Back in Oslo

Hver gang jeg skal tilbake til Oslo etter jeg har vært hjemme i Larvik i jula, så kommer jeg på hvor mye jeg hater denne "tilbakevendingen". Dette er dagen hvor Malene = pakkesel nær døden. Hvorfor? På grunn av et lass med julegaver som skal bringes med på tog, av tog, over til t-bane, inn på t-bane, fra t-bane og heeeeele veien opp til Fagerborg. Og det er noen kilo som skal fraktes. Jeg klager selvsagt ikke, for årets fangst viste jeg å være ganske så bra. Selv om jeg i dag kunne vært foruten de kiloene med mat som jeg fikk i kusiner-gave - skal sies at det var et ganske så artig påfunn, men ikke veldig behagelig å bære med seg.

Så er det dette med å komme fra et stort, varmt hus med ferdig mat på bordet, og inn til en knøttliten leilighet uten noe som helst spiselig (vel, nå har jeg jo alltids julegaven..). Jeg var i dårlig humør allerede i det jeg kom meg av toget på Nationaltheatret (bare tanken på hvor sliten jeg kom til å bli fikk meg til å nesten hyle på rettferdighet), og det hjalp ikke da en narkoman nesten kræsjet inn i meg og ropte inn i øret mitt om jeg kunne avse noen mynter. Jeg gryntet et nei og fintet meg forbi. Nå var jeg tilbake i Oslo jah...

Dårlig humør ja.. Men sånn er det bestanding etter jul. Tror det har noe å gjøre med at jeg har vært for lenge hjemme, eller kanksje ikke lenge nok. Hjemlengselen kommer litt for fort... Skal bli greit å komme inn i rutina igjen med jobb, og nå snart studie igjen også. Jeg har jo fortsatt en uke med "fri". Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde vært noe fornøyd med å ha vært i Larvik til neste søndag, komme inn sliten og irritert, og så vite at studiet starter igjen dagen etter kvart over åtte på morgenen. Nei, det er nok bedre sånn som det er. Selv om jeg kanskje kunne ha vært til nyttår... meh... Det går seg til!

Jeg vil også komme tilbake til en anmeldelse av en film og en bok. Hvilke vil jeg ikke si ennå. Det får være en overraskelse :) I mellomtiden kan dere gjette!

EDIT; Også har jeg farget håret igjen. Samme som sist, og sjokket er igjen like stort. Det ser seriøst svart ut. Menmen, etterveksten måtte vekk, og lyset på badet til faren min var det som skulle til av overbevisning - dette etter at alle rundt meg hadde påpekt at jo, jeg hadde ettervekst. Selv så jeg det ikke før lyskilden kom skrått ovenfra... nuvel.. nytt hår!