Ser ut som torsdagen blir dagen for ferskvarepratinnleggene mine. Ukens prat er sitater fra ulike kunder, som jeg ikke kan la være å le innvendig av (eller på oppvaskrommet etter at kunden har gått).
~*~*~*~
- Har dere kjøttdeig fra Finsbråten?
: Ehm, Finsbråten fører ikke kjøttdeig..
- Har dere noe annet enn Gilde da?! Jeg vil ikke ha noe fra Gilde etter all den sykdommen som var (les: E. coli-utbruddet i 2006, dette var da i 2007 ellerno, ergo når kilden var oppklart).
Er det her jeg skal nevne at det ikke var kjøttdeigen til Gilde det var noe galt med, men morrpølsen?
- Når stenger dere på St. Hans?
: Klokka åtte som ellers (svarer jeg blidt).
- Men i Sverige stenger de jo tidligere! Ja, men så befinner du deg nå i Norge.
- Du, den indrefiléten, skal den ha noe å gå på? Gå på? Sandaler? Gummistøvler?
Kunde som står ved fiskedisken. : Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Jeg skal ha fisk. Nei, sier du det?!
- Hei, jeg vil ha flørtegratinerte poteter.
: Hei, hva kan jeg hj--
- JEG BARE SER!! Hjelp, for all del, jeg skal ikke avbryte deg. Noen stod visst opp på feil side av senga i dag!
Denne historien kunne kanskje ha gått under "Ferskvareprat", men jeg synes nesten kunden fortjener sitt eget lille blogginnlegg.
Jeg står og tørker over glassrutene til delikatessedisken. Bak meg hører jeg et forsiktig kremt. Jeg snur meg og ser med en gang at det er en ung mann med stort og tydelig spørsmålstegn i pannen.
: Noe jeg kan hjelpe deg med?
- Ja, faktisk. Du skjønner, jeg kjøpte en halv kylling her om dagen, men så var det feil på etiketten og jeg måtte betale for en hel.
: Oi, det var jo ikke noe særlig! Når var dette her?
- Eh.. to og en halv uke siden.. Hva skjedde med "her om dagen"?
: To og en halv.. uke..?
- Eh.. ja.. så...
: ..du vil ha pengene igjen..? For kyllingen du kjøpte for to og en halv uke siden..?
- Vel... ja..?
: Du har ikke tilfeldigvis kyllingposen ennå..?
- Eh, nei..
: Regnet nesten med det. Hva med kvitteringen?
- Nei. De har ALDRI kvitteringen. Det som er festlig er at vedkommede har sett at han betalt for mye da han kom hjem, men har altså ventet over to uker med å si ifra. Noen som ser hvor dette bærer hen? : Ikke det nei.. ehm. Jeg vil veldig gjerne tro deg. Virkelig. (Kunden har alltid rett-jadda-jadda-jadda). Men du gjør det litt vanskelig for meg når du har ventet så lenge egentlig. Spesielt når du ikke kan.. vel.. bevise det.. For alt jeg vet så kan det hende du kjøpte en hel kylling..og..
Jeg krymper meg litt sammen fordi jeg ikke liker å stå og si at kunden lyver, men det hele endrer seg når han begynner å le litt selv, og innser at slaget er tapt.
Det verste er at om han hadde stått på sitt så hadde jeg til slutt måttet gi han pengene tilbake (tror jeg), men når han selv ikke klarer å holde seg alvorlig, ja, da kan det være det samme. Jeg tror ikke han selv ville gitt pengene tilbake om han hadde vært i mine sko, og det syntes veldig tydelig i kroppsspråket hans. Han tenkte vel at det var verdt et forsøk ;)
Dette er hva som skjer etter at du har hatt en ti-timers vakt på jobben og har måttet stå opp halv seks på morgenen etter bare fire og en halv times søvn; man sovner på sofaen etter at man har kommet seg vel hjem. Det som kanskje ikke var forventet var at jeg sovnet i full belysning, med tv'en på, maten halvveis i munnen (greit, den var fortsatt på tallerkenen) og i en stilling som var ganske ubehagelig når jeg nå har våknet seks og en halv time senere; halv to på natta. Jepp.
Jeg tar det som et tegn på at jeg var (og fortsatt er, merkelig nok) rimelig utkjørt, og at jeg "trengte det". Bare synd at jeg ikke fikk spist og nå er ordentlig sulten. Så det står mellom å lage seg mat (halv to på natta) eller å bare legge seg igjen. Vil jeg forresten få sove? Man, snakk om å virkelig snu døgnet!
Hvis det er noe positivt i dette så kommer jeg sikkert til å våkne kjempetidlig i morgen av naturlige årsaker og være helt uthvilt, og da være trøtt nok til å legge meg igjen tidlig på kvelden, og dermed ikke være ødelagt når jeg må stå opp klokka syv mandag morgen. Jeg har troen.
Jeg tror det blir til at jeg gjør et forsøk på å sovne igjen. Denne gangen med lyset og tv'en av. Burde hjelpe litt på selve søvnen også tenker jeg. I det minste vil det redusere mengden rare drømmer, for i de siste timene har jeg ikke bare vært på oppdagelsesreise i Amazonas sammen med Mario og Luigi, men også blitt spist opp av et gigantisk kamskjell. Utrolig hvordan hjernen fungerer..
Sendte nettopp inn en butikkhistorie til 4 x bærepose and bop to the beat! Hvis du ikke har vært innom den bloggen ennå burde du ta deg en k(l)ikk med en gang.
Blir gøy og se om den blir lagt ut. Hadde det i hvertfall utrolig festlig med å skrive den.
Hva den handler om?
DUN-DUN-DUUUUN; smaksprøver.
Dagens ferskvareprat handler om kylling. Stekt kylling sådan. Du vet, den vi har i varmeskapet som holder maten på en jevn temperatur av 60+ grader celcius.
Jeg kommer til å bruke "-" (bindestrek) for kunde og ":" (kolon) for meg, og ting i kursiv vil gjerne være det jeg tenker inni meg og ikke ytrer foran kunden.
~*~*~*~
- Er kyllingen varm?
: Eh, ja..? (Greit, jeg svarer som regel bare "ja, det er den", og prøver å la være å legge til "selvfølgelig"). Må jeg virkelig svare på dette? Ser du ikke at det er et varmeskap? Ser du ikke varmebølgene som stiger opp fra maten? Og kjenner du virkelig ikke varmen fra glassruten?! Og du kan da vel se forskjell på en varm og en kald kylling, eller er det bare meg?
- Kyllingen er stekt i dag, ikke sant? Hva tror du egentlig om oss? At vi steker opp store mengder med kylling en uke i forveien og har et lite lager på kjøla hvor vi henter ferdigstekt kylling og slenger dem inn i varmeskapet når det begynner å minke? JA, den er stekt I DAG.
- Koster kyllingen like mye på dagen som på kvelden? : Ja, det gjør den, hvorfor skulle den ikke det?
Kunden har som regel ikke noe godt argument å komme med akkurat her, og tro meg; "det gjør de i andre butikker!" hjelper ikke. Dessuten synes jeg ikke kyllingen har noen stiv pris i utgangspunktet.
Kylling er noe vi selger veeeeldig mye av. På en vanlig dag (les; når kylling ikke er på tilbud) tar kyllingene cirka opp 1/3 av varmeskapet. Du ser det ganske tydelig når det er tomt for kylling. Derfor har jeg veldig lyst til å svare kundene som kommer farende ned til varmeskapet og sier "Jeg skal ha en kylling!" at hvis du kan finne den så skal jeg med glede gi den til deg. "Dessverre" gir serviceinnstillingen min meg et spark i skinnleggen.
På kvelden har vi pakket kyllingen i (doble) varmeposer slik at kundene kan forsyne seg selv mens vi i ferskvaren kan vaske varmeskapet uten å måtte ekspedere kunder hvert annet minutt.
- Kan jeg ta hvilken som helst?
: Eh, ja, bare å ta!
Hva forventet hun? "Nei, du må ta..DEN!"? Høh.
Kunde stiller seg foran varmeskapet og utbryter fortvilet:
- Ånei! Har dere ikke flere halve kyllinger igjen?! Hva skal jeg gjøre nå?!? (*hele verden raser sammen*)
I varmeskapet ligger det 7 hele kyllinger. At det går an å dele dem har visst ikke falt henne inn.
Helt på tampen her har jeg en som er ganske gammel (vi snakker flere år siden, ja, jeg har vært i ferskvaren i flere år...aiai..), hvor vi ikke pakket kyllingene i varmeposer men heller la hele metallbakken i den selvbetjente delen av varmeskapet da vi skulle sette i gang med vaskingen. Dette skjedde riktignok ikke med meg, men jeg var tilstede;
Kunden tar på kyllingen (fysisk tar på, med fingrene), og går deretter til angrep på stengepartnern min og skjeller henne ut for at det ikke er beskyttelse over maten. For det var tydeligvis hennes feil at han hadde tatt på kyllingen. Nettopp. Hennes feil. Så hun hadde altså tatt tak i armen til kunden, dratt den inn og helt bakerst i den selvbetjente delen, og så plantet hånda til vedkommede ned på kyllingen..? Tro'kke det gitt!
~*~*~*~
Wow, det ble et par historier her. Si i fra hvis du synes det så uoversiktlig ut, så skal jeg prøve å gjøre noe med det!
De siste gangene jeg har fått klippet håret mitt, eller den siste gangen, ble jeg ikke helt fornøyd. Inni hodet mitt vet jeg nøyaktig hvordan jeg vil ha det. Problemet er å få formidlet det til frisøren. Jeg er en mester i å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig når jeg skal forklare ting. Bare spør folka jeg har hatt på opplæring på jobben. Og hvis frisøren oppå dette har litt dårlig fantasi så er jeg.. vel.. fucked. Så, klok av skade pleier jeg å sørge for å ta med meg et bilde av ønsket frisyre (ja, jeg glemte det forrige gang..). Som regel funker det, andre ganger ikke. Her velger jeg å tro at det står på frisøren..
Uansett, jeg er i søken etter et passende bilde for neste frisørtime, som sikkert ikke er før om 5 måneder, kjenner jeg meg selv rett, men det skader ikke å være ute i god tid. Jeg er usikker på hvordan jeg fikk rotet meg inn på "rock hairstyles for girls", men det var der det begynte. Jeg fant et par bilder som attpåtil hadde "emo" i filnavnet sitt. For moro skyld byttet jeg ut "rock" med "emo" i søkelinjen; og fikk om samme bilder! Drevet av nysgerrighet byttet jeg så ut "emo" med "punk", og skulle du ha sett; samme bilder igjen!
Folka som har disse.. øh.. livstilene?.. må føle seg tråkket på. Emoer er jo veldig opptatt av at de er emoer (tror jeg, jeg aner ikke, don't shoot me), og de hadde vel blitt misfornøyde om noen hadde sagt noe annet, som for eksempel å kalle dem pønkere.
Hmm.. jeg innser at jeg nettopp skrev meg inn i en grøt av et innlegg, og jeg har glemt hvor dette skulle lede hen. Mener å huske at jeg hadde et veldig viktig poeng her, men det har da altså forduftet. Før noen begynner å danne seg et feilaktig bilde av mine frisyreønsker (kanskje har dere allerede gjort det, og ser for dere meg med enten sjokkrosa hanekam eller tuppert svart hår), så velger jeg å legge ut de to bildene jeg fant:
Jeg husker ikke nøyaktig hvor jeg fant disse bildene, så jeg valgte å "sensurere" dem, men hvis de kommer hylene med copyright-anklager skal jeg ta og fjerne dem helt..
Herregud, jeg er lys våken! Og nei, det er ikke noe å juble over. Jeg vil sove. Jeg er sliten og trøtt, men jeg får ikke sove. Grrraaagh!
Men jeg har fått en idé. Du må gjerne kalle meg en hermegås, for det er vel nettopp det jeg kommer til å være, men jeg er blitt inspirert av 4 x bærepose and bop to the beat (en blogg om hvordan livet i en dagligvare er sett fra de ansattes synsvinkel) og alle innleggene som ikke bare er morsomme, men som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i.
Tidligere har jeg vel snakket om at jeg ville "publisere" denne lista jeg har laget over hvor idiotiske noen kunder kan være, og dette har gitt meg et spark i riktig retning. Med fare for å høres ut som en av disse "toppbloggerne" i landet med deres "ukens *insert random stupid thing*" så vil jeg prøve å lage et ukentlig innlegg kalt "Ferskvareprat" hvor jeg trekker fram historier fra jobben.
Hvilken dag det blir aner jeg ikke ennå.. Kanskje onsdag? Eller torsdag? Behøver det i det hele tatt å være en fast dag..?
Kanskje sender jeg også inn en av de lengre historiene til 4 x bærepose(...) som et gjesteinnlegg. Ville vært festlig :) Vi får se!
Her kan dere jo få en liten smakebit;
- Hei, jeg vil lage noe MORSOMT av reinsdyrkjøtt! Hva gjør jeg da?
Du kan jo bare tenke deg hvordan hun så ut..
Og, en av mine personlige favoritter;
- Har dere blurghurh?
: ..hæh?
- Blurghurh, har dere blurghurh? Hva faen er det han sier?!
: Beklager, men jeg skjønner ikke hva du mener. - BLURGHURH! Det hjelper ikke å si det høyere!
: ....eh.... Oppgitt begynner kunden å lete selv i kjøttdisken. Det ser ut til at han fant det han letet etter, og jeg kaster et diskré blikk over skuldra hans (jeg må jo ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig på hva han er ute etter). Burger. Han skulle ha hamburger.
Ja, det er første studieuke etter juleferien, og jeg skjønner at det er horribelt å stå opp klokka syv om morgenen for å traske avgårde til bussholdeplassen fordi forelesninger kaller. Sola har ikke engang stått opp og det er mørkt og iskaldt ute. Ikke særlig gøy. Helt forståelig.
Jeg kan også forstå at det er fysisk vondt å stå opp i otta når du bare har hvilt i 3-5 timer. Øynene verker, hodet verker, beina fungerer ikke, og balansen er ikke særlig å skryte av den heller. I get it. Og du minner meg på nettopp alt dette gjennom heeeeele dagen ved å gjøre meg trøttere for hvert kvarter som går.
På grunn av deg blir forelesningene et mareritt fordi vi har en indre kamp; jeg prøver å holde meg våken fordi jeg må ta notater, mens du prøver å sy øyelokkene mine sammen og sende meg avgårde til et sted hvor det er store rosa skyer.
På grunn av deg måtte jeg gå hjem fra lesesalen bare halvannen time etter at jeg kom dit i dag, fordi jeg var så trøtt at jeg risikerte å sovne over boka mi i næringstoksikologi (som i seg selv er rene sovemedisinen så den kan ta noe av skylda).
På grunn av deg må jeg kjempe mot trangen til å sove et par timer midt på dagen i håp om å få tilbake følelsen mellom ørene mine, for hvis jeg gjør det kan jeg bare drite i å få lagt meg til kvelden. Den flausa har jeg gjort altfor mange ganger før.
På grunn av deg er jeg en levende zombie mesteparten av dagen.
Så, kan du vennligst forklare meg hvorfor alt dette bare forsvinner når klokka blir ni-ti på kvelden? Du har brukt hele dagen på å torturere meg, og når jeg omsider er villig til å underkaste meg din vilje så bestemmer du deg for "nei, nå vil jeg ikke allikevel" og sender meg inn i en 100% våken og opplagt tilstand! Hva pokker er vitsen med det?!
Jeg vet selv at jeg er trøtt. Trøtt, sier jeg! Jeg vil sove! Men tillater du det? Neeeeeida. Setter umåtelig stor pris på akkurat det. Takkskarruha.
Det er en stund siden jeg hørte at det skulle komme en oppfølger til Okami, og jeg tok på det tidspunktet en liten hallelujadans inni meg. Okami er et av de desidert beste spillene som har kommet til Nintendo Wii! Jeg rundet det i romjulen, men har ikke fått fingern ut til å fortelle om det ennå, så et innlegg om dette fantastiske spillet kommer ved en senere anledning.
Aller helst skulle jeg sett at oppfølgeren, som heter Okamiden, også kom til Wii, men en eller annen japandude bestemte at det skulle komme på Nintendo DS. Javel, tenkte jeg, hvorfor ikke? Jeg er da stor fan av DS'en min også. Men nå som jeg har kikket litt rundt på trailere for dette nye spillet (slippes i Japan en gang dette året, så det er vel en stund til det når Europa) er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes om det.
Noe av det slående med Okami er grafikken. Bare det å løpe rundt og se alle de forskjellige verdenene er underholdning nok for meg i en periode, i tillegg til at Amaterasu (ulven, hovedkarakteren) er så.. eh.. anatomisk riktig, sett fra en nerdete veterinærstudents ståsted. Hun beveger seg så livaktig. Dette bidrar til å øke den visuelle opplevelsen av spillet.
Det ser ikke ut til at DS'en klarer å skape den samme magien. Ja, jeg er fullstendig klar over at man ikke kan sammenligne Wii og DS, men trenger de å lage alt så innihampen firkantet (les; ikke myke linjer) i DS? Dere kan jo bedømme selv:
Ungen på ryggen til Amaterasu - nei, vent, i Okamiden er det ikke Amaterasu men Chibiterasu (jeg begynner å lure på om spillet er beregnet for 10-åringer) - skal visst være avkommet til Susano og Kushi. Samma det, men selv om dette "beviser" at spillet ikke tar for seg det samme som skjer/skjedde i Okami, så får jeg en intens følelse av en reprise her. Samme stedene, samme musikken, samme gudene (ser det ut til), samme penselstrøk, samme fiender.. De har jo til og med Orochi i bakgrunnen! Jeg liker heller ikke hvordan Chibiterasu er utformet. Eller hvordan hun løper. Sa jeg løper? Jeg mente hopper.. som en kanin. Selve bakgrunnsgrafikken er jo den samme, bare av lavere kvalitet, men igjen; ingenting slår Wii (kanskje PS3, men vi holder oss til Nintendo).
En annen ting jeg også lurer på, og som muligens vil bli et irritasjonsmoment hvis jeg ender opp med å kjøpe Okamiden, er hvordan man aktiverer penselen. Jeg ser for meg at jeg holder DS'en min; styreknapper til venstre, A-, B-, X- og Y-knapp på høyre, som sikkert er for hopp og angrep..og noe annet kanskje..? For å måtte holde inne en av dem mens man prøver å tegne tror jeg vil bli ekstremt plundrete! Så.. er det en av disse L eller R som gjelder da eller? Uansett så må man jo trykke, finne fram stylusen, tegne, legge fra seg stylusen, trykke/aktivere, og så få effekt - hver eneste gang!
Huff, jeg innser at jeg har blitt negativt innstilt til dette spillet, og jeg tror det har noe å gjøre med hvordan Okami (tilbake til Wii igjen nå) endte. Ingen spoilere, men jeg hadde ventet noe annet når de først skulle lage en oppfølger. Jeg føler ikke at historien med Amaterasu ble avsluttet, og at Okamiden fører oss tilbake til Nippon er ikke det jeg hadde håpet på. Kanskje jeg endrer mening når det kommer flere videoer om hvordan man spiller Okamiden, men selv det vil ikke kunne endre hva jeg mener om grafikken. Tror jeg.
Til sammenligning, så dere lettere kan se hva jeg mener om grafikk og slikt, gir jeg dere Okami:
Wow, for en opplevelse.
Det er i grunn alt jeg kan si.
Fantastisk.
Dette var min første kinoopplevelse i 3D, og ja, selv om det var litt forstyrrende og uvant i begynnelsen, så gikk det seg fort til. For egen del måtte jeg gi opp i lese teksten, som kom urovekkende nærme. Og det var enkelte ganger, inne i "menneskeleiren" hvor ting ble litt fucka opp. Eller, det ble litt i overkant 3D. Jeg trenger ikke å se fotografier og vanlige pc-skjermer i 3D. Det gjør det hele bare vanskelig å fokusere.
Men ute i naturen på Pandora; wow. Utrolig.
Heldigvis klarte jeg å dra fokuset vekk fra Pocahontas-parallellen og de noe ensformige karakterene, og jeg storkoste meg. Det vekket til og med tegnelysten i meg, så kanskje det blir noen Na'vi-tegninger framover. Må bare gjøre et nytt forsøk på å få meg PhotoShop.
Jeg har aldri spilt Zelda selv, men har allikevel klart å få med meg mye av historiene i en rekke av spillene; takket være min bror. I owe it all to him.
Da jeg var liten var det ikke snakk om at jeg fikk lov til å prøve spillene til brodern. I hvertfall ikke når han selv holdt på med dem! Aller helst ville han ikke ha meg i rommet, men ved å klage til mamma gikk han med på å la meg få sitte å se på (helst uten å puste for høyt). Sånn ble det da til at jeg slo meg til ro med å se på at han spilte. Og.. jeg syntes det var gøy. Gøy nok i hvertfall. Og hvis det var et bra spill med en god historie og fin grafikk; vel, dess bedre for meg.
Dette henger da altså igjen den dag i dag. Jeg trives med å se på andre spille. Merklig nok. Ikke misforstå meg, jeg liker å spille selv, uten tvil.
Som nevnt, hvis historien er bra (som i Zelda) har jeg det like gøy med å følge med på tv-skjermen selv om det ikke er jeg som holder kontrollen.
Derfor lo jeg ekstra godt da jeg kom over denne YouTube-videoen, fordi det stemmer så innmari godt!
Damn, der la jeg merke til at skaperen av videoen har fjernet muligheten for andre å legge til videoen. Jaja, da får det bli med en link da (fnis.. Link..).
Det er altfor mange sidequests for vårt eget beste ;)
Jeg har ikke noe å blogge om. Derfor kan jeg heller si at jeg har vært hos tannlegen i dag. Og ingen hull! Andre ville nok hatt jublet, men jeg er i grunn likegyldig. Har aldri hatt hull. Aldri. Eller, den ene gangen jeg hadde det (som jeg forsåvidt ikke merket noe til) var det pga slitasje etter tanngnissing, altså ikke et ekte "Karius og Baktus"-hull.
Tannstein derimot. Det har jeg. Ikke så mye, men nok til at det må tas hver gang jeg er hos tannlegen. Og i dag må jeg si at det var ekstra vondt. Makan til hardhendt tannlege! Jeg begynte smått å skjønne hvorfor dyr ligger i narkose for den slags tannbehandling. Flere ganger lurte jeg på om hun lette etter tannstein nede i tannkjøttet. For å si det sånn så hadde jeg ikke tannstein mellom tenna lenger, men heller størknet blod da jeg var ferdig. Mmmm, deilig metallsmak i munnen i lang tid etterpå!
2010 dere.
Rart.
Hva sier man egentlig; totusenogti eller tjueti?
Kjenner det blir rart å skrive -10 etter datoer og slikt nå, men sånn var det jo ved millenniumsskiftet også. Da var det vanskelig å forestille seg at man fra nå av måtte skrive -00, -01 og lignende i stedet for -98 eller -99.
Nå bare plaprer jeg. Får heller se å komme meg under dyna og få tilbake følelsen i de frosne tærne mine.
