Professor Layton and Pandora's Box (spoilerfri)

Forrige gang jeg spilte et Professor Layton-spill (Professor Layton and the Curious Village) tok det meg sånn cirka to dager før jeg hadde rundet spillet. Jeg satt nærmest konstant og spilte på DS'en! Det sier jo litt om hvor avhengighetsskapende dette fenomenet er. Det er som de reklamerer for; a satisfying, infuriating, satisfying again puzzle solving game. For man blir seriøst helt gal i hodet av enkelte puzzles, men samtidig føler man seg innmari smart når man klarer oppgaven.

Derfor var det ett stykk "glede seg som en liten unge"-Malene som tok turen ned til Platekompaniet forrige fredag (release date og det hele..) for å kjøpe oppfølgeren Professor Layton and Pandora's Box. Forventningene var store. Ville det være like bra? Hvilke nye puzzles har de kommet opp med nå? Er de vanskeligere, lettere, eller av samme kvalitet? Hva er historien de har lagt opp til? Hva er The Molentary Express sin rolle i dette? Pandora's Box?
Det høres kanskje rart ut å være så opphengt i et Nintendo-spill, men sånn er det nå i mitt tilfelle.

Forventningene ble innfridd. Igjen rundet jeg spillet i løpet av et par dager (det at jeg måtte jobbe fredag og lørdag ødela litt..). Maken til fantastisk spill skal du lete lenge etter! Greit, du skjønner kanskje litt av "cluet" etterhvert, men det stopper deg ikke fra å bli like forbløffet over den endelige konklusjonen. Igjen har man over 150 puzzles å bryne seg på. Varierende vanskelighetsgrad; noen er rimelig enkle, mens andre bruker du nærmest en halvtime på før du må ty til en walkthrough (fy, jeg vet..) for i det hele tatt å komme videre. Men man begynner å tenke på en litt annen måtte etter å ha vært igjennom det første spillet. Man får liksom en sånn "puzzle solving"-brain. Ser ting litt annerledes. Og det er jo en fin utvikling.
I tillegg er det andre småpuzzles underveis; som å mosjonere et bælfeit hamster, sette sammen et kamera, eller å lage te - Hershel Layton er jo kjent for sin kjærlighet til te (han er jo britisk tross alt..).

Jeg tror jeg må konkludere med at jeg muligens liker Pandora's Box bedre enn Curious Village, men da fordi man i Pandora's Box ikke er "stuck" i samme by hele spillet. I oppfølgeren reiser man flere steder. Man er ombord på et tog, og man besøker to byer. Mer sier jeg ikke. Men det er god ting. I starten hadde jeg på følelsen at hele handlinga bare skulle skje ombord på toget, noe som ville blitt uhyre kjedelig i lengden - men jeg rakk akkurat å tenke den tanken før toget ankom den første byen.

Så nå er det bare å lene seg tilbake, konsentrere seg om pensum og eksamen neste uke, og håpe på at produsentene får ræva si i gir med å oversette Professor Layton 3 (tror den heter The Last Time Travel eller noe lignende).

Liten edit: Grafikken er selvfølgelig like nydelig som i det første spillet, og jeg koser meg virkelig med de små filmsnuttene som dukker opp innimellom all oppgaveløsingen. Men så har jo jeg alltid vært en anime-junkie, hehehe.. :P

Professor Layton and Pandora's Box trailer