.::Vinner av NaNoWriMo 2008::.

Endelig! Etter 30 dager med blodslit, hjernekverning og trykke-på-tastaturet-krampe, har jeg klart det! 50.545 ord dere! Det store spørsmålet mange stiller er "hvordan føles det nå?", og jeg må være helt ærlig å si at jeg er utslitt. Det har vært interessant, det har til tider vært gøy, men mest av alt har det vært en smule stressende og irriterende. Hvis man hadde en dårlig skrivedag og kun fikk ned 700 ord (eller verre), så hadde man plutselig over 3000 ord å skrive dagen etter. Og sånne ting samler seg bare opp. Heldigvis for min egen del klarte jeg å komme à jour før den siste uka (og her må jeg bare skyte inn; utrolig bra jobba Christine!), og kunne slippe å stresse med mange tusen ord om dagen. Det er flere ganger jeg har tenkt "hvorfor ble jeg med på dette?" og "åh, som jeg gleder meg til denne grusomme tingen er over!" - og nå kan jeg si at jeg ble med på dette for å ha det som en utfordring. Jeg hadde da aldri satt meg ned og skrevet en 50.000-ords bok hvis ikke det hadde vært for dette! Jeg hadde gått lei ved 19.000 (noe jeg også gjorde, men bet tenna sammen). Og nå er denne grusomme tingen over! Det er riktignok en fare for at jeg har glemt hvor frustrerende og tidkrevende dette har vært om ett år igjen, men da har jeg dette blogginnlegget å se tilbake på. Og jeg håper inderlig at dette innlegget vil slå vekk enhver tanke om å gå igjennom dette en gang til. Jeg har bevist for meg selv (og alle dere andre) at det er mulig - og at jeg er et stabeist uten like.

Så til selve boka da. Vet ikke om jeg har nevnt tittelen, men det er altså "Seven steps away". Jeg har ikke lest gjennom den, og kommer nok ikke til å gjøre det på en stund heller. Jeg vet at det er partier jeg liker, og partier jeg rett og slett hater. Jeg vet at ting kanskje er litt kjedelig, og det er få spenningskurver. Jeg vet at slutten er gjort i fei for å bli ferdig med denne driten. Noe som er synd, for jeg hadde gledet meg til slutten. Men nå har jeg jo muligheten til å gå tilbake til dette, og lage den slutten jeg ville ha. Kanksje om et halvt års tid... Når det er sommerferie. Da har jeg masse av tid.

Og en liten ting på slutten her; jeg tror jeg reagerer på klementiner.. type allergisk, med utslett.. Hvor kjipt er ikke det?! Jeg elsker klementiner! Her får jeg igjen for å spise 5-6 om dagen... hmpf!

Men til alle dere NaNoWriMo-vinnere, gratulerer! Og god natt!

(og jeg vil komme tilbake til tag'en fra Kristin når hjernen min fungerer igjen)

Read more...

Alle sammen; møt Rufus!

Må si dette happy-innlegget kom raskt. Langsint, jeg? Aaaldri.
Det hadde seg sånn at jeg måtte ha meg middagsmat etter jobb og da gikk jeg innom Bunnpris på veien hjem (ja, jeg vet jeg jobber i en dagligvare, men jeg fikk ikke tid til å handle der), og som et plaster på såret kjøpte jeg med meg Nemi.


Dere lurer nå kanskje på hvem denne Rufus er? Rufus (som jeg har døpt den) var tingen som fulgte med bladet. En type brettbar monster-hund av noe slag. Vanskelig å si. Han er blå i allefall, og har røde øyne. Men han er ikke hvilken som helst brettbar ting! Her var det synsbedragmoro på fære!
Over ser dere et bilde som avslører hvordan hodepartiet er brettet, og under ser dere hans sanne "jeg". Ganske kult egentlig.


Greia med denne tingen er at man skal lukke det ene øyet, fokusere på dyret, og vri på det (eventuelt sette det et sted i høyde med øyet og bevege seg rundt det). Da vil det se ut som hodet følger etter deg! Kjempegøy!

Var det noen som sa "små gleder"? :)

Read more...

Nok et sutreinnlegg... sorry..

Er ikke noen stor fan av å skrive sutre- og klageinnlegg (eller det er litt gøy, men sikkert ikke kjempeinteressant å lese, eller?), men hva er det man har en blogg til om man ikke kan skrive om utrolig teite dager? Lover forresten (sånn før jeg i det hele tatt har begynt) at neste innlegg skal være av den positive, gla'e typen.

Dagen i dag har vært laaaang. Og jeg er sliten. Etter undersøkelsen av hest utendørs fikk jeg aldri helt varmen i meg igjen, og det at jeg attpåtil var trøtt gjorde ikke saken bedre. Så kom gjennomgangen av kollokvieoppgavene som skulle vare fra tolv til tre. Da jeg satt meg ned var jeg skikkelig gira på å få det gjennomført, og hadde et håp om at forelesern skulle begynne nederst på lista, for da ville gruppa mi vært andremann ute. Det ble riktignok random utvelgelse, og uflaks som vi hadde havnet vi nest sist. Da det endelig var vår tur hadde jeg sittet og hørt på framføringer av ymse kvalitet i nesten tre timer, jeg var ikke lenger like gira, og vi var på vei mot overtid. Ord om behandling av pyometra (en type livmorsbetennelse) ble stotret frem (ut i fra hva jeg hørte, men man er jo sin verste fiende på sånne ting).

Overtiden førte til et enmannsmaraton ned Theresesgate, Pilestredet, Parkveien og gjennom Slottsparken. For Malene skulle på jobb! Jeg er sikker på at jeg hadde puls i 170 da jeg stod ferdig påkledd nede i garderoben, og den sank ikke med det første da jeg kom opp i avdelinga heller. Jeg har ikke lyst til å snakke stygt om jobben min. For det er et veldig hyggelig sted. Og dette er en dårlig dag, og da kan jeg komme til å skrive dumme ting. I stedet skal jeg heller skrive ting som gjør meg glad (med en litt rar vinkling kanskje), så kan dere tolke det som dere vil.

Malene blir glad når...
...kolleger rydder opp etter seg.
...man tørker vekk fiskeslo fra benken/vasken med en gang og ikke lar det størkne sånn at stengevakta må stå å skure i ti minutter for å få det vekk.
...oppvaska er tatt før stengerutinene begynner.
...folk er forsiktige når de legger inn nystekt kylling slik at det ikke spruter fett overalt.
...man tørker vekk eventuelt søla kyllingfett med en gang, før det svir seg fast.
...sluka som skal tas er tatt.
...kunder som krever oppmerksomheten din faktisk skal ha noe.
...folk generelt smiler og ikke klager.
...hun får mulighet til å gjøre de tingene som skal gjøres.
...det ikke er uferdige oppgaver igjen til stengevakta.
...det står et spesifikt navn etter oppgavene på dagsplanen og ikke "alle" slikt at det er en person som få ansvaret, og ikke kan si at han/hun trodde han/hun andre gjorde det.
...hun får hjelp.
...kolleger tenker lengre enn sin egen nesetipp.
...når hun får yte skikkelig god service, og kan se takknemmeligheten i kunden(e)s øyne.
...når ett visst notat i beskjedboka blir besvart (det har gått to uker, jeg har lov til å furte, for det kommer til å bli überkleint hvis samme kunde kommer for tredje gang og spør etter samme tingen igjen, og jeg må si at "eh, nei, de har visst ikke svart nå heller...eh..").
...hun kan få ut sinnet sitt på denne måten!

Vil bare nevne igjen at dette er Malene-har-hatt-en-krevende-dag-på-jobb-klaging.

Read more...

Dagens lærdom

Mine såkalte vintersko (som er foret forøvrig) egner seg dårlig når man skal stå rett opp og ned i halvannen time, ute i 2 varmegrader, og klå på en hest. Det gjør også hanskene mine.

Så vet dere det.

Hutre-fryse-hutre!

Read more...

Pizza på gulvet og ord jeg er lei av..

Jeg begynner med det første hvor det etterlengtede pizzaen min kom ut av ovnen sammen med en herlig lukt av stekt salami og smeltet ost, og som skulle vippes over på tallerkenen min, men som sklei av og tok en liten luftetur, før den havnet på gulvet med et lite "splætt". All osten ble kastet av, det var kun to av åtte salamiskiver igjen på pizzaen, og gulvet mitt så ut som en veldig lokal massakre. Personlig tror jeg dette er en hevn for at jeg ikke har støvsugd på gudvethvorlenge. Men når jeg attpåtil klarer å miste de to gjenværende salamiskivene oppå min åpne fysiologibok (i et forsøk på å se om det er skitt på undersiden av pizzaen).. da er det bare slemt!

Så var det ordene jeg var lei av. En ville kanskje tro at det nok en gang var NaNoWriMo jeg skulle klage over, men den gang ei. Nå er det de berømte læringsmåla mine.
Jeg anser meg selv som en som klarer å skrive raskt på tastaturet, men det skurrer bestandig litt når jeg skal skrive ord jeg ikke bruker så mye. Og de ordene er det mange av i anatomien og fysiologien, og de ender alltid opp med å bli stavet feil, og jeg må knote meg igjennom bokstav for bokstav. Bare for klagingens skyld har jeg lyst til å ramse dem opp; ekstracellulærvæsken, interstitialvæsken, reabsorpsjon/reabsorbere, peritubulære kapillærer, glomerulære, tubulære, alle kjemiske formler hvor man må gjøre om til hevet/senket skrift, overgangsepitel, og juxtaglomerulære celler er de som har plaget meg ekstra i det siste.
Dere må gjerne gå løs på dem med fakler og høygafler!

Read more...

Ny layout! (igjen)

Ser man det! Jeg klarte til slutt å finne en ny layout som jeg faktisk liker ganske godt.
Mange muligheter her ser jeg, med en mengde kolonner som man kan legge til ting i. Dette får bli noe jeg kommer tilbake til når diverse ting (*kremt*NaNo*kremt*) har roet seg.

Også må jeg bare nevne at jeg klarte det utrolige i dag. Til mobilen min så har jeg en slik tøy-ting til å ha rundt den som beskyttelse. Den måtte tas av da mobilen skulle settes til lading. Litt senere på dagen innser jeg at jeg ikke aner hvor denne tøy-tingen har blitt av. Jeg hadde seriøst klart å miste en ting i leiligheten min som er på hele 16 kvadrat (har en mistanke om at den egentlig er mindre, men det får jeg syte over en annen gang).
Utrolig. Det kødder ikke når jeg sier at det tok nærmere en halvtime før jeg fant den igjen - og da etter å ha endevendt hele leiligheten. Ja, jeg var til og med nede i søplebøtta (det var ikke der den var though). Til slutt fant jeg den gjemt under en lue... midt på stuebordet mitt.
Kan må få nedsatt hjernefunksjon av for mye klemetinspising? :P Eller så er det kanskje bare mangelen på normal mat..

Read more...

Etter NaNoWriMo kan jeg...

Onsdag 26. november 2008

• Legge meg til normal tid.
• Slippe å forsove meg.
• Konsentrere meg om pensum og den kommende eksamenen.
• Slutte å være sinna på boka mi.
• Slutte å vurdere å skulke forelesninger som jeg vet er gørrkjedelige.
  
• Støvsuge.
• Ta meg tid til å lage "ordentlig" middag.
• Slutte å legge opp dagen min etter når jeg har tenkt å skrive.
• Gi slipp på ordhysteriet.
• Se på TV igjen.
• Ta oppvasken med en gang.
• Ha et normalt liv igjen.
• Begynne å tenke på julegaver.
• Sette i gang med treningen igjen.
  
• Slippe å havne 1700 ord etter om jeg tar en skrivefri dag.
• Ha tid til å glede meg over at det snart er jul!

Sukk...

Read more...

Har noen funnet hjernen min..?

Mandag 24. november 2008

Jeg får ikke til å skrive noe! Jeg er tom for fantasi, tom for planer, tom for alt.. pokker! Hjernen min har forsvunnet. Kun et tomrom igjen. Og som et bevis har jeg denne historien;

Klokka er kvart over ni, mandag morgen. Jeg er i ørska fordi jeg ikke sovnet før tre natten før, og jeg måtte innom Joker før forelesning og kjøpe en pakke kjeks, som ble frokosten min - for hjemme var det verken knekkebrød eller rundstykker.. Jeg sitter nå på en av stolene i auditorium 1 og prøver å fokusere på bildene som svirrer over lerretet. Foreleseren går altfor fort igjennom power point-sidene. Plutselig bruker han lengre tid på ett av dem. Det er bilde av et fiskehode som er skåret i lengdesnitt. Jeg kikker på bildet og klarer å resonere meg fram til hva som er munnhule, svelg og spiserør. Da jeg plutselig innser at det mangler noe; hvor i helvete er luftrøret?!

Det slår meg da (etter altfor mange sekunder) at fisk har gjeller de. Jepp... Heldigvis sa jeg det ikke høyt.

Nå skal jeg gå og finne hjernen min jeg..

Read more...

Et under har skjedd!

Søndag 23. november 2008

For første gang i løpet av NaNoWriMo-perioden ligger jeg nå ajour med den offisielle "skriv 1667 ord hver dag"-planen! Nå, for bare minutter siden kom jeg meg over kneika som het 38.333 ord, og det etter lang, lang tid med hjernekverning! Den virkelige kneika kommer riktignok i morgen med 40.000 ord, og jeg er redd jeg nå har kommet til det punktet hvor hjernen min slutter å samarbeide. 30k-perioden var i grunn veldig fin.. Til nå har jeg skrevet det jeg vil skrive, bortsett fra slutten - den har jeg hatt i hodet fra dag null. Utfordringen blir å fylle rommet mellom nå og slutten. For jeg tviler på at jeg kommer til å bruke 10.000 ord på avslutninga... Gleder meg til 1. desember kjenner jeg gitt!

Også må jeg bare nevne at det irriterer meg grenseløst at den nye layouten min ikke viser datoene for innlegga, så inntil jeg finner en som gjør det (og som jeg også liker) kommer jeg til å skrive datoen manuelt. Sådetså!

Read more...

NaNoWriMo Theme Song

Satt egentlig og holdt på med læringsmål om respirasjonssystemets anatomi, da jeg plutselig fikk en trang til å vimse rundt på NaNoWriMo.org, og se hva jeg fant!


NaNoWriMo Theme Song
To the tune of "The Flintstones":

NaNo,
NaNo/WriMo,
It's the time to be a word machine.
One month
For a novel,
It's the greatest thing I've ever seen!

Let's all
Gather at the coffee shop
Where we'll
Pound away on our laptops.

When you're
Doing NaNo,
You'll forget about your laundry,
And obligations,
You'll have a WriMo time!
_________________________

Veldig avhengighetsskapende..

Read more...

Nytt utseende

Jeg slenger meg på Christines oppussingsprosjekt når det gjelder bloggen, og har forelsket meg i denne layouten! Utrolig flott når man bare kan laste ned en template på maskinen, åpne zip-filen, og så bare laste den opp igjen her inne på Blogger. Enklere blir det ikke! Så slipper man å sitte og knote med html-koder og det som er - å lære seg latin er lettere.

I dag blir det (eller har det blitt) feilprioritering. Nok en gang må jeg legge vekk pensum for å få tid til andre ting. Noe som jeg ikke burde, siden det bare er en måned igjen til eksamen (eeek!). Plutselig skulle jeg ordne med bloggen, og ikke minst skrive på boka mi. Var en tur på lesesalen i dag og satt faktisk i tre timer, men uten noen stor suksess. Kun et par læringsmål ble gjort. Det hele endte med at det kom mange anatomi-læringsmål på rad, og jeg hadde bare fysiologiboka mi med meg - så da ble jeg demotivert og gikk hjem i stedet.

Nuvel, det kommer en dag i morgen. Helga nærmer seg også.. Fine dagene med mange timer. Satser på å få ned noen ord i dag slik at det blir pensum-dag i morgen. Er nesten nødt. Åh som det skal bli deilig med juleferie!

Read more...

Ta med Nasse Nøff på tur!

En lærer en hel masse ting på NVH for tiden, og det er ikke grenser for hvor mye som skal trykkes inn i de allerede overfylte hjernene våre. Nåtidens tema er reproduksjon, og i dag trakk det ut i det vide og det brede når det gjaldt fysiologien - noe som gir en veldig søvndyssende effekt. Men det er rart hvordan man legger ekstra merke til enkelte ting. Her kommer valg av tittel inn.

Det viser seg at stress ikke bare er negativt, men også positivt (ikke i lengden såklart). Og at positivt stress virker stimulerende på utviklingen av brunst hos ei purke. Så hvis du vil at grisen din skal komme i brunst; ta den med deg på en biltur! Det er en rar verden. Og jeg kunne ikke dy meg; så jeg måtte bare lage et blogginnlegg om det.

Vet dette er en ikke fullt så hyggelig tanke, men se for deg en slaktebil som kommer og henter titalls purker. Hvor absurd hadde det ikke vært om hver og en av dem kom i brunst i løpet av kjøreturen til slakteriet? Sært.

Read more...

Jeg kan hvis jeg vil!

Dette går inn i min personlige liste over rekorder. I dag har jeg skrevet over 5000 ord! Noe som tilsvarer tre dager, skal man følge den anbefalte mengden ord per dag. Jeg var riktignok fire dager etter da jeg startet i dag, men TRE dager er hentet inn altså! Sitter nå med firkantede øyne og en snikende hodepine, men med en god følelse som overstyrer det hele.
Må si at Muse har vært en god inspirasjon de siste timene, og samtlige sanger har gått på rundgang i lang, lang tid. Ikke bare er rytmen til de fleste sangene raske (noe som får meg til å skrive raskere), men de har til og med gitt inspirasjon til navn på to av karakterene mine; Starlight og Hysteria.
Så "Muse is my muse".
Hadde et ferdig blogginnlegg tenkt ut i hodet, men nå kan jeg ikke huske den lenger, så jeg runder av her med enda et lite utdrag, rykende ferskt!
Og forresten; sjekk den siste stolpen i diagrammet da!!

The edge was getting closer by every second. The scraper itself wasn’t going at a high speed, which made it all more frustrating. Seven would’ve had time to get away if only he could get his hooves below him, and the other cows would’ve had time to help him if they’d only gotten it into their brains that he was in deep shit, literally. The scraper didn’t only ‘collect’ him, but also the amount of dirt that had covered the floor earlier. It was building up in a pile that started to surround Seven. Soon you would only be able to see four legs sticking out and a muzzle struggling to stay above the stinking mass.

Over og ut!

Read more...

Nye utdrag fra boka mi!

Da var det vel kanskje på tide med noen nye utdrag fra den nå 19.587-ord lange boka mi. Fremskritt fremskritt. Men jeg skulle nok vært et stykke lengre, og det ser ut til å bli en lang natt, med tanke på at det blir null skriving i morgen. Dagen i går derimot var en veldig fin NaNoWriMo-dag, og jeg fikk ned over 2000 ord på "papiret". Skulle hatt en heiagjeng slik som på den 1880-reklamen. Anyway, jobbings i dag, jobbings i morgen.. gleder meg til søndag.

Walking out of Nat’s grip, Seven’s eyelids were drawn back in awe, his dark eyes trying to take in as much information and stimulus as possible – the smell, the light, the feeling of concrete under his hooves, when he suddenly burst out into a run and kicked over a milk can that contained at least fifteen litres of milk. The white liquid hit the floor with a splash and covered almost the entire area. He could hear a ‘why you little!’ from behind, but he didn’t care. His heart was racing and epinephrine was being pumped out of the adrenal glands, he was ecstatic, no, he was alive! Mooing happily he jumped around, kicking his hind legs out back, thrashing his front hooves into the floor, charging at imaginary enemies, and feeling the freshness of the air that circulated through the barn. Turning his head he saw that Nat was busy washing away the milk before a billion flies arrived, and had no intention of following him. Seven could hardly believe it. If this was the way to escape, it sure was an easy way out!

Var veldig gøy å skrive denne delen. Synd dere ikke får se resten - hihi! Men som trøst kan dere få enda et lite utdrag:

The days had gone by and one challenge after another had shown itself. The first and most obvious one was facing the other three calves. Hunter had taken the leader position, Dice was still a little jumpy around Seven, but Freya was back in her happy state of mind, and was the only one talking tom him. He could have done without her company and her merry-go-round mood, but it was good to know that at least one calf had the ability to convince the others that he wasn’t a mental case.

Nå kan dere lure nå!

Read more...

Bare av ren nysgjerrighet

Sitter her med læringsmål opp til ørene, og banner høyt over den pokkers hjertefysiologien (trodde jeg likte dette temaet, men der tok jeg feil! Var kanskje bare "lett" å lese om det..). Så kom jeg på at jeg hadde kjøpt klemetiner i dag! Og tenkte det var en passende dessert til en ellers mislykket middag - som ved et uhell ble bestående av 60% pastasaus, 30% spaghetti og 10% kjøttdeig, ikke det beste jeg har smakt...

Mens jeg spiser klemetinbåtene legger jeg merke til at jeg holder dem opp mot lyset før jeg putter dem i munnen. Hvorfor? For å sjekke om det er steiner i dem. Er det flere enn meg som har denne (u)vanen? Kom bare til å tenke på det..

Også har jeg bestandig en liten "konkurranse" om å klare å ta av skallet i én bit. Rar har jeg aldri vært!

Tilbake til læringsmålene med seg!

Read more...

Der hadde jeg internett igjen, ja!

Jeg må le av min egen avhengighet til internett. Hvem skulle tro at det var så tøft å ikke ha dette vindunderet tilgjengelig 24 timer i døgnet? Jeg har nemlig vært uten internett et par dager. Det har seg sånn at jeg trodde jeg hadde vært smart og skutt gullfuglen da jeg lot være å bestille eget bredbåndsabonnement og heller snike meg på usikra nett. Dere skjønner, det var TO usikra nett som jeg fikk 100% signal fra inne i leiligheten min, så hvorfor koste på seg ekstra ugifter?

Så var det dette med gullfuglen.. det var vel heller foten min som tok i mot den kula. For hva tror dere skjer? Jo, den ene forsvinner sporløst, og den andre får passord. Jeg fikk rett og slett hakeslepp.. Har lyst til å si at jeg så det komme, men det gjorde jeg virkelig ikke!

Men i dag kom bredbåndspakken fra Get (var flink og bestilte den på mandag), fikk koblet den opp, og ventet i over FEM timer på at den skulle fungere ("kan ta opptil tre timer"-megiræva). Men den gode tingen er; internett igjen! Wooo!

Andre små-oppdateringer;
- Har kjøpt meg Nintendo Wii! OG Wii Fit! (også fulgte det med to andre spill!)
- Passert 17.000 ord (og henger fortsatt etter)
- Har lyst til å passere 20.000 NÅ!
- Tror ikke jeg kommer til å klare det i løpet av halvannen time...
- Må egentlig legge meg nå...
- Ja...

Read more...

Oppdateringer

Først og fremst må jeg bare nevne at jeg har passert 12.000 ord i NaNoWriMo-boka - hurra! Og som Christine skrev i bloggen sin; nå er det virkelig for sent å snu! Det er ikke snakk om å stoppe opp nå. Skulle vel vært nærmere 14.000 (eller kanskje enda mer) i dag, men jeg ser på det på en annen måte. 1/4 av skrivetiden er forbi (pluss en dag), og jeg har skrevet 1/4 av 50.000 ord (riktignok er det 12.500 ord, men det er jo bare snakk om 500 ord..). Pluss at jeg fikk bevist for meg selv at det er mulig å skrive 3000 ord på en kveld. Så, jeg vil ikke si jeg stresser så innmari mye. I hvertfall ikke ennå...

Og så må jeg si at jeg føler et intenst hat mot "lymfatiske organer og immunsystemets funksjoner". Det tar så lang tid, og det er så mye.. Og det gjør meg demotivert. Til forskjell fra hematologi bruker jeg nå en time på å svare på to læringsmål i stedet for åtte. Men, jeg har jo ikke akkurat så mye valg. Heldigvis er sirkulasjonssystemet neste, men etter det er det nedoverbakke igjen med fordøyelsessystemet.

Lurer på når det sorte hullet i bakken skal dukke opp.

Read more...

Kø-snik!

..og da mener jeg både "snikning" og at vedkommede er "en snik". Det er ikke den vanlige typen av sniking jeg snakker om. Den hvor man presser seg inn midt i køen, eller tilfeldigvis går et par skritt forbi personen foran deg. Nei, jeg snakker om disse "jeg skal bare ha VG, jeg, legger ti kroner på disken din, og så bare går jeg"-folka. For det første; bare fordi du skal ha én ting så har ikke du all rett til å "snike" deg forbi seks mennesker som står i kø! Jeg hadde også bare én ting (og ja, jeg visste hva den kostet), men det hadde ikke falt meg inn (og kommer heller aldri til å gjøre det) å strekke armen min mellom to personer og slippe femten kroner ned på disken.

Og hva så om du bare skal ha VG. Avisa er en vare! Den må scannes! De har et antall eksemplarer, og det hadde vel vært fint å kunne registrere hvor mange de solgte?! Jeg innser i ettertid at ekspeditøren bare kunne plukke et av femten VG'er som stod igjen, men hva om hun ikke fikk det med seg? Hva om hun så ti kroner på disken, tenkte det var litt rart, og bare slo det inn på "diverse" (aldri jobbet på Narvesen, men det finnes da vel en diverse-knapp).

Samme greia var det i grunn på jobben min i Larvik. Lang kø med masse folk som enten skulle levere film til fremkalling, kjøpe ny film, eller ha noe helt annet. Og det er en person bakerst i køen som roper ut at han/hun skal bare hente bildene sine og han/hun har lappen i hånda. Bare fordi det går fort å hente en pakke med bilder fra en skuff gir deg ikke noen faens "golden ticket"!


.. og over til en annen sak; til dere fotgjengere som så absolutt skal gå på retten deres og skremme livskiten ut av en stakkars bilist (som også ville fått skylden dersom dere ble meiet ned) - BRUK REFLEKS!

Nei, jeg har ikke kjørt på noen, men det var flere tilfeller i dag hvor jeg kunne ha gjort det.

Read more...

Utdrag

Etter enda en påvirkning har jeg bestemt meg for å legge ut et lite utdrag fra NaNoWriMo-story'en min. Det må nevnes at hele første kapittelet er ren introduksjon og beskrivelse uten at det skjer så innmari mye, så utdraget er hentet fra kapittel tre. Det er faktisk det siste avsnittet jeg har skrevet til nå.

“Dead cows walking.” Seven turned his head to see a sparrow sitting on his back. He had been so caught up with the truck and the cows that he hadn’t even noticed the bird land on him. “What do you mean ‘dead cows walking’?” Seven asked. The sparrow jumped off the calf’s back and landed on top of one of the stall’s walls. “You mean you don’t know?” it said and tilted its tiny head. Of course he didn’t know, or else he wouldn’t have asked. But the sparrow just kept looking at him, weighing his words. Seven waited for an explanation, but the sparrow just shrugged and flew off. “Hey, wait a minute! What did you mean? What is it that I don’t know?” But the only reply he got was ‘it is better you hear it from them and not from me’. Stupid sparrow.

Har nå rundet 4500 ord, så det går jo fremover. Skulle bare ønske det kunne gå litt fortere fremover.. men så var det detta studiet da, med kollokvieoppgaver og det som er.
Kanskje like greit med litt oppgaver.. skrivelysten og inspirasjonen har ikke våknet helt til live i dag, og det tok meg evig lang tid bare å skrive dette avsnittet.

Read more...

Bestikkelse

Å si opp abonnementet mitt på Illustrert Vitenskap viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Ikke selve oppsigelsen, det var ganske lett å gjennomføre - type trykk på en knapp på medlemssida di.
Etter jeg trykket på knappen fikk jeg et spørsmål om jeg vil svare på en kort undersøkelse om hvorfor jeg ville si opp abonnementet mitt. Klart, hvorfor ikke?

Og her kommer den morsomme delen. Etter jeg hadde fullført kom dette:
Takk for at du svarte. Vi synes det er leit at du skal unnvære Illustrert Vitenskap når du faktisk har likt bladet (jeg svarte at jeg likte bladet "til en viss grad"). Vi har vært glade for å ha deg som abonnent og håper at et fordelaktig tilbud kan få deg til å fortsette. Vi kan tilby at du fortsetter og mottar 4 nummer for bare 99 kr og dermed får en rabatt på hele 58%. Deretter fortsetter du å få bladet i løpende abonnement til 59,50 kr per nummer.

Frekkaser? :P

EDIT: Det er ikke mulig? Etter at jeg valgte "nei takk, jeg vil kun si opp abonnementet", gjett hva som dukket opp?! Et tilbud om et nytt abonnement! Nå på National Geographic! Bonniers Publications gir seg virkelig ikke uten en kamp eller?! Nesten litt spent på hva som dukker opp etter min andre "nei, jeg vil bare si opp!" (goddamnit).
EDIT 2: Nytt tilbud.. nå om å få enda bedre tilbud på mail og stuff... NEI TAKK!

Read more...

En bok er født!

Ville bare nevne at jeg ikke feiget ut på den første dagen av NaNoWriMo, men faktisk skrev over 800 ord. De anbefaler 1667 ord om dagen for å nå 50.000 innen denne måneden er over, så det at jeg "bare" har 1243 ord i løpet av en og en halv dag burde gjøre meg litt stresset. Eller, ikke stresset, men det hadde jo vært gøy å kunne klare å fullføre når jeg først har begitt meg ut på dette vanviddet.

Men det går overraskende greit å få antall ord til å fly. Bare det jeg har skrevet til nå er rundt 100 ord. Og jeg må si at dette ordhysteriet også påvirker eksamensnoteringen min. Ja, jeg veksler mellom å svare på læringsmål og skrive boka mi (hihi, boka mi.. ny følelse). Selv når jeg bare vil ha et kort svar ser jeg plutselig at jeg har lagt til en hel bunke ekstra småord slik at ordtellingen stiger til værs. Tullete, I know, men en interessant observasjon.

Read more...