Pengene tilbake?

Denne historien kunne kanskje ha gått under "Ferskvareprat", men jeg synes nesten kunden fortjener sitt eget lille blogginnlegg.

Jeg står og tørker over glassrutene til delikatessedisken. Bak meg hører jeg et forsiktig kremt. Jeg snur meg og ser med en gang at det er en ung mann med stort og tydelig spørsmålstegn i pannen.
: Noe jeg kan hjelpe deg med?
- Ja, faktisk. Du skjønner, jeg kjøpte en halv kylling her om dagen, men så var det feil på etiketten og jeg måtte betale for en hel.
: Oi, det var jo ikke noe særlig! Når var dette her?
- Eh.. to og en halv uke siden..
Hva skjedde med "her om dagen"?
: To og en halv.. uke..?
- Eh.. ja.. så...
: ..du vil ha pengene igjen..? For kyllingen du kjøpte for to og en halv uke siden..?
- Vel... ja..?
: Du har ikke tilfeldigvis kyllingposen ennå..?
- Eh, nei..
: Regnet nesten med det. Hva med kvitteringen?
- Nei.
De har ALDRI kvitteringen. Det som er festlig er at vedkommede har sett at han betalt for mye da han kom hjem, men har altså ventet over to uker med å si ifra. Noen som ser hvor dette bærer hen?
: Ikke det nei.. ehm. Jeg vil veldig gjerne tro deg. Virkelig. (Kunden har alltid rett-jadda-jadda-jadda). Men du gjør det litt vanskelig for meg når du har ventet så lenge egentlig. Spesielt når du ikke kan.. vel.. bevise det.. For alt jeg vet så kan det hende du kjøpte en hel kylling..og..

Jeg krymper meg litt sammen fordi jeg ikke liker å stå og si at kunden lyver, men det hele endrer seg når han begynner å le litt selv, og innser at slaget er tapt.
Det verste er at om han hadde stått på sitt så hadde jeg til slutt måttet gi han pengene tilbake (tror jeg), men når han selv ikke klarer å holde seg alvorlig, ja, da kan det være det samme. Jeg tror ikke han selv ville gitt pengene tilbake om han hadde vært i mine sko, og det syntes veldig tydelig i kroppsspråket hans. Han tenkte vel at det var verdt et forsøk ;)