"Sortere varer? Klart det!"

Det var dette jeg tenkte, og også sa høyt, da sjefen min gikk igjennom hva som måtte gjøres i løpet av stengevakta tidligere i kveld. En av tingene på lista var sortering av varer som ville komme i fem, seks-tida. Her var det en glitrende sjanse til å slippe unna kunder en times tid. Joda, det inkluderte stabling av varer, men hvor ille kunne egentlig det være?

Så ille som det gikk an.

Det var Asko-bur på Asko-bur. De stod på rekke og rad langs tre av veggene i kjølerommet. Fulle av varer. Fra bunn til topp. Med plastikk rundt. Varemerker som Tine, Arla, Delikat, Denja, Lofoten, First Price og Gilde (og gudene vet hva) skrek mot meg med sine flashende farger. På lappen som jeg holdt i hånda mi stod det listet opp de samme varenavnene, og hvilke som skulle sorteres hvor. Altså, dette innebar at jeg måtte løfte av hver eneste eske med mat (noen av dem grisetunge!), og sette dem i deres respektive bur (som jeg måtte hente fra lageret, én og én).

For å oppsummere så tror jeg de som pakker varene som skal til oss har en intern konkurranse som går ut på å lage den mest idiotiske oppbygningen noensinne. Jeg tror de får et ekstra poeng for hvert nye varemerke de klarer å presse inn. Hva er vitsen? Hvorfor ikke bare pakke Tine-varene sammen med den andre Tine-varene, i stedet for å spre dem på fire, fem Asko-bur? Jeez..! To timer tok det. Åh som jeg angret! Så var det å løpe opp til ferskvara igjen for å hive seg over stengerutinene.
Jeg er fortsatt sliten, og har innmari vondt i ryggen.. for Malene kan ikke løfte med sine ubrukelige/ødelagte knær, og må derfor bruke ryggen i stedet, som ikke er noe å skryte av heller...