"Sortere varer? Klart det!"

>> torsdag 26. februar 2009

Det var dette jeg tenkte, og også sa høyt, da sjefen min gikk igjennom hva som måtte gjøres i løpet av stengevakta tidligere i kveld. En av tingene på lista var sortering av varer som ville komme i fem, seks-tida. Her var det en glitrende sjanse til å slippe unna kunder en times tid. Joda, det inkluderte stabling av varer, men hvor ille kunne egentlig det være?

Så ille som det gikk an.

Det var Asko-bur på Asko-bur. De stod på rekke og rad langs tre av veggene i kjølerommet. Fulle av varer. Fra bunn til topp. Med plastikk rundt. Varemerker som Tine, Arla, Delikat, Denja, Lofoten, First Price og Gilde (og gudene vet hva) skrek mot meg med sine flashende farger. På lappen som jeg holdt i hånda mi stod det listet opp de samme varenavnene, og hvilke som skulle sorteres hvor. Altså, dette innebar at jeg måtte løfte av hver eneste eske med mat (noen av dem grisetunge!), og sette dem i deres respektive bur (som jeg måtte hente fra lageret, én og én).

For å oppsummere så tror jeg de som pakker varene som skal til oss har en intern konkurranse som går ut på å lage den mest idiotiske oppbygningen noensinne. Jeg tror de får et ekstra poeng for hvert nye varemerke de klarer å presse inn. Hva er vitsen? Hvorfor ikke bare pakke Tine-varene sammen med den andre Tine-varene, i stedet for å spre dem på fire, fem Asko-bur? Jeez..! To timer tok det. Åh som jeg angret! Så var det å løpe opp til ferskvara igjen for å hive seg over stengerutinene.
Jeg er fortsatt sliten, og har innmari vondt i ryggen.. for Malene kan ikke løfte med sine ubrukelige/ødelagte knær, og må derfor bruke ryggen i stedet, som ikke er noe å skryte av heller...

Read more...

Lokalt strømbrudd...igjen?!

>> søndag 22. februar 2009

Dette blir vel det tredje blogginnlegget om lokalt strømbrudd (aka i bare min leilighet), og det er ikke noe å feire!
Av diverse grunner våknet jeg ganske mange timer før mobilen skulle ringe (det var fortsatt halvmørkt ute), og kikket vagt bort på stereoanlegget mitt hvor det vanligvis lyser et klokkeslett. Mørkt. Hva faen? Hadde stereodisplayet røket nå da? Så strakk jeg meg etter bryteren til lampa mi. Fortsatt mørkt. Gikk pæra i samme slengen? Den var jo nettopp ny! Jeg kavet meg ut av senga og gikk bort til kjøleskapet for å sjekke det. Også mørkt. Ikke fortell meg at strømmen har gått igjen?! På en søndag, igjen?! Jeg hadde lyst til å bare sette meg ned og hyle i fortvilelse. Drittleilighet! Hva nå?

Pysjbukse ble byttet ut med joggebukse og jeg stakk alt det bustete håret mitt inn under en hatt, før jeg tuslet barbeint ut i gangen hvor sikringsskapet befant seg. Joda, bryteren var nede. Jeg var skeptisk til å sette den på igjen. Sistgang tok det 10 sekunder fra strømmen kom på til den gikk igjen med et lite popp i stikkontakten (ekkel lyd) - og jeg skvatt like herlig hver gang. Men før eller siden så måtte jeg jo prøve den. Okaj, bryter opp, inn i leiligheten, på med lyset. Joda, strøm igjen, men for hvor lenge?

Det er nå 30 minutter siden jeg vippet opp bryteren, og strømmen har fortsatt ikke gått. Nå er det kun stereoanlegget (i form av lysing i display, ikke musikk), modemet og kjøleskapet som er i bruk (TV og to lamper står avslåtte), men det stoppet ikke strømmen fra å gå sist gang.

Så da er det vel ikke annet å gjøre enn å vente og se. I mellomtiden venter jeg på at klokka kan bli mye nok til at jeg kan sende leilighetseieren en melding. Og teorien om at noen har slått av strømmen min med vilje i løpet av natta kjøper jeg bare ikke..

Oppdatert 23:10
Fortsatt strøm, og godt er det! Men jeg er skeptisk.. i og med at strømmen bare bestemte seg for å gå i natt. Da kan det jo liksom skje igjen, når som helst. Endte opp med å ikke sende melding til eieren, da det så ut som om strømmen kom til å holde. Krysser fingrene for at det fortsetter, men har tent noen stearinlys i tilfelle det plutselig blir helt svart.

Read more...

Nærkontakt med sørpa

>> fredag 20. februar 2009

Jeg er den første til å innrømme at jeg er en utålmodig fotgjenger. Folk som går sakte foran meg og sperrer veien får hodet mitt til å koke. Jeg er også en kløne, og har elendig balanse - spør blant annet de jeg jobber med, jeg er sikker på at de har historier nok til å fylle en bok. Derfor er det litt imponerende at jeg har klart å holde meg på beina, til tross for hurtig gangstil, tykt lag med snø, og holke (hålke? Du vet, is med snø på toppen). Men dette var fram til i dag.

På vei ned til jobb kjører jeg slalom i folkemengden og kaster meg foran klynger av mennesker når jeg får sjansen. Første halvdel av Bogstadveien flyr unna som bare det. Så kommer jeg til et av de siste kvartalene før Hegdehaugsveien. I det jeg ankommer krysset blir det grønn mann, og jeg skyter til for å komme meg foran to treiginger. Så...

  1. Malene legger merke til den 15 cm dype sørpa som dekker veien.
  2. Malene "tripper" lett over veien for å unngå å bli klissblaut på beina.
  3. Malene legger derimot ikke merke til trikkesporet under all sørpa.
Plutselig er føttene mine i høyde med magen min, og jeg lander i sørpa med et..vel, splætt.. Det første jeg tenkte var likevel ikke "herreguuud, så flaut", men heller "hmm? Ææææh, kaldt!!". Jeg tror til og med det glapp ut et "whoops!" fra munnen min idet føttene mistet kontakt med bakken.

Uansett, litt flaut var det. Spesielt da jeg måte kave meg over til den andre siden før bilene fikk grønt lys. Og jeg ble gjennomvåt. Og kald. Og den nye hvite jakka mi ble skitten. Samme med de nye hvite hanskene mine (fortell meg igjen hvorfor jeg valgte hvitt..?!). Og jeg hadde fortsatt en 15 minutters gåtur igjen. Fin start. Takk for den.

Read more...

Enkel moro..

>> torsdag 19. februar 2009

Det er mulig jeg er en smule trøtt. Kanskje litt overtrøtt også.. Men jeg kom over noen utrolig morsomme bilder på deviantART når jeg bare skulle sjekke om det hadde skjedd noe på sida mi. Og disse bildene sendte meg rett inn i hysterisk latterland. Det er bare noe med uttrykkene deres (ja, jeg vet de er tegnet på, men de er veldig livaktige). Her er noen av gullkorna!
Bildene er tatt av nocturnalMoTH og er dermed copyrighted til henne. Jeg har også lagt igjen en liten "hilsen" på sida hennes (hei!) hvor jeg fortalte om blogginnlegget. Så..jeg har mitt på det rene nå...
Her er også linkene til hvert enkelt bilde, sånn at dere kan se dem "up close" - tro meg, de burde sees i full størrelse.

Utrolig hvor gøy man kan ha med egg. Ble nesten litt inspirert selv, jeg!
Vel, burde legge meg nå. Tidlig opp. Mer genetikk - blææææh. I'm barely staying alive.

Read more...

NSB-hat!

>> søndag 15. februar 2009

Jeg er nok ikke alene når jeg sier at jeg hater NSB. I hvertfall i dag.
Greit, jeg vet det er snøfall og alt det der, men det gjør meg ikke noe mindre irritert. Det begynte jo selvfølgelig på fredag (den 13. ja..) da jeg skulle ta 15:45-toget til Sandefjord. I håp om å faktisk få sitteplass, bestemte jeg meg for å dra ned til Oslo S og hoppe på toget der. Greit, planen funket, til tross for at jeg holdt på å drukne i folk på stasjonen som verken visste opp eller ned, og som kikket på billettautomatene som om de skulle være noe aliens hadde konstruert.

Toget gikk til Nationaltheatret, og etter det var det bare nedoverbakke. Vi fikk beskjed om at det var feil på sporveksleren på Skøyen stasjon. Jaja. Litt forsinkelse gjorde vel ingenting. Jeg hadde jo ikke akkurat dårlig tid.

40 minutter brukte vi på å komme oss ut av Oslo. Her var det køkjøring - med tog.
Og på grunn av at vi da var ute av togruten vår ble vi nedprioritert og måtte vente på vår tur ved nesten hver eneste stasjon. Det hele endte med en times forsinkelse.

Så var det i dag da! Vi kom så langt som til Tønsberg før toget stod bom stille. Tekniske problemer med togsettet. Okaj. Lyset gikk av, lyset kom på, lyset gikk av, og mannen på høytaleren sa at de prøver å finne ut av feilen. Lyset gikk på. Problem fikset? Neida! De fant ikke ut hva som var feil. Hva nå? Jo, vi måtte vente på et annet tog sånn at vi kunne stjele det ene togsettet der.

Ventet....ventet...og ventet.
Yay, tog i møte!
Forflyttet oss over til nabosporet og inn på bakre ende av toget (fikk heldigvis sitteplass, selv om det var feil vei). Ventet litt til... i hele 40 minutter (hmm, déjà vu...), og igjen var jeg på et tog som hadde havnet utenfor rutetiden sin, som igjen ble nedprioritert til fordel for de togene som faktisk var i rute, og som igjen ble en hel time forsinket!

Så; to togturer á 3 timer, i stedet for 2, i løpet av tre dager = sinna.
Nestegang blir det buss! Den er i allefall ikke avhengig av signaler, sporskifte og gud vet hva.. Møkk!

Read more...

Tilbakeblikk; Gårdspraksis

>> torsdag 12. februar 2009

Det skal sies at jeg hadde store problemer med å prøve å begrense bildeantallet, men jeg kunne ikke ha færre enn dette. Skulle gjerne hatt med flere, men da tror jeg blogginnlegget ville blitt overfylt og fryktelig rotete. Uansett, enjoy!

Gårdspraksis sommeren 2008...

Vi starter med et bilde av fôrbrettet hvor maten ble lagt ut flere ganger daglig (heldigvis av en maskin, og ikke oss - fine moderne fjøset). Til venstre står melkekuene og sømfarer surfôret for gulrøtter. Etter cirka to minutter var det ikke en eneste gulrot igjen å finne. Til høyre står ungdyrene og venter spent på om de også skal få noe - sorry unger, dere melker ikke, ergo dere trenger ikke så mye mat..
Også har man jo det klassiske kubildet med trynet nesten trykket opp i linsa (oh joy). Hadde trodd det var vanskelig å få til slike bilder, men de er jo så nysgjerrige som det bare går an, så ikke noe problem der! 346 var også en liten (ehm, stor) ramp, og jeg gruet meg hver gang jeg skulle inn i bingen for å skrape møkk. Vi snakker regelrett angrep.

Favorittene! Bajas helt fremst, Lille Mø bakerst til venstre, og tredjemann fikk aldri noe kallenavn.. Men det var sjelden jeg så forskjell på 392 og 393, for som dere ser har de ganske like tegninger. Lille Mø var storfavoritten, og hun oppførte seg nesten som en hund. Hver gang jeg kom bort til bingen deres var hun den første som spratt opp og ville ha kos. Å bli klødd rundt på hodet var det beste hun visste, og hun lukket øynene og nøt det hele. Snålinga!

Big Mama (eller bare nummer 19) var ei monsterku med tanke på størrelsen. Bare hodet hennes må ha vært en halvmeter fra mule til nakke. Men hu var da snill som et lam (gudskjelov), og lot seg fotografere selv om dette blinkende lyset var ganske så irriterende. Så ja, hun myser - selv om det ligner på et skeptisk-uttrykk.
Nummer 8 var sjefskua deluxe, og det var mye som skulle til for at hun skulle gjøre noe hun ikke var helt lysten på. Og de andre kuene fulgte hennes eksempel - sikkert fordi hun måtte være en av de eldste kuene der (kanskje -den- eldste også). En dag hadde strømledningen blitt røsket vekk (sikkert en lokal slåsskamp) og da var det å sette i gang med å få dyra tilbake i fjøset sånn at vi kunne fikse det. Men så lenge 8 var ute på jordet (og nektet å flytte på seg), så var det umulig å få rikket på noen av de andre. Det høres kanskje rart ut, men de fintet oss ut.
Vi måtte være tre personer for å få 8 inn i fjøset igjen, men etter det gikk alt som smurt!

Kjente ikke denne kalven så godt. Mest fordi den var livredd for alt som gikk på to bein. Men jeg syntes den var ganske spesiell med tanke på fargene - den er jo svart og brun! Og litt hvit da..

Favorittkua mi! Nummer 219! Hun her var helt gal etter å få kos - så jeg kalte henne bare Kosekua - og fotfulgte meg igjennom hele fjøset når jeg holdt på med møkkskraping og annen rengjøring. Opptil flere ganger valgte hun til og med å bli værende inni fjøset sammen med meg i stedet for å gå ut på jordet sammen med de andre dyra - bare for å få kos. Men det var ikke bare fryd og gammen med henne. Hvis hun ikke fikk den oppmerksomheten hun nærmest forlangte, så ble du stanget i sida så du nesten tippet overende.
Men det var allikevel stas å komme inn i fjøset om morgenen og se ei svart ku strekke halsen sin for å se hvem som kom inn, og så fort hun gjenkjente meg så kom hun luntende bort og la pannen sin inntil magen min.

Dette er da også Kosekua, og som jeg skrev over; null kos = stanging. Dette er da meg som står på huk med kameraet opptil øyet, og skal ta bilde av kua som går forbi. I det jeg knipser bildet blir det svart inni kikkehullet og jeg har ingen sjans i havet til å se at 219 stanger inn i kameraet. Ikke bare får jeg kikketingen presset inn i øyet, men jeg mister også balansen og faller baklengs, og er 10 cm unna å havne i strømgjerdet. Litt av ei hyggelig ku...

Nummer 227 - en av tvillingene i fjøset (228 er den andre). De to var så utrolig søte, og den ene kunne ikke gjøre noe annet hvis ikke den andre var med. De stod i kø til melkeroboten sammen, de spiste sammen, de sov ved siden av hverandre, og de ventet på hverandre når dørene ut til jordet ble åpnet.

Lille Storm-gutten! Kalven som jeg var med på å ta i mot. Vel ta imot og ta imot, kua klarte seg helt fint selv.. Men jeg fikk i hvertfall se kalvingen (og jeg er glad jeg ikke er ku...). Dette er vel dagen etter kalvingen, hvor han er ren og tørr, og veldig veldig myk - og selvfølgelig gal etter å suge på fingrene dine.

Vakringa! Dette er kanskje den skjønneste kalven jeg noensinne har møtt. Hun var bitteliten! Og kjempemyk! Også så utrolig kosete! Jeg tuller ikke når jeg sier at hun nærmest gliste og himlet med øynene når man klødde henne under haka.
På grunn av størrelsen så ble det daglig kost å måtte hjelpe henne opp i bingen igjen når hun hadde klart å komme seg ut mellom jernsprinklene med framparten, mens bakparten fortsatt satt fast inni bingen. Greit hun var liten, men det var noen kilo å løfte på.
Også er det jeg som har øremerket henne. Bommet litt på det høyre øret, så hver gang hun viftet med ørene så havnet den oppned. Men jeg ville jo ikke treffe blodkarene eller nervene heller da.. også var hun ikke den mest samarbeidsvillige kalven heller. Ta tak i øret - kooooose - prøve igjen - kooose meeeer osv.

Avslutningsvis; I <3 COW
*fnis*
Nummer 195 hadde en hjerteformet flekk på den ene sida. Hun var også en av de kuene som var lettest å finne i fjøset, for hun hadde en fast liggeplass. Helt sant. Jeg jobbet i fjøset i en måned, og hver dag lå hun på samme plass.
Samme som at nummer 35 bestandig var ved fôrbrettet - matvrak.

Read more...

Lønning = impulsshopping

>> mandag 9. februar 2009

Vel, nesten i allefall.. Jeg hadde jo allerede planlagt å kjøpe et bukse og jakke-sett som i seg selv kostet 500 kroner - men det er verdt det. Settet er grisefint, og jeg har alltid ønsket meg en sånn bukse (jeg gir beng i om den er fake eller ikke..). Også så jeg at det var tre par sokker for 50 kroner, og jeg trenger nye treningssokker, sånn at jeg kan kaste de gamle som har mistet strikket i toppen og er ekle og slakke.
Det var meningen at det skulle stoppe der.

Så kom jeg over en collegeknebukse som kun kostet 150 kroner, i utgangspunktet. Det viste seg at den kostet 300 i stedet. Og da kunne jeg jo like gjerne velge en fra Adidas til samme pris! Og som i tillegg var penere! Vips, så var den i handlekurven. Men så ville jeg jo egentlig ha en collegebukse i full lengde. Her gikk jeg for det billigste alternativet (130 kroner) og for fargen sort (ikke grå, som bildet viser). Nå var det plutselig ikke så vanskelig å legge til ting i handlekruven.

Så jeg ga meg.. nå var det nok. Jeg fikk mer lønn enn forventet, men ikke så mye at jeg kunne gå berserk. Nuvel. Jeg gjør ikke dette så ofte, så jeg har ikke dårlig samvittighet..egentlig.
Og klok av skade bestilte jeg alt i en størrelse større enn det jeg bruker. Med min flaks er sikkert hvert eneste plagg for stort. Men jeg tror jeg har helgardert meg med det faktum at slike bukser skal være store og baggy.

(Ah ja, Christine, fleecejakken din er også med, men den telles ikke som -min- impulsshopping *glis* Tror det var bra å bestille nå ;) Det var veldig få igjen. Men om 14 dager skal klærna våre være her! Hurra!)

Read more...

MGP - Alexander Rybak

>> søndag 8. februar 2009

Har aldri vært noen fan av Melodi Grand Prix, men da jeg først kom over NRK i går kveld og så hva som var på fære, så kunne jeg like godt få det med meg. Den store snakken på pauserommet på jobben tidligere samme dag gjaldt storfavoritten Alexander Rybak og hans sang "Fairytale". "Han fikk til og med terningkast 6 i Dagbladet!" utbrøt flere av dem, og alle sa seg enige i at han fortjente å vinne hele sulamitten - mens jeg kikket forundret rundt meg og lurte på hva som var så innmari spesielt med han? Så det var noe av grunnen til at jeg satt meg ned foran TV'en. Jeg kom inn på slutten av programmet, men så viste det seg jo at han kom videre til neste runde (ellerno, følger som sagt ikke med) og han skulle synge sangen en gang til sånn avslutningsvis.

Jeg liker felespillet kjempegodt.

Og det er vel egentlig det eneste positive jeg kan si om sangen. Om det var fordi han hadde gått videre (og var glad og oppspilt) eller ikke, så var det ikke særlig rent sånn sangmessig (utifra min vurdering, som kan tas med en klype salt, men allikevel, jeg hører når noe er surt..). Det hørtes fryktelig anstrengt ut, og versene var horrible. Jeg mener, man skal ha en rimelig spesiell stemme for å klare å fenge på disse versene... Refrenget er greit nok, antar jeg, selv om jeg konstant sitter og venter på at stemmen hans skal sprekke.



Det er nok noen filtre inn i bildet her, så det gir jo ikke en ekte opplevelse av hva man så på TV. Men så er jo dette en live-konkurranse. Hør og bedøm selv.
Jeg liker den kanskje litt bedre for hver gang jeg hører den, men at den kommer til å håve inn seieren i Eurovision tviler jeg på. Jaja...

Read more...

Bildeutfordring!

>> torsdag 5. februar 2009

Christine utfordret meg - tusen takk skarru ha.. :P
Greia er som følger:

  1. Gå til Mine Bilder/mapper (Mac-brukere, you know what to do)
  2. Velg den 6. mappen
  3. Finn det 6. bildet
  4. Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
  5. Inviter 6 nye og gi dem beskjed om utfordringen!
  6. Du har utført utfordringen
Jeg trodde det ville bli et problem å få til denne utfordringen, da det viser seg at jeg har så mange forskjellige typer bilder at jeg må ha en egen mappe som heter "virkelige bilder" - som da ligger på bunnen av lista. Og det er jo her de skikkelige bildene mine ligger! Men så legger jeg plutselig merke til at mappen "Gårdspraksis" ligger i Bilder og ikke i "virkelige bilder" (jeg har tydeligvis glemt å legge den over), og se der (!) den mappa er mappe nummer 6! Nestemann på lista var "iChat icons", og det hadde kanskje ikke vært like interessant. Så hurra for glemsomhet!

Vel, ja, bildet er en av de første jeg tok da jeg var "dum" nok til å ta med meg kameraet mitt inn i et fjøs (vi snakker fluer, skitt overalt, dyr som vil sleike på linsa, you name it) under min tid som fjøsjente i fjor sommer. Han karen her var en av seks kalver som jeg knyttet meg veldig til. Han var kun et par dager gammel da jeg begynte i fjøset, og fra første stund kalte jeg han "Bajas". Kalven var spinnvill! Han var veldig glad i å sikte etter kneskåler da han sparket ut med bakbeina under forflytningen fra enkeltbinge til fellesbinge, han var ekstremt glad i surmelk, og i å stange ned stakkars fjøsjenter fordi han trodde det ville gi han melk (ja, du kan jo gjette hvor han stanget...glad jeg ikke er mann..). Det ble veldig mye lekeslossing med den karen her, og man kunne nesten se det rampete uttrykket hans hver gang jeg dyttet han vekk med all min styrke (og kun klarte å flytte han et par centimeter - rått parti!).

Sukk, jeg kunne ha snakket om gårdspraksisen i en evighet! Men det får jeg spare til et annet blogginnlegg - jeg har jo også flere bilder å vise! Dette ga mersmak!

Men ja, så var det å sende denne greia videre. Hmph, Christine brukte opp alle alternativene mine... Så dere som ikke har gjort det ennå (alle unntatt Kristin, vil det være); ta dette som en ekstra oppfordring!

Read more...

Dagens lærdom II

>> onsdag 4. februar 2009

Det første immunologiboka mi begynner med når jeg slår opp på kapittelet om forsvar mot parasitter, er å fortelle om hvor misforståtte parasitter er. De prøver jo bare å overleve, og man merker jo ikke noe særlig til dem før det er for man har fått i seg for mange av dem - ikke at det betyr noe, for jeg ville ikke hatt én i meg en gang! Den andre muligheten for å oppdage dem er hvis de ved et uhell ødelegger vevet i et livsviktig organ. Jepp, ved uhell. Jeg kan nesten se det for meg. En mark som går over i blodet fra tarmen, inn i levra, hvor den borrer seg gjennom levervevet for å komme seg til en muskel og tenker "åh fankern, der røyk levra, jaja, det var jo ikke meninga, dum-di-dum-dum..".

Så legger de til at det faktisk finnes parasitter som går inn for å ta kverken på verten sin. Toxoplasma (gondii? De nevner bare Toxoplasma..) overføres fra et dyr til et annet ved at verten spises av et rovdyr (type, mus --> katt). Så hva gjør parasitten? Jo, den gjør at verten blir slapp og forvirret sånn at den lettere kan bli tatt av et rovdyr.

Ekle parasittene...

Read more...

Forelesere - skjerp dere!

>> søndag 1. februar 2009

Er det virkelig for mye å forlange at foreleserne legger ut pdf-filene med forelesningsnotater i tide? Jeg skjønner at de ikke kan ha dem ferdige og lagt ut én uke i forveien, fordi de ikke kan dy seg med å pirke på små detaljer her og der, men dagen før? Eller i dette tilfellet; 11 timer i forveien? Er det så himla vanskelig?!

Noen forelesere er veldig flinke, og filene har blitt lagt ut flere uker i forveien, mens andre, andre legger dem ut etter forelesninga - og hva er vitsen med det? Det er under forelesninga jeg trenger dem, slik at jeg slipper å få skrivekrampe av all notatskrivinga, og heller kan føye til noen få setninger her og der.

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men det er likevel litt irriterende hver gang. Spesielt nå, hvor jeg ikke får printet ut to filer med forelesningsnotater eller listen med kollokvieoppgaver som vi skal jobbe med...skal vi se...i MORGEN! Makan.

Og nei, jeg har ikke tenkt å stå opp tidligere i morgen for å se om de har blitt lagt ut da. Da kan de (ehm, jeg) ha det så godt! Nå hopper jeg tilbake i senga for å lese ferdig "Breaking Dawn" (uansett hvor sent det blir, jeg er ikke trøtt uansett).

Read more...
Related Posts with Thumbnails
free hit counter

  © Blogger template Wild Birds by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP