Tanker om utveksling

Jeg skriver dette mens fristen for å faktisk søke utveksling straks renner ut. Jeg har ikke søkt. Og jeg kommer vel heller ikke til å gjøre det virker det som. Hadde jeg virkelig hatt lyst hadde jeg vel søkt for tre måneder siden. Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg likte ikke helt det jeg leste i rapportene fra tidligere utvekslinger.

Først og fremst hadde jeg ikke mange ønskene; det var Edinburgh eller Dublin det stod om. Perth hadde riktignok vært utrolig kult, men litt langt innså jeg. Men på rapportene fra studenter som har vært på disse to stedene stod det opptil flere ting som jeg helst ville vært foruten.

Gjengangeren var at de nesten ikke fikk lov til å "gjøre noe". Utvekslingen skjer når vi har klinisk praksis på skolen, så det er jo meningen at man skal få lov til å "gjøre ting". De utenlandske foreleserne var også veldig konservative visstnok, noe som igjen faller tilbake på mangelen på praktisk lærdom. Majoriteten sa også at de som hadde vært igjen i Norge på NVH hadde fått mer praktisk erfaring.

Dessuten hørtes det ut som det foregikk mye teoretisk undervisning (mulig vi gjør det her i Norge også, det har jeg ikke undersøkt), og at det hver uke var minitester og framføringer. Oh joy. Ja, jeg kan engelsk, men fortsatt; å holde en framføring på noe som ikke er språket mitt?
Bøkene var visstnok også vanskelig å få tak i, og de man kunne finne kostet flesk. Og apropos penger så hadde de fleste hatt problemer med å finne en billig bosituasjon. Så det de legger opp til er at du (hvis du er SiO-leietaker, fordi du ikke kan si opp og så komme tilbake) må betale dobbel husleie i 3 måneder. 3 måneder hvor du også er borte fra arbeidsplassen din, og dermed får null jobbinntekt.

En annen ting jeg har innsett, og som jeg kan takke propedeutisk for, er at underviserne vi har her i de ulike klinikkene på NVH er innmari flinke. Hvorfor skulle jeg ville bytte ut flinke forelesere med noen jeg ikke kjenner borte i Storbritannia/Irland som kan vise seg å være gamle grinebitere som holder meg igjen?

Nei, jeg er ikke villig til å ofre den faglige kompetansen min for utveksling. Hadde det vært en annen situasjon, hvor jeg ikke hadde "gått glipp av" undervisning her i Norge, så ja, da hadde jeg reist.

Sukk.. det hadde vært gøy.