Jeg vil at Stavanger/Kristiansand-toget skal kjøre innom Larvik!

Jeg var på Fagerfjell i helga og storkoste meg med solskinn, snø, ekstreme mengder godteri (jeg kommer til å være mett i en uke) og slalåmkjøring. Men det er i grunn ikke dette jeg skal skrive om her.

Da jeg skulle komme meg tilbake til Oslo igjen på søndagen var det Stavanger/Kristiansand-toget som plukket meg opp i Kongsberg. Og by the way; hurra for regionstog som kun stopper på kun fire stasjoner før Oslo i stedet for ørtenhundreogførti!
Jeg trengte bare å komme ombord før jeg kjente godfølelsen. Dette toget likte jeg! Mørkt treverk, røde stoler og generelt en varm følelse. Hah, dette slår Vestfoldbanen allerede med sitt blå og grå inventar!

Men det ble jo bare bedre; billettkontrolløren var usedvanlig munter og hyggelig, og snakket til meg som om jeg var en gammel bekjent. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt paff, og følte meg forferdelig frekk som satt og snakket i telefonen; men jeg er jo vant til at kontrolløren såvidt kikker på billetten og enda sjeldnere ser meg i øynene.

Ellers var toget stille. Aaaah. Ingen hylerunger, ingen fjortiser, ingen treningslag. Deilig.
Den eneste lyden var når de annonserte neste stasjon (fire ganger med lyd da altså) med den herlige sørlandsdialekten :) Det er noe annet enn å høre "ja, da ær'e Tønsbær' neste".

Til og med de andre passasjerene var hyggeligere! Da jeg skulle gå av toget hadde jeg pga støle skuldre store problemer med å få bag'en på ryggen. Plutselig kjenner jeg noen ta tak i den ene reimen og holder den ut for meg. Det er altså nabopassasjeren som har reist seg for å hjelpe meg. Det må være første gang! "De på Vestfoldbanen" ville bare ha glodd på meg og sikkert ledd innvendig.

Så ja, jeg vil mye heller kunne ta dette toget enn Vestfoldbanen, men så heldig er jeg ikke.. Sukk.