Her kommer det etterlengtede innlegget om NaNoWriMo 2009. Som enkelte sikkert har fått med seg så klarte jeg det i år igjen; høres ut som om jeg har vært med en evighet, men det er altså bare andre året jeg er med. Fjorårets blogginnlegg om NaNoWriMo 2008 finner dere her - for de av dere som vil sammenligne 2008 og 2009. Jeg vet jeg vil det!
Årets NaNoWriMo har vært en ekstremt mer positiv opplevelse enn hva jeg gikk igjennom i fjor. Det kan kanskje legges vekt på at jeg i år har vært mer "erfaren". Jeg har jo vært igjennom opplegget en gang før og tatt med meg en rekke tips; som å aldri henge bli hengende etter hvis man kan unngå det.
Dessuten er det er vesentlig forskjell fra 2008 og 2009. I år skrev jeg på norsk, ikke engelsk, og det bidro nok til at jeg sikkert halverte bruken av timer. Med norsk slapp jeg å tenke på å prøve få med så mange fancy gloser som mulig for at teksten skulle bli levende; de kom naturlig. Jeg slapp også å sjekke ordboka for hvert tiende ord, og jeg slapp (som regel) å lese over avsnittene mine for å dobbelt- og trippelsjekke om engelsken var bra nok.
Det hindret meg riktignok ikke fra å treffe veggen når det kom til adverb og adjektiv sånn ute i uke 3. Uke 3 var forresten grusom. Jeg følte jeg hadde skrevet meg ut i ingenting, og visste ikke hvor historien skulle gå videre. Karakterene mine var blitt platte, jeg var lei av dem, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg hadde klart å endre dem i løpet av 10.000 ord - de hadde jo vært fantastiske de første 20.000 ordene!
Også var det i uke 3 at jeg følte at jeg hadde brukt opp alle (!) norske ord. Bare jeg så ord som 'plutselig', 'forsiktig', 'innså', 'omsider' og 'etter hvert' fikk jeg spasmer fordi jeg følte jeg allerede hadde skrevet disse en million ganger før. Så begynte synonymordjakten, men jeg måtte gi tapt, og heller bite tennene sammen og bruke de samme gamle ordene.
Innimellom slet jeg også med engelske uttrykk, og hvordan jeg skulle gjøre dem om til norsk. Av eksempel kan jeg nevne "widened his eyes"; han utvidet øynene sine, nei vent, det går ikke, han åpnet øynene sine, vel de er jo allerede åpne, han...øh...sperret opp øynene, det hørtes litt rart ut.. - dere skjønner greia.
Spørsmålet mange stiller seg etter NaNo er om historien deres er ferdig. Jeg vet at Christines ikke er det, men hva med min? Jeg er ikke sikker. Ja, jeg har skrevet fram til det siste punktumet, og jeg har ikke mer å komme med utover hvor jeg forlot hovedkarakteren min Synne. Men selve boken er langt fra ferdig. Ærlig talt, her skal det redigeres! Jeg vet helt sikkert at de siste 10.000 ordene ikke er bra; verken innholdsmessig eller skrivemessig. Dessuten er det ting som kan gjøre bedre tidligere i historien. Skildringer ikke minst. Jeg var veldig flink til å skildre i begynnelsen, men etter hvert dabbet det av til fordel for handling og replikker.
Konklusjonen blir likevel at NaNo har vært en fryd dette året! Ja, siste halvannen uka var litt pes, men det var ingenting i forhold til hva jeg måtte gå gjennom i 2008. Med enda flere erfaringer i kofferten er jeg definitivt klar for NaNoWriMo 2010!
Spesielt vil jeg ta med meg dette; på gode dager, ikke stopp selv om du har nådd dagens ordkvote, fortsett å skriv og kom foran skjema!
Nå venter studiehverdagen med en eksamen om bare to uker (eek!). Det skal nevnes at jeg i de første to ukene av NaNo var ekstremt flittig med å kombinere skriving og lesing, men etter tredje uken... vel, ja, jeg ligger kanskje litt etter med pensum nå. Men ingen fare; mange lesedager framover!
Read more...
