Kalv med noko attåt

Jeg jukser, jeg vet det, men jeg har mer lyst til å skrive om ting jeg vil enn ting jeg må. Skal skjerpe meg. Lover.
____________________________________________________________________

I dag var det klinisk undersøkelse av ku som stod på planen før lunsj. Det er onsdag, og onsdager betyr propedeutisk; et lite pust i bakken fra alt pensum hvor vi får lov til å prøve oss på litt klinisk praksis. Hver uke er det noe nytt. Forrige uke var det reproduksjonsorganer fra ku, uka før der igjen var det beskjæring av klauver, og neste onsdag er det reproduksjon på hund.

Kua jeg ble tildelt var... smått engstelig kan man vel si. Ikke helt trygg på oss blåkledte studenter, og jeg kan jo skjønne det, men det gjør jo vår jobb litt vanskelig når vi ikke får lov til å ta på kuas hode uten at hun kaster seg vekk eller når hun begynner å presse seg mot deg og holder deg fast inntil veggen. Stas. Jeg fant da lymfeknuter og jeg fant da puls, men kua var rett og slett ikke noe hyggelig. Så mens de andre prøvde å finne lymfeknuter og puls kikket jeg rundt i klinikken.

Innerst i hjørnet var verdens mest bedårende kalv! Den var bittebitteliten, var helt sort og hadde altfor store ører. Også hadde den et sånn nysgjerrig uttrykk i ansiktet sitt. Hjertet mitt smeltet, og jeg gikk straks over til den. Begge hendene mine var nesten utstrakte og klare til å klappe kalven da jeg la merke til lappen på porten til bingen dens; Obs! Zoonose. Store mengder cryptosporidium!

*backs away slowly, hands raised*

Oooookay, then... tilbake til kua med seg.