Tilbake i Oslo og potte sjuk..

Overskriften sier vel sitt. Jeg er tilbake i iskalde Oslo - vel, det var riktignok iskaldt i Larvik også - og har i tradisjonens tro klart å bli syk igjen. Det skjer hvert eneste år. Hver jul så lenge jeg kan huske har jeg vært syk. Det har heldigvis variert litt om det var på julaften eller på nyttårsaften at jeg fikk den verste knekken, og i år ser det ut som om det er sistnevnte som står for tur (for andre gang på rad).

Men her skal det kjempes!
Paracet og Ibux, nesespray, Repsils Double Action (eneste som funker), papirlommetørkler og varmen på full guffe; jeg er klar.
Så nå kryper jeg under dyna og ber til høyere makter om at jeg føler meg bedre når jeg våkner i morgen.

Read more...

Driving home for Christmas

I dag reiser jeg hjem til Larvik!
God jul alle sammen!

Read more...

Frøken uheldig slår til igjen!

Jeg klemte tommelen min på jobb i dag (ja, søndagsåpent nå i jula). Noe så grasalt også! Flere ganger har jeg gjort det samme, men aldri så hardt som i dag. Synderen er skyvedøren på varmeskapet. Eller synderen er han eller hun som satte dørene motsatt av hvordan de vanligvis står! Vanligvis, og som jeg prenter inn i hjernebarken på alle nykommere, står den døren som brukes mest på utsiden av den andre. Når da dette er byttet om skal det ikke mye til å forestille seg at fingrene på hånden som åpner skyvedøren da havner i klem fordi enden av den andre døren (som står stille) nå står på utsiden. Resultatet er at finger(en) havner mellom endekanten til den ene døra og håndtaket (kun en metallist som står ut) til den andre. Med andre ord; jævlig vondt! Metall mot metall med en finger i mellom.. Ja, det sier sitt. Jeg er ikke akkurat av typen som drar døra rolig opp heller. Her er det full fart for alle penga!

I dag var jeg også ekstra hardhendt, og med et smell kjentes det ut som om den høyre tommelen min ble knust. Det tok et nanosekund før jeg skjønte hva som hadde skjedd; de forbannade dørene var byttet om! Jeg hoiet og bar meg, og prøvde så godt jeg kunne å holde banneordene inni meg (ikke lett) fordi det da stod en kunde der. Hele tommelen min stivnet til og den hylte av smerte for hvert pulsslag som ble sendt gjennom den.

Og hva gjør kunden? Jo; "Ja, jeg skal ha en kylling, jeg," sier han med en herregud-så-treg-du-er-tonefall. Ikke noe medfølelse eller sympati. Ikke en gang et "gikk det bra?". Neida!
Med tårer i øynene og en konstant fyring fra tommelen, tar jeg ut en kylling.
"Også kan du dele den," sier mannen.
Du kødder?! Han gjorde ikke det gitt.. Med en tommel helt ute av funksjon må jeg da gripe om kyllingsaksa med hele håndflaten i stedet. Det tar selvfølgelig tid, og gjør noe inni satans vondt, men til slutt er jeg igjennom kyllingen og kan ikke vente med å få lagt is på tommelen min.
"Ja, også skal jeg ha gratinerte poteter..."
Men.. men.. ser han ikke at jeg har skadet meg?! Ser han ikke at jeg har kjempevondt?! Jeg får nesten lyst til å gråte. Frustrert henter jeg plastbeger, tar tak i skjeen (med pekefinger og langfinger) og begynner å skuffe oppi poteter. Smerte lyser ut av øynene mine, og jeg må bite tenna sammen for å ikke hyle ut.

I det jeg gir boksen til han ser han ikke på meg engang. Han bare tar med seg maten sin og går. Jeg sier "ha det bra" ut av refleks mer enn høflighet, men jeg får ingen respons tilbake. Det er like før jeg roper "og god jul til deg også!", men tommelen er så vond at jeg heller bruker kreftene mine på å lage en ispose.

Det er nå jeg vil sitere Christine fra et tidligere blogginnlegg hun hadde hvor hun også hadde skadet seg på jobb:
Én ting lærte jeg i hvert fall i dag: Så lenge man ytrer de samme høflighetsfrasene som alltid ("hei!" "vil du med noe mer kanskje?", "hva med pose?" "Takk skal du ha - ha det fint da!"), så er det samme for kundene om man serverer dem calzone med tårene rennende nedover ansiktet og blod som lekker gjennom bandasjen. Jeg mistenker at det er som med hunder - bare tonefallet er det samme, får de ikke med seg noe som helst.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Drittkunde.

Skaden er skuffende lite synlig så det blir ikke noe bilde. Men jeg lover dere; jeg har seriøst vondt fra tuppen av tommelen, nei vent, tuppen av negelen (!), gjennom hele tommelen, langs håndleddet og helt opp til albuen! Jeg kan berøre smertefulle punkter oppover langs underarmen - det er ikke tull! Jeg kan ikke så mye om menneskeanatomi, men dette må ha forplantet seg opp langs senen og til muskelen som er koblet til tommelen.

AU!!

Read more...

Roen senker seg

Eller.. ikke akkurat. Faktisk så er det et jobbkjør uten like disse dagene med verkende føtter, rygg og skuldre - i dag strakk jeg til og med en muskel i den høyre skuldra mi da jeg løftet en hel ribbeside. Men jeg skal ikke klage; for jeg har juleferie!

Etter å ha hatt litt tid til å tenke over eksamen innser jeg at jeg tror det gikk ganske så bra. Syv oppgaver, og jeg synes selv at jeg svarte rimelig bra på fem av dem (ekstremt bra på to). Så det står på de to gjenværende. Jeg er ikke sikker. Kanskje har jeg driti meg ut. Kanskje har jeg overbevist sensor om at jeg ikke er et brødhue. Aner ikke. Helt 100% er de nok ikke, men jeg håper de er gode nok til at jeg kan kjempe i toppskiktet. Blir spennende å se resultatet.

Denne gangen satt jeg faktisk tiden ut og brukte de fire timene flittig; jeg hadde skrivekrampe helt opp i nakken! Det var også en litt merkelig eksamen. Den begynte ekstremt bråkete! Alt fra feil antall oppkopierte eksamensoppgaver, manglende bokmåleksemplarer, telefonen til vakten som ringte, til bilalarm. Bilalarmen var faktisk verst. Jeg satt og skulle skrible ned stikkord til en av oppgavene og det eneste jeg klarte å tenke var "bilalarm-bilalarm-bilalarm-bilalarm!!!"
Heldigvis ga den seg etterhvert!

(15 minutter senere)
Og nå forsvant all lysten til å skrive blogginnlegg.. sleeeeten. Tilbake til litt småklaging; jobb i går, jobb i dag, jobb i morgen og jobb i overimorgen. Puh. Også så jækla mange kunder!! Man. Greit, de må få kjøpe julemiddagen sin, men jeg hadde satt stor pris på om de bare kunne ordne alt selv og ikke avbryte meg konstant. Men nå har jeg lært å kutte ribbe på sagen sånn at jeg kan stå bak på kjøttrommet og holde på med det uten å bli plaget av kundene ;)

Read more...

...

Jeg overlevde.
Men jeg er for sliten og trøtt til å skrive noe som helst nå.
Hodet er tomt, øyelokkene er tunge, magen er tom og ynker seg, og jeg vil ikke gjøre annet enn å ligge vanrett på senga og glane på TV.
Mer om eksamen senere en gang, for akkurat nå har jeg juleferie!



Jeg synes denne er så koselig. Jul!

Read more...

Dommedag

Nok en gang tester jeg ut dette å stå opp et par timer tidligere enn jeg må på eksamensdagen for å gjøre siste finishen på pugginga. Trøtt som faen (jeg stod opp kvart på seks, etter å ha sovnet rundt halv to), men jeg har enda en time igjen med siste-lita-pugging. Derfor spør jeg meg selv; hvorfor tar jeg meg tid til å blogge nå?

Uansett; snart juleferie! Tjoho! Bare seks timer igjen til jeg kan juble løs (forhåpentligvis, man vet jo aldri hvordan eksamensoppgavene blir), hvorav fire av dem inneholder ekstremt høy hjerneaktivitet, skrivekrampe opp til skuldra, store mengder usunt sukker, Firefly og blekk som spruter.

Kryss fingrene i dag folkens!

Og for de som lurer; visste du at man behandler lakselus med legemidlene cypermetrin, deltametrin, azametifos eller emamektin? (greit, noen er sikkert utgått, men det er hva kompendiet mitt sier).

Read more...

Foreldre vet å si de riktige tingene

Mamma: Har du mye å lese på i morgen da?
Jeg: Vel, ja, det blir jo en del. Siste innspurt på en måte, og alt skal jo helst sitte.
Mamma: Jaja, det er jo deilig å noe å gjøre da!

Kanskje det er en sånn "utenfor hele eksamensmaset"-greie. Kanskje ser man ting litt klarere der, og ikke mens man er midt oppi det. Ikke vet jeg.
Tilbake til notatene sine med seg!

Read more...

Trenger du en god latter? I så fall, se her!

Jeg ler så jeg griner selv her..!
Kos dere, og prøv å ikke fall av stolen ;)



Mann nummer 3 har jeg sett før i en annen setting. Skal se om jeg finner den.. hmm...
Se der fant jeg den også!


Enjoy :)

Read more...

6 lesedager igjen..

Jeg skal være den første til å innrømme at dette ikke har vært noen god eksamensperiode. Lesinga har det gått nedenom og hjem med, og jeg eier så og si ingen inspirasjon. Det er gørrkjedelig. Kanskje fordi det er så "lett" også. Ikke misforstå; eksamen kommer ikke til å bli lett, men det er noe med pensumet som bare er.. "sånn er det", liksom. Man leser det, tenker at dette er logisk og greit og at dette må være den enkelste tingen i verden. Så innser man at man kanskje burde huske alle de forskjellige legemiddelnavnene. Greit, man ser på det. Enkelt. Piece of cake. Noen huskeregler på plass, andre må bare pugges. Hva nå? Man ser på kollokvieoppgavene. Regnestykker. Greit. Her skjønner jeg det meste. Og så da..? Begynner å bla litt i pensumbøkene. Hmm, dette og dette har jeg ikke lest, men jeg har forelesningsnotatene, så det for holde. Kan ikke begynne å lese nye ting nå, her må det repeteres.

Kanskje det er det som stresser meg. At jeg ikke har lest alle sidehenvisningene. Men man får jo ikke lyst til å lese dem når foreleserne sier "ja, dere skjønner vel utifra denne forelesninga hva jeg er på jakt etter?". Og ja, det gjorde vi. Det var ganske svart på hvitt. Igjen; piece of cake.

Etter tre dager (Ja, tre! Jeg er kongen og dronningen av latskap!) kom jeg i går kveld/natt endelig igjennom de selvskrevne notatene mine. Det er riktignok ikke alt jeg skal lese, men en god del av det. Og hva satt jeg igjen med? Jo; hmm, dette var jo ikke så ille. Hvis det bare er dette jeg må kunne, så er det vel ikke noe problem? Piece of cake.

Slutt å tenk slik!

Jeg kikket nettopp på noen gamle eksamensoppgaver. Jeg kom meg gjennom bare to stykker før det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Problemer. Definitivt. Her var det flere problemstillinger jeg ikke hadde drømt om en gang, og jeg skjønner at jeg må gå hardere til verks. Litt synd at sparket jeg trengte så sårt kom først nå, men hey, det er jo hele seks lesedager igjen! Piece of cake..

Right...

Read more...

Jeg velger kolonne "JA".

Christine plukket den opp fra Eivind, og jeg bringer budskapet videre her på min blogg.
Se hele, det er bare i overkant av ni minutter.

Read more...

Julekorttegning

For tredje året på rad har jeg blitt spurt om å lage en tegning som skal være på julekortene moren min sender rundt til familie og bekjente, og etter å ha sagt "jada, skal gjøre det snart" i over en måned, skjønte jeg at det var på tide å få fingern ut. Jeg hadde planer om å få satt meg ned med tegneblokk (med fantastisk papir!), blyanter (etter at jeg fant dem nederst, innerst i en skuff), tusjpenn og farger i løpet av dagen, men timene flyr fort unna når man tilbringer dem i Nippon. Nippon er landet hvor handlingen i Okami foregår - hektet, på nytt! Ikke bra for eksamenslesingen..

Uansett!
Det ble til at jeg satte meg ned med tegningen ganske sent, og det hjalp ikke at jeg ble distrahert av både TV og internett samtidig. Også var det inspirasjonen da.. Jeg kan ikke bare tegne for å tegne. Det blir sjelden noe bra resultat av det. Jeg må være inspirert, ha lyst til å tegne!

Heldigvis kommer moren min opp med tegneideer av seg selv så jeg slipper å fundere over "hva motivet blir dette året". Første året var det glad nisseunge/-ungdom på kjelke. I fjor var det en tradisjonell fjøsnisse med nikkers (nickers?) og posesekk. Og i år...? Trommevirvel, takk!

Glad nisse på en glad gris som har glimt i øyet.

Jaha?

Men jeg ble da ferdig, til slutt, og her er resultatet;

Haha, jeg synes ikke den ble så verst faktisk. Helt enkel og grei. Klauver var ikke det jeg var best på og jeg tegnet feil første gangen (med tusj, idiot-Malene), så jeg måtte farge de sorte for å rette opp feilen ;)

En tradisjonell nisse med langt hvitt skjegg ble det ikke, men det er da en nisse..

Hahahah, flott, jeg ser nå at jeg ubevisst har gjort skoen til en tresko! Den skulle jo farges sort! Ikke brun! Jaja, de går sikkert med tresko også..

Read more...

Shinshu Plains

Okami-elskere vet hva jeg snakker om. Lukk øynene og nyt musikken.


Jeg innser at jeg har glemt å skrive innlegget om Okami som jeg mente å gjøre for snart et år siden da jeg først begynte å spille det (wow, det har vært en lang pause fra Okami må jeg si!), så kanskje jeg skal få fingern ut og skrevet om det snart. Mulig jeg venter til etter jeg har rundet spillet :)
Men til dere der ute som ikke har spilt/spiller Okami; dere vet ikke hva dere går glipp av! 


EDIT;
Når jeg først er i gang... Ryoshima Plains:
 

Read more...

.::NaNoWriMo 2009::.

Her kommer det etterlengtede innlegget om NaNoWriMo 2009. Som enkelte sikkert har fått med seg så klarte jeg det i år igjen; høres ut som om jeg har vært med en evighet, men det er altså bare andre året jeg er med. Fjorårets blogginnlegg om NaNoWriMo 2008 finner dere her - for de av dere som vil sammenligne 2008 og 2009. Jeg vet jeg vil det!

Årets NaNoWriMo har vært en ekstremt mer positiv opplevelse enn hva jeg gikk igjennom i fjor. Det kan kanskje legges vekt på at jeg i år har vært mer "erfaren". Jeg har jo vært igjennom opplegget en gang før og tatt med meg en rekke tips; som å aldri henge bli hengende etter hvis man kan unngå det.
Dessuten er det er vesentlig forskjell fra 2008 og 2009. I år skrev jeg på norsk, ikke engelsk, og det bidro nok til at jeg sikkert halverte bruken av timer. Med norsk slapp jeg å tenke på å prøve få med så mange fancy gloser som mulig for at teksten skulle bli levende; de kom naturlig. Jeg slapp også å sjekke ordboka for hvert tiende ord, og jeg slapp (som regel) å lese over avsnittene mine for å dobbelt- og trippelsjekke om engelsken var bra nok.

Det hindret meg riktignok ikke fra å treffe veggen når det kom til adverb og adjektiv sånn ute i uke 3. Uke 3 var forresten grusom. Jeg følte jeg hadde skrevet meg ut i ingenting, og visste ikke hvor historien skulle gå videre. Karakterene mine var blitt platte, jeg var lei av dem, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg hadde klart å endre dem i løpet av 10.000 ord - de hadde jo vært fantastiske de første 20.000 ordene!
Også var det i uke 3 at jeg følte at jeg hadde brukt opp alle (!) norske ord. Bare jeg så ord som 'plutselig', 'forsiktig', 'innså', 'omsider' og 'etter hvert' fikk jeg spasmer fordi jeg følte jeg allerede hadde skrevet disse en million ganger før. Så begynte synonymordjakten, men jeg måtte gi tapt, og heller bite tennene sammen og bruke de samme gamle ordene.

Innimellom slet jeg også med engelske uttrykk, og hvordan jeg skulle gjøre dem om til norsk. Av eksempel kan jeg nevne "widened his eyes"; han utvidet øynene sine, nei vent, det går ikke, han åpnet øynene sine, vel de er jo allerede åpne, han...øh...sperret opp øynene, det hørtes litt rart ut.. - dere skjønner greia.

Spørsmålet mange stiller seg etter NaNo er om historien deres er ferdig. Jeg vet at Christines ikke er det, men hva med min? Jeg er ikke sikker. Ja, jeg har skrevet fram til det siste punktumet, og jeg har ikke mer å komme med utover hvor jeg forlot hovedkarakteren min Synne. Men selve boken er langt fra ferdig. Ærlig talt, her skal det redigeres! Jeg vet helt sikkert at de siste 10.000 ordene ikke er bra; verken innholdsmessig eller skrivemessig. Dessuten er det ting som kan gjøre bedre tidligere i historien. Skildringer ikke minst. Jeg var veldig flink til å skildre i begynnelsen, men etter hvert dabbet det av til fordel for handling og replikker.

Konklusjonen blir likevel at NaNo har vært en fryd dette året! Ja, siste halvannen uka var litt pes, men det var ingenting i forhold til hva jeg måtte gå gjennom i 2008. Med enda flere erfaringer i kofferten er jeg definitivt klar for NaNoWriMo 2010!
Spesielt vil jeg ta med meg dette; på gode dager, ikke stopp selv om du har nådd dagens ordkvote, fortsett å skriv og kom foran skjema!

Nå venter studiehverdagen med en eksamen om bare to uker (eek!). Det skal nevnes at jeg i de første to ukene av NaNo var ekstremt flittig med å kombinere skriving og lesing, men etter tredje uken... vel, ja, jeg ligger kanskje litt etter med pensum nå. Men ingen fare; mange lesedager framover!

Read more...

Koma; et mini-innlegg..

Jeg vet jeg lovet et innlegg om min NaNoWriMo-opplevelse 2009 i dag, men jeg må nok utsette det til i morgen. Hodet mitt er en eneste stor vattklump. Jeg kunne ikke klart å skrevet et godt språklig avsnitt om det så stod om livet.. Vel, kanskje om det stod om livet, men dere skjønner greia.

Lite søvn (vi snakker 4 timer...), oppe før solen, laaaaaang studiedag med kollokvie i bøtter og spann, lite mat også i grunn, venting på SiOsenteret (forbannade køsystem!), jobb (for andre dag på rad), vonde føtter og rygg, og evig lang busstur hjem hvor det halve veien satt en fyr og sang ekstremt surt.

Jeg kommer sterkere tilbake i morgen.
Vent på meg på den andre siden. Jeg kommer.

Read more...

Jeg vant, jeg vant, JEG VANT NaNoWriMo 2009!!

Med svimlende 53.310 ord - la oss si det høyt sammen; femtitretusentrehundreogti ord.

I løpet av 30 dager. En måned.

Egentlig er jeg altfor sliten i hodet etter en ganske produktiv NaNo-dag (tror jeg har skrevet over 3000 ord bare i dag) og en lang dag på jobb, til å skrive et fornuftig "hvordan har NaNoWriMo 2009 vært for deg?"-innlegg. Så det kommer i morgen en gang :)

Men;

JEG VANT!!!!

Hahaha, for andre året på rad! To seiere av to mulige!

Og gratulerer til alle Wrimos der ute som har krysset 50.000-grensa!

PS;
Legger ved denne veldig beskrivende videoen/sangen:

Read more...

Målet er nådd!!

50.000 ord.
29 dager.

Hah.

Haha.. aaaAAAAAAHH!!!

Det gikk i år igjen!!!
Faktisk vet jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Jeg klarte det. IGJEN!!

MEN; jeg har fortsatt mer å skrive. Jeg skal ha en ordentlig slutt. Det blir skriving i morgen også, og når jeg setter siste punktum vil jeg "verify and win", og slippe jubelen løs - både skriftlig og verbalt.

Til da kan dere glede dere over dette sammen med meg;

Read more...

1. advent

Og jeg som ikke har skaffet med en adventsstake enda!
Men den røde duken er i hvertfall på plass, og i år har jeg lyst til å gå amok med dekoreringen - for å ta igjen for hvor lite julestemning det var i Fagerborg-leiligheten i fjor. Det var begredelig.

Til tross for en intens eksamensperiode som ligger foran meg de neste ukene, er jeg fast bestemt på at jeg skal komme i julestemning. Desember er jul. Sånn er det med den saken. I fjor kom ikke julestemningen før lillejulaften, og da er jo jula nesten over.

Så planene forover blir; fullføre NaNoWriMo (bare i dag og i morgen igjen!), lese pensum og skrive eksamensnotater, handle julestæsj og høre på horder med julemusikk!

Read more...

48.874

Så mange ord har jeg til nå i min NaNo-roman. Wow. Så det går den rette veien i år også gitt! Eller, i år så går det mye, mye bedre. Jeg kommer til å fullføre (les; komme over 50.000) i løpet av morgendagen; en hel dag foran!
Dette var bare en kjapp oppdatering.
Men se så glad!


Nå bærer det av sted til bursdagsfest på St. Hanshaugen!
Og det er ekstremt deilig at jeg kan ha en fin kveld uten å stresse over antall ord som må skrives. Hurra!

Read more...

Musikktips

Hvis ikke du har oppdaget det ennå så er soundtrackene til Twilight-filmene fantastisk bra! Jeg har ikke kjøpt dem ennå (det er vel best å vente til etter jul når man har nevnt for foreldre at man har lyst på dem), men nesten alle sangene til New Moon ligger på Spotify. Det er heller litt sparsomt med sanger fra det første albumet, men søk heller på "Decode" av Paramore, "Supermassive Black Hole" av Muse og "Bella's Lullaby" av Black Moon Lovers.


Jeg sitter i skrivende stund på Wayne's på Majorstua og hører på dem mens jeg skriver NaNo, og jeg tror jeg har funnet inspirasjonsmusikken min. Men musikken kan absolutt brukes til andre ting enn som muse for NaNoWriMo!

Prøv selv!

Read more...

Hvor ble det av inspirasjonen?

Det var for godt til å være sant. Det er i dag ingen tvil om at jeg tok seieren på forskudd. Hvilken idiot jeg er. Det måtte jo være åpenbart at så enkelt kunne det bare ikke være.
Det er NaNoWriMo jeg snakker om. Ingenting er enkelt i NaNo-land.

Etter flere dager med skrivetørke har jeg innsett at forspranget mitt på nesten 8000 ord sakte men sikkert har blitt spist opp, og nå er jeg bare en dag foran. Hvilket betyr at jeg må begynne å gjøre en iherdig innsats igjen for å ikke havne etter. Jeg grøsser bare ved tanken.

Men jeg har ikke skrivelyst. Eier ikke det minste snev av inspirasjon!
Aller helst har jeg bare lyst til å drukne hele historien min. Aller helst vil jeg at det skal være 1. desember (og at jeg har passert 50k). Aller helst vil jeg bare... gi meg. Urk. Jeg skrev ingenting på verken fredag eller lørdag, og det kjentes deilig.

MEN! Jeg har 37.000 ord, så jeg kan ikke bare gi opp nå. Det er kun 13.000 ord (fyttify..) igjen til målstreken. Har jeg klart meg til 37k, så skal jeg søren med karre meg opp til 50k. Problemet er at jeg vet at det blir et par skrivefrie dager til uka også. Svarte..!

Read more...

Hu med den skarpe nåla

Kurs er alltid stas på veterinærstudiet. Kurs betyr at vi får lov til å gjøre noe - selv om det enkelte ganger bare er å følge med på kurven til medstudenters respirasjon (ikke veldig spennende, manuell blodtrykksmåling derimot; kjempegøy, og vondt) så er det allikevel bedre enn å sitte pal på en stol og følge med på forelesning.

I dag var det anestesi og blodprøvetaking av fisk som stod på planen! Litt spendte, og litt nysgjerrige på hvordan dette skulle foregå, gikk vi inn på kurssalen, og rett på innsiden stod det en stor fisketank med masse mini-laks oppi! De var kjempesøte. Ja, jeg er rar. Alt smått er søtt i dyreverdenen, selv fisk. Litt varierende størrelse på de, men de fleste var 10-15 centimeter - altså ikke veldig store. Så hvordan i alle dager skulle vi få til å ta blodprøve på disse?

Sånn som dette var fiskene våre. Noen var også enda mindre, min blant annet.

Anestesien i seg selv var ikke vanskelig. Vi fikk hver vår fisk og overførte han..hun..eh, den til en tank hvor legemiddelet hadde blitt blandet ut i vannet. Der måtte vi stå og følge med på fisken vår og se etter tegn som indikerte om den fortsatt var bevisst eller om den lå i dyp anestesi - vi måtte jo også passe på å flytte den til en annen tank med lavere anestesikonsentrasjon slik at vi ikke tok kverken på den før blodprøvetakingen.

Da fisken hadde vippet over og lå på bunnen var det dags for blodprøve. Det første man kanskje lurer på er hvor man tar blodprøven fra; vel, det er fra en vene som ligger rett under ryggraden. Så da gjelder det å stikke nålen inn og satse på at man treffer. Vi lærte jo teknikkene, men fy fader så vanskelig det var å treffe den med fisken i sideleie. Her stod det om millimeters margin! Men jeg traff til slutt. Samme med når fisken lå på ryggen; traff på andre forsøk!

Så nå kan jeg skryte av at jeg kan ta blodprøve på fisk.

Read more...

I stedet for å skrive...

"Avis Maritima Stulta - www.nettserier.no/avis"

..har jeg holdt på med denne "gåten", og den er noe å bryne seg på skal jeg si dere!
Jeg holdt på LENGE! Helt til jeg så et av "hintene"; tenk mer sjokolade.
Og hvis du går inn på nettsiden, så ikke se på den siste kommentaren - hvis den stemmer så har den avslørt plottet her.

Selv om du kanskje ikke finner Willy og Trollmannen med en gang kan du jo bruke tiden på å se hvilke andre karakterer du finner ;)
Jeg kan jo nevne følgende: Mario, Link, Batman, han duden fra OnePiece (husker ikke hva han heter.. Ruffy??), Rambo, Hattemakeren fra Alice i Eventyrland, Mikke Mus, Naruto.. Finner du dem også? ;)

Det blir nok lite NaNo i dag er jeg redd. Faens drittroman. Jeg linker til Christines innlegg da det samme i grunn har skjedd for meg også. Men fortsatt foran, og godt er det.
Så da får det bli litt notatskriving til pensum (toksikologi).

Over og ut!

Read more...

Hvorfor jeg elsker PhotoShop

Jeg velger å tro at bildene taler for seg selv.

Før PhotoShop:
Etter PhotoShop:


En stund har jeg jobbet med å få PhotoShop på Mac'en min. Jeg er enda ikke overbevist om at jeg har klart å få det til sånn at det er permanent, men jeg utnytter det mens jeg har sjansen. Så får jeg heller ha en "hjelp meg!"-kaffe med noen datagenier hvis/når (jeg tror "når") det skjærer seg.

Read more...

Skrivekløe

Det er et ganske godt beskrivende ord for NaNoWriMo 2009. Skrivekløe. I går kveld/natt ble det hele 6000 ord "på papiret", og jeg er på svimlende 28k! Det er så langt foran skjema at jeg ikke lenger sjekker hva ordkravet er fra dag til dag. Det betyr liksom ikke så mye lenger. Var det kanskje litt arrogant? Jeg skal ikke si at NaNo er lett - for det er det overhodet ikke!

50.000 ord.
Én måned.
Det er jo sjukt.

Og i fjor fikk jeg merke det både fysisk og psykisk og var klar til å kaste hele sulamitten ut av vinduet da kalenderen endelig sa 1. desember - det er over, tenkte jeg. Endelig.
I år, og jeg har sagt det før, er det bare gøy. Men gårsdagens skrivekløe tok på. Jeg er ødelagt i dag. Hode, øyne, skuldre, håndledd og spesielt metacarpalknoklene (sa noen carpal tunnel syndrome?), og nakke - mørbanket. Søvn? Litt lite med det også.

Så i dag er det slappe-av-dag. Kanskje det blir noen hundre ord før jeg legger meg, men det blir det eneste. Hah, jeg kan jo slappe av for jeg ligger jo laaangt foran!

Read more...

Widgets på plass - omsider!

En uke ut i NaNo og ting ser foreløpig lyst ut.
Dagens møkkatest i farmakologi/toksikologi er over og gjort - nå gjenstår det bare å se om jeg får en lang eller kort juleferie - og jeg kan falle tilbake til den vanlige rutinen med notatskriving i en time, 500 NaNo-ord, ny time med notater, nye 500 ord og så videre, uten at det er ting som må pugges og slikt. Sånt liker vi ikke.

Selv blir jeg bare mer og mer overrasket over hvor lett dette går i år. Dagens ordmål er.. nå må jeg nesten sjekke kalenderen.. 16667 ord. Jeg har, som dere kan se på widget her, over 19000 ord. Hah! Jeg gidder ikke å skrive så mye i dag merker jeg, så jeg gir meg nok ved 20k - noe som da bringer meg hele to dager foran skjema!

Men ja, widgets, nå kan dere følge fremgangen selv. Jeg la også til en WordWar med Christine (du finner en maken en på hennes side). En ting synes jeg er litt kjedelig da. Widgetsene ser jo helt like ut som forrige året! De endrer jo alle disse participant-tingene hvert år med nytt design, så hvorfor ikke gjøre det samme på widgetsene?

Hmm, nuvel. Bedre enn ikke noe. Tilbake til historien med seg! Hvor skumle ting er på ferde, mwahaha!

Read more...

Jeg trenger en tidsmaskin..

Noen som har en liste over ting jeg trenger for å lage en?

En skulle kanskje tro at grunnen til at jeg trengte flere timer i døgnet var NaNoWriMo, men neida.. Jeg har en underveistest i farmakologi/toksikologi i morgen klokka ni, som jeg må bestå for å kunne gå opp til eksamen.
Det er ikke KJEMPEmye pensum, men det hjelper ikke når man har utsatt lesingen til dagen før og innser at det er veldig, veldig mange fremmedord som må kunnes. Parasittnavn var ingenting i forhold til dette - burde gi et lite innblikk...

Aller helst vil jeg fortsette på novellen min. 18939 ord nå forresten! Konge!

Read more...

Crappy skrivedag.

460 ord.
Det var det eneste jeg klarte å få ned i dag.
Men det er lov. Jeg har vært på jobb, i tillegg til at jeg har et par sider om antibiotikaterapi å skrive notater til (hvor deadlinen er mye nærmere enn 30. november).

Da er jo enda godt at jeg ligger over to tusen ord foran skjema!

Read more...

11k

Ja, det stemmer, jeg rundet nettopp 11.000 ord! På dag 5!!
Herregud jeg runder snart det som er målet for lørdag! Lørdag dere.
Snakker vi god buffer eller?
Hahaha!

Kanskje jeg er på nippet til å bli hysterisk her, men dette går jo over ALL forventning!

Og klokka er ikke ti ennå, og jeg har fortsatt flere ideer å komme med nå på sparket!
Fantastisk.

EDIT: Glem 11.000 - jeg har rundet 12.000 ord!!

Read more...

7153!

Dagens mål var 6667 - og jeg er foran skjema med 7153 ord!
Og det stopper ikke der!
Teksten flyter godt nå, og da er det bare å utnytte det til det fulle!
Vi sees på andre siden av kapittelet!

EDIT; 8061 ord! Morgendagen kommer til å bli behagelig!

Read more...

Verre før det blir bra?

Er det sånn at før noe blir bedre så skal det innom en runde med smertehelvete først?

Skuldra mi er vondere enn vondest, og det lille såret har begynt å bli svart! I tillegg til at det ser ut som huden rundt har dødd (eller har det veldig ille..).
Å fyttirakkern så vondt det gjør å ha tøy på! Så her sitter jeg med singlet og har varmeovnen på mer enn jeg burde for å ikke fryse halvt ihjel.

At det er en betennelse der er det ingen tvil om. For nerde-Malene kan nemlig de fem kardinalsymptomene på betennelse:

1. Calor (varme)
   
2. Dolor (smerte)
   
3. Rubor (rødme)
   
4. Tumor (hevelse)
   
5. Functio laesa (nedsatt funksjon)

Read more...

NaNoWriMo2009 - hva gjorde jeg egentlig feil i fjor?

Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til å begi meg ut på dette hysteriet igjen etter fjorårets ordmaraton. I 2008 var det ikke en dag hvor jeg ikke lå etter skjema - det er mulig jeg hadde en 2-3 dager siste uka hvor jeg faktisk var ajour når jeg tenker meg om, men det var likevel et pes fra ende til annen, og jeg følte meg sterkt traumatisert (og kurert).
Men i år? I år er jeg zen.

I dag er det dag 4 av NaNoWriMo og jeg skal i løpet av kvelden ha fått ned totalt 6667 ord. Så langt i storyen min (jeg kommer tilbake til hva den handler om når jeg finner ut av det selv) har jeg 5125 ord - hah, det er 125 ord foran skjema det! Og det går jo som en drøm! Så lenge man klarer å få ned de 1667 ordene hver dag så er det ikke like krise å måtte sette seg ned en time eller to dag etter dag. Det blir verre når disse 1667 ordene tredobles og firedobles (slik som i fjor). 4500 ord i løpet av en dag er ikke hyggelig. Så jeg er fast bestemt for å ikke skeie ut på samme måte som forrige året.

Det er mulig det hjelper å skrive på norsk også. Ikke én gang har jeg hatt behov for å slå opp i en eller annen form for ordbok eller søke opp fjerne engelske gloser på internett. Jeg kan jo norsk! Skriver jo til og med litt dialekt (min egen..) med en god del a-endinger, så teksten blir for meg mer levende og muntlig, og da er det ikke så mye som hindrer ordene fra å fly avgårde.

Så langt så bra!
Dette er jo nesten litt gøy!
Og pensumnoteringen har aldri vært bedre enn den er nå!
NaNoWriMo + Malene = bedre student, virker det som, og jeg klager ikke.

Read more...

AU!!

Au! Dobbel-au! Skuldra mi fikk en real trøkk på jobb i dag da den fikk et ublidt møte med dørkarmen - som er laget av metall!
Kløne-Malene bærer oppvask og plutselig er begge beina hennes ute til høyre. Jeg rekker akkurat å tenke "dette kommer til å gjøre vondt" før jeg instinktivt tar meg selv i mot med skuldra, som da smeller inn i dørkarmen.

Det føles verre enn det ser ut som. Bildet klarer ikke helt å fange den dunkende smerten. Men som dere kan se så gikk det hull på huden, og hele den diffuse røde fargen rundt såret er en hevelse.

Jeg tenker jeg kommer til å merke dette i morgen.

Read more...

NaNoWriMo 2009 - Jeg er i gang!

Jeg er herved 955 ord inn i min andre NaNoWriMo-novelle - godt i gang med andre ord. Bare noen hundre ord til før jeg kan legge meg, og en tanke slår meg; hvorfor gjør jeg dette igjen? Kanskje jeg føler kallet for enda en utfordring. Og det har seg jo sånn at notatskriving i forhold til pensum gikk strålende i kombinasjon med NaNo..
Anyway, vi prøver. Skjærer det seg så skjærer det seg. Ikke noen negativ innstilling her altså, men jeg kommer ikke til å sitte oppe hver natt den siste uken hvis jeg bare har 25k "på papiret".

En liten endring fra i fjor; nå skriver jeg på norsk. Mye mer behagelig merker jeg..

Read more...

Radiologer må ha god timelønn..

I dag har jeg vært og tatt røntgen av av føttene. Hvorfor?
Vel, kort sagt; lilletærne mine er "vridde", sånn ca 90 grader, slik at "knoken" til lilletåa ligger ut mot utsiden av foten. Ikke særlig vondt, men det tror jeg endrer seg når jeg blir 50-60 år. Så i stedet for å vente til da er det jo bedre å gjøre noe med det mens jeg er ung og frisk og har fungerende skjelett. Men før den tid så må det en konsultasjon til, og for å få det så må spesialisten vite hvordan føttene mine ser ut innvendig. Derav røntgenfotografering.

Etter en 10 minutters rundtur på Ullevål Universitetssykehus (herregud så stort det er der!) fant jeg endelig fram til inngang 6A - og hvilken idiot er det som legger inngangene i rekkefølgen B, C og så A?! I tillegg til å legge inngang A innerst, bak varelevering og søppeltømming?

Uansett!
Jeg fant fram.
Bilder ble tatt.
210 kroner i egenandel for noe som tok knappe to minutter.
Regner man på det er det 6300 kroner i timen.
Kanskje det var radiolog jeg skulle ha blitt?


Jeg er fullt klar over at timelønnen ikke regnes på denne måten, men man må nesten se det komiske i dette.. Det var innmari mye styr for bare to minutters "undersøkelse".

Read more...

Den store flink-dagen

Skal si det har vært tørt på bloggfronten en tid nå, men sånn er det når "farmakologi og toksikologi"-blokka på NVH forlanger å se trynene våre kvart over åtte på morgenen. Hver dag. Eller så godt som hver dag - har da noen lesedager innimellom. Kort og godt; jeg er ikke noe A-menneske. Jeg er så B-menneske som det går an å være, og hjernen er som regel bomull etter endte forelesninger. Da er det ikke enkelt å komme opp med noe fornuftig å blogge om.

Derfor blir dette i grunn et ganske random innlegg.
Siden jeg har fått en time ekstra i dag (love!) skal jeg være flink.
Jeg skal skrive notater til det vi har gått gjennom sålangt i blokka. Jeg skal ta oppvasken (hvis jeg vil ha noe å ha maten min på..). Jeg burde vaske badet, men det er ikke noen krise. Jeg skal støvsuge, noe jeg er nødt til før hybelkaninene tar over hjemmet mitt. Jeg skal rydde.
Kanskje ikke i den rekkefølgen, men jeg skal være flink.

Eller så kan jeg bare la være å kle på meg, sitte under dyna og se på TV hele dagen.

Read more...

Eksamen-schmeksamen

Det var over før jeg visste ordet av det. En halvtimes forberedelse og en halvtimes eksaminasjon (forøvrig var det bare én sensor, ikke tre, og som jeg nesten glemte å hilse på fordi jeg var så pissenervøs). Det som tok tid var å vente til jeg fikk oppgavene mine. Jeg kan trygt si at jeg var et totalt nervevrak, og ber i samme slengen om unnskyldning til hun andre som skulle trekke oppgave samtidig som meg, hehehe. Jeg tror ikke det hjalp noe på nervene hennes at jeg ikke kunne sitte stille på stolen. Men ja, nervevrak. Fullstendig. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs for en eksamen før! Eller.. Nei, jeg tror faktisk ikke det. Og jeg kan vel si at nervene tok litt overhånd - jeg krasjet i døra fordi jeg ikke fikk tak i håndtaket for å si det sånn.

Jeg tror det har noe å gjøre med at det er "ekspertene" som sitter der og skal høre på deg. Mine forelesere er bakteriologer, virologer og parasittologer, ikke bare generelle veterinærer med en interesse for mikrober. Nei, dette er feltet deres. Og da vil man jo veldig gjerne imponere, levere noe som gjør at de husker deg. Selv om de er foreleserne våre har de ingen formening om hva enkeltstudenter sitter inne med av informasjon. De har ikke fulgt oss opp med prøver underveis som lærerne på videregående gjorde. De kjenner deg ikke..!
Jeg må bare skyte inn her at jeg ble litt småirritert da jeg kom inn i rommet hvor eksamen skulle avholdes og jeg presenterte meg for sensor med fullt navn, og den ene foreleseren sitter med avkrysningslista si og sier "ja, det var det, ja", som om hun visste hvem jeg var, men ikke husket navnet mitt helt. Meg i ræva. Greit, det var to navn å velge mellom, men da kunne hun ha sagt "ja, der var du på lista, ja" i stedet, og ikke late som om vi er på hils når hun ikke kommer til å kjenne meg igjen på gata.

Men tilbake til eksamen.. Her får du denne ene sjansen til å vise hva du er god for, og da er det ekstremt surt å være uheldig med oppgavene. Man får en sånn "jammen, jeg kan egentlig mye mer, bare ikke dette her"-følelse og en trang til å si nettopp dette. Jeg satt jo inne med drøssevis av bakterienavn, virussykdommer og parasittlivssykluser, bare ikke overfor de oppgavene jeg trakk! Hvilket var følgende:
- Koryneforme bakterier, og prokaryote vs eukaryote pluss antibiotika.
- Mareks sykdom hos høns, og munn- og klauvsjuke.
- Eimeria hos høns, og bendelorm hos hund.

Bakteriologioppgavene var ikke så ille, og gikk vel i grunn bra. Spesielt når jeg fant ut at "koryneforme bakterier" omfattet alle kølleforma bakterier og ikke bare Corynebacterium.
Mareks.. heh, Mareks ja.. Fullstendig hjerneblokkering. Jeg husket ikke en dritt! Jeg måtte jo selvfølgelig sjekke notatene mine da jeg kom hjem, fordi det ville være en unnskyldning hvis jeg bare hadde et par setninger med notater. Men neida, en hel side, og allikevel klarte jeg å glemme hver eneste ting om den. Vel, jeg kommer til å huske den for alltid nå. Forhåpentligvis hentet jeg meg litt inn igjen på M&K.
Eimeria kunne jeg på rams for storfe og sau. Høns? Ikke fullt så mye. Også er det for høns jeg får. Pokker. Men bendelorm hos hund var like ille. Huff og huff. Det var jo så mange andre parasitter jeg kunne ha fått!

Spesielt furten er jeg for at jeg fikk TO oppgaver om høns. Jeg hadde krysset fingrene for at hvis jeg først skulle få noe om fugl så skulle det være influensa. Litt misunnelig er jeg også på de som trakk drømmeoppgavene. Eller enda verre; de som leste minimalt og trakk oppgaver som handlet om akkurat det de hadde lest på. Jeg vet ikke om dette er tilfellet, mange leste nok mye, men det er bare en følelse jeg har. Det er urettferdig. Og ja, du må gjerne si at det ikke handler om gode og dårlige oppgaver, men heller å være godt eller dårlig forberedt. Allikevel velger jeg å stå på at jeg var godt forberedt, og at jeg trakk dårlige oppgaver. Var uheldig. Ja..

Men nå er det bare å vente på resultatet. Jeg er spent. For alt jeg kan huske fra eksamen er de negative tingene. At de måtte spørre meg flere ganger, at jeg ikke kunne svare på ting, at jeg sa ting feil.. Hah, jeg har et eksempel på sistnevnte;
- Er Mareks utbredt i Norge den dag i dag?
: Ehm... vel.. øh.. Nei, den er ikke det..
- Jo, den er veldig utbredt..
Det er da man vet at man ikke kommer til å få en A i hvertfall.

EDIT; Og det ble det ikke heller. Det ble en C. Bajs..
Men sammenlagt med eksamenen jeg hadde før sommeren så ble det B i infeksjonslære! :) Hadde jo vært stas med en A (for en gangs skyld..), men med tanke på hvor ræva muntlig gikk så var jeg jo ikke i nærheten.. Jaja..

Read more...

Torsdag 8. oktober klokka 12:45

..er tidspunktet det braker løs.
Da sitter jeg på bakteriologisk avdeling på Lindern og har nettopp mottat et sett med oppgaver i bakteriologi, virologi og parasittologi, som jeg forhåpentligvis skjønner noe av og som jeg skal bruke en halvtime å fundere på før jeg tar turen inn til eksaminator og sensor.

Det er muntlig eksamen.

Totalt seks personer skal sitte der sammen med meg. Oh joy. Som om ikke jeg var nervøs nok fra før, så skal seks par øyne sitte og vurdere meg mens jeg prøver å huske sykdomsbilde og patogenese for bakterieinfeksjoner, betydningen av ulike virusinfeksjoner i Norge og livssyklus til en eller annen fjern parasitt.

Nervøs?
Oh yes.

Read more...

Eep..!

Et lite snev av eksamensangst kanskje?
Den kom i dag.
Huff.

Men det er fortsatt mange (eller, "noen" er vel bedre å si) dager igjen å få trøkt pensum inn i de små grå.

Spesiell bakteriologi og virologi er unnagjort (også må jeg bare huske på å lese den generelle biten også..) og nå er det parasittologi som står for tur. Oh joy. Men jeg burde bli ferdig med det i løpet av dagen. Med mindre jeg tar 3 timers-pauser som jeg gjorde i går. Skal prøve å unngå det i dag.

Read more...

Møkkahjerne..!

Grrmph!

Tidligere i høst så ble jeg drittlei av å lese. Side opp og side ned. Bare svart tekst overalt, med noen vilkårlige bilder her og der (også i svart/hvitt). Da lengtet jeg etter å gjøre noe håndfast. Jeg lengtet etter å skrive notater. Føle at jeg laget er produkt ut av det jeg holdt på med. Det at det ble gule markeringsstreker i bøkene mine ga ikke lenger en "jeg er flink"-følelse.

Nå sitter jeg og skriver notater. Og jeg er drittlei. Nå lengter jeg etter å lese. Bare sitte og la den gule tusjen fare over sidene, og føle seg flink over hvordan man luker ut det som er viktig fra resten av røkla.

Takk, kjære hjerne, for at du klarer å bestemme deg!

Det eneste som mangler nå er at når jeg skal begynne å lese notatene mine så vil jeg heller skrive notater. Skulle ikke forundre meg.

Read more...

Professor Layton and Pandora's Box (spoilerfri)

Forrige gang jeg spilte et Professor Layton-spill (Professor Layton and the Curious Village) tok det meg sånn cirka to dager før jeg hadde rundet spillet. Jeg satt nærmest konstant og spilte på DS'en! Det sier jo litt om hvor avhengighetsskapende dette fenomenet er. Det er som de reklamerer for; a satisfying, infuriating, satisfying again puzzle solving game. For man blir seriøst helt gal i hodet av enkelte puzzles, men samtidig føler man seg innmari smart når man klarer oppgaven.

Derfor var det ett stykk "glede seg som en liten unge"-Malene som tok turen ned til Platekompaniet forrige fredag (release date og det hele..) for å kjøpe oppfølgeren Professor Layton and Pandora's Box. Forventningene var store. Ville det være like bra? Hvilke nye puzzles har de kommet opp med nå? Er de vanskeligere, lettere, eller av samme kvalitet? Hva er historien de har lagt opp til? Hva er The Molentary Express sin rolle i dette? Pandora's Box?
Det høres kanskje rart ut å være så opphengt i et Nintendo-spill, men sånn er det nå i mitt tilfelle.

Forventningene ble innfridd. Igjen rundet jeg spillet i løpet av et par dager (det at jeg måtte jobbe fredag og lørdag ødela litt..). Maken til fantastisk spill skal du lete lenge etter! Greit, du skjønner kanskje litt av "cluet" etterhvert, men det stopper deg ikke fra å bli like forbløffet over den endelige konklusjonen. Igjen har man over 150 puzzles å bryne seg på. Varierende vanskelighetsgrad; noen er rimelig enkle, mens andre bruker du nærmest en halvtime på før du må ty til en walkthrough (fy, jeg vet..) for i det hele tatt å komme videre. Men man begynner å tenke på en litt annen måtte etter å ha vært igjennom det første spillet. Man får liksom en sånn "puzzle solving"-brain. Ser ting litt annerledes. Og det er jo en fin utvikling.
I tillegg er det andre småpuzzles underveis; som å mosjonere et bælfeit hamster, sette sammen et kamera, eller å lage te - Hershel Layton er jo kjent for sin kjærlighet til te (han er jo britisk tross alt..).

Jeg tror jeg må konkludere med at jeg muligens liker Pandora's Box bedre enn Curious Village, men da fordi man i Pandora's Box ikke er "stuck" i samme by hele spillet. I oppfølgeren reiser man flere steder. Man er ombord på et tog, og man besøker to byer. Mer sier jeg ikke. Men det er god ting. I starten hadde jeg på følelsen at hele handlinga bare skulle skje ombord på toget, noe som ville blitt uhyre kjedelig i lengden - men jeg rakk akkurat å tenke den tanken før toget ankom den første byen.

Så nå er det bare å lene seg tilbake, konsentrere seg om pensum og eksamen neste uke, og håpe på at produsentene får ræva si i gir med å oversette Professor Layton 3 (tror den heter The Last Time Travel eller noe lignende).

Liten edit: Grafikken er selvfølgelig like nydelig som i det første spillet, og jeg koser meg virkelig med de små filmsnuttene som dukker opp innimellom all oppgaveløsingen. Men så har jo jeg alltid vært en anime-junkie, hehehe.. :P

Professor Layton and Pandora's Box trailer

Read more...

Så sant, så sant..

Denne Nemi-stripa illustrerer nettopp hvordan forholdet mellom meg og disse ufyselige stankelbeina er. Jeg hater dem. De er ukontrollerte, vimsete, altfor edderkopplignende med de lange beina sine, også lager de ekle, ekle skurre/svirre-lyder når de flyr oppunder taket. Grøss!
Av en eller annen grunn har jeg bare hatt en av disse i leiligheten den tida jeg har bodd her (den fikk et ublidt møte med Radar'n). Ikke at jeg klager. Tvert i mot!

Igjen skjønner jeg ikke en pøkk av hvorfor jeg ikke får lagt ut bildet i større format. Jeg har prøvd alt! Men den forblir liten. Møkk. Så.. bilde-->klikkah!

Litt bloggtørke for tiden. Det nærmer seg eksamen, så noen "hyl, det er eksamen snart"-innlegg kommer nok tidsnok. Men sånn ellers har jeg ikke kjempemye nytt å meddele. Annet enn at jeg forbanner alt som har "innlevering" i navnet sitt.

Read more...

Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig?

Beklager den lille bloggtørken. Skal skjerpe meg ;)

Sitat fra en kunde, nei vent, det var tre av dem, sammen, da de skulle ha kylling;
Jeg skal ha halve av den hele, og hele av den halve.

Malene blir bare stående og glane, med munnen halvveis åpen. Hva faen?
Halve av den hele, og hele av den halve..? Ørrr... hæh?

Det viste seg at de skulle ha to halve kyllinger (men så SI det da!!). Nå som jeg har reglen deres skriftlig, hvor jeg kan analysere den, ser jeg at det er en viss logikk i dette, men hva pokker er vitsen med å gjøre det så komplisert? Jeg syntes ikke det var festlig.

Read more...

Puzzlemaster

I dag kom jeg over en Nemi-stripe (se under) som tok meg tilbake til de to dagene jeg nærmest sammenhengende satt og spilte et av de mer fantastiske spillene jeg har vært borti på min flunkende nye Nintendo DS; Professor Layton and the Curious Village. Et spill med mysterier, gåter og logisk hodebry - og ikke minst en fantastisk grafikk! Hovedpoenget med spillet er å løse gåter med ulike twister, samtidig som det er lagt opp til en historie og et mysterium. Man går rundt i landsbyen for å lete etter hint som skal hjelpe deg med å oppklare mysteriet, og mens man gjør det møter man på mange av de rare innbyggerne som alle er store fans av gåter, og som ikke lar deg gå videre før du har hørt og løst gåten(e) de har å by på.

Av gåter kan jeg nevne noen få:

• Den fantastiske "du har 16 liter vann, og tre kar som hver rommer 16, 9 og 7 liter, og du skal fordele vannet slik at du får to kar med 8 liter i hver" - det tok en halvtime for å si det sånn.
• En rekke påstander hvor du skal finne ut hvem som snakker sant/lyver.
  
• Ren sannsynlighetsregning (ikke min sterkeste side..huff).
• Gåter hvor det hele går ut på hvordan setningene er formulert.
  
• Synsbedrag.
• Geometriske utregninger.
• Og så klart denne "tre ulver og tre kyllinger skal over en elv, kun to og to sammen, men ulvene kan ikke være i flertall", eller enda bedre "tre ulver, tre sauer og tre kålhoder".

Og mye, mye mer! Det er totalt 150 puzzles i spillet, så det er nok å gjøre - selv etter at du har løst mysteriet. Oppfølgeren kommer sent i september (til svimlende pris i forhold til Curious Village), og jeg gleder meg som en liten unge!

Her er Nemi-stripa, klarer du å løse den? Hvis ikke har jeg lagt til min lille løsning under bildet :)
Hvorfor jeg ikke får til å legge stripa ut i full størrelse aner jeg ikke, men det burde da være mulig å trykke på bildet for å få det i full format.

De fleste vil nok klare å løse denne ved hjelp av logisk tankegang, men jeg er en stor tilhenger av likninger, og de er derfor min venn i nøden når det kommer til slike gåter.
X er hvor gammel han er nå. "Om to år" er derfor "X+2", mens "dobbel så gammel for fem år siden" blir "2 ganger (X-5)";

X + 2 = 2(X-5)
X + 2 = 2X - 10
X - 2X = -10 - 2
-X = -12
X = 12

Han er 12 år gammel nå. Og det stemmer jo; om to år (altså når han er 14) blir han dobbelt så gammel som han var for fem år siden (12 - 5 = 7). 14 er dobbelt så stort som 7.

Gøy!! Man, jeg savner å spille Professor Layton..!

Read more...

Latskapen lenge leve?

I dag la jeg merke til en litt underlig reklame på et gammelt Prior-bygg oppe i Nydalen. "Matvarer levert på døren" stod det. Det var til og med lagt til en nettadresse. Så er dette det nye? Nå skal man altså handle mat på nett og få dem på døra? Går det an å bli mer lat?
Vel, det er sikkert en fint tilbud for de over 80 som er dårlig til beins, og ikke har familie som kan hjelpe dem med ukeshandelen. Men når jeg tenker meg om så er det jo ikke mange 80-åringer som har datamaskin og internett...
Dyrt var det der også. Så det kan ikke være rettet mot studenter. Hvem er målgruppen?

Read more...

Eldre og kollektivtransport

Jeg må innrømme det. Selv om jeg tenker at jeg burde reise meg og gi bussetet mitt til den gamle damen eller mannen som humper seg inn på bussen, så er jeg ikke den første til å sprette opp. Jeg liker å sitte. Der. Sa det. Så jeg venter heller et par sekunder ekstra for å se om noen andre litt lengre framme tilbyr setet sitt. Men så er det jo ikke alltid det er nødvendig, fordi det er opptil flere ledige seter.

Men eldre kan være noe merkelige folk.

Ikke bare nekter de å la deg gi plassen din til dem, men de skal absolutt ha det setet som er lengst bak i bussen, med det resultat at de tviholder på den gule stangen og skjeller ut bussjåføren fordi han har begynt å kjøre. Joda, man venter til de eldre og skrøpelige har satt seg, men hvorfor i svarte tar de ikke det første ledige setet? Hvorfor risikere å gå gjennom halve bussen?

I et tilfelle for ikke så lenge siden skjedde nettopp dette, i tillegg til at samtlige folk (inkludert meg selv) ville gi fra seg plassen sin etterhvert som denne mannen beveget seg lengre og lengre bakover i bussen. Men neida. "Jeg skal ha det setet der," sa mannen gjentatte ganger, litt sint, og pekte med en skjelvende hånd bakover i bussen mens han svaiet fram og tilbake for hvert skritt han tar.

Kanskje de bare ikke vil være til bry?

Read more...

Møkkadag!!

I dag har jeg følt at verden har vært imot meg. Eller så er det bare noe jeg innbiller meg. Drittdag har det vært uansett. Dette blir et klageinnlegg. Dere er advart.

Det er kanskje min egen skyld..eller..det er min egen skyld at jeg er pissetrøtt i dag. Har vært det helt siden jeg stod opp og det ble bare verre utover dagen - med unntak av "overtrøtt-Malene" rundt klokka tolv, halv ett. Sånn går det når man sitter/ligger oppe halve natta for å lese ferdig "Catching Fire", som forøvrig var så bra som jeg hadde håpet (jeg kommer til å dø i løpet av ventetiden på bok tre). Det var ikke snakk om å legge fra seg boka og fullføre de siste kapitlene dagen etter. Så, halv fire ble klokka. Og klokka åtte skulle jeg opp. Det blir snaue fire og en halv time med søvn. Kroppen ikke glad..!
PMS også..Urk. Allerede nå kjenner jeg at dette blir "en av de dagene".

Tørt brød. Igjen har jeg meg selv å takke. Dustete ikke-handle-inn-mat-i-tide-Malene.
Magen ikke glad.

Studiedagen går ok. Litt treigt. Kanskje er det kun i hodet mitt.
Så, sjokk. Innlevering av bakteriologijournal. I dag. Faen. Det har jeg ikke tenkt på, og journalen er ikke engang kikket på! Ingen fare, jeg får bare levere den i morgen.
Men når skal jeg få skrevet den? Fra tre til åtte er det jobb!! Arrrghh!! Og jeg har tusen andre ting å gjøre etter jobb; rydde, ta oppvasken, fjerne bøker fra bokhylla (jeg skal kjøpe expedit!), vaske badet, støvsuge, og nå journalskriving. Også hadde det ikke gjort noe å få lest litt pensum heller (waaaaay behind..again).

Jobbedagen er bæsj. Jeg er apatisk. Jeg synes kundene er vemmelige. Vil ikke ha noe med dem å gjøre. Gå vekk, tenker jeg. Første stengevakt etter at min faste stengepartner har sluttet. Ikke like. Stort savn allerede. For all del; ny stengepartner er hyggelig, men det blir ikke det samme. Sorry.
Også er jeg generelt lei. Veldig lei. Sånn er det bestandig etter sommern, hvor jeg hvert år jobber som en gærning. Men denne gangen er det annerledes. Sitter dypere. Jeg må vekk derfra. En måned fri, eller mer. Hadde vært noe.

Vel hjemme blir det igjen tørre brødskiver sammen med bakteriologioppgaver. Koble sammen sykdom med agens. Flott.. Beskriv morfologi. Må jeg?
Jeg ble ferdig. Og det tok ikke så lang tid som jeg fryktet. Men så var det alt det andre jeg skulle gjøre. Rydde-modus-Malene dukket heldigvis opp.
Nå skinner leiligheten.

Pysj på, tenner pusset, vekking satt på, krype under dyna --- DUU-DEE-DUU-DUU DUU-DEE-DUU-DUU!! Brannalarm. Inni helv... Jeg må ut.
Ventet ute i den kjølige lufta (i pysj). Ingen kom. Alarmen bare døde ut. Ingen å peke stygt på.

Og nå har jeg brukt opp dyrebare soveminutter på dette blogginnlegget.
Bah!

Read more...

.:Søndag:.

Jeg liker søndager. Ingen jobb, ingen forelesninger.
Det meste er riktignok stengt, men det betyr ikke noe for i dag skal jeg bare gå rundt i pysjen, rydde litt, og sette meg til med "Catching Fire".

Read more...

Grå hverdag

Kan noen gjøre noe med været, takk?
Hele denne grå himmel, småregn i luften, fukt overalt og den kjølige temperaturen er ikke akkurat motiverende for en leseivrig student. Selv ikke Firefly og sjokkis hjelper. Hodet sier bare "mmmmmuah...mmmmmmuah...", og da er det ikke enkelt å konsentrere seg om Giardia intestinalis og Toxoplasma gondii - som forøvrig er litt interessant (hvis du trekker fra de resterende 60 sidene av kompendiet mitt).

Ja, høsten kommer. Men høsten, slik jeg husker den, består av varme farger; oransje, røde og gule løvblader, rødlig himmel fordi solen går ned tidligere og tidligere, stearinlys i vinduskarmen, ja..ikke lysegrå, grå og mørkegrå..

Read more...

Note to self..

Ikke engang tenk på å gjøre et forsøk på å printe ut forelesningsnotater som krever "flere sider per ark" og "skrift på begge sider" når man er trøtt og i tillegg er smått beruset. Det blir bare krøll.

Jeg får meg nok en god latter på forelesninga i morgen når jeg ikke skjønner en skit av rekkefølgen på arkene mine.

(Larvelaget, og semesterets første skolefest for min del, var vellykket med andre ord - jeg gruer meg til å stå opp i otta i morgen..)

Jeg hadde noen store planer når det gjaldt blogginnlegg, opptil flere, men de ser ut til å ha forduftet. Rart det der..

Read more...

Wrrrr..

Printeren durer og skurrer.
Blekklukten fyller hele leiligheten.
Hippocampus må plutselig sjekkes daglig.
Halvblanke A4-ark setter seg fast i printeren.
Stiftemaskinen og hullmaskinen tygger som aldri før.
Rare ord på latin fyller arkene.

Det er studiestart.

Read more...

Nettserier

Tegneserier på nett. Tegneserier som (ennå) ikke har kommet på trykk i dagsaviser, eller i form av egne hefter (såvidt jeg vet). Nettserier.no har mye rart å by på, men også mye bra. Det burde ikke overraske meg, men jeg synes det er ekstremt høy kvalitet på enkelte serier, og jeg kan ikke la være å lure på hvorfor disse ikke pryder bladhyllene i dagligvaren. Jeg har plukket ut noen favoritter;

Wyyrd - Gard Helset

Hadde jeg skulle laget en egen serie så ville jeg ha ønsket at figurene mine så ut som dette! Stilen er midt i blinken for meg og jeg lar meg sjarmere. De har ingen munn (noe serieskaper Helset spøker med opptil flere ganger), noe som er ypperlig for min del da jeg suger på å tegne munn og nese (med mindre en strek er godtatt). Wyyrd var en av de første jeg la merke til på nettsiden, og har fulgt (les; droppet innom daglig) for å se om det har dukket opp en ny stripe.

Sjofel - Astrid Hansen









At Astrid Hansen kan tegne visste jeg fra før av (det gjorde kanskje dere også hvis dere har fått med dere verkene hennes i Nemi-bladene), og det er kanskje noe av det som fanget oppmerksomheten min først. Så begynte jeg å lese stripene. Og noen ble hekta. Bare ansiktsuttrykkene til karakterene er nok - jeg holder på å daue av Ester i bakgrunnen i siste rute. Hun er ekstremt flink til å få fram ulike ansiktsuttrykk som er veldig troverdige.
Og ja, jeg skulle ønske jeg kunne tegne som henne.

Reveland - Jorunn Hanto Haugse









Faktisk så likte jeg ikke denne serien med det første. Tror det hadde noe å gjøre med tegnestilen. Men når jeg nå ser på den så kan jeg ikke helt skjønne det heller. Merkelig.
Uansett! Jeg synes serien er sjarmerende (mye på grunn av nynorsken, som ikke er plagsom i det hele tatt!) og den får meg til å humre. Få med dere hele denne "flytte hjemmefra, folkehøyskole, date"-tingen. Morsom. Spesielt Serina.

H&M - Hanne Sigbjørnsen









Mange har kanskje fått med seg denne via Dagbladet, hvor den var gjesteserien i juni/juli. Selv om tegningen er litt "uryddig" i blant har jeg falt pladask for karakterene og tegnestilen. Og ikke minst poengene. Hanne Sigbjørnsen får det også til å virke så enkelt å lage tegneseriestriper. Inspirerende, virkelig.

---

Må si at jeg er ekstremt fornøyd med at jeg klarte å plukke ut én stripe fra hver. Også satser jeg på at linken i/til hver stripe fungerer, men hvis ikke så skjønner dere greia; stripene tilhører tegnerne osv... Sånn.

Og jeg må innrømme at den lille tegnespiren inni meg begynte å rykke litt til - strakk litt på seg etter flere år i dvale. Me får no sjå.

Read more...

Potter Treasures - del 2

Etter neglbitende venting dukket DHL endelig opp med de siste to pakkene mine. Nå trenger jeg ikke vente på flere pakker! Vel, fram til jeg bestemmer meg for å bestille noe mer (forhåpentligvis blir dette neste ferie, hvor jeg er sikret å være hjemme på dagtid, noe som er en stund til..).
And now, I give you..:

::Gryffindor Scarf
Det er akkurat så bra som jeg hadde håpet på! Det er kjempelangt og autentisk, mykt og varmt, og kommer til å passe perfekt til premieren i november 2010! Dette får meg nesten til å glede meg til vinteren.


::Gryffindor Tie
Sjokket var stort da jeg åpnet embalasjen og så noe lilla-aktig flashe mot meg. Jeg hadde jo lest enkelte anmeldelser som sa at slipset var lilla, men allikevel. Litt skuffende, for det går ikke an å bruke det sammen med skjerfet. Men. På WB sin side så står det at slipset er "burgundy", og da jeg googlet nevnte farge dukket den samme lilla-aktige fargen opp. Så. Jeg har vel ikke så mye jeg skulle ha sagt. Bare at "burgundy" er litt mer rød i mine øyne. Nuvel. Jeg legger merke til at fargen endrer seg litt med lyset. Og den er også litt lilla-ish i de senere filmene (jeg har søkt på screenshots).
Heh, man skulle kanskje ha ønsket at man heller var større fan av noen av de andre husene - man kan liksom ikke slå feil med grønn, gul eller blå.


::Sirius Black's Wand
Den er kuuul! Sjekk bildet i større format for å se inngraveringene som "Sirius risset inn mens han satt i Azkaban". Den er en tanke tyngre enn Hermione's, og virker mer robust også. Ikke at jeg tar sjansen på å miste den i bakken. Eneste misvisende med dette produktet er at WB viste et bilde hvor Ollivanders-boksen var hvit, og som dere kan se; den er langt fra hvit. Trodde et lite øyeblikk at jeg hadde fått feil wand, men pustet lettet ut da jeg fikk åpnet boksen.


::Hermione Granger's Wand
Ja, den er mer olivengrønn enn det originalbildet gir uttrykk for, men takket være youtube-anmeldelser var jeg klar over dette. I grunn synes jeg den er penere som grønn enn lysebrun. Den er relativt tung, og ekstremt moro å holde (for ikke å snakke om å vifte med den). Dette hadde vært wand'en for meg, eller i hvertfall en lignende.
Det eneste negative med mitt eksemplar er at det er små hakk i den som ser ut som skjøter; som om den er satt sammen av fire deler. Hakket går liksom rundt hele diameteren og er ikke tykkere enn et par hårstrå, men fortsatt litt irriterende. Det får meg til å lure på om den skal falle fra hverandre hvert sekund. Still good, though.


Alt i alt; det var verdt ventetiden (og pengene, grøss..), og den stakkars bokhylla mi er nå stappet med Harry Potter-ting. Hvis det blir en wand til (har lyst på Snape sin) har jeg ikke peiling på hvor den skal plasseres. Jaja. Fram til da skal jeg sitte å beundre de nye eiendelene mine :)

Read more...

Pessimist av natur

Tenk om det er masse kø på veien og DHL ikke kommer før sjåførens arbeidstid er over.
Tenk om de glemte at det var i dag de skulle levere pakkene mine.
Tenk om de ikke får tid til å levere dem i dag.
Tenk om sjåføren ikke skjønner ringeklokkesystemet nede.
Tenk om det bare er en feil at det står "med kurer" på sporinga.
Tenk om jeg igjen har sittet innestengt i leiligheten, ventende på pakker som aldri dukker opp.
Småstresset? Aldri...

Problemet er at jeg ikke vet når de kommer. Eller, i hvilken tidsperiode. Igjen har jeg hørt to versjoner; mellom ni og fire, og mellom ni og åtte. Huff.

Read more...

.:En ganske så fin dag:.

Det skal være vedlikeholdsjekk her på Bjølsen Studentby en av dagene, og for at jeg ikke skal bli vekket av at fremmede folk kommer inn i leiligheten min mens jeg fortsatt er i seng, må jeg stå opp/være våken og klar til å hive på meg klær før klokka ni. De er like herlige som UPS og DHL; de kommer mellom ni og fem. Noe mer spesifikt kan du lete lenge etter. Men det var ikke så ille som jeg trodde.

"Nesten uthvilt" er rekord for min del, og det var ikke altfor smertefullt å stå opp i dag. Jeg ordnet meg og tuslet over på Ica for å kjøpe fersk frokost. Godt! Frokosten nøt jeg sammen med Simpsons på TV. Deretter tok jeg fatt på de "gamle" notatene mine om RNA-virus og renskrev dem (les: skrev dem inn på Mac'en).
Ekstremt fornøyd er jeg med at jeg fikk til å renskrive alt om virus i løpet av timene før jeg måtte dra ned på jobb. Dette til tross for at jeg var litt smånervøs for en pakke som DHL mente skulle leveres i dag selv om jeg hadde gitt beskjed om å få den til torsdag. Nuvel, "ute med kurer" stod svart på hvitt. Sikkert feil..

Men neida! To sekunder før jeg skal til å gå ut av leiligheten (og på jobb) ringer det på. Det er DHL! De har en pakke til meg!! Jeg klarte såvidt å signere så spent var jeg. For jeg visste jo hva pakken innehold; Sirius Black's Wand. Den er griselekker! Bilder kommer senere (i morgen ellerno, gidder ikke å ta dem nå..) sammen med Hermione's :)

Også har jeg "jobbjubileum" i dag. Ikke at det er noe å feire, eller rope hurra for, men i dag er det tre år siden jeg begynte i jobben min. Ingen kake, though. Og egentlig en ganske kjedelig dag på jobb.

Også er det et annet jubileum; dette er innlegg nummer 100 :)

Read more...

Pakker til besvær

Ut av ren nysgjerrighet ville jeg, etter å ha funnet ut at det er DHL og ikke UPS som skal levere de siste tre pakkene mine, sjekke og teste sporingsnummeret for å se hvor langt pakkene hadde kommet på reisen. Dette til tross for at jeg burde være en time inn i drømmeland. Men det var da enda godt jeg sjekket det, for det viser seg at de tre siste pakkene mine var forsøkt levert til meg fredagen som var. Litt merkelig er det da at jeg ikke har fått eller sett noe til noen "vi har vært her"-lapp.

Så fort jeg står opp i morgen ringer jeg dem, og forhåpentligvis vil det være mulig for meg å endre leveringsadresse såpass tidlig. Håper inderlig det. For det hadde vært ypperlig om jeg kunne fått de resterende pakkene på jobb i morgen, i stedet for å måtte gå igjennom et nytt UPS-mas.
Det er jo ingen tvil om at de sikkert vil prøve igjen i morgen. Og like sikkert er det faktum at jeg er på jobb fra ni til fem. Håper bare jeg rekker dem før mr. sjåfør har stukket av.

Men, skulle jeg ikke gjøre det er det ikke verdens undergang. Da får jeg bare belage meg på enda en "fange i egen leilighet"-dag.

Read more...

Potter Treasures

Det årnær sæ for snille jenter!
Etter en litt mer hyggelig telefonsamtale med UPS fikk jeg da endret på leveringssted for de fire pakkene jeg trodde ville komme på onsdag, slik at de ville bli levert på jobben min et sted mellom 9-16 dagen etter. Jeg endte faktisk opp med å måtte være på arbeidsplassen tre timer før vakta mi startet (klokka ni), trøtt som en dritt, bare for å få pakkene levert kvart over tolv. Men det var en sjans jeg ikke hadde nerver til å ta. Og det var verdt det! Sjekk detta 'a!

::Bokmerker med Hogwarts' Houses design
Fantastiske og utrolig nydelige bokmerker. De er bare kjempelekre, og jeg digger dem!

::Gringotts mynter; 1 galleon, 1 sickle og 1 knut
De er akkurat så bra som jeg håpet de ville være! Ikke bare er de skinnende blanke, men de både føles og høres ut som ekte mynter - bare litt mer eksklusive. Jeg er enig med en samlerdude på YouTube, det er synd jeg ikke kan ha en sekk full av disse! Men jeg kan late som om den ene galleon'en ikke er "ekte", men bare noe jeg må ha for å vite når neste møte for Dumbledore's Army er ;)


::Marauder's Map throw pillow
Den var mye kulere enn jeg hadde trodd! Puta var egentlig bare noe jeg ville slenge med når jeg først var i gang med handlegalskapen min. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke valgte den vekk.


::Gryffindor Wall Scroll
Denne var jeg egentlig litt skuffet over. Joda, den er stor og flott og sånn, men den ser litt.. jalla ut? De svarte stengene er av plastikk, jeg trodde de ville være i tre, og selve stoffet er litt rart. Det blir feil å si "silke", men det er sånn tynt og kunstig. Men den pryder da veggen min synes jeg :)
Forøvrig var embalasjen den kom i et lite helvete å få opp. Til slutt måtte jeg ty til å bruke en kjøkkenkniv som sag.


Også må jeg ta tilbake en del av det jeg har sagt og ment om UPS. De siste telefonsamtalene har vært usedvanlig hyggelige. Jeg var nok uheldig med førstemann, for det viser seg at de er ekstremt hjelpsomme og gjør alt for at du skal bli fornøyd. Så nå er alt ordet for at pakke nummer fem, Hermione's Wand, skal leveres til meg førstkommende mandag på jobben :) Gleder meg!

Read more...

Miiiine, my own..my..preciousssss...

Min!
Kjøpt i dag!
Jeg har lyst til å si at det var trøst for at det ikke dukket opp noen UPS-leverandør i dag (nei, pakkene skulle visst ikke komme i dag, så jeg satt innestengt i leiligheten min i mange, mange timer for ingenting!), men dette var planlagt.

Men, GØY!

Oi, så mørke øyne jeg fikk..

Og hvis dere ikke ser eller skjønner hva det er, så er det en flunkende ny, fin, hvit Nintendo DS. Jeg er positivt overrasket over..vel, alt. Lyden, skjermen, touch-delen, grafikken - spillene? Ja, alt! Moro!

Read more...

Fange i egen leilighet

Å vente på pakke i posten er en ting, men å måtte sitte inne i leiligheten sin fram til 16:00 og vente på å få motta nevnte pakke det tar kaka. Men så er det da nå sånn det er. Jeg ringte UPS tidligere i dag angående en annen pakke som ble forsøkt levert da jeg var på jobb i går, og greit, jeg var trøtt og grinete selv, men når du har som jobb å sitte og svare på henvendelser fra kunder da kan du i det minste late som om du vil hjelpe. Makan til negativt hue! Jeg skal gå med på at det sikkert er en drittjobb og at enkelte mennesker ringer og klager over hver minste lille ting. Men jeg vil jo bare gjøre det enklere for leverandøren å få gitt meg pakken min. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Dette er greia; skulle fått pakke i går, fikk lapp i stedet. Venter pakke i dag, og en pakke i morgen. Gjeldende problem; jeg jobber i morgen fra 12-20, og UPS leverer på døra mi 8-16. Ingen kan si NÅR de kommer. Selvfølgelig. Ikke kan jeg heller bestemme leveringssted (f.eks. på jobb) før UPS har hatt et leveringsforsøk (noe drit med UPS-nummer..), så det blir nesten 100% sikkert en bomtur for UPS i morgen. Noe som da vil si at de vil måtte komme tilbake en annen dag - kjedelig for meg, men enda kjedeligere for dem, sant?

Pakken som skulle vært her i går skal jeg få levert på jobb i morgen, men igjen kan de ikke si om de kommer 08:05 eller 15:55. Jeg var litt for rask med å legge på. Hadde jeg tenkt litt lengre skulle jeg gitt beskjed om å få pakken på fredag i stedet, for da jobber jeg jo 8-16 selv. Så, i morgen må jeg da være nede på jobben tre timer før jeg egentlig skal begynne i tilfelle UPS kommer dit før tolv. Møkk. Men jeg vil ha pakken min, så da er det ikke annet å gjøre. Får bare ta med meg en bok ellerno.

Men tilbake til "fange i egen leilighet". Nå sitter jeg da her og venter på at det skal ringe på. Heldigvis gir det meg en mulighet til å få gjort litt pensum. Men jeg kan ikke forlate leiligheten. Tør såvidt å sette meg til på do.. Skulle ha handlet litt mat også, men neida. No can do.
Jeg har klistret opp en lapp nede på ringeklokka for å forklare at man må søke fram nummeret og ikke taste det manuelt. Håper ingen tar ned lappen. Tanken på det får meg til ønske jeg kunne sitte ute nede, men det ser ut til det skal begynne å regne. Jeg har også lyst til å løpe ned hvert femte minutt i tilfelle UPS-dude ikke skjønte lappen og bare la igjen sin egen gule lapp. Engstelig? Aldri.

Edit:
Det viste seg til slutt, etter mange mange timers venting, at det ikke skulle komme noen pakke denne dagen. Gjett hvem som var sint da.

Read more...