I've done it again..!

De siste.. å herre, jeg vil ikke engang si hvor mange timer.. de siste timene har gått med til å gjøre hjernen min til grøt og øynene mine til firkantede lysskjermer. Heroes-basillen har kommet og infisert meg for tredje gang.

Sesong 1 tok meg tre dager å se.
Sesong 2 tok meg to dager å se.
Sesong 3, som jeg nettopp så siste episode av, tok meg også bare to dager å se. Til mitt forsvar var jeg mildt sagt ganske grinete på fredag, så mesteparten av episodene ble konsumert da i protest mot å gjøre noe annet fornuftig.

Makan til avhengighetsskapende serie skal du lete lenge etter!

Det er ikke det at jeg liker å sitte og se episode på episode (eller jo, det gjør jeg jo..), men hvert eneste kapittel har en form for cliffhanger som gir det lille ekstra dyttet til å "bare se en til". Problemet med det hele blir at jeg ikke kan "kose meg" med serien når jeg sluker den rå. En så bra serie vil jeg gjerne at skal vare i en uke ellerno. Ikke to dager (herregud)!

Jeg er for trøtt til å lage noe fornuftig blogginnlegg her nå (jeg burde sett det lysende faresignalet da klokka hadde passert 01:30 og det bare var noen få episoder igjen; hvorfor vente til i morgen?), men morgendagen bringer med seg tanker om plot og karakterer.