meg, eller er du usannsynlig treg i topplokket da?
OnePiece
Hurra for webkamera, og for jalla hårsveis etter jobb!
Ja, jeg har gått til innkjøp av en OnePiece og har herved stukket halv tå inn i fjortisenes rike. Det er vel så langt likheten strekker seg, for jeg har ingen planer om å bevege meg utenfor leiligheten iført denne, som mange av den yngre garde. Ikke noe negativt om klesplagget, men jeg ser ut som ei som kommer fra månen i den.
Jeg har hatt lyst på en OnePiece en god stund nå, og det har gått fra "hvis jeg får A på eksamen skal jeg kjøpe en" (dette gjaldt da farmakologi/toksikologi-eksamen før jul i fjor) til "så fort de får inn den ene jeg vil ha så kjøper jeg den". Men sist uke kunne jeg jo slå dem sammen :) OnePiece har også fått samlet seg igjen etter det store julerushet (stakkars folk..), så dressen kom bare knappe 3 dager etter at jeg hadde bestilt den.
Den er stor. Veldig stor. Eller kanskje jeg skal si romslig. Ekstremt god er den i hvertfall! Nå trenger jeg ikke å lure på hva jeg skal ha på meg de dagene/kveldene jeg bare har lyst til å slappe av. Valget er nå enkelt!
En ting som ikke hadde trengt å være så stor er hetten. Man kan jo justere hvor åpen man vil ha den, men i og med at den er stor så er den også ganske tung, noe som fører til at dressen blir dratt litt bakover. Spesielt når jeg sitter lent forover får jeg en liten kvelningsfølelse. Nuvel.
Skal man si noe negativt må det være prisen. De er jo svindyre. Ingen tvil om det! Derfor er det litt surt at jeg allerede nå (etter bare noen dagers bruk) ser at det har kommet en liten rift/åpning nede på beinet. Ikke noe en nål og tråd ikke kan fikse, men den er jo nesten ny! Håper det bare er en liten fabrikasjonsfeil og at det ikke dukker opp flere rifter og hele skiten revner for meg. Grøss.
Read more...
Eksamensresultatet er...
>> torsdag 25. februar 2010
A!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg har hatt en ufrivillig bloggtørke på..øhm..ti-elleve dager? Men nå har jeg da altså det supre innlegget å komme tilbake med!
Jeg fikk A på eksamen jeg hadde forrige fredag! Hurra! Ja, eksamen var på en time, og ja, eksamen var en multiple choice med 60 oppgaver (og for å være helt ærlig tror jeg ikke noen av dere utenfor veterinærstudiet hadde klart mer enn 4..), MEN en A er en A, og det er min første! Dessuten jobbet jeg innmari mye med forberedelsene i forhold til hvor kort eksaminasjonen var, så dette smakte ekstra godt! Synes også det var på tide etter den store B-gjengangeren (syter ikke over B'er altså, men det er A som er best..).
Det eneste som er litt kjedelig er at denne karakteren skal slås sammen med en annen (hovedeksamen i mai), og teller kun 30%. Derfor vil det bli utrolig surt om den totale karakteren blir B, fordi det er den som kommer til å stå på vitnemålet mitt. Men.. da får jeg jo bare lese rompa av meg for å få A på hovedeksamen også ;)
Av andre ting kan jeg meddele at jeg suger på å oppdatere disse "Ferskvareprat"-innleggene, så jeg tror jeg går over til at de kommer innimellom når jeg føler for det ;)
Andre fremtidige innlegg har jeg planlagt (les: sagt at jeg skal skrive uten å ha gjennomført det) og jeg kan nevne følgende; Okami, prioner, "en av fjortisene", tanker om utveksling, gullfunn på YouTube, og selvfølgelig mer ferskvareprat.
Deal'en er vel at jeg egentlig ikke skal skrive om noe annet/nytt før jeg har skrevet om tingene over. Vi får nå se om jeg klarer det. Read more...
Null pensum-dag
>> søndag 14. februar 2010
Jeg har hele den kommende uken til å lese meg opp til "eksamen" fredag 19. januar. Jeg bruker gåseøyne/anførselstegn fordi denne eksamenen (som visstnok teller 30% av den endelige karakteren min i mattrygghet) er en én-timers multiple choice. Én time. 60 oppgaver, hvor hver av dem har ett riktig svaralternativ (halleluja!).
Så i dag har jeg gitt f'en i pensum, og i stedet konsentrert meg om å bekjempe hybelkaninene i leiligheten, tatt oppvasken, vasket badet og gulvet i ettromsen min, OG.. hør nå.. Jeg har gått en times tur. Dere ser riktig. Jeg har gått tur. Planen var egentlig en joggetur, men knærne protesterte etter bare ti minutter så da ble det til rask gange i stedet.
Stedet er Voldsløkka (bare tre minutter unna Bjølsen Studentby), og jeg må si for en som ikke er noe særlig begeistret for dette turgreiene (les: meg), så koste jeg meg virkelig! Dermed er planen fremover at jeg skal bli flinkere til å gå turer/trene.
Andre må gjerne henge seg på! :)
Ryggtrøbbel
>> lørdag 13. februar 2010
At jeg har problemer med ryggen er ingen hemmelighet. Gudene vet hva som faktisk er galt med den, men jeg tror det sitter i musklene (altså ikke noen prolaps eller lignende). Så når musklene blir slitne, gjerne etter altfor mange løft (*kremt*10-timers arbeidsdag*kremt*), begynner de å lage helvete. Som nå.
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor det gjør vondt. Men resultatet er uansett at jeg ikke kan bevege meg. Ryggen har låst seg. Igjen er det dette med "hvor". Korsryggen? Midtre del av ryggen? Bekkenet? Vondt over hele i grunn. Ligger jeg kjenner jeg det midt på, men hvis jeg sitter (grøss og gru) strammer det seg nede i bekkenet mitt.
Så mye for planen om å rydde litt og eliminere hybelkaniner.
Menneh.. hva gjør man? Venter og krysser fingra for at det går over av seg selv?
Gjør man et tappert forsøk på å tøye ut? Jeg mener, siden det sitter muskulært. Eller er det nå jeg skal tygge smertestillende?
Hjernen er et merkelig organ
>> fredag 12. februar 2010
Det jeg skulle snakke om var min hjerne. Min hjerne som har lagret masse unyttige og nyttige ting opp gjennom årene. Min hjerne som har lett for å skjønne matematiske problemstillinger, synes det er gøy med sære fysiologiske prosesser, men som ikke klarer å fatte en fordømt skit av.. la oss si fag som samfunnsfag eller religion. Min hjerne som ganske enkelt kan la seg manipulere og lure. Dette er greia:
Når jeg leser pensum som er uhyre kjedelig er det best for hjernen min om det er stykket opp i mindre biter. Si at du har 120 sider du må lese (som jeg hadde i dag). 120 sider med ufattelig kjedelig drittfag. Og du må gjennom det. Koste hva det koste vil. Men her kommer det merkelige. Hvis disse 120 sidene er delt opp i 12 kapitler (eller flere) på bare 10 sider hver så føler jeg meg langt mer opplagt og motivert til å lese enn hvis det var tre kapitler á 40 sider.
Men hvorfor? Det er da 120 sider åkkesom, så det burde da ikke ha så mye å si. Men det har det da altså.
Er det noen andre der ute som fungerer på samme vis? Read more...
Ferskvareprat #4
Ja, jeg glemte det i går igjen.. Men bedre sent enn aldri.
~*~*~*~
Jeg fortsetter med ostehistorier fra Ferskvareprat #3. Dette med å snike deg til å si noe annet enn det du egentlig mener;
Du har alltid de som vil at du skal skjære en helt ny bit med ost for dem. Dette til tross for at det ligger haugevis med ferdig oppkuttede biter i disken.
"Du skjønner jeg vil ha ett helt, stort stykke til ostebordet," sier de, i stedet for å kunne ta to biter som til sammen utgjør den samlede mengden ost de vil ha. Etter min mening er jo to nette ostestykker, den ene liggende litt på skrå over den andre, mye penere/mer delikat enn en stor kjempe av et ostestykke. Jeg er nesten sikker på at når de kommer hjem så skjærer de osten i to biter, og at hele grunnen til at jeg måtte åpne en helt ny brie var for at de skulle få en som var "ferskest mulig".
Eller så har du de som ber om det samme som over, men hvor det viser seg at den nye biten du skjærer er av samme størrelse som de opprinnelige!
Jeg skal forklare dere en ting; osten som ligger i disk er kvalitetsmessig bedre enn den som ligger inne på kjøla. Hvorfor? Fordi ost modnes. Jo eldre den blir, jo bedre blir den. Osten som ligger i disk (oppkuttet) vil være mer moden. Det du ser på som flytende og viskøs brie er brie på sitt beste! Brie skal ikke være hard!
Og til slutt vil jeg bare nevne et par ting du kan gjøre for å få en stjerne i boka hos meg;
- Når du tar opp en ost vær så snill og legg den tilbake der du fant den :)
- Når du legger den tilbake der du fant den vær så snill og legg den med etiketten ned igjen :)
Tusen, tusen takk!
Guitar maniac!
>> onsdag 10. februar 2010
Dette er jo helt insane! Se hele.
Enkelte hevder at den er fake, men jeg mener å huske å ha sett en annen YouTube-video hvor han spiller samme sangen live. Riktignok var det ikke like rent da, men det sier kanskje seg selv når han står på en scene foran mange, mange folk?
Tør jeg gjette på at han er en rev på Guitar Hero? Se på på de fingrene da!
Ekskursjon
I går var dagen for den "store" ekskursjonen til et slakteri med kull 07 fra NVH. Jeg har taushetsplikt overfor slakteriet, så jeg kommer ikke til å nevne hvor jeg var. For alt dere vet kan jeg ha vært i indre gokk. Nå har jo ikke dette så mye å si, for jeg kommer ikke til å komme med noen negative anklager her eller hyle høyt om store mengder avføring på slakteskrottene - for det var det ikke. Enkelt og greit.
Jeg får vel også advare dere vrimlemager og dere med altfor god visuell fantasi om at "ekle detaljer" vil forekomme. Så hvis du ikke har lyst til å vite hvordan en slakteprosess foregår, bør du klikke deg vekk nå.
Det hele må sies å være en bisarr opplevelse. Det var så utrolig mange inntrykk og opplevelser som måtte fordøyes i løpet av dagen at hodet føltes som et blylodd da kvelden endelig kom. Spesielt merkelig var det å se hele prosessen fra levende dyr til ferdigpakket og emballert matvare. Det var ikke sånn at grisen jeg så inne i fjøset var grisen som senere lå som kotelettkam på et bord (griseslakt blir nedkjølt i ett døgn før nedskjæring), men det var liksom sånn jeg oppfattet det.
Spesielt hyggelig var det ikke. Jeg går jo på veterinærstudiet fordi jeg er glad i dyr, og det hogger jo litt i hjerterota å se ei ku bli skutt med boltepistol for så å bli hengt oppned og få pulsårene kuttet over med kniv. Det er forresten ekstremt store mengder blod som kommer ut av ei ku (og en gris) ved avblødning. Kvalmende mye. Vi snakker blodfoss. Men jeg synes likevel at boltepistolen er verst. Det er noe med lyden, og det er noe med at i det ene øyeblikket har man en levende ku på hele 400 kg som kikker rundt seg og prøver å lukte på oss, og i det neste faller den som en sekk med poteter til bakken, hvor kramper setter inn (her er det veldig lett å se for seg at dyret fortsatt er i live, men det er bevisstløst og hjernedød, det vil aldri kunne reise seg igjen), og den blir heist opp etter det ene bakbeinet hvor de andre tre fortsetter å sparke rundt.
Men det er en meget human måte å avlive storfe på. Ingen tvil om det. Bolteskuddet fører til at de blir svimeslått (som en knock out i bokseringen) umiddelbart, samtidig som selve bolten smadrer store deler av hjernen. De kaller denne prosessen "bedøving", og selve avlivingen skjer ved blodtappingen.
Først inne i slaktehallen hvor alle skrottene henger oppned og personale står på hver sin platform og utfører sin spesifikke jobb (flåing, ringing av endetarm, uttak av vom og hjerteslag osv.) blir man klar over hvor innmari store kyr er. De er enorme!
Det første som møter deg er allikevel lukten. Jeg kjente den igjen med en gang etter utallige disseksjoner på skolen; lukten av åpnede dyr. Og det er organer overalt. Noen ligger på samlebånd som leder til destrueringsmaskiner, andre henger på kroker og blir sendt rundt i rommet og ned til kjøttkontrollen. Og det er blod. Igjen, masse blod. Men blod er ikke forurensing, og det havner uansett på gulvet (og arbeiderne) og ikke på det som skal bli mat.
Men de skal søren meg ha cred for effektiviteten. Her er det samlebåndeffekt på høyt nivå! I den ene enden av slaktehallen har du de hele dyrene, og i den andre enden har du halve slakteskrotter ferdig uten hud, organer, hode, klauver eller hale, som blir veid og klassifisert etter kjøttfylde.
Selve foredlingen er det ikke så mye å si om. De lager ditt og lager datt, skjærer det stykket fra den delen osv. Men jeg må si jeg ble misunnelig på de utrolig skarpe knivene deres. Sånne skulle vi hatt i ferskvaren! Entrecôte ville vært som å skjære i krem!
Jeg innledet med at det var en bisarr opplevelse, og det er flere enkeltting som kan nevnes.
Flåing av storfe er en kjapp og kort prosess (en skulle kanskje ikke tro det..), og ser helt forferdelig ut. Jeg kødder ikke når jeg sier at det ser ut som når du vrenger av deg en sokk. Dét store dyret, og huden dras bare av. Litt problemer akkurat ved hodet, men jommen løste ikke det seg også.
Uttak av ryggmarg og hjerne hos de halve griseskrottene ble gjort med... du vil aldri gjette det.. en støvsuger. Det er ingen annen måte å beskrive den maskinen på. Det var et rør med en slange, og en enorm stor sugeevne. Selvfølgelig er det ekkelt. Med et lite schvosj er organet som har styrt hele organismen bare borte. Men jeg måtte le. Ta det med ro, jeg gapskrattet ikke, men det så altså så innmari dumt ut at jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere.
Også var det hvordan musklene på slakteskrotten fortsatte å fungere. Som reiselederen vår sa; "Det er ikke dødt selv om det er dødt." True that. I musklene var det forsatt energilagre, og uten styring fra sentralnervesystemet (schvooopp) var de frie til å kontrahere så mye de ville. Ja, musklene beveget på seg. På en halv dyreskrott, uten noe form for liv ellers, så kunne man tydelig se at musklene trakk seg sammen med jevne pulsasjoner. Bare prøv å se for deg en hel bøtte med mellomgulv som ligger og rører på seg. Nettopp.
Eller hvordan det var helt vanlig for arbeidere som passerte deg å ha en trillebår fylt med fire-fem storfehoder uten hud, med dinglende øyne og det hele (heh, dette var mat for meg med min øyefobi!), som skulle destrueres.
Før innlegget her blir altfor langt (det er det nok allerede, og jeg imponert hvis du fortsatt leser ennå og ser dette) må jeg nesten bare avslutte med å si at det egentlig ikke kan beskrives hvordan det var der. Enkelte ting sitter jeg i hvertfall igjen med; det er trygt å spise maten fra slakteriene, men det er enkelte ting jeg ikke lenger kommer til å spise nå som jeg har sett ingrediensene. Jeg sier ikke hva ;) Er jeg slem nå? Jeg kan jo si at det ikke er pølser. Det kommer jeg fortsatt til å spise.
Konklusjonen får vel bli at det var en ganske så lærerik dag, og hvis man ser bort i fra selve avlivingen av dyrene, var det ikke på langt nær så ille som jeg trodde det ville være. Ikke at jeg kommer til å få meg jobb som tilsynsveterinær i et slakteri. Da blir det heller fisk for å si det sånn.
Ferskvareprat #3
>> fredag 5. februar 2010
Ja, jeg glemte ukens ferskvareprat i går, så den kommer nå i stedet. Jeg er sliten, så er det sagt, og hodet henger ikke med, men kos dere med disse småhistoriene. Selv gjør jeg som hjernen min; tar kvelden. Har forresten lest meg litt opp på prionsykdommer, og tenkte jeg ville fortelle litt om det i et innlegg. Det får bli en annen gang. Og ja, jeg tror det er interessant selv for folk som ikke er veterinærmedisinnerder. Tror jeg..
Uansett; her er historiene.
~*~*~*~
- Jeg skulle hatt litt biff, jeg.
: Hva slags biff er du ute etter? Indrefilét, ytrefilét, entrecôte, mørbrad..?
- Næh, jeg fikk bare beskjed av kona å kjøpe biff.
Kunden snur seg mot delikatessedisken.
- Hakkebiff? Der har du jo biff jo!
: Men, ne-
- Gi meg seks av dem!
: Nei, du skjønner ikke, det er ikke biff, det er-
- Neida! Det er sikkert dem hu mente. Jeg tar de!
Jeg prøver iherdig å forklare at hakkebiff virkelig ikke er noen biff, men en grov karbonade. En kjøttkake om du vil. Men kunden står på sitt og gir seg ikke.
Vel, jeg skal gi meg jeg, men skal se hvor populær du blir når du kommer hjem med kjøttkaker i stedet for biff en fredagskveld.
- Jeg skulle gjerne hatt en kylling jeg.
: Beklager så mye, men vi er helt utsolgt.
Vi står ved fiskedisken fordi jeg holder på å stenge den. Kunden kikker ned på de tomme metallplatene.
- Så du har ikke fisk heller da? (smått irritert)
: Joda, den er bare pakket ned og står inne på kjøla.
- Så jeg kan få fisk hvis jeg vil ha?
: Selvfølgelig kan du det, så lenge vi har det du er ute etter.
- Okaj, det er kylling jeg er ute etter.
Men..? Jeg har da vel allerede sagt at vi er utsolgt for det..? Eller..?
Kunden marsjerer avgårde. Rar person.
: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Sku' hatt litt ytrefilét av storfe, jeg.
: Ja, da er det bare å forsyne seg av pakkene her.
Jeg viser henne kjøttdisken vår, og hvor ytrefilétene ligger.
- Ehm, ja.. Du, jeg kunne ikke fått en som du pakker nå vel? Det smaker så plastikk av de som allerede er pakket.
Nei, det gjør det IKKE! Seriøst, kan du ikke bare si at du vil ha "nyskåret" kjøtt i stedet for å lyve? Det gjør det ikke noe bedre, men jeg er så lei av den tåpelige unnskyldningen at jeg blir helt grønn i hue!
: Klart jeg kan det (strålende blid).
HathathathathatHAT!!!
Og når vi først er inne på dette med dårlige bortforklaringer så har vi de som kommer med en bit parmesan i hånden og spør om de kan få en mindre bit. Ikke noe problem det her, siden mange av parmesanbitene er enorme, men jeg må innrømme at jeg blir temmelig irritert når det viser seg at biten som er "for mye" kun er skorpen. Hvis du vil at jeg skal skjære vekk skorpen, SÅ SI DET DA! Jeg blir ikke sinna. Jeg lover.
Er det noen glupinger der ute?
>> onsdag 3. februar 2010
Bare se på dette lille utdraget fra pensumboka mi i næringsmiddeltoksikologi:
(...) benytter såkalt "benchmark dose lower confidence limit" (BMDL), som representerer 95% lavere konfidensgrense for "benchmark dose" (BMD), som startpunkt for farekarakteriseringen når man har dose-respons-data. De anbefaler videre at man benytter en BMDL for 10% ekstra risiko for kreft (hos dyrene), som så sammenlignes med antatt human eksponering til estimering av "Margin of exposure".
Jeg... skjønner ikke no'! Nada.
Uansett hvordan jeg prøver å se på det (sidelengs, opp-ned..) så klarer ikke hjernen min å oppfatte hva som står der. Det kunne like gjerne vært hebraisk. Det gir ingen mening for meg!
Frustrerende? Jepp.
Hvis det er noen som kan fungere som tolk her, så kom med det!
Grave of the Fireflies
>> mandag 1. februar 2010
Jeg er trøtt som en dritt, men blogges skal det! Jadda.
_________________________________________________
Her om dagen fikk jeg en pakke i posten (overraskende fort også, Play.com har skjerpet seg), og i den lå mitt nyeste bidrag til Studio Ghibli-samlingen min. Vet ikke helt om man kan kalle det en samling, men det er i hvertfall for mange dvd'er til at det kan kalles en tilfeldighet. Uansett; inne i den brune pakken lå "Grave of the Fireflies". Jeg må innrømme at det har tatt sin tid å bestemme seg for om jeg skulle kjøpe den eller ikke. Alle former for personlige anmeldelser sa at dette var den nydeligste filmen Studio Ghibli hadde kommet med. Etter filmer som "Spirited Away", "Howl's Moving Castle", "My neighbour Totoro" og "Laputa: Castle in the Sky" (alle fantastiske) var det til slutt ikke så mye som skulle til før jeg trykket kjøp-knappen.
"Grave of the Fireflies" finner sted i Japan under andre verdenskrig. Amerikanerne bomber byer og landsbyer sønder og sammen, og befolkningen er nødt til å rømme fra hus og hjem for å søke tilflukt i lokale bomberom. Vi følger Seita og lillesøsteren hans Setsuko, og deres kamp for å overleve. Moren deres blir drept under bombingen av Kobe, mens faren deres tjener i marinen (og blir senere drept ute på sjøen). De er altså helt alene, og det eneste de har av eiendeler er det de rakk å grave ned før de måtte rømme fra huset. I en kort periode etter bombingen søker de tilflukt hos tanten, onkelen og kusinen deres. Man skulle kanskje tro at dette var redningen, men man blir vitne til hvordan den ufølsomme tanten deres gir sin egen familie mer mat enn Seita og Setsuko (til tross for at mye av maten kommer fra deres personlige lager), selger eiendeler som hadde tilhørt moren deres og tar en stor andel av gevinsten selv, kjefter på Seita og ber han om å finne seg en jobb, og generelt bare klager over å måtte ha dem i hus.
Det ender med at Seita og Setsuko reiser fra tanten sin og flytter inn i et forlatt bomberom (egentlig ser det ut som inngangen til en gruve). De samler møbler og ting i nabolaget som folk har forlatt, og gjør sitt nye bosted riktig så koselig. Foreløpig går det også greit på matfronten da den største krisen ikke har rammet landsbyen og folk er villige til å bytte gjenstander for mat. Men det tar ikke lange tiden før Seita ser seg nødt til å blande ut drops i vann for å lage "suppe" eller stjele to og to tomater i ly av mørket. Det hjelper heller ikke at Setsuko blir syk på grunn av under-/feilernæring. Så syk at det eneste som hjelper er mat. Mat som de ikke har. Mat som ingen har. Alt bare renner ned i et endeløst hav av depresjon og fortvilelse, og når det endelig ser ut til å gå Seita og Setsukos vei får du en ny smell i trynet. Man vil så veldig at de skal ha det bra, og man blir så ekstremt sint på alle menneskene rundt dem som ikke gjør noe for å hjelpe!
Jeg vil ikke røpe noe av slutten. Den må nesten bare sees. Read more...
Ferskvareprat #2
>> torsdag 28. januar 2010
Ser ut som torsdagen blir dagen for ferskvarepratinnleggene mine. Ukens prat er sitater fra ulike kunder, som jeg ikke kan la være å le innvendig av (eller på oppvaskrommet etter at kunden har gått).
~*~*~*~
- Har dere kjøttdeig fra Finsbråten?
: Ehm, Finsbråten fører ikke kjøttdeig..
- Har dere noe annet enn Gilde da?! Jeg vil ikke ha noe fra Gilde etter all den sykdommen som var (les: E. coli-utbruddet i 2006, dette var da i 2007 ellerno, ergo når kilden var oppklart).
Er det her jeg skal nevne at det ikke var kjøttdeigen til Gilde det var noe galt med, men morrpølsen?
- Når stenger dere på St. Hans?
: Klokka åtte som ellers (svarer jeg blidt).
- Men i Sverige stenger de jo tidligere!
Ja, men så befinner du deg nå i Norge.
- Du, den indrefiléten, skal den ha noe å gå på?
Gå på? Sandaler? Gummistøvler?
Kunde som står ved fiskedisken.
: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Jeg skal ha fisk.
Nei, sier du det?!
- Hei, jeg vil ha flørtegratinerte poteter.
: Hei, hva kan jeg hj--
- JEG BARE SER!!
Hjelp, for all del, jeg skal ikke avbryte deg. Noen stod visst opp på feil side av senga i dag!
Pengene tilbake?
>> tirsdag 26. januar 2010
Denne historien kunne kanskje ha gått under "Ferskvareprat", men jeg synes nesten kunden fortjener sitt eget lille blogginnlegg.
Jeg står og tørker over glassrutene til delikatessedisken. Bak meg hører jeg et forsiktig kremt. Jeg snur meg og ser med en gang at det er en ung mann med stort og tydelig spørsmålstegn i pannen.
: Noe jeg kan hjelpe deg med?
- Ja, faktisk. Du skjønner, jeg kjøpte en halv kylling her om dagen, men så var det feil på etiketten og jeg måtte betale for en hel.
: Oi, det var jo ikke noe særlig! Når var dette her?
- Eh.. to og en halv uke siden..
Hva skjedde med "her om dagen"?
: To og en halv.. uke..?
- Eh.. ja.. så...
: ..du vil ha pengene igjen..? For kyllingen du kjøpte for to og en halv uke siden..?
- Vel... ja..?
: Du har ikke tilfeldigvis kyllingposen ennå..?
- Eh, nei..
: Regnet nesten med det. Hva med kvitteringen?
- Nei.
De har ALDRI kvitteringen. Det som er festlig er at vedkommede har sett at han betalt for mye da han kom hjem, men har altså ventet over to uker med å si ifra. Noen som ser hvor dette bærer hen?
: Ikke det nei.. ehm. Jeg vil veldig gjerne tro deg. Virkelig. (Kunden har alltid rett-jadda-jadda-jadda). Men du gjør det litt vanskelig for meg når du har ventet så lenge egentlig. Spesielt når du ikke kan.. vel.. bevise det.. For alt jeg vet så kan det hende du kjøpte en hel kylling..og..
Jeg krymper meg litt sammen fordi jeg ikke liker å stå og si at kunden lyver, men det hele endrer seg når han begynner å le litt selv, og innser at slaget er tapt.
Det verste er at om han hadde stått på sitt så hadde jeg til slutt måttet gi han pengene tilbake (tror jeg), men når han selv ikke klarer å holde seg alvorlig, ja, da kan det være det samme. Jeg tror ikke han selv ville gitt pengene tilbake om han hadde vært i mine sko, og det syntes veldig tydelig i kroppsspråket hans. Han tenkte vel at det var verdt et forsøk ;)
Kollaps
>> søndag 24. januar 2010
Dette er hva som skjer etter at du har hatt en ti-timers vakt på jobben og har måttet stå opp halv seks på morgenen etter bare fire og en halv times søvn; man sovner på sofaen etter at man har kommet seg vel hjem. Det som kanskje ikke var forventet var at jeg sovnet i full belysning, med tv'en på, maten halvveis i munnen (greit, den var fortsatt på tallerkenen) og i en stilling som var ganske ubehagelig når jeg nå har våknet seks og en halv time senere; halv to på natta. Jepp.
Jeg tar det som et tegn på at jeg var (og fortsatt er, merkelig nok) rimelig utkjørt, og at jeg "trengte det". Bare synd at jeg ikke fikk spist og nå er ordentlig sulten. Så det står mellom å lage seg mat (halv to på natta) eller å bare legge seg igjen. Vil jeg forresten få sove? Man, snakk om å virkelig snu døgnet!
Hvis det er noe positivt i dette så kommer jeg sikkert til å våkne kjempetidlig i morgen av naturlige årsaker og være helt uthvilt, og da være trøtt nok til å legge meg igjen tidlig på kvelden, og dermed ikke være ødelagt når jeg må stå opp klokka syv mandag morgen. Jeg har troen.
Jeg tror det blir til at jeg gjør et forsøk på å sovne igjen. Denne gangen med lyset og tv'en av. Burde hjelpe litt på selve søvnen også tenker jeg. I det minste vil det redusere mengden rare drømmer, for i de siste timene har jeg ikke bare vært på oppdagelsesreise i Amazonas sammen med Mario og Luigi, men også blitt spist opp av et gigantisk kamskjell. Utrolig hvordan hjernen fungerer..
Så da sier jeg natta... øh... igjen.
Gjesteopptreden
>> torsdag 21. januar 2010
Sendte nettopp inn en butikkhistorie til 4 x bærepose and bop to the beat! Hvis du ikke har vært innom den bloggen ennå burde du ta deg en k(l)ikk med en gang.
Blir gøy og se om den blir lagt ut. Hadde det i hvertfall utrolig festlig med å skrive den.
Hva den handler om?
DUN-DUN-DUUUUN; smaksprøver.
Ferskvareprat #1
Dagens ferskvareprat handler om kylling. Stekt kylling sådan. Du vet, den vi har i varmeskapet som holder maten på en jevn temperatur av 60+ grader celcius.
Jeg kommer til å bruke "-" (bindestrek) for kunde og ":" (kolon) for meg, og ting i kursiv vil gjerne være det jeg tenker inni meg og ikke ytrer foran kunden.
~*~*~*~
- Er kyllingen varm?
: Eh, ja..? (Greit, jeg svarer som regel bare "ja, det er den", og prøver å la være å legge til "selvfølgelig").
Må jeg virkelig svare på dette? Ser du ikke at det er et varmeskap? Ser du ikke varmebølgene som stiger opp fra maten? Og kjenner du virkelig ikke varmen fra glassruten?! Og du kan da vel se forskjell på en varm og en kald kylling, eller er det bare meg?
- Kyllingen er stekt i dag, ikke sant?
Hva tror du egentlig om oss? At vi steker opp store mengder med kylling en uke i forveien og har et lite lager på kjøla hvor vi henter ferdigstekt kylling og slenger dem inn i varmeskapet når det begynner å minke? JA, den er stekt I DAG.
- Koster kyllingen like mye på dagen som på kvelden?
: Ja, det gjør den, hvorfor skulle den ikke det?
Kunden har som regel ikke noe godt argument å komme med akkurat her, og tro meg; "det gjør de i andre butikker!" hjelper ikke. Dessuten synes jeg ikke kyllingen har noen stiv pris i utgangspunktet.
Kylling er noe vi selger veeeeldig mye av. På en vanlig dag (les; når kylling ikke er på tilbud) tar kyllingene cirka opp 1/3 av varmeskapet. Du ser det ganske tydelig når det er tomt for kylling. Derfor har jeg veldig lyst til å svare kundene som kommer farende ned til varmeskapet og sier "Jeg skal ha en kylling!" at hvis du kan finne den så skal jeg med glede gi den til deg. "Dessverre" gir serviceinnstillingen min meg et spark i skinnleggen.
På kvelden har vi pakket kyllingen i (doble) varmeposer slik at kundene kan forsyne seg selv mens vi i ferskvaren kan vaske varmeskapet uten å måtte ekspedere kunder hvert annet minutt.
- Kan jeg ta hvilken som helst?
: Eh, ja, bare å ta!
Hva forventet hun? "Nei, du må ta..DEN!"? Høh.
Kunde stiller seg foran varmeskapet og utbryter fortvilet:
- Ånei! Har dere ikke flere halve kyllinger igjen?! Hva skal jeg gjøre nå?!? (*hele verden raser sammen*)
I varmeskapet ligger det 7 hele kyllinger. At det går an å dele dem har visst ikke falt henne inn.
Helt på tampen her har jeg en som er ganske gammel (vi snakker flere år siden, ja, jeg har vært i ferskvaren i flere år...aiai..), hvor vi ikke pakket kyllingene i varmeposer men heller la hele metallbakken i den selvbetjente delen av varmeskapet da vi skulle sette i gang med vaskingen. Dette skjedde riktignok ikke med meg, men jeg var tilstede;
Kunden tar på kyllingen (fysisk tar på, med fingrene), og går deretter til angrep på stengepartnern min og skjeller henne ut for at det ikke er beskyttelse over maten. For det var tydeligvis hennes feil at han hadde tatt på kyllingen. Nettopp. Hennes feil. Så hun hadde altså tatt tak i armen til kunden, dratt den inn og helt bakerst i den selvbetjente delen, og så plantet hånda til vedkommede ned på kyllingen..? Tro'kke det gitt!
~*~*~*~
Wow, det ble et par historier her. Si i fra hvis du synes det så uoversiktlig ut, så skal jeg prøve å gjøre noe med det!
Rock? Emo? Punk? Ingen skillelinjer?
>> onsdag 20. januar 2010
De siste gangene jeg har fått klippet håret mitt, eller den siste gangen, ble jeg ikke helt fornøyd. Inni hodet mitt vet jeg nøyaktig hvordan jeg vil ha det. Problemet er å få formidlet det til frisøren. Jeg er en mester i å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig når jeg skal forklare ting. Bare spør folka jeg har hatt på opplæring på jobben. Og hvis frisøren oppå dette har litt dårlig fantasi så er jeg.. vel.. fucked. Så, klok av skade pleier jeg å sørge for å ta med meg et bilde av ønsket frisyre (ja, jeg glemte det forrige gang..). Som regel funker det, andre ganger ikke. Her velger jeg å tro at det står på frisøren..
Uansett, jeg er i søken etter et passende bilde for neste frisørtime, som sikkert ikke er før om 5 måneder, kjenner jeg meg selv rett, men det skader ikke å være ute i god tid. Jeg er usikker på hvordan jeg fikk rotet meg inn på "rock hairstyles for girls", men det var der det begynte. Jeg fant et par bilder som attpåtil hadde "emo" i filnavnet sitt. For moro skyld byttet jeg ut "rock" med "emo" i søkelinjen; og fikk om samme bilder! Drevet av nysgerrighet byttet jeg så ut "emo" med "punk", og skulle du ha sett; samme bilder igjen!
Folka som har disse.. øh.. livstilene?.. må føle seg tråkket på. Emoer er jo veldig opptatt av at de er emoer (tror jeg, jeg aner ikke, don't shoot me), og de hadde vel blitt misfornøyde om noen hadde sagt noe annet, som for eksempel å kalle dem pønkere.
Hmm.. jeg innser at jeg nettopp skrev meg inn i en grøt av et innlegg, og jeg har glemt hvor dette skulle lede hen. Mener å huske at jeg hadde et veldig viktig poeng her, men det har da altså forduftet. Før noen begynner å danne seg et feilaktig bilde av mine frisyreønsker (kanskje har dere allerede gjort det, og ser for dere meg med enten sjokkrosa hanekam eller tuppert svart hår), så velger jeg å legge ut de to bildene jeg fant:
Jeg husker ikke nøyaktig hvor jeg fant disse bildene, så jeg valgte å "sensurere" dem, men hvis de kommer hylene med copyright-anklager skal jeg ta og fjerne dem helt..
Read more...
Nok en gang.. pluss en idé!
>> mandag 18. januar 2010
Herregud, jeg er lys våken! Og nei, det er ikke noe å juble over. Jeg vil sove. Jeg er sliten og trøtt, men jeg får ikke sove. Grrraaagh!
Men jeg har fått en idé. Du må gjerne kalle meg en hermegås, for det er vel nettopp det jeg kommer til å være, men jeg er blitt inspirert av 4 x bærepose and bop to the beat (en blogg om hvordan livet i en dagligvare er sett fra de ansattes synsvinkel) og alle innleggene som ikke bare er morsomme, men som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i.
Tidligere har jeg vel snakket om at jeg ville "publisere" denne lista jeg har laget over hvor idiotiske noen kunder kan være, og dette har gitt meg et spark i riktig retning. Med fare for å høres ut som en av disse "toppbloggerne" i landet med deres "ukens *insert random stupid thing*" så vil jeg prøve å lage et ukentlig innlegg kalt "Ferskvareprat" hvor jeg trekker fram historier fra jobben.
Hvilken dag det blir aner jeg ikke ennå.. Kanskje onsdag? Eller torsdag? Behøver det i det hele tatt å være en fast dag..?
Kanskje sender jeg også inn en av de lengre historiene til 4 x bærepose(...) som et gjesteinnlegg. Ville vært festlig :) Vi får se!
Her kan dere jo få en liten smakebit;
- Hei, jeg vil lage noe MORSOMT av reinsdyrkjøtt! Hva gjør jeg da?
Du kan jo bare tenke deg hvordan hun så ut..
Og, en av mine personlige favoritter;
- Har dere blurghurh?
: ..hæh?
- Blurghurh, har dere blurghurh?
Hva faen er det han sier?!
: Beklager, men jeg skjønner ikke hva du mener.
- BLURGHURH!
Det hjelper ikke å si det høyere!
: ....eh....
Oppgitt begynner kunden å lete selv i kjøttdisken. Det ser ut til at han fant det han letet etter, og jeg kaster et diskré blikk over skuldra hans (jeg må jo ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig på hva han er ute etter).
Burger. Han skulle ha hamburger.
Stay tuned for flere historier!
Logisk..?
>> torsdag 14. januar 2010
Jeg får ikke sove til kvelden uansett, så jeg kan like gjerne sove et par timer på dagen i dag så jeg slipper og gå rundt og være en zombie.
Ja..?
Jeg føler meg hvertfall bedre, men deler av dagen min er jo rett og slett spist opp, så jeg vet ikke helt.
Kjære kropp..
>> onsdag 13. januar 2010
Ja, det er første studieuke etter juleferien, og jeg skjønner at det er horribelt å stå opp klokka syv om morgenen for å traske avgårde til bussholdeplassen fordi forelesninger kaller. Sola har ikke engang stått opp og det er mørkt og iskaldt ute. Ikke særlig gøy. Helt forståelig.
Jeg kan også forstå at det er fysisk vondt å stå opp i otta når du bare har hvilt i 3-5 timer. Øynene verker, hodet verker, beina fungerer ikke, og balansen er ikke særlig å skryte av den heller. I get it. Og du minner meg på nettopp alt dette gjennom heeeeele dagen ved å gjøre meg trøttere for hvert kvarter som går.
På grunn av deg blir forelesningene et mareritt fordi vi har en indre kamp; jeg prøver å holde meg våken fordi jeg må ta notater, mens du prøver å sy øyelokkene mine sammen og sende meg avgårde til et sted hvor det er store rosa skyer.
På grunn av deg måtte jeg gå hjem fra lesesalen bare halvannen time etter at jeg kom dit i dag, fordi jeg var så trøtt at jeg risikerte å sovne over boka mi i næringstoksikologi (som i seg selv er rene sovemedisinen så den kan ta noe av skylda).
På grunn av deg må jeg kjempe mot trangen til å sove et par timer midt på dagen i håp om å få tilbake følelsen mellom ørene mine, for hvis jeg gjør det kan jeg bare drite i å få lagt meg til kvelden. Den flausa har jeg gjort altfor mange ganger før.
På grunn av deg er jeg en levende zombie mesteparten av dagen.
Så, kan du vennligst forklare meg hvorfor alt dette bare forsvinner når klokka blir ni-ti på kvelden? Du har brukt hele dagen på å torturere meg, og når jeg omsider er villig til å underkaste meg din vilje så bestemmer du deg for "nei, nå vil jeg ikke allikevel" og sender meg inn i en 100% våken og opplagt tilstand! Hva pokker er vitsen med det?!
Jeg vet selv at jeg er trøtt. Trøtt, sier jeg! Jeg vil sove! Men tillater du det? Neeeeeida. Setter umåtelig stor pris på akkurat det. Takkskarruha.
Okamiden - Nintendo DS
>> søndag 10. januar 2010
Det er en stund siden jeg hørte at det skulle komme en oppfølger til Okami, og jeg tok på det tidspunktet en liten hallelujadans inni meg. Okami er et av de desidert beste spillene som har kommet til Nintendo Wii! Jeg rundet det i romjulen, men har ikke fått fingern ut til å fortelle om det ennå, så et innlegg om dette fantastiske spillet kommer ved en senere anledning.
Aller helst skulle jeg sett at oppfølgeren, som heter Okamiden, også kom til Wii, men en eller annen japandude bestemte at det skulle komme på Nintendo DS. Javel, tenkte jeg, hvorfor ikke? Jeg er da stor fan av DS'en min også. Men nå som jeg har kikket litt rundt på trailere for dette nye spillet (slippes i Japan en gang dette året, så det er vel en stund til det når Europa) er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes om det.
Noe av det slående med Okami er grafikken. Bare det å løpe rundt og se alle de forskjellige verdenene er underholdning nok for meg i en periode, i tillegg til at Amaterasu (ulven, hovedkarakteren) er så.. eh.. anatomisk riktig, sett fra en nerdete veterinærstudents ståsted. Hun beveger seg så livaktig. Dette bidrar til å øke den visuelle opplevelsen av spillet.
Det ser ikke ut til at DS'en klarer å skape den samme magien. Ja, jeg er fullstendig klar over at man ikke kan sammenligne Wii og DS, men trenger de å lage alt så innihampen firkantet (les; ikke myke linjer) i DS? Dere kan jo bedømme selv:
Ungen på ryggen til Amaterasu - nei, vent, i Okamiden er det ikke Amaterasu men Chibiterasu (jeg begynner å lure på om spillet er beregnet for 10-åringer) - skal visst være avkommet til Susano og Kushi. Samma det, men selv om dette "beviser" at spillet ikke tar for seg det samme som skjer/skjedde i Okami, så får jeg en intens følelse av en reprise her. Samme stedene, samme musikken, samme gudene (ser det ut til), samme penselstrøk, samme fiender.. De har jo til og med Orochi i bakgrunnen! Jeg liker heller ikke hvordan Chibiterasu er utformet. Eller hvordan hun løper. Sa jeg løper? Jeg mente hopper.. som en kanin. Selve bakgrunnsgrafikken er jo den samme, bare av lavere kvalitet, men igjen; ingenting slår Wii (kanskje PS3, men vi holder oss til Nintendo).
En annen ting jeg også lurer på, og som muligens vil bli et irritasjonsmoment hvis jeg ender opp med å kjøpe Okamiden, er hvordan man aktiverer penselen. Jeg ser for meg at jeg holder DS'en min; styreknapper til venstre, A-, B-, X- og Y-knapp på høyre, som sikkert er for hopp og angrep..og noe annet kanskje..? For å måtte holde inne en av dem mens man prøver å tegne tror jeg vil bli ekstremt plundrete! Så.. er det en av disse L eller R som gjelder da eller? Uansett så må man jo trykke, finne fram stylusen, tegne, legge fra seg stylusen, trykke/aktivere, og så få effekt - hver eneste gang!
Huff, jeg innser at jeg har blitt negativt innstilt til dette spillet, og jeg tror det har noe å gjøre med hvordan Okami (tilbake til Wii igjen nå) endte. Ingen spoilere, men jeg hadde ventet noe annet når de først skulle lage en oppfølger. Jeg føler ikke at historien med Amaterasu ble avsluttet, og at Okamiden fører oss tilbake til Nippon er ikke det jeg hadde håpet på. Kanskje jeg endrer mening når det kommer flere videoer om hvordan man spiller Okamiden, men selv det vil ikke kunne endre hva jeg mener om grafikken. Tror jeg.
Til sammenligning, så dere lettere kan se hva jeg mener om grafikk og slikt, gir jeg dere Okami:
Nytt bloggutseende!
>> fredag 8. januar 2010
Så, vad tycks? Jeg liker det :)
Bildet er forresten mitt. Jeg har villet bruke det lenge!
Avatar i 3D
Wow, for en opplevelse.
Det er i grunn alt jeg kan si.
Fantastisk.
Dette var min første kinoopplevelse i 3D, og ja, selv om det var litt forstyrrende og uvant i begynnelsen, så gikk det seg fort til. For egen del måtte jeg gi opp i lese teksten, som kom urovekkende nærme. Og det var enkelte ganger, inne i "menneskeleiren" hvor ting ble litt fucka opp. Eller, det ble litt i overkant 3D. Jeg trenger ikke å se fotografier og vanlige pc-skjermer i 3D. Det gjør det hele bare vanskelig å fokusere.
Men ute i naturen på Pandora; wow. Utrolig.
Heldigvis klarte jeg å dra fokuset vekk fra Pocahontas-parallellen og de noe ensformige karakterene, og jeg storkoste meg. Det vekket til og med tegnelysten i meg, så kanskje det blir noen Na'vi-tegninger framover. Må bare gjøre et nytt forsøk på å få meg PhotoShop.
The Legend of Link's Distractions
>> tirsdag 5. januar 2010
Jeg har aldri spilt Zelda selv, men har allikevel klart å få med meg mye av historiene i en rekke av spillene; takket være min bror. I owe it all to him.
Da jeg var liten var det ikke snakk om at jeg fikk lov til å prøve spillene til brodern. I hvertfall ikke når han selv holdt på med dem! Aller helst ville han ikke ha meg i rommet, men ved å klage til mamma gikk han med på å la meg få sitte å se på (helst uten å puste for høyt). Sånn ble det da til at jeg slo meg til ro med å se på at han spilte. Og.. jeg syntes det var gøy. Gøy nok i hvertfall. Og hvis det var et bra spill med en god historie og fin grafikk; vel, dess bedre for meg.
Dette henger da altså igjen den dag i dag. Jeg trives med å se på andre spille. Merklig nok. Ikke misforstå meg, jeg liker å spille selv, uten tvil.
Som nevnt, hvis historien er bra (som i Zelda) har jeg det like gøy med å følge med på tv-skjermen selv om det ikke er jeg som holder kontrollen.
Derfor lo jeg ekstra godt da jeg kom over denne YouTube-videoen, fordi det stemmer så innmari godt!
Damn, der la jeg merke til at skaperen av videoen har fjernet muligheten for andre å legge til videoen. Jaja, da får det bli med en link da (fnis.. Link..).
Det er altfor mange sidequests for vårt eget beste ;)
Null hull!
>> mandag 4. januar 2010
Jeg har ikke noe å blogge om. Derfor kan jeg heller si at jeg har vært hos tannlegen i dag. Og ingen hull! Andre ville nok hatt jublet, men jeg er i grunn likegyldig. Har aldri hatt hull. Aldri. Eller, den ene gangen jeg hadde det (som jeg forsåvidt ikke merket noe til) var det pga slitasje etter tanngnissing, altså ikke et ekte "Karius og Baktus"-hull.
Tannstein derimot. Det har jeg. Ikke så mye, men nok til at det må tas hver gang jeg er hos tannlegen. Og i dag må jeg si at det var ekstra vondt. Makan til hardhendt tannlege! Jeg begynte smått å skjønne hvorfor dyr ligger i narkose for den slags tannbehandling. Flere ganger lurte jeg på om hun lette etter tannstein nede i tannkjøttet. For å si det sånn så hadde jeg ikke tannstein mellom tenna lenger, men heller størknet blod da jeg var ferdig. Mmmm, deilig metallsmak i munnen i lang tid etterpå!
1. januar 2010
>> fredag 1. januar 2010
Godt nytt år!
2010 dere.
Rart.
Hva sier man egentlig; totusenogti eller tjueti?
Kjenner det blir rart å skrive -10 etter datoer og slikt nå, men sånn var det jo ved millenniumsskiftet også. Da var det vanskelig å forestille seg at man fra nå av måtte skrive -00, -01 og lignende i stedet for -98 eller -99.
Nå bare plaprer jeg. Får heller se å komme meg under dyna og få tilbake følelsen i de frosne tærne mine.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
