Hvor ble det av inspirasjonen?

Det var for godt til å være sant. Det er i dag ingen tvil om at jeg tok seieren på forskudd. Hvilken idiot jeg er. Det måtte jo være åpenbart at så enkelt kunne det bare ikke være.
Det er NaNoWriMo jeg snakker om. Ingenting er enkelt i NaNo-land.

Etter flere dager med skrivetørke har jeg innsett at forspranget mitt på nesten 8000 ord sakte men sikkert har blitt spist opp, og nå er jeg bare en dag foran. Hvilket betyr at jeg må begynne å gjøre en iherdig innsats igjen for å ikke havne etter. Jeg grøsser bare ved tanken.

Men jeg har ikke skrivelyst. Eier ikke det minste snev av inspirasjon!
Aller helst har jeg bare lyst til å drukne hele historien min. Aller helst vil jeg at det skal være 1. desember (og at jeg har passert 50k). Aller helst vil jeg bare... gi meg. Urk. Jeg skrev ingenting på verken fredag eller lørdag, og det kjentes deilig.

MEN! Jeg har 37.000 ord, så jeg kan ikke bare gi opp nå. Det er kun 13.000 ord (fyttify..) igjen til målstreken. Har jeg klart meg til 37k, så skal jeg søren med karre meg opp til 50k. Problemet er at jeg vet at det blir et par skrivefrie dager til uka også. Svarte..!