Maur i beina

Jeg er rastløs. Ekstremt. Det er nok fordi jeg ikke har gjort noe særlig i hele dag. Helgen har gått med til besøk og overnattingsgjest (i form av søte Ragnhild som ringte meg tidligere i uken og sa hun kom hele veien fra danskeland og ville besøke Oslo igjen), jobbings, bursdagsfest, og vandring i Oslos gater halv to på natta sammen Robert og Ragnhild i søken etter mat hvor jeg standhaftig pekte på den ene sjappa etter den andre og sa "matforgiftning, matforgiftning, og matforgiftning..aaaah suuulten!" (det endte med tacorester hjemme i leiligheten)...så det var ikke overraskende at det ble en daff søndag.

Men nå er jeg da altså hyper og leter etter ting å gjøre. Så jeg kikker innom bloggen og lurer på om jeg skal skifte layout igjen. Zugspitzes majestetiske terreng har blitt kjedelig i mine øyne. Det samme har de trause blå og grå fargene.
Det betyr at jeg må finne et nytt bilde, og jeg vil jo at det skal være mitt eget, men greia med alle de gamle bildene mine er at jeg har sett dem hundre ganger før. Så selv om de kanskje var av kvaliteten "wow" for to år siden klarer jeg ikke å se det lenger nå.

What to do, what to do..