Null hull!

Jeg har ikke noe å blogge om. Derfor kan jeg heller si at jeg har vært hos tannlegen i dag. Og ingen hull! Andre ville nok hatt jublet, men jeg er i grunn likegyldig. Har aldri hatt hull. Aldri. Eller, den ene gangen jeg hadde det (som jeg forsåvidt ikke merket noe til) var det pga slitasje etter tanngnissing, altså ikke et ekte "Karius og Baktus"-hull.
Tannstein derimot. Det har jeg. Ikke så mye, men nok til at det må tas hver gang jeg er hos tannlegen. Og i dag må jeg si at det var ekstra vondt. Makan til hardhendt tannlege! Jeg begynte smått å skjønne hvorfor dyr ligger i narkose for den slags tannbehandling. Flere ganger lurte jeg på om hun lette etter tannstein nede i tannkjøttet. For å si det sånn så hadde jeg ikke tannstein mellom tenna lenger, men heller størknet blod da jeg var ferdig. Mmmm, deilig metallsmak i munnen i lang tid etterpå!