Ferskvareprat #7

Våren er jo kommet for fullt og folk handler ferske reker for alle penga som om det skulle være midt i juli. Bare til helga som kommer nå skal vi visstnok ha bestilt inn totalt 200 kg ferske reker. Tro meg, jeg håper jeg hørte feil, hvis ikke kommer det å bli en lang og intens jobbehelg.
Men dette med ferske reker minnet meg på en kunde jeg ekspederte forrige sommer (prisen har riktignok endret seg en smule siden den gang da)...

~*~*~*~

- Hei, hva er det for rekene dine?
: De ferske her koster nok 169 kroner per kilo.
- Oi, det var da innmari dyrt!
: Ja, det er dessverre en stiv pris, men jeg har også frosne reker og de koster bare 39 kroner kiloen. Også tar det ikke så lang tid å tine dem heller hvis du skal ha dem i kveld.
- Hmm, ja, jeg skal jo ikke ha dem før i kveld uansett, så.. Men da tar jeg 6 kilo av de ferske rekene, er du snill.

Er det bare jeg som misset noe her?
Det synes å mange et vesentlig ledd hvor kunden sier at ferske reker er bedre enn frosne. Eller at det er firmaet som betaler. Eller hva som helst. SEKS kilo?! Ferske. De dyreste. Seriøst?
Jeg måtte spørre og dobbeltsjekke flere ganger for å være helt sikker på at det var de ferske rekene hun skulle ha, og det var det.
Vel vel, gøy for min del å selge reker til 1000 kroner, til tross for x antall rekestikk i hånda.

Read more...

Ferskvareprat #6

Forrige mandag var jeg så heldig at brannalarmen gikk på senteret da jeg stod iført min flotte arbeidsuniform (hører du ironien?) bak ferskvaren. Og ikke bare ble den utløst én gang, men to. Visste du forresten at kokkejakke og tresko ikke er de utilmate vinterplaggene? Hva med plastikkforkle? Ikke det, nei.

I tillegg til at vi må ut er det også ganske kjedelig at alarmen går fordi vi gjerne har et tidsskjema å følge. Alarmer fører til at det skjemaet slår sprekker, og plutselig lå vi ikke så bra an med stengerutinene allikevel. Det er også kjedelig fordi det er vår jobb i lose kundene ut av butikken (hadde det faktisk vært brann må jeg innrømme at jeg egentlig hadde løpt over kundene for å komme meg ut selv), og jeg skal si deg det at dette noen ganger kan være rimelig vanskelig.

Meg: Brannalarmen er utløst, vi må gå ut.
Kunde: Huh?
Meg: Brannalarm. Ut. Nå.
Kunde: Pøh, det er sikkert falsk alarm.
Meg: Mye mulig, men vi må fortsatt ut.
Det ender med at jeg nærmest må dra med meg kunden ut. Heldigvis kommer en kollega som er litt mer autoritær av seg og hjelper meg.

Meg: Okaj, da går vi ut folkens.
Kunde: Kan jeg bare få fem fiskekaker først?
Meg: Nei.
Kunde blir dritforbanna. Samma for meg, han kan komme tilbake når alarmen er over, så skal jeg gladelig gi han fiskekaker.
Jeg tar runden og finner samme kunden ved melkekjøla.
Meg: Unnskyld, men vi må ut!
Kunde: Jeg skal bare ha med meg en melk.
Meg: Nei, du må bli med ut nå! Hør, du får ikke betalt for den melka nå uansett!
Kunde: Hvorfor ikke?!
Meg: Fordi kassererne også må gå ut. (Tviler på at de er villige til å brenne inne bare for at du skal få betale melken din).
Kunde slipper kurven demonstrativt så den smeller i gulvet og marsjerer ut av butikken. Jeg tror ikke han kommer tilbake etter alarmen er over for å handle videre, og jeg får rett.

Det som nesten er verst er at kunden kikker på deg som om du er fullstendig idiot når du ber dem gå ut. Som om jeg er teit fordi jeg tror at det brenner. Hva har skjedd som har gjort at noen tar brannalarmer så lite seriøst?

Read more...

Ferskvareprat #5

Noen særlig "prat" blir det ikke, for det er kun en historie jeg har å komme med akkurat nå, og det gjelder en vanskelig kunde.

~*~*~*~

Vi er i fiskedisken og jeg aner fred og ingen fare når jeg sier hei og spør hva jeg kan hjelpe med til kunden på den andre siden av disken.

Kunde: Jeg skulle gjerne hatt litt lakefilét. Cirka 600 gram, takk.
Jeg: Den er god, vil du ha fra bunnen eller fra toppen?
Kunde: Gjerne fra toppen.

Jeg tar ut en av de hele filetene og legger den over på fjøla der jeg med øyemål beregner hvor mye 600 gram er og lar kniven gli gjennom fiskekjøttet. Jeg tar fiskebiten over til vekten, ikke helt 600 gram, men kunden sier det er greit så jeg begynner å pakke papiret rundt laksebiten.

Kunde: Du, du kunne ikke hatt skåret dem i tre biter á 200 gram vel?
Jeg: Eh, joda, klart det!

Fisken pakkes opp igjen, og jeg tar med biten over til fjøla for annen gang og skjærer tre jevnstore biter. Tilbake på benken igjen setter jeg i gang med et nytt forsøk på å pakke inn fisken i papiret. Jeg skal til å sette på etiketten da...

Kunde: Hadde du hatt mulighet til å ta av skinnet også?
Jeg: (#$%&?!) Mhm, det skal jeg gjøre for deg.

Opp med papiret IGJEN, alle fiskebitene over til fjøla IGJEN, og jeg tar fileteringskniven og begynner å fjerne skinnet. Mistenksomt legger jeg fiskebitene tilbake på papiret og begynner forsiktig å brette den ene kanten etter den andre. Jeg venter på å bli avbrutt igjen. Men hva mer kan kunden egentlig spørre om? Jeg er like ved å sette på etiketten igjen, og jeg skjønner det på ansiktsuttrykket til kunden før jeg hører ordene.

Kunde: Er det bein i fisken? I så fall, kan du ta dem ut?

For n-te gang må jeg åpne papiret og løfte på laksebitene.

Jeg: Nei, her ser det ut som om beina er fjernet allerede (lettet sukk).

Det er lys i enden av tunnelen og den siste papirfolden blir strammet til før jeg plasserer etiketten over den. Servicesmilet mitt er allerede limt på og jeg gir papirpakken til kunden med et ønske om en god dag videre mens jeg innvendig banner og sverter.

~*~*~*~

Det er ikke selve prosessen jeg blir matt av. Ærlig talt, det er da ikke noe stress hverken å skjære flere biter eller å ta av skinnet, men er det så innmari vanskelig å be om alt dette i en fei?
Jada, det er greit at du kommer på ting underveis, men å la det gå så langt som til å være nesten innpakket HVER gang? Er det bare meg, eller er du usannsynlig treg i topplokket da?

Read more...

Ferskvareprat #4

Ja, jeg glemte det i går igjen.. Men bedre sent enn aldri.

~*~*~*~

Jeg fortsetter med ostehistorier fra Ferskvareprat #3. Dette med å snike deg til å si noe annet enn det du egentlig mener;

Du har alltid de som vil at du skal skjære en helt ny bit med ost for dem. Dette til tross for at det ligger haugevis med ferdig oppkuttede biter i disken.
"Du skjønner jeg vil ha ett helt, stort stykke til ostebordet," sier de, i stedet for å kunne ta to biter som til sammen utgjør den samlede mengden ost de vil ha. Etter min mening er jo to nette ostestykker, den ene liggende litt på skrå over den andre, mye penere/mer delikat enn en stor kjempe av et ostestykke. Jeg er nesten sikker på at når de kommer hjem så skjærer de osten i to biter, og at hele grunnen til at jeg måtte åpne en helt ny brie var for at de skulle få en som var "ferskest mulig".

Eller så har du de som ber om det samme som over, men hvor det viser seg at den nye biten du skjærer er av samme størrelse som de opprinnelige!

Jeg skal forklare dere en ting; osten som ligger i disk er kvalitetsmessig bedre enn den som ligger inne på kjøla. Hvorfor? Fordi ost modnes. Jo eldre den blir, jo bedre blir den. Osten som ligger i disk (oppkuttet) vil være mer moden. Det du ser på som flytende og viskøs brie er brie på sitt beste! Brie skal ikke være hard!

Og til slutt vil jeg bare nevne et par ting du kan gjøre for å få en stjerne i boka hos meg;
- Når du tar opp en ost vær så snill og legg den tilbake der du fant den :)
- Når du legger den tilbake der du fant den vær så snill og legg den med etiketten ned igjen :)
Tusen, tusen takk!

Read more...

Ferskvareprat #3

Ja, jeg glemte ukens ferskvareprat i går, så den kommer nå i stedet. Jeg er sliten, så er det sagt, og hodet henger ikke med, men kos dere med disse småhistoriene. Selv gjør jeg som hjernen min; tar kvelden. Har forresten lest meg litt opp på prionsykdommer, og tenkte jeg ville fortelle litt om det i et innlegg. Det får bli en annen gang. Og ja, jeg tror det er interessant selv for folk som ikke er veterinærmedisinnerder. Tror jeg..
Uansett; her er historiene.

~*~*~*~

- Jeg skulle hatt litt biff, jeg.
: Hva slags biff er du ute etter? Indrefilét, ytrefilét, entrecôte, mørbrad..?
- Næh, jeg fikk bare beskjed av kona å kjøpe biff.
Kunden snur seg mot delikatessedisken.
- Hakkebiff? Der har du jo biff jo!
: Men, ne-
- Gi meg seks av dem!
: Nei, du skjønner ikke, det er ikke biff, det er-
- Neida! Det er sikkert dem hu mente. Jeg tar de!
Jeg prøver iherdig å forklare at hakkebiff virkelig ikke er noen biff, men en grov karbonade. En kjøttkake om du vil. Men kunden står på sitt og gir seg ikke.
Vel, jeg skal gi meg jeg, men skal se hvor populær du blir når du kommer hjem med kjøttkaker i stedet for biff en fredagskveld.


- Jeg skulle gjerne hatt en kylling jeg.
: Beklager så mye, men vi er helt utsolgt.
Vi står ved fiskedisken fordi jeg holder på å stenge den. Kunden kikker ned på de tomme metallplatene.
- Så du har ikke fisk heller da? (smått irritert)
: Joda, den er bare pakket ned og står inne på kjøla.
- Så jeg kan få fisk hvis jeg vil ha?
: Selvfølgelig kan du det, så lenge vi har det du er ute etter.
- Okaj, det er kylling jeg er ute etter.
Men..? Jeg har da vel allerede sagt at vi er utsolgt for det..? Eller..?
Kunden marsjerer avgårde. Rar person.

: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Sku' hatt litt ytrefilét av storfe, jeg.
: Ja, da er det bare å forsyne seg av pakkene her.
Jeg viser henne kjøttdisken vår, og hvor ytrefilétene ligger.
- Ehm, ja.. Du, jeg kunne ikke fått en som du pakker nå vel? Det smaker så plastikk av de som allerede er pakket.
Nei, det gjør det IKKE! Seriøst, kan du ikke bare si at du vil ha "nyskåret" kjøtt i stedet for å lyve? Det gjør det ikke noe bedre, men jeg er så lei av den tåpelige unnskyldningen at jeg blir helt grønn i hue!
: Klart jeg kan det (strålende blid).
HathathathathatHAT!!!

Og når vi først er inne på dette med dårlige bortforklaringer så har vi de som kommer med en bit parmesan i hånden og spør om de kan få en mindre bit. Ikke noe problem det her, siden mange av parmesanbitene er enorme, men jeg må innrømme at jeg blir temmelig irritert når det viser seg at biten som er "for mye" kun er skorpen. Hvis du vil at jeg skal skjære vekk skorpen, SÅ SI DET DA! Jeg blir ikke sinna. Jeg lover.   

Read more...

Ferskvareprat #2

Ser ut som torsdagen blir dagen for ferskvarepratinnleggene mine. Ukens prat er sitater fra ulike kunder, som jeg ikke kan la være å le innvendig av (eller på oppvaskrommet etter at kunden har gått).

~*~*~*~

- Har dere kjøttdeig fra Finsbråten?
: Ehm, Finsbråten fører ikke kjøttdeig..
- Har dere noe annet enn Gilde da?! Jeg vil ikke ha noe fra Gilde etter all den sykdommen som var (les: E. coli-utbruddet i 2006, dette var da i 2007 ellerno, ergo når kilden var oppklart).
Er det her jeg skal nevne at det ikke var kjøttdeigen til Gilde det var noe galt med, men morrpølsen?

- Når stenger dere på St. Hans?
: Klokka åtte som ellers (svarer jeg blidt).
- Men i Sverige stenger de jo tidligere!
Ja, men så befinner du deg nå i Norge.

- Du, den indrefiléten, skal den ha noe å gå på?
Gå på? Sandaler? Gummistøvler?

Kunde som står ved fiskedisken.
: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Jeg skal ha fisk.
Nei, sier du det?!

- Hei, jeg vil ha flørtegratinerte poteter.

: Hei, hva kan jeg hj--
- JEG BARE SER!!
Hjelp, for all del, jeg skal ikke avbryte deg. Noen stod visst opp på feil side av senga i dag!

Read more...

Ferskvareprat #1

Dagens ferskvareprat handler om kylling. Stekt kylling sådan. Du vet, den vi har i varmeskapet som holder maten på en jevn temperatur av 60+ grader celcius.
Jeg kommer til å bruke "-" (bindestrek) for kunde og ":" (kolon) for meg, og ting i kursiv vil gjerne være det jeg tenker inni meg og ikke ytrer foran kunden.

~*~*~*~

- Er kyllingen varm?
: Eh, ja..? (Greit, jeg svarer som regel bare "ja, det er den", og prøver å la være å legge til "selvfølgelig").
Må jeg virkelig svare på dette? Ser du ikke at det er et varmeskap? Ser du ikke varmebølgene som stiger opp fra maten? Og kjenner du virkelig ikke varmen fra glassruten?! Og du kan da vel se forskjell på en varm og en kald kylling, eller er det bare meg?

- Kyllingen er stekt i dag, ikke sant?
Hva tror du egentlig om oss? At vi steker opp store mengder med kylling en uke i forveien og har et lite lager på kjøla hvor vi henter ferdigstekt kylling og slenger dem inn i varmeskapet når det begynner å minke? JA, den er stekt I DAG.

- Koster kyllingen like mye på dagen som på kvelden?
: Ja, det gjør den, hvorfor skulle den ikke det?
Kunden har som regel ikke noe godt argument å komme med akkurat her, og tro meg; "det gjør de i andre butikker!" hjelper ikke. Dessuten synes jeg ikke kyllingen har noen stiv pris i utgangspunktet.

Kylling er noe vi selger veeeeldig mye av. På en vanlig dag (les; når kylling ikke er på tilbud) tar kyllingene cirka opp 1/3 av varmeskapet. Du ser det ganske tydelig når det er tomt for kylling. Derfor har jeg veldig lyst til å svare kundene som kommer farende ned til varmeskapet og sier "Jeg skal ha en kylling!" at hvis du kan finne den så skal jeg med glede gi den til deg. "Dessverre" gir serviceinnstillingen min meg et spark i skinnleggen.

På kvelden har vi pakket kyllingen i (doble) varmeposer slik at kundene kan forsyne seg selv mens vi i ferskvaren kan vaske varmeskapet uten å måtte ekspedere kunder hvert annet minutt.
- Kan jeg ta hvilken som helst?
: Eh, ja, bare å ta!
Hva forventet hun? "Nei, du må ta..DEN!"? Høh.

Kunde stiller seg foran varmeskapet og utbryter fortvilet:
- Ånei! Har dere ikke flere halve kyllinger igjen?! Hva skal jeg gjøre nå?!? (*hele verden raser sammen*)
I varmeskapet ligger det 7 hele kyllinger. At det går an å dele dem har visst ikke falt henne inn.

Helt på tampen her har jeg en som er ganske gammel (vi snakker flere år siden, ja, jeg har vært i ferskvaren i flere år...aiai..), hvor vi ikke pakket kyllingene i varmeposer men heller la hele metallbakken i den selvbetjente delen av varmeskapet da vi skulle sette i gang med vaskingen. Dette skjedde riktignok ikke med meg, men jeg var tilstede;
Kunden tar på kyllingen (fysisk tar på, med fingrene), og går deretter til angrep på stengepartnern min og skjeller henne ut for at det ikke er beskyttelse over maten. For det var tydeligvis hennes feil at han hadde tatt på kyllingen. Nettopp. Hennes feil. Så hun hadde altså tatt tak i armen til kunden, dratt den inn og helt bakerst i den selvbetjente delen, og så plantet hånda til vedkommede ned på kyllingen..? Tro'kke det gitt!

~*~*~*~

Wow, det ble et par historier her. Si i fra hvis du synes det så uoversiktlig ut, så skal jeg prøve å gjøre noe med det!

Read more...

Nok en gang.. pluss en idé!

Herregud, jeg er lys våken! Og nei, det er ikke noe å juble over. Jeg vil sove. Jeg er sliten og trøtt, men jeg får ikke sove. Grrraaagh!

Men jeg har fått en idé. Du må gjerne kalle meg en hermegås, for det er vel nettopp det jeg kommer til å være, men jeg er blitt inspirert av 4 x bærepose and bop to the beat (en blogg om hvordan livet i en dagligvare er sett fra de ansattes synsvinkel) og alle innleggene som ikke bare er morsomme, men som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i.

Tidligere har jeg vel snakket om at jeg ville "publisere" denne lista jeg har laget over hvor idiotiske noen kunder kan være, og dette har gitt meg et spark i riktig retning. Med fare for å høres ut som en av disse "toppbloggerne" i landet med deres "ukens *insert random stupid thing*" så vil jeg prøve å lage et ukentlig innlegg kalt "Ferskvareprat" hvor jeg trekker fram historier fra jobben.
Hvilken dag det blir aner jeg ikke ennå.. Kanskje onsdag? Eller torsdag? Behøver det i det hele tatt å være en fast dag..?

Kanskje sender jeg også inn en av de lengre historiene til 4 x bærepose(...) som et gjesteinnlegg. Ville vært festlig :) Vi får se!

Her kan dere jo få en liten smakebit;
- Hei, jeg vil lage noe MORSOMT av reinsdyrkjøtt! Hva gjør jeg da?
Du kan jo bare tenke deg hvordan hun så ut..

Og, en av mine personlige favoritter;
- Har dere blurghurh?
: ..hæh?
- Blurghurh, har dere blurghurh?
Hva faen er det han sier?! 
: Beklager, men jeg skjønner ikke hva du mener.
- BLURGHURH!
Det hjelper ikke å si det høyere!
: ....eh....
Oppgitt begynner kunden å lete selv i kjøttdisken. Det ser ut til at han fant det han letet etter, og jeg kaster et diskré blikk over skuldra hans (jeg må jo ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig på hva han er ute etter).
Burger. Han skulle ha hamburger.

Stay tuned for flere historier!

Read more...