6 lesedager igjen..

Jeg skal være den første til å innrømme at dette ikke har vært noen god eksamensperiode. Lesinga har det gått nedenom og hjem med, og jeg eier så og si ingen inspirasjon. Det er gørrkjedelig. Kanskje fordi det er så "lett" også. Ikke misforstå; eksamen kommer ikke til å bli lett, men det er noe med pensumet som bare er.. "sånn er det", liksom. Man leser det, tenker at dette er logisk og greit og at dette må være den enkelste tingen i verden. Så innser man at man kanskje burde huske alle de forskjellige legemiddelnavnene. Greit, man ser på det. Enkelt. Piece of cake. Noen huskeregler på plass, andre må bare pugges. Hva nå? Man ser på kollokvieoppgavene. Regnestykker. Greit. Her skjønner jeg det meste. Og så da..? Begynner å bla litt i pensumbøkene. Hmm, dette og dette har jeg ikke lest, men jeg har forelesningsnotatene, så det for holde. Kan ikke begynne å lese nye ting nå, her må det repeteres.

Kanskje det er det som stresser meg. At jeg ikke har lest alle sidehenvisningene. Men man får jo ikke lyst til å lese dem når foreleserne sier "ja, dere skjønner vel utifra denne forelesninga hva jeg er på jakt etter?". Og ja, det gjorde vi. Det var ganske svart på hvitt. Igjen; piece of cake.

Etter tre dager (Ja, tre! Jeg er kongen og dronningen av latskap!) kom jeg i går kveld/natt endelig igjennom de selvskrevne notatene mine. Det er riktignok ikke alt jeg skal lese, men en god del av det. Og hva satt jeg igjen med? Jo; hmm, dette var jo ikke så ille. Hvis det bare er dette jeg må kunne, så er det vel ikke noe problem? Piece of cake.

Slutt å tenk slik!

Jeg kikket nettopp på noen gamle eksamensoppgaver. Jeg kom meg gjennom bare to stykker før det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Problemer. Definitivt. Her var det flere problemstillinger jeg ikke hadde drømt om en gang, og jeg skjønner at jeg må gå hardere til verks. Litt synd at sparket jeg trengte så sårt kom først nå, men hey, det er jo hele seks lesedager igjen! Piece of cake..

Right...