Hvordan er det mulig?!

I går var dagen for å føle seg flink. Jeg stod riktignok opp en tanke for sent, men jeg var da på plass på Blindern halv elleve. Lesedagen gikk fort, litt for fort, men jeg fikk gjort en del og var fornøyd. Så bar det avgårde ned til Centrum Athletica med Christine for vår ukentlige Street Jazz-dansetime. Det gikk bedre enn forrige gang, og timen raste unna. Flinke var vi! Vel hjemme var det dusjing, tomatsuppe, "Grey's Anatomy" og "Breaking Dawn" som stod for tur.

Da klokka var elleve bestemte jeg meg for første gang å legge meg til å sove. Hvis det gikk som planlagt ville jeg ikke være så trøtt morgenen etter (som er nå). Halvveis inn i soveland kom jeg på at jeg ikke hadde skrevet ut forelesningsnotatene eller kikket på hvilket auditorium vi skulle være i. Nuvel, det kan jeg gjøre i morgen, tenkte jeg, og satt mobilen til å ringe litt tidligere.

Etter en dårlig natts søvn, og en idiot av en nabo som satt på musikk halv sju, var jeg selvfølgelig drittrøtt da klokka ringte åtte. Men jeg kom meg opp, og satt i gang med printingen. Forelesningsnotater ble spyttet ut, stiftet sammen, fikk huller og ble satt i permen. Så var det å sjekke hvor vi skulle være da. Og det var da haka traff gulvet. På timeplanen står det:

09:15 - 10:00 Selvstudium
10:15 - 11:00 Infeksjonsimmunologi II

Jeg kunne altså ha sovet en time lengre, hadde jeg bare kikket på planen i går. En hel time lengre! Og det verste er jo at jeg på tirsdag jublet høyt over å begynne en time senere på torsdag. Sukk. Jeg kan jo bruke den ekstra timen til å skrive læringsmålsnotater, men jeg har mest lyst til å sitte i apati og banne høyt inni meg.

God morgen, alle sammen.

Read more...

Hentelapp...

Den siste uken (eller de siste 12 dagene) har jeg følt et intenst hat mot play.com - det er det nok flere som har. Jula er over og de kan ikke lenger skylde på at de har altfor mye å gjøre. Det funker ikke. Though, i mitt tilfelle så var de jo ganske raske med å ta bestillinga mi på "Breaking Dawn" og sende den bare et par dager etterpå. Så kanskje jeg heller burde hate postsystemet.
6. januar ble boka mi sendt fra UK, og det jeg liker med play.com er at varen som regel er i postkassa bare 5 dager senere! Vel, de sier at det normalt tar 14 dager (eller maks 14 dager), så man kan liksom ikke begynne å rynke på nesa og sutre høylytt over manglende pakke før det har gått 14 dager. Nå har det da gått flere dager over, og fortsatt ingen pakke - og jeg begynner å vurdere å bare kjøpe boka hos en bokhandel, til tross for at de kun har paperback, og at jeg kommer til å ha to eksemplarer. Jeg kan seriøst ikke vente lengre! Må ha bok nå! Ikke bare for å lese den, men også for å diskutere den med Christine og ikke minst lese blogginnlegget hennes...

Men så i går, da jeg kom hjem etter en lang dag på jobb, gjett hva som lå i postkassa mi? Jo, en hentelapp. Pakken var for stor for postkassa. Flott.
Tre ting gjør dette litt irriterende;

• Hadde jeg sjekket postkassa før jeg dro på jobb så kunne jeg ha gått innom postkontoret på veien (gitt at postmannen hadde vært hos meg før halv elleve, noe som er lite trolig... posten kommer gjerne i ett-to-tida.. men uansett, det kunne jo hende!)
• Hadde jeg hatt en større postkasse så kunne jeg ha kost meg med boka i går kveld og i hele dag. Sukk...
• I morgen har jeg undervisning til tre og en jobbvakt som begynner fire, så jeg rekker ikke å gå innom postkontoret. Dermed må jeg vente til tirsdag med å få boka mi! Hvorfor har ingen tenkt på døgnåpne postkontor? Eller at de i det minste er åpne til klokka ni på kvelden? Eller, ha det åpent på søndager også? Følge Bunnpris' eksempel..?

Men, hadde jeg fått boka mi i går kunne jeg ikke ha ligget rett ut med sjokkis og x antall episoder med "Grey's Anatomy" på TV-skjermen. Jeg hadde heller ikke giddet å rydde, vaske og støvsuge leiligheten i dag. Og jeg hadde nok ikke sittet med pensumbøkene åpne og skrevet notater.

Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt "Breaking Dawn" hos meg nå (til tross for at jeg kommer til å bli skuffet), så kom det da noe godt ut av det.
Nå håper jeg bare inderlig at den hentelappen er for boka mi. Jeg har da ikke bestilt noe annet nå nylig, har jeg vel?

Read more...

Provoserende kunde

Jeg ville egentlig vente med dette til et innlegg hvor jeg samler alt det rare, morsomme, idiotiske og sterkt irriterende som visse kunder gjør - men jeg kan ikke dy meg. Jeg er ennå irritert, nei, forbanna, over denne ene kunden. Møkkakjerring. Though, det er mange kunder som har provosert meg til de grader, men denne personen fortjener et eget innlegg fordi hun var en blanding av flere tidligere hendelser, og det hendte i går, så det sitter fortsatt ferskt i minnet.
Først og fremst må jeg bare legge til at jeg ikke har noe i mot sørlendinger - faktisk så har alle sørlendinger jeg har blitt kjent med vært utrolig flotte personer (selv om det kun er tre-fire stykker..).

Anyway, denne damen kommer da gående opp til fiskedisken mens jeg holder på å pakke den siste esken med fisk. Det er uungåelig at kunder kommer mens jeg holder på å pakke vekk fisken, men det er allikevel litt irriterende - spesielt når de skal ha noe som ligger i den nederste boksen, som denne gangen.

Kunden spør som alle andre om det er tomt for fisk. Jeg smiler, snur meg litt til siden, klapper den ene hånda oppå stabelen med isoporesker og sier blidt at neida den er bare pakket ned, og legger til et "hva var det du var ute etter?". Da begynner rappkjefta.
"Jeg skal ha lettsaltet torsk. Dagsfersk! Er den dagsfersk?! Jeg vil lukte på den selv. Du skjønner jeg er fra sørlandet, så jeg har greie på fisk!"
Jeg rekker såvidt å tenke. Men joda, hun skal få lov til å lukte på den hun. Og jeg gir blaffen i om hun kommer fra sørlandet eller ikke.
Allerede litt småirritert løfter jeg av eske etter eske, som hver må veie minst 20 kg, fordi den lettsalta torsken ligger helt nederst i den nederste esken. Her får jeg igjen for å legge den nedi først. Uansett!
I det jeg legger den oppå fjøla spør hun meg igjen om den er dagsfersk. Med et falsk smil om munnen sier jeg at jeg skal sjekke i permen. Håpet om å få smelt igjen kjeften på dama forsvant da jeg så at torsken ikke var krysset av på mandag, men på lørdag (to dager tidligere). Jeg snur meg igjen og forteller at filéten ble lagt i disk på lørdag, lå på kjøla hele søndag og ble lagt ut i disk igjen i dag (mandag), og legger hurtig til at fisken har fire dagers liggetid i disk, og at holdbarheten er enda lengre. Det hjelper ikke. Damen bare stirrer på meg. Jeg venter på at ord skal komme ut av munnen hennes, men hun forblir stille (stille før stormen, tenker jeg). Tror hun seriøst at jeg står her og lyver?
Jeg går tilbake til fisken, og bestemmer meg for å spille hyggelig igjen. "Skal jeg skjære av det første stykket så du slipper å få med gjellebeinet?" Hun svarer med et surt ja. Bit av, og i det jeg setter kniven ned på filéten igjen prøver vi et febrilsk samspill om å få filétbiten så stor som hun vil ha den. "Nei, litt mer. For mye, litt tilbake. Hmm, nei, litt mer, enda litt til, nei, litt tilbake igjen nå." Så stopper hun opp. Har hun endelig bestemt seg? Kan jeg endelig bli kvitt henne?
"Hva er det der..?"
Hva er hva?? Jeg kikker i forfjamselse ned på fisken.
"Er det rogn? Eller noe bedervet kjøtt?"
What?! Hvor?! Jeg snur og vender på filéten, men kan ikke se noe åpenbart feil med den. Etter sikkert 20 sekunder ser jeg en bitteliten rød bit på størrelsen med et halvt fyrstikkhode, som minner veldig om laksekjøtt. Såklart, jeg kom nær en lakseskive da jeg tok torsken ut av isoporesken.
Jeg er ikke rask nok. Damen vil ikke ha fisken lenger. Neimen, faen heller da..?! Jeg prøver så godt jeg kan å forklare hva den lille biten er, men må gi opp og foreslår at jeg kan skjære vekk den delen av filéten hvor biten lå. Damen tenker leeenge, men går med på det.
Men hun gir seg ikke der. Jeg skal til å legge fiskebiten på vekta da hun utbryter; "Er det vanlig pris på den?". Jeg rynker pannen, litt forvirret.
"Vel..ja? Hvorfor skulle den være billigere?"
"Siden det er sent på kvelden, og dere stenger jo snart." Herregud, så mange ganger jeg har hørt den..!
Jeg småler. "Nei du, det er nok samme pris uansett når på døgnet du kommer."
Damen virker nærmere sjokkert. Stemmen min hørtes nok litt krassere ut enn jeg hadde planlagt.
"Men du kan jo ikke selge den i morgen? Du har vel ikke tenkt å selge den i morgen?!"
Nå er det nok. "Jo, jeg har tenkt å selge den i morgen. Den har fire dagers liggetid i disk, som jeg sa i stad. Lørdag, søndag, mandag, og tirsdag!" Jeg teller høylytt på fingrene, og legger til for andre gang; "Og som jeg også sa, så er holdbarheten enda lengre. Så du kan trygt spise fisken." Det virker ikke som om hun vil gi seg på den, og hun står der med sin "jeg tror ikke noe på deg"-mine, men ender til slutt opp med å ta med seg fisken og gå (til min store lettelse).

Noen ganger, bare noen ganger, skulle jeg ønske kundene presset meg nok til at jeg kom over bristepunktet. Det er ikke noe mer jeg hater enn å bli beskylt for å lyve på jobben (enten verbalt eller med kroppsspråket). Tror hun seriøst at jeg bare er der for å selge, selge, og selge?! Selvfølgelig ikke! Hovedmålet mitt er at maten skal være trygg å spise, og ville fisken ha ligget i disk hvis den ikke var trygg å spise - nei! Faen heller! Hu må gjerne være sørlending med all den fiskekunnskapen det måtte by på, men med mindre hun kan bevise at hun har jobbet i en ferskvaredisk så står jeg på at jeg kan jobben min bedre enn henne! Hvem i helvete er det hun tror hun er? Drive å rakke ned på personen som står bak disken og prøver gi henne en hyggelig handleopplevelse..! Ikke bare gjør det meg forbanna, men det er så innmari unødvendig. Prøv heller å gjøre det til noe hyggelig at du kan mye om fisk. Gjør det til en flytende samtale mellom oss to, slik at jeg kanskje også kan lære noe nyttig fra deg - annet enn at du er et selvopptatt rasshøl.

Beklager språkbruken her, men denne dama tok kaka. Det er lenge siden jeg har vært så sint på en kunde, og det kokte i hodet mitt etterpå. Det er mulig det ikke virker like ille svart på hvitt, men dere måtte ha vært der. Dere hadde sikkert kasta vekta i huet på 'a - noe hun hadde fortjent. Men, ute av verden nå. Det var gøy å skrive om det. Nå kan hun bare ha det så godt. Håper hun satt et fiskebein i halsen (jada, som senere gled ned i magen, men ikke uten å forårsake litt ubehag først).

Heldigvis kommer vedkommede aldri til å lese dette blogginnlegget, og selv om hun gjør det (igjen, lite trolig) så vet hun ikke at det er meg - siden jeg ikke bruker navnskiltet mitt lengre etter en litt awkward situasjon (er dere nysgjerrige så forteller jeg gjerne).

Read more...

"New Moon" og "Eclipse" - Stephenie Meyer

Først og fremst vil jeg bare si at jeg tar tilbake alt det negative jeg sa om den første boka "Twilight", for jeg har innsett at det var kun en begynnelse. Noe som trengtes for å komme i gang. Her er det så innmari mye mer å hente, og jeg kan ikke unngå å igjen bli dratt inn i Bellas verden med hennes tanker, følelser og små vittige kommentarer. Hun er ikke lenger en platt figur som er helt random (noe jeg er glad for), og det er så mye mer enn bare forholdet mellom henne og Edward. Igjen klarer Meyer å skape nye twister som faktisk passer perfekt inn i denne typen serie. Jeg slutter aldri å bli forbløffet over hvor mye forfatteren får vevd inn i denne historien som brer seg utover i bøkene. Og hvordan hun holder meg fanget og interessert.

Man må jo nesten le av seg selv over hvor opphengt man blir i bøkene, og hvordan man så lett kan leve seg inn i historien. Hvordan raseriet svirrer i kroppen når Edward oppfører seg som en drittunge, hvordan man føler en glede inni seg når ting går Bellas vei, de små periodene hvor man kjefter på boka/Edward/Jacob(/Bella) og roper "neimen faen da, slutt med det der!", adrenalinpumpingen og den raske hjerterytmen når man nesten ikke kan vente med å snu arket til neste side for å vite hva som skjer, og hvordan man deler den pinlige følelsen når noe er awkward. Alt er der. Og det er lenge siden jeg har kunnet leve meg så godt inn i en bok. Men det er sånne typer bøker jeg liker. Hvor man bare kan åpne den og forsvinne inn i en annen verden, og glemme alt som heter immunologi og celleskader.

Jeg ville ha skrevet et innlegg for hver av bøkene, men så fort jeg var ferdig med "New Moon" så hoppet jeg rett over på "Eclipse", så jeg har egentlig ikke noe godt skille mellom dem. De faller på en måte inn under ett hos meg - til tross for at jeg ble ferdig med "New Moon" i løpet av et par dager, og har holdt på med "Eclipse" etter min mening evig lenge fordi visse pensumbøker krevde min oppmerksomhet. Jeg liker dem begge bedre enn den første boka. Og jeg tror jeg liker "Eclipse" bedre enn "New Moon", men mest fordi den er lengre og jeg får mer tid å tilbringe i Forks. Pluss at jeg ikke liker Edward noe særlig i "New Moon".. drittunge, eller drittsekk passer kanskje bedre. Også er jeg ikke noen fan av Jacob. Jacob er teit. Og nå slutter Malene å skrive før hun begynner å avsløre ting..

Uansett, hvis du ikke har begynt å lese denne serien ennå, så vet du hva du har å gjøre - til bokhandleren med seg og kjøp "Twilight". Nei vent, kjøp like gjerne hele serien. Bare fire bøker. De er billige på play.com også, men da tar det lengre tid før du får begynt å lese (for play.com er eeeeevig treige disse dagene - trenger bok fire...NÅ!). Ehm, ja.

Christine og jeg var også og så filmatiseringen av "Twilight" i dag, noe jeg kommer tilbake til. Dette innlegget er langt nok som det er, og så handlet det om bøkene og ikke filmen. Hva vet jeg? Kanskje Christine skriver om filmen før meg, også kan jeg bare linke til hennes blogg ;) (*poke* Du er jo mye bedre enn meg til å skrive anmeldelser *glis*)

Read more...

Lokalt strømbrudd del 2

Til slutt fikk jeg da kontakt med huseieren, og humøret mitt økte et hakk. Elektriker ble fikset, og han var og kikket på strømuttaket mens jeg var på jobb i dag. Visstnok så var det ikke noe galt med strømuttaket, men med den ene skjøteledningen min. Javel? Hvordan har det seg da at strømmen fortsatt gikk tre ganger etter at jeg hadde dratt ut alt av ledninger? Ikke at jeg gidder å bry hodet mitt med det.. Jeg har strøm igjen, og lys.. det er lampelys i leiligheten! Det er det som teller. Skjøteledningen skal på "hue og ræva" ut i hvertfall.. Så får jeg heller mikse og ordne litt for å få strøm til modemet mitt.

Men dagen i går? Drittdag! Det skal ikke legges skjul på at jeg syntes fryktelig synd på meg selv.. Og selv om jeg vet at alt er i orden igjen nå, så sitter jeg og venter på det sekundet hvor alt skal bli svart igjen. Det må nok gå et par dager før jeg ikke tenker på det lenger.

Read more...

Lokalt strømbrudd del 1

Dette innlegget blir skrevet i offline tilstand, søndag 11. januar klokka 16:50, og denne gangen er det ikke fordi jeg ikke har internett. Nei, her er det elektrisiteten som mangler. Ja, du hørte riktig; strømmangel. Tydeligvis er det noe galt med den ene stikkontakten i veggen i leiligheten min. Hvordan vet jeg det? Jo, det spraker/skurrer i den like før sikringen går. Den gjorde i hvertfall det de siste gangene jeg prøvde å vippe opp sikringen igjen – og nå tør jeg ikke å prøve lenger. Sprakelyder i elektriske anlegg er ikke noe jeg er fan av. I grunn er det litt skremmende. Spesielt når denne feilen fører til at sikringen min sier at det er best å slå seg av.

Så. Ikke kan jeg ha strømmen på. Noe som vil si null internett via modem, null TV, null Wii-spilling, null musikk, og ikke minst null belysning – jeg sitter i skrivende stund med åtte stearinlys og fem kubbelys rundt meg på bordet. Og ja, null strøm til å lage mat – knekkebrød til middag i dag visst… Heldigvis fikk jeg ladet opp mobilen før dette faenskapet brøt løs. Og jeg rakk å skrive ut morgendagens forelesningsnotater. To små irrelevante lyspunkt der…

Problemene er ikke uoverkommelige, bare ekstremt frustrerende. Siden vi er i januar så blir det jo mørkt klokka fire, og stearinlys gir ikke det beste leselyset for en som skulle være flittig og gjøre pensumrelaterte ting i dag. Jeg skulle også lage en god middag, se på Grey’s Anatomy fordi jeg har fått sesong 1-3 i posten etter lang ventetid, teste det nye Wii-spillet mitt ”Okami”, og egentlig bare ha en deilig dag. I stedet endte jeg opp med en drittdag, og den vil jo ingen ende ta!
Og selvfølgelig så får jeg ikke tak i leilighetseieren heller. Og selvfølgelig så er det søndag. Og selvfølgelig så er jo ikke jeg elektriker selv. Jeg får lyst til å si ”hvorfor skjer dette bestandig med meg?”, men det ville blitt feil. For det er jo ikke ofte slikt skjer. Det bare føles sånn akkurat nå.

Til bursdagen min så ønsker jeg meg en tryllestav som kan fikse alt mulig rart. Eller trylle fram en person som kan fikse alt mulig rart.

Read more...

Max Manus

En dag i romjula, rettere sagt andre juledag, kjørte en svart Mercedes i retning Sandefjord og Hjertnes kino. Billettene var forhåndsbestilte og betalt for, så den snille damen i luka gav dem til meg etter at jeg hadde sagt det hemmelige passordet (aka referansenummeret). På den lille papirlappen stod det "Max Manus", samt rad- og setenummer - som forøvrig var midt i blinken. Jeg gledet meg veldig, selv om jeg på forhånd ikke hadde hørt noe som helst om Max Manus, annet enn at han var en del av motstandsbevegelsen i Norge under den tyske okkupasjonen.

Selv synes jeg det er lettere å lære ting via bevegelige bilder enn å sitte med nesa i en bok og lese side opp og side ned med svarte bokstaver på hvite ark. Selv om det er aldri så interessant og gøy å lese om - det er begrenset hvor mye man får med seg, og en går ofte litt lei i lengden (eksempelvis kan jeg jo nevne at jeg liker å lære om anatomi, men det er noe dritt å sitte og lese 500 sider om det..). Dermed ble Max Manus en film hvor jeg kunne lære meg litt om Norges interne kamp mot nazistene, selv om det selvsagt er veldig mye mer å lære om enn det som skjer i filmen. En kan si det sånn at filmen gav meg en liten smakebit, og nå er jeg sulten på mer. Jeg har jo altfor lett for å falle i slike "feller" hvor jeg blir en smule inspirert og så vil jeg liksom vite alt.

Uten at jeg har lest noe historie av typen Norge under andre verdenskrig (annet enn det man lærte på videregående, som begynner å bli noen år siden), så vil jeg si at filmen er knallbra. Om den er korrekt på små detaljer og slikt, og om man får et riktig inntrykk av karakterene skal jeg ikke uttale meg om. Jeg synes med et nøytralt syn at Aksel Hennie gjør en utrolig bra jobb som Max Manus, og det er lite med mangler hos resten av skuespillerne. Filmen har de riktige spenningsmomentene, og jeg satt med hjertet i halsen under Donau-scenen. Den har de små humoristiske innslagene (jeg elsker samtalen mellom Manus og Gram etter de har stått framfor kongen), og den gir et innblikk i hvordan det var på den tiden. Som Hennie sa i et intervju (og sikkert flere) så var motstandbevegelsen bygget opp av relativt unge individer, noen uten kampbakgrunn eller lignende, og det var litt av en jobb de gjorde i vel viten om at neste dag så kunne nazistene banke på døra deres. For selv om det begynner å bli noen år siden andre verdenskrig, så må man ikke glemme hva som skjedde. Derfor synes jeg det er viktig at slike filmer som dette lages.

Med andre ord; filmen falt i smak, er absolutt å anbefale, og jeg kommer til å se den igjen (og igjen). Også må jeg bare nevne på slutten her at det var veldig gøy å kjenne igjen steder i Oslo. Vika med UD, Observatoriegata (som var mitt første bosted da jeg flyttet til Oslo), og kaféen nede ved Jacob Aalls gate. Jeg hoppet nesten opp og ned i kinosetet og hvisket "det er jo like ved der jeg bor jo!". Jaja, nok om det. Gå og se den!

Read more...

"Twilight" - Stephenie Meyer

Er du ute etter en bok som er lettlest, fengende og går raskt unna, så er dette boka for deg. Historien handler om en "romanse" med en liten twist. Isabella "Bella" Swan bestemmer seg for å flytte til faren sin som bor i den nitriste byen Forks, og forelsker seg i en fyr som går på samme årstrinn på den videregående skolen i byen. Ikke bare er han perfekt i hennes øyne, men det er også noe annet spesielt med han - han er en vampyr. Nei, jeg driver ikke og ødelegger med spoilere nå, dette ville du ha visst bare ved å lese på baksiden av boka.
Denne fyren, Edward Cullen, er også tiltrukket av Bella. Ikke bare av utseende hennes, men også av lukten og av blodet hennes. Kinkig situasjon med andre ord.

Det er ikke en av de beste bøkene jeg har lest, men den havner godt opp på lista fordi den likevel fenger meg. Til tider synes jeg hovedkarakteren Bella er litt.. platt? Eller, litt typisk? Hun er den litt sjenerte jenta som er klønete, som har aldri vært den populære på skolen, som er dårlig i gym og matte, som synes at hun selv ikke er noe attraktiv, og som "overraskende" nok blir skolens midtpunkt de første dagene, og midtpunktet i tankene til enhver gutt tilstede.
Også er det denne romansen som bygger seg opp med Bella og Edward, som til tider kan bli litt for mye av det gode. Det er greit at Edward er en "magisk skapning", men å besvime av pusten hans? Jaja. Kanskje hvis jeg hadde vært 4-5 år yngre (type en videregåendeelev selv), så hadde jeg ikke brydd meg noe om det. Men jeg grøsser ennå bare av å tenke på noen av de altfor sukkersøte linjene med tekst.

Til tross for dette ble boka lest i løpet av to dager, så ikke bry dere for mye om "de negative tingene". Og jeg er halvveis inn i oppfølgeren "New Moon", for å si det sånn. Etter å ha vært igjennom NaNoWriMo så vet jeg med meg selv at det ikke er lett å skrive en bok som skal fenge, være morsom, skummel, og ha et levende språk. Skrivestilen til Meyer faller i smak hos meg, og det at hun bruker førsteperson entall passer perfekt. Bella er altfor merkelig til å forstås utenifra, man må inn i tankene hennes.

Konklusjonen er at den er absolutt verdt å få med seg, men den er nok mer en jentebok enn en guttebok. Jeg er i allefall spent på filmatiseringen, som har premiere 9. januar.

Read more...