Urbukelig formiddag..

Ikke uvanlig sovnet etter ett i natt og alle grusomheters mor ville at jeg skulle stå opp klokka syv. Vanligvis ville det gått helt greit, hadde det ikke vært for at jeg sov sånn cirka fem timer natten før. For å si det mildt var jeg fullstendig ødelagt da klokka ringte 07:00. Etter slumring i 35 minutter innså jeg at jeg ikke kom til å rekke første forelesningstimen. Heh, og det kostet ikke mange kaloriene å bestemme seg for å droppe den og heller sove en time til. Derimot kostet det innmari mange kalorier å krabbe ut av senga 08:20. Dårlig tid hadde jeg også.

Jeg hastet avgårde ned til NVH bare for å finne ut at alle forelesningene denne dagen var blitt avlyst. WHY?!? Eller, det er jo deilig at det ble tidlig helg, og at jeg slapp å pine meg igjennom to timer med forelesninger om drikkevann, men jeg hadde jo stått opp! Hadde jeg bare visst om det i går, eller til morgenen i dag, så kunne jeg ha sovet!

Vel, søvn ble det. Så absolutt. Jeg spiste da jeg kom meg tilbake igjen på Bjølsen, og la meg rett til å sove.. og våknet for en halvtime siden. Heldigvis er klokka bare ett nå. Det kunne vært verre. Jeg har gjort verre.. som å våkne klokka seks på kvelden.
Men jeg er fortsatt i ørska. Jeg er fortsatt trøtt. Sliten. Og har ingen sjans i havet å få lest noe i dag (hvis jeg gjør det fortjener jeg den største gullstjerna der ute). Dessuten holder jeg på å bli syk. Jeg vil ikke..! Har ikke tid. Krysser fingra for at passerer.

Nå oppdaget jeg også noe pussig. Jeg gikk til innkjøp av Heroes sesong 3 (fantastisk serie!), og på utsiden står det aldersgrenser:
- Sverige 11 år
- Danmark 15 år
- Norge 15 år
- Finnland 13 år

Sartere sjeler i Danmark og Norge eller?

Read more...

De togene, de togene..

Jeg fortsetter trenden fra forrige blogginnlegg og vil skrive om tog. For en annen ting jeg ikke helt liker med Vestfoldbanen er at den bestandig er stappfull i strekningen Oslo S-Drammen. Jepp, bestandig. Det være seg klokka elleve på formiddagen eller ti på kvelden. Hver bidige gang er det en kamp uten like å få tak i sitteplass (helst med kjøreretningen, hilsen frøken fort bilsyk), og jeg liker det ikke.

Denne går til dere pendlere; det går jo mange, mange, MANGE tog fra Oslo S/Nationaltheatret som stopper på Lysaker, Skøyen, Asker og Drammen. Vi snakker en mengde lokaltog og en del regionstog (blant annet mitt kjære tog som går til Stavanger). Bare se på hva jeg fant fram på nsb.no!

Dere kan jo bare velge og vrake hvilke tog dere vil ta!
Så hvorfor føles det som om ALLE velger Vestfoldbanen?! 
Jeg må ta det toget fordi det er det eneste som går nedover til Larvik/Sandefjord. Det må ikke dere.

Read more...

Kjære kropp..

Ja, det er første studieuke etter juleferien, og jeg skjønner at det er horribelt å stå opp klokka syv om morgenen for å traske avgårde til bussholdeplassen fordi forelesninger kaller. Sola har ikke engang stått opp og det er mørkt og iskaldt ute. Ikke særlig gøy. Helt forståelig.

Jeg kan også forstå at det er fysisk vondt å stå opp i otta når du bare har hvilt i 3-5 timer. Øynene verker, hodet verker, beina fungerer ikke, og balansen er ikke særlig å skryte av den heller. I get it. Og du minner meg på nettopp alt dette gjennom heeeeele dagen ved å gjøre meg trøttere for hvert kvarter som går.

På grunn av deg blir forelesningene et mareritt fordi vi har en indre kamp; jeg prøver å holde meg våken fordi jeg må ta notater, mens du prøver å sy øyelokkene mine sammen og sende meg avgårde til et sted hvor det er store rosa skyer.
På grunn av deg måtte jeg gå hjem fra lesesalen bare halvannen time etter at jeg kom dit i dag, fordi jeg var så trøtt at jeg risikerte å sovne over boka mi i næringstoksikologi (som i seg selv er rene sovemedisinen så den kan ta noe av skylda).
På grunn av deg må jeg kjempe mot trangen til å sove et par timer midt på dagen i håp om å få tilbake følelsen mellom ørene mine, for hvis jeg gjør det kan jeg bare drite i å få lagt meg til kvelden. Den flausa har jeg gjort altfor mange ganger før.
På grunn av deg er jeg en levende zombie mesteparten av dagen. 

Så, kan du vennligst forklare meg hvorfor alt dette bare forsvinner når klokka blir ni-ti på kvelden? Du har brukt hele dagen på å torturere meg, og når jeg omsider er villig til å underkaste meg din vilje så bestemmer du deg for "nei, nå vil jeg ikke allikevel" og sender meg inn i en 100% våken og opplagt tilstand! Hva pokker er vitsen med det?!
Jeg vet selv at jeg er trøtt. Trøtt, sier jeg! Jeg vil sove! Men tillater du det? Neeeeeida. Setter umåtelig stor pris på akkurat det. Takkskarruha.

Read more...

Koma; et mini-innlegg..

Jeg vet jeg lovet et innlegg om min NaNoWriMo-opplevelse 2009 i dag, men jeg må nok utsette det til i morgen. Hodet mitt er en eneste stor vattklump. Jeg kunne ikke klart å skrevet et godt språklig avsnitt om det så stod om livet.. Vel, kanskje om det stod om livet, men dere skjønner greia.

Lite søvn (vi snakker 4 timer...), oppe før solen, laaaaaang studiedag med kollokvie i bøtter og spann, lite mat også i grunn, venting på SiOsenteret (forbannade køsystem!), jobb (for andre dag på rad), vonde føtter og rygg, og evig lang busstur hjem hvor det halve veien satt en fyr og sang ekstremt surt.

Jeg kommer sterkere tilbake i morgen.
Vent på meg på den andre siden. Jeg kommer.

Read more...

Hvor ble det av inspirasjonen?

Det var for godt til å være sant. Det er i dag ingen tvil om at jeg tok seieren på forskudd. Hvilken idiot jeg er. Det måtte jo være åpenbart at så enkelt kunne det bare ikke være.
Det er NaNoWriMo jeg snakker om. Ingenting er enkelt i NaNo-land.

Etter flere dager med skrivetørke har jeg innsett at forspranget mitt på nesten 8000 ord sakte men sikkert har blitt spist opp, og nå er jeg bare en dag foran. Hvilket betyr at jeg må begynne å gjøre en iherdig innsats igjen for å ikke havne etter. Jeg grøsser bare ved tanken.

Men jeg har ikke skrivelyst. Eier ikke det minste snev av inspirasjon!
Aller helst har jeg bare lyst til å drukne hele historien min. Aller helst vil jeg at det skal være 1. desember (og at jeg har passert 50k). Aller helst vil jeg bare... gi meg. Urk. Jeg skrev ingenting på verken fredag eller lørdag, og det kjentes deilig.

MEN! Jeg har 37.000 ord, så jeg kan ikke bare gi opp nå. Det er kun 13.000 ord (fyttify..) igjen til målstreken. Har jeg klart meg til 37k, så skal jeg søren med karre meg opp til 50k. Problemet er at jeg vet at det blir et par skrivefrie dager til uka også. Svarte..!

Read more...

Møkkahjerne..!

Grrmph!

Tidligere i høst så ble jeg drittlei av å lese. Side opp og side ned. Bare svart tekst overalt, med noen vilkårlige bilder her og der (også i svart/hvitt). Da lengtet jeg etter å gjøre noe håndfast. Jeg lengtet etter å skrive notater. Føle at jeg laget er produkt ut av det jeg holdt på med. Det at det ble gule markeringsstreker i bøkene mine ga ikke lenger en "jeg er flink"-følelse.

Nå sitter jeg og skriver notater. Og jeg er drittlei. Nå lengter jeg etter å lese. Bare sitte og la den gule tusjen fare over sidene, og føle seg flink over hvordan man luker ut det som er viktig fra resten av røkla.

Takk, kjære hjerne, for at du klarer å bestemme deg!

Det eneste som mangler nå er at når jeg skal begynne å lese notatene mine så vil jeg heller skrive notater. Skulle ikke forundre meg.

Read more...

Møkkadag!!

I dag har jeg følt at verden har vært imot meg. Eller så er det bare noe jeg innbiller meg. Drittdag har det vært uansett. Dette blir et klageinnlegg. Dere er advart.

Det er kanskje min egen skyld..eller..det er min egen skyld at jeg er pissetrøtt i dag. Har vært det helt siden jeg stod opp og det ble bare verre utover dagen - med unntak av "overtrøtt-Malene" rundt klokka tolv, halv ett. Sånn går det når man sitter/ligger oppe halve natta for å lese ferdig "Catching Fire", som forøvrig var så bra som jeg hadde håpet (jeg kommer til å dø i løpet av ventetiden på bok tre). Det var ikke snakk om å legge fra seg boka og fullføre de siste kapitlene dagen etter. Så, halv fire ble klokka. Og klokka åtte skulle jeg opp. Det blir snaue fire og en halv time med søvn. Kroppen ikke glad..!
PMS også..Urk. Allerede nå kjenner jeg at dette blir "en av de dagene".

Tørt brød. Igjen har jeg meg selv å takke. Dustete ikke-handle-inn-mat-i-tide-Malene.
Magen ikke glad.

Studiedagen går ok. Litt treigt. Kanskje er det kun i hodet mitt.
Så, sjokk. Innlevering av bakteriologijournal. I dag. Faen. Det har jeg ikke tenkt på, og journalen er ikke engang kikket på! Ingen fare, jeg får bare levere den i morgen.
Men når skal jeg få skrevet den? Fra tre til åtte er det jobb!! Arrrghh!! Og jeg har tusen andre ting å gjøre etter jobb; rydde, ta oppvasken, fjerne bøker fra bokhylla (jeg skal kjøpe expedit!), vaske badet, støvsuge, og nå journalskriving. Også hadde det ikke gjort noe å få lest litt pensum heller (waaaaay behind..again).

Jobbedagen er bæsj. Jeg er apatisk. Jeg synes kundene er vemmelige. Vil ikke ha noe med dem å gjøre. Gå vekk, tenker jeg. Første stengevakt etter at min faste stengepartner har sluttet. Ikke like. Stort savn allerede. For all del; ny stengepartner er hyggelig, men det blir ikke det samme. Sorry.
Også er jeg generelt lei. Veldig lei. Sånn er det bestandig etter sommern, hvor jeg hvert år jobber som en gærning. Men denne gangen er det annerledes. Sitter dypere. Jeg må vekk derfra. En måned fri, eller mer. Hadde vært noe.

Vel hjemme blir det igjen tørre brødskiver sammen med bakteriologioppgaver. Koble sammen sykdom med agens. Flott.. Beskriv morfologi. Må jeg?
Jeg ble ferdig. Og det tok ikke så lang tid som jeg fryktet. Men så var det alt det andre jeg skulle gjøre. Rydde-modus-Malene dukket heldigvis opp.
Nå skinner leiligheten.

Pysj på, tenner pusset, vekking satt på, krype under dyna --- DUU-DEE-DUU-DUU DUU-DEE-DUU-DUU!! Brannalarm. Inni helv... Jeg må ut.
Ventet ute i den kjølige lufta (i pysj). Ingen kom. Alarmen bare døde ut. Ingen å peke stygt på.

Og nå har jeg brukt opp dyrebare soveminutter på dette blogginnlegget.
Bah!

Read more...

Hvorfor leiligheten ikke egner seg som leseplass..

Dette er ting jeg kan gjøre noe med, though. Her er det bare selvdisiplinen som svikter.

• Internett.
• TV (og Nintendo Wii).
• Man kan sette på iTunes.
• Muligheten til å legge seg i senga.
  
• Lese bok.
• Det er veldig lett å gi opp, for man har ikke brukt mye krefter på å stå opp og sette seg til ved bordet. I motsetning til å måtte kle på seg og gå til lesesalen.
  

Dette er ting jeg ikke kan noe for, og som er 50 ganger mer irriterende.

• Borring i betongvegger i naboleiligheter.
• Snø som raser ned fra taket.
• Faens paringssjuk fugl som synger som en gærning utenfor vinduet.
  
• Naboens musikksmak.

Read more...

"Sortere varer? Klart det!"

Det var dette jeg tenkte, og også sa høyt, da sjefen min gikk igjennom hva som måtte gjøres i løpet av stengevakta tidligere i kveld. En av tingene på lista var sortering av varer som ville komme i fem, seks-tida. Her var det en glitrende sjanse til å slippe unna kunder en times tid. Joda, det inkluderte stabling av varer, men hvor ille kunne egentlig det være?

Så ille som det gikk an.

Det var Asko-bur på Asko-bur. De stod på rekke og rad langs tre av veggene i kjølerommet. Fulle av varer. Fra bunn til topp. Med plastikk rundt. Varemerker som Tine, Arla, Delikat, Denja, Lofoten, First Price og Gilde (og gudene vet hva) skrek mot meg med sine flashende farger. På lappen som jeg holdt i hånda mi stod det listet opp de samme varenavnene, og hvilke som skulle sorteres hvor. Altså, dette innebar at jeg måtte løfte av hver eneste eske med mat (noen av dem grisetunge!), og sette dem i deres respektive bur (som jeg måtte hente fra lageret, én og én).

For å oppsummere så tror jeg de som pakker varene som skal til oss har en intern konkurranse som går ut på å lage den mest idiotiske oppbygningen noensinne. Jeg tror de får et ekstra poeng for hvert nye varemerke de klarer å presse inn. Hva er vitsen? Hvorfor ikke bare pakke Tine-varene sammen med den andre Tine-varene, i stedet for å spre dem på fire, fem Asko-bur? Jeez..! To timer tok det. Åh som jeg angret! Så var det å løpe opp til ferskvara igjen for å hive seg over stengerutinene.
Jeg er fortsatt sliten, og har innmari vondt i ryggen.. for Malene kan ikke løfte med sine ubrukelige/ødelagte knær, og må derfor bruke ryggen i stedet, som ikke er noe å skryte av heller...

Read more...

Lokalt strømbrudd...igjen?!

Dette blir vel det tredje blogginnlegget om lokalt strømbrudd (aka i bare min leilighet), og det er ikke noe å feire!
Av diverse grunner våknet jeg ganske mange timer før mobilen skulle ringe (det var fortsatt halvmørkt ute), og kikket vagt bort på stereoanlegget mitt hvor det vanligvis lyser et klokkeslett. Mørkt. Hva faen? Hadde stereodisplayet røket nå da? Så strakk jeg meg etter bryteren til lampa mi. Fortsatt mørkt. Gikk pæra i samme slengen? Den var jo nettopp ny! Jeg kavet meg ut av senga og gikk bort til kjøleskapet for å sjekke det. Også mørkt. Ikke fortell meg at strømmen har gått igjen?! På en søndag, igjen?! Jeg hadde lyst til å bare sette meg ned og hyle i fortvilelse. Drittleilighet! Hva nå?

Pysjbukse ble byttet ut med joggebukse og jeg stakk alt det bustete håret mitt inn under en hatt, før jeg tuslet barbeint ut i gangen hvor sikringsskapet befant seg. Joda, bryteren var nede. Jeg var skeptisk til å sette den på igjen. Sistgang tok det 10 sekunder fra strømmen kom på til den gikk igjen med et lite popp i stikkontakten (ekkel lyd) - og jeg skvatt like herlig hver gang. Men før eller siden så måtte jeg jo prøve den. Okaj, bryter opp, inn i leiligheten, på med lyset. Joda, strøm igjen, men for hvor lenge?

Det er nå 30 minutter siden jeg vippet opp bryteren, og strømmen har fortsatt ikke gått. Nå er det kun stereoanlegget (i form av lysing i display, ikke musikk), modemet og kjøleskapet som er i bruk (TV og to lamper står avslåtte), men det stoppet ikke strømmen fra å gå sist gang.

Så da er det vel ikke annet å gjøre enn å vente og se. I mellomtiden venter jeg på at klokka kan bli mye nok til at jeg kan sende leilighetseieren en melding. Og teorien om at noen har slått av strømmen min med vilje i løpet av natta kjøper jeg bare ikke..

Oppdatert 23:10
Fortsatt strøm, og godt er det! Men jeg er skeptisk.. i og med at strømmen bare bestemte seg for å gå i natt. Da kan det jo liksom skje igjen, når som helst. Endte opp med å ikke sende melding til eieren, da det så ut som om strømmen kom til å holde. Krysser fingrene for at det fortsetter, men har tent noen stearinlys i tilfelle det plutselig blir helt svart.

Read more...

NSB-hat!

Jeg er nok ikke alene når jeg sier at jeg hater NSB. I hvertfall i dag.
Greit, jeg vet det er snøfall og alt det der, men det gjør meg ikke noe mindre irritert. Det begynte jo selvfølgelig på fredag (den 13. ja..) da jeg skulle ta 15:45-toget til Sandefjord. I håp om å faktisk få sitteplass, bestemte jeg meg for å dra ned til Oslo S og hoppe på toget der. Greit, planen funket, til tross for at jeg holdt på å drukne i folk på stasjonen som verken visste opp eller ned, og som kikket på billettautomatene som om de skulle være noe aliens hadde konstruert.

Toget gikk til Nationaltheatret, og etter det var det bare nedoverbakke. Vi fikk beskjed om at det var feil på sporveksleren på Skøyen stasjon. Jaja. Litt forsinkelse gjorde vel ingenting. Jeg hadde jo ikke akkurat dårlig tid.

40 minutter brukte vi på å komme oss ut av Oslo. Her var det køkjøring - med tog.
Og på grunn av at vi da var ute av togruten vår ble vi nedprioritert og måtte vente på vår tur ved nesten hver eneste stasjon. Det hele endte med en times forsinkelse.

Så var det i dag da! Vi kom så langt som til Tønsberg før toget stod bom stille. Tekniske problemer med togsettet. Okaj. Lyset gikk av, lyset kom på, lyset gikk av, og mannen på høytaleren sa at de prøver å finne ut av feilen. Lyset gikk på. Problem fikset? Neida! De fant ikke ut hva som var feil. Hva nå? Jo, vi måtte vente på et annet tog sånn at vi kunne stjele det ene togsettet der.

Ventet....ventet...og ventet.
Yay, tog i møte!
Forflyttet oss over til nabosporet og inn på bakre ende av toget (fikk heldigvis sitteplass, selv om det var feil vei). Ventet litt til... i hele 40 minutter (hmm, déjà vu...), og igjen var jeg på et tog som hadde havnet utenfor rutetiden sin, som igjen ble nedprioritert til fordel for de togene som faktisk var i rute, og som igjen ble en hel time forsinket!

Så; to togturer á 3 timer, i stedet for 2, i løpet av tre dager = sinna.
Nestegang blir det buss! Den er i allefall ikke avhengig av signaler, sporskifte og gud vet hva.. Møkk!

Read more...

Forelesere - skjerp dere!

Er det virkelig for mye å forlange at foreleserne legger ut pdf-filene med forelesningsnotater i tide? Jeg skjønner at de ikke kan ha dem ferdige og lagt ut én uke i forveien, fordi de ikke kan dy seg med å pirke på små detaljer her og der, men dagen før? Eller i dette tilfellet; 11 timer i forveien? Er det så himla vanskelig?!

Noen forelesere er veldig flinke, og filene har blitt lagt ut flere uker i forveien, mens andre, andre legger dem ut etter forelesninga - og hva er vitsen med det? Det er under forelesninga jeg trenger dem, slik at jeg slipper å få skrivekrampe av all notatskrivinga, og heller kan føye til noen få setninger her og der.

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men det er likevel litt irriterende hver gang. Spesielt nå, hvor jeg ikke får printet ut to filer med forelesningsnotater eller listen med kollokvieoppgaver som vi skal jobbe med...skal vi se...i MORGEN! Makan.

Og nei, jeg har ikke tenkt å stå opp tidligere i morgen for å se om de har blitt lagt ut da. Da kan de (ehm, jeg) ha det så godt! Nå hopper jeg tilbake i senga for å lese ferdig "Breaking Dawn" (uansett hvor sent det blir, jeg er ikke trøtt uansett).

Read more...

Lokalt strømbrudd del 2

Til slutt fikk jeg da kontakt med huseieren, og humøret mitt økte et hakk. Elektriker ble fikset, og han var og kikket på strømuttaket mens jeg var på jobb i dag. Visstnok så var det ikke noe galt med strømuttaket, men med den ene skjøteledningen min. Javel? Hvordan har det seg da at strømmen fortsatt gikk tre ganger etter at jeg hadde dratt ut alt av ledninger? Ikke at jeg gidder å bry hodet mitt med det.. Jeg har strøm igjen, og lys.. det er lampelys i leiligheten! Det er det som teller. Skjøteledningen skal på "hue og ræva" ut i hvertfall.. Så får jeg heller mikse og ordne litt for å få strøm til modemet mitt.

Men dagen i går? Drittdag! Det skal ikke legges skjul på at jeg syntes fryktelig synd på meg selv.. Og selv om jeg vet at alt er i orden igjen nå, så sitter jeg og venter på det sekundet hvor alt skal bli svart igjen. Det må nok gå et par dager før jeg ikke tenker på det lenger.

Read more...

Lokalt strømbrudd del 1

Dette innlegget blir skrevet i offline tilstand, søndag 11. januar klokka 16:50, og denne gangen er det ikke fordi jeg ikke har internett. Nei, her er det elektrisiteten som mangler. Ja, du hørte riktig; strømmangel. Tydeligvis er det noe galt med den ene stikkontakten i veggen i leiligheten min. Hvordan vet jeg det? Jo, det spraker/skurrer i den like før sikringen går. Den gjorde i hvertfall det de siste gangene jeg prøvde å vippe opp sikringen igjen – og nå tør jeg ikke å prøve lenger. Sprakelyder i elektriske anlegg er ikke noe jeg er fan av. I grunn er det litt skremmende. Spesielt når denne feilen fører til at sikringen min sier at det er best å slå seg av.

Så. Ikke kan jeg ha strømmen på. Noe som vil si null internett via modem, null TV, null Wii-spilling, null musikk, og ikke minst null belysning – jeg sitter i skrivende stund med åtte stearinlys og fem kubbelys rundt meg på bordet. Og ja, null strøm til å lage mat – knekkebrød til middag i dag visst… Heldigvis fikk jeg ladet opp mobilen før dette faenskapet brøt løs. Og jeg rakk å skrive ut morgendagens forelesningsnotater. To små irrelevante lyspunkt der…

Problemene er ikke uoverkommelige, bare ekstremt frustrerende. Siden vi er i januar så blir det jo mørkt klokka fire, og stearinlys gir ikke det beste leselyset for en som skulle være flittig og gjøre pensumrelaterte ting i dag. Jeg skulle også lage en god middag, se på Grey’s Anatomy fordi jeg har fått sesong 1-3 i posten etter lang ventetid, teste det nye Wii-spillet mitt ”Okami”, og egentlig bare ha en deilig dag. I stedet endte jeg opp med en drittdag, og den vil jo ingen ende ta!
Og selvfølgelig så får jeg ikke tak i leilighetseieren heller. Og selvfølgelig så er det søndag. Og selvfølgelig så er jo ikke jeg elektriker selv. Jeg får lyst til å si ”hvorfor skjer dette bestandig med meg?”, men det ville blitt feil. For det er jo ikke ofte slikt skjer. Det bare føles sånn akkurat nå.

Til bursdagen min så ønsker jeg meg en tryllestav som kan fikse alt mulig rart. Eller trylle fram en person som kan fikse alt mulig rart.

Read more...

Problemer..

1. Malene er rett og slett lei av alt som heter anatomi og fysiologi.
2. Fiskens anatomi og fysiologi er gørrkjedelig. Bare å se på boka får meg til å gjespe.
3. Hvorfor skal det være så jækla mange nerver i en dyrekropp?
4. Dumme detaljer på knoklene.
5. Altfor mange læringsmål igjen.
6. Malene angrer på at hu utsatte de verste temaene til slutt.
7. Motivasjonen har forduftet.
8. Firefly hjelper ikke. Trening hjelper ikke. Kald dusj hjelper ikke. Og den rennende nesa hjelper i hvertfall ikke!
9. Malene får angst bare av å tenke på at hun har over 100 sider med dataskrevne notater (som må leses, læres og pugges!).
10. Malene tror det er tirsdag og har panikk..

Read more...

Jeg vil ha juleferie!

Jeg er så utrolig lei av de læringsmåla at jeg blir helt lilla i ansiktet! Det vil jo ingen ende ta! I går gjorde jeg bommerten med å se hvor mange jeg hadde igjen... det var flere enn forventet... Og uheldigvis for min del har jeg en stressing som ikke sier "kjør på", men "faen heller, hvorfor gidde". Men jeg må gidde! Jeg kan jo ikke bare droppe hud, hår og hov (selv om det er umenneskelig kjedelig!), fisk og fugl, fordøyelsessystemet eller nerve- og blodkarbaner..! For ikke å snakke om hestebein og drøvtyggerbein... *dypt sukk*

Og når jeg endelig blir ferdig med læringsmåla (forhåpentligvis i løpet av helga), så må jeg jo lese dem og begynne å pugge. Men om ganske nøyaktig en uke og halvannen time er jeg fri! Aldri mer anatomi og fysiologi!! Eller, vi kommer jo hele tiden tilbake til det, men aldri mer eksamen i faget! Begynner å bli ganske lei nå, siden dette blir min tredje eksamen jeg har i dette emnet; først dyrepleier, så del 1 på veterinær, og nå del 2 på samme.

Over ser dere bilde av studieplassen min. Snufser og hoster så lesesal blir det ikke (men nå er det jo ikke noen ledige plasser uansett, pokker ta deg Blindern!). Det lille tomrommet på bordplaten er hvor mac'en min står.. Så det er ganske så overfylt her. Og det hjelper ikke at TV og Wii bare er 30 cm unna... sulten er jeg også... Urk. Hadde det ikke vært for at anatomiboka og fysiologiboka til sammen koster over 3000 kroner så skulle de ha blitt brent ned etter bestått eksamen.

Kommer tilbake når det verste har gitt seg.
Over og ut!

Read more...

Nok et sutreinnlegg... sorry..

Er ikke noen stor fan av å skrive sutre- og klageinnlegg (eller det er litt gøy, men sikkert ikke kjempeinteressant å lese, eller?), men hva er det man har en blogg til om man ikke kan skrive om utrolig teite dager? Lover forresten (sånn før jeg i det hele tatt har begynt) at neste innlegg skal være av den positive, gla'e typen.

Dagen i dag har vært laaaang. Og jeg er sliten. Etter undersøkelsen av hest utendørs fikk jeg aldri helt varmen i meg igjen, og det at jeg attpåtil var trøtt gjorde ikke saken bedre. Så kom gjennomgangen av kollokvieoppgavene som skulle vare fra tolv til tre. Da jeg satt meg ned var jeg skikkelig gira på å få det gjennomført, og hadde et håp om at forelesern skulle begynne nederst på lista, for da ville gruppa mi vært andremann ute. Det ble riktignok random utvelgelse, og uflaks som vi hadde havnet vi nest sist. Da det endelig var vår tur hadde jeg sittet og hørt på framføringer av ymse kvalitet i nesten tre timer, jeg var ikke lenger like gira, og vi var på vei mot overtid. Ord om behandling av pyometra (en type livmorsbetennelse) ble stotret frem (ut i fra hva jeg hørte, men man er jo sin verste fiende på sånne ting).

Overtiden førte til et enmannsmaraton ned Theresesgate, Pilestredet, Parkveien og gjennom Slottsparken. For Malene skulle på jobb! Jeg er sikker på at jeg hadde puls i 170 da jeg stod ferdig påkledd nede i garderoben, og den sank ikke med det første da jeg kom opp i avdelinga heller. Jeg har ikke lyst til å snakke stygt om jobben min. For det er et veldig hyggelig sted. Og dette er en dårlig dag, og da kan jeg komme til å skrive dumme ting. I stedet skal jeg heller skrive ting som gjør meg glad (med en litt rar vinkling kanskje), så kan dere tolke det som dere vil.

Malene blir glad når...
...kolleger rydder opp etter seg.
...man tørker vekk fiskeslo fra benken/vasken med en gang og ikke lar det størkne sånn at stengevakta må stå å skure i ti minutter for å få det vekk.
...oppvaska er tatt før stengerutinene begynner.
...folk er forsiktige når de legger inn nystekt kylling slik at det ikke spruter fett overalt.
...man tørker vekk eventuelt søla kyllingfett med en gang, før det svir seg fast.
...sluka som skal tas er tatt.
...kunder som krever oppmerksomheten din faktisk skal ha noe.
...folk generelt smiler og ikke klager.
...hun får mulighet til å gjøre de tingene som skal gjøres.
...det ikke er uferdige oppgaver igjen til stengevakta.
...det står et spesifikt navn etter oppgavene på dagsplanen og ikke "alle" slikt at det er en person som få ansvaret, og ikke kan si at han/hun trodde han/hun andre gjorde det.
...hun får hjelp.
...kolleger tenker lengre enn sin egen nesetipp.
...når hun får yte skikkelig god service, og kan se takknemmeligheten i kunden(e)s øyne.
...når ett visst notat i beskjedboka blir besvart (det har gått to uker, jeg har lov til å furte, for det kommer til å bli überkleint hvis samme kunde kommer for tredje gang og spør etter samme tingen igjen, og jeg må si at "eh, nei, de har visst ikke svart nå heller...eh..").
...hun kan få ut sinnet sitt på denne måten!

Vil bare nevne igjen at dette er Malene-har-hatt-en-krevende-dag-på-jobb-klaging.

Read more...

Pizza på gulvet og ord jeg er lei av..

Jeg begynner med det første hvor det etterlengtede pizzaen min kom ut av ovnen sammen med en herlig lukt av stekt salami og smeltet ost, og som skulle vippes over på tallerkenen min, men som sklei av og tok en liten luftetur, før den havnet på gulvet med et lite "splætt". All osten ble kastet av, det var kun to av åtte salamiskiver igjen på pizzaen, og gulvet mitt så ut som en veldig lokal massakre. Personlig tror jeg dette er en hevn for at jeg ikke har støvsugd på gudvethvorlenge. Men når jeg attpåtil klarer å miste de to gjenværende salamiskivene oppå min åpne fysiologibok (i et forsøk på å se om det er skitt på undersiden av pizzaen).. da er det bare slemt!

Så var det ordene jeg var lei av. En ville kanskje tro at det nok en gang var NaNoWriMo jeg skulle klage over, men den gang ei. Nå er det de berømte læringsmåla mine.
Jeg anser meg selv som en som klarer å skrive raskt på tastaturet, men det skurrer bestandig litt når jeg skal skrive ord jeg ikke bruker så mye. Og de ordene er det mange av i anatomien og fysiologien, og de ender alltid opp med å bli stavet feil, og jeg må knote meg igjennom bokstav for bokstav. Bare for klagingens skyld har jeg lyst til å ramse dem opp; ekstracellulærvæsken, interstitialvæsken, reabsorpsjon/reabsorbere, peritubulære kapillærer, glomerulære, tubulære, alle kjemiske formler hvor man må gjøre om til hevet/senket skrift, overgangsepitel, og juxtaglomerulære celler er de som har plaget meg ekstra i det siste.
Dere må gjerne gå løs på dem med fakler og høygafler!

Read more...

Dumme dagen

Dagen i dag kunne vært den perfekte lesedagen. I dag var det kun disseksjon fra åtte til elleve som stod på planen, slik at jeg kunne sette i gang med lesinga relativt tidlig. Dessuten sa jeg opp den faste lesesalplassen min i dag, så da slapp jeg å ha dårlig samvittighet for å sitte hjemme og lese. Det eneste som satt en stopper for "være flink"-dagen min var en dundrende hodepine. Jeg var litt trøtt, men jeg skylder på forkjølelsen.

Så jeg bestemte meg for at jeg skulle sove en time eller to da jeg kom hjem. For da villle sikkert hodepinen slippe taket, og jeg ville fortsatt ha ganske mange timer til studie.
Greit, tok en ibuprofen, brettet ut senga, satt mobilen til å vekke meg 13:00, og la meg til å sove.

...

Jeg våknet 18:00

...

Og jeg hadde fortsatt vondt i hodet.
Og jeg var skikkelig, skikkelig sulten (sånn svimmel-sulten) fordi jeg ikke hadde spist siden frokost.
Og merkelig nok var jeg utrolig trøtt. Trøtt ja... etter 6 timer med ekstra søvn. Hvordan er det mulig?

Liten sannsynlighet for at jeg får gjort noe fornuftig nå. Kroppen fortjener deng!
...og gjett hvem som sikkert ikke får sove i natt...hmph!

Read more...