Pizza på gulvet og ord jeg er lei av..

Jeg begynner med det første hvor det etterlengtede pizzaen min kom ut av ovnen sammen med en herlig lukt av stekt salami og smeltet ost, og som skulle vippes over på tallerkenen min, men som sklei av og tok en liten luftetur, før den havnet på gulvet med et lite "splætt". All osten ble kastet av, det var kun to av åtte salamiskiver igjen på pizzaen, og gulvet mitt så ut som en veldig lokal massakre. Personlig tror jeg dette er en hevn for at jeg ikke har støvsugd på gudvethvorlenge. Men når jeg attpåtil klarer å miste de to gjenværende salamiskivene oppå min åpne fysiologibok (i et forsøk på å se om det er skitt på undersiden av pizzaen).. da er det bare slemt!

Så var det ordene jeg var lei av. En ville kanskje tro at det nok en gang var NaNoWriMo jeg skulle klage over, men den gang ei. Nå er det de berømte læringsmåla mine.
Jeg anser meg selv som en som klarer å skrive raskt på tastaturet, men det skurrer bestandig litt når jeg skal skrive ord jeg ikke bruker så mye. Og de ordene er det mange av i anatomien og fysiologien, og de ender alltid opp med å bli stavet feil, og jeg må knote meg igjennom bokstav for bokstav. Bare for klagingens skyld har jeg lyst til å ramse dem opp; ekstracellulærvæsken, interstitialvæsken, reabsorpsjon/reabsorbere, peritubulære kapillærer, glomerulære, tubulære, alle kjemiske formler hvor man må gjøre om til hevet/senket skrift, overgangsepitel, og juxtaglomerulære celler er de som har plaget meg ekstra i det siste.
Dere må gjerne gå løs på dem med fakler og høygafler!