Professor Layton and Pandora's Box (spoilerfri)

Forrige gang jeg spilte et Professor Layton-spill (Professor Layton and the Curious Village) tok det meg sånn cirka to dager før jeg hadde rundet spillet. Jeg satt nærmest konstant og spilte på DS'en! Det sier jo litt om hvor avhengighetsskapende dette fenomenet er. Det er som de reklamerer for; a satisfying, infuriating, satisfying again puzzle solving game. For man blir seriøst helt gal i hodet av enkelte puzzles, men samtidig føler man seg innmari smart når man klarer oppgaven.

Derfor var det ett stykk "glede seg som en liten unge"-Malene som tok turen ned til Platekompaniet forrige fredag (release date og det hele..) for å kjøpe oppfølgeren Professor Layton and Pandora's Box. Forventningene var store. Ville det være like bra? Hvilke nye puzzles har de kommet opp med nå? Er de vanskeligere, lettere, eller av samme kvalitet? Hva er historien de har lagt opp til? Hva er The Molentary Express sin rolle i dette? Pandora's Box?
Det høres kanskje rart ut å være så opphengt i et Nintendo-spill, men sånn er det nå i mitt tilfelle.

Forventningene ble innfridd. Igjen rundet jeg spillet i løpet av et par dager (det at jeg måtte jobbe fredag og lørdag ødela litt..). Maken til fantastisk spill skal du lete lenge etter! Greit, du skjønner kanskje litt av "cluet" etterhvert, men det stopper deg ikke fra å bli like forbløffet over den endelige konklusjonen. Igjen har man over 150 puzzles å bryne seg på. Varierende vanskelighetsgrad; noen er rimelig enkle, mens andre bruker du nærmest en halvtime på før du må ty til en walkthrough (fy, jeg vet..) for i det hele tatt å komme videre. Men man begynner å tenke på en litt annen måtte etter å ha vært igjennom det første spillet. Man får liksom en sånn "puzzle solving"-brain. Ser ting litt annerledes. Og det er jo en fin utvikling.
I tillegg er det andre småpuzzles underveis; som å mosjonere et bælfeit hamster, sette sammen et kamera, eller å lage te - Hershel Layton er jo kjent for sin kjærlighet til te (han er jo britisk tross alt..).

Jeg tror jeg må konkludere med at jeg muligens liker Pandora's Box bedre enn Curious Village, men da fordi man i Pandora's Box ikke er "stuck" i samme by hele spillet. I oppfølgeren reiser man flere steder. Man er ombord på et tog, og man besøker to byer. Mer sier jeg ikke. Men det er god ting. I starten hadde jeg på følelsen at hele handlinga bare skulle skje ombord på toget, noe som ville blitt uhyre kjedelig i lengden - men jeg rakk akkurat å tenke den tanken før toget ankom den første byen.

Så nå er det bare å lene seg tilbake, konsentrere seg om pensum og eksamen neste uke, og håpe på at produsentene får ræva si i gir med å oversette Professor Layton 3 (tror den heter The Last Time Travel eller noe lignende).

Liten edit: Grafikken er selvfølgelig like nydelig som i det første spillet, og jeg koser meg virkelig med de små filmsnuttene som dukker opp innimellom all oppgaveløsingen. Men så har jo jeg alltid vært en anime-junkie, hehehe.. :P

Professor Layton and Pandora's Box trailer

Read more...

Så sant, så sant..

Denne Nemi-stripa illustrerer nettopp hvordan forholdet mellom meg og disse ufyselige stankelbeina er. Jeg hater dem. De er ukontrollerte, vimsete, altfor edderkopplignende med de lange beina sine, også lager de ekle, ekle skurre/svirre-lyder når de flyr oppunder taket. Grøss!
Av en eller annen grunn har jeg bare hatt en av disse i leiligheten den tida jeg har bodd her (den fikk et ublidt møte med Radar'n). Ikke at jeg klager. Tvert i mot!

Igjen skjønner jeg ikke en pøkk av hvorfor jeg ikke får lagt ut bildet i større format. Jeg har prøvd alt! Men den forblir liten. Møkk. Så.. bilde-->klikkah!

Litt bloggtørke for tiden. Det nærmer seg eksamen, så noen "hyl, det er eksamen snart"-innlegg kommer nok tidsnok. Men sånn ellers har jeg ikke kjempemye nytt å meddele. Annet enn at jeg forbanner alt som har "innlevering" i navnet sitt.

Read more...

Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig?

Beklager den lille bloggtørken. Skal skjerpe meg ;)

Sitat fra en kunde, nei vent, det var tre av dem, sammen, da de skulle ha kylling;
Jeg skal ha halve av den hele, og hele av den halve.

Malene blir bare stående og glane, med munnen halvveis åpen. Hva faen?
Halve av den hele, og hele av den halve..? Ørrr... hæh?

Det viste seg at de skulle ha to halve kyllinger (men så SI det da!!). Nå som jeg har reglen deres skriftlig, hvor jeg kan analysere den, ser jeg at det er en viss logikk i dette, men hva pokker er vitsen med å gjøre det så komplisert? Jeg syntes ikke det var festlig.

Read more...

Puzzlemaster

I dag kom jeg over en Nemi-stripe (se under) som tok meg tilbake til de to dagene jeg nærmest sammenhengende satt og spilte et av de mer fantastiske spillene jeg har vært borti på min flunkende nye Nintendo DS; Professor Layton and the Curious Village. Et spill med mysterier, gåter og logisk hodebry - og ikke minst en fantastisk grafikk! Hovedpoenget med spillet er å løse gåter med ulike twister, samtidig som det er lagt opp til en historie og et mysterium. Man går rundt i landsbyen for å lete etter hint som skal hjelpe deg med å oppklare mysteriet, og mens man gjør det møter man på mange av de rare innbyggerne som alle er store fans av gåter, og som ikke lar deg gå videre før du har hørt og løst gåten(e) de har å by på.

Av gåter kan jeg nevne noen få:

• Den fantastiske "du har 16 liter vann, og tre kar som hver rommer 16, 9 og 7 liter, og du skal fordele vannet slik at du får to kar med 8 liter i hver" - det tok en halvtime for å si det sånn.
• En rekke påstander hvor du skal finne ut hvem som snakker sant/lyver.
  
• Ren sannsynlighetsregning (ikke min sterkeste side..huff).
• Gåter hvor det hele går ut på hvordan setningene er formulert.
  
• Synsbedrag.
• Geometriske utregninger.
• Og så klart denne "tre ulver og tre kyllinger skal over en elv, kun to og to sammen, men ulvene kan ikke være i flertall", eller enda bedre "tre ulver, tre sauer og tre kålhoder".

Og mye, mye mer! Det er totalt 150 puzzles i spillet, så det er nok å gjøre - selv etter at du har løst mysteriet. Oppfølgeren kommer sent i september (til svimlende pris i forhold til Curious Village), og jeg gleder meg som en liten unge!

Her er Nemi-stripa, klarer du å løse den? Hvis ikke har jeg lagt til min lille løsning under bildet :)
Hvorfor jeg ikke får til å legge stripa ut i full størrelse aner jeg ikke, men det burde da være mulig å trykke på bildet for å få det i full format.

De fleste vil nok klare å løse denne ved hjelp av logisk tankegang, men jeg er en stor tilhenger av likninger, og de er derfor min venn i nøden når det kommer til slike gåter.
X er hvor gammel han er nå. "Om to år" er derfor "X+2", mens "dobbel så gammel for fem år siden" blir "2 ganger (X-5)";

X + 2 = 2(X-5)
X + 2 = 2X - 10
X - 2X = -10 - 2
-X = -12
X = 12

Han er 12 år gammel nå. Og det stemmer jo; om to år (altså når han er 14) blir han dobbelt så gammel som han var for fem år siden (12 - 5 = 7). 14 er dobbelt så stort som 7.

Gøy!! Man, jeg savner å spille Professor Layton..!

Read more...

Latskapen lenge leve?

I dag la jeg merke til en litt underlig reklame på et gammelt Prior-bygg oppe i Nydalen. "Matvarer levert på døren" stod det. Det var til og med lagt til en nettadresse. Så er dette det nye? Nå skal man altså handle mat på nett og få dem på døra? Går det an å bli mer lat?
Vel, det er sikkert en fint tilbud for de over 80 som er dårlig til beins, og ikke har familie som kan hjelpe dem med ukeshandelen. Men når jeg tenker meg om så er det jo ikke mange 80-åringer som har datamaskin og internett...
Dyrt var det der også. Så det kan ikke være rettet mot studenter. Hvem er målgruppen?

Read more...

Eldre og kollektivtransport

Jeg må innrømme det. Selv om jeg tenker at jeg burde reise meg og gi bussetet mitt til den gamle damen eller mannen som humper seg inn på bussen, så er jeg ikke den første til å sprette opp. Jeg liker å sitte. Der. Sa det. Så jeg venter heller et par sekunder ekstra for å se om noen andre litt lengre framme tilbyr setet sitt. Men så er det jo ikke alltid det er nødvendig, fordi det er opptil flere ledige seter.

Men eldre kan være noe merkelige folk.

Ikke bare nekter de å la deg gi plassen din til dem, men de skal absolutt ha det setet som er lengst bak i bussen, med det resultat at de tviholder på den gule stangen og skjeller ut bussjåføren fordi han har begynt å kjøre. Joda, man venter til de eldre og skrøpelige har satt seg, men hvorfor i svarte tar de ikke det første ledige setet? Hvorfor risikere å gå gjennom halve bussen?

I et tilfelle for ikke så lenge siden skjedde nettopp dette, i tillegg til at samtlige folk (inkludert meg selv) ville gi fra seg plassen sin etterhvert som denne mannen beveget seg lengre og lengre bakover i bussen. Men neida. "Jeg skal ha det setet der," sa mannen gjentatte ganger, litt sint, og pekte med en skjelvende hånd bakover i bussen mens han svaiet fram og tilbake for hvert skritt han tar.

Kanskje de bare ikke vil være til bry?

Read more...

Møkkadag!!

I dag har jeg følt at verden har vært imot meg. Eller så er det bare noe jeg innbiller meg. Drittdag har det vært uansett. Dette blir et klageinnlegg. Dere er advart.

Det er kanskje min egen skyld..eller..det er min egen skyld at jeg er pissetrøtt i dag. Har vært det helt siden jeg stod opp og det ble bare verre utover dagen - med unntak av "overtrøtt-Malene" rundt klokka tolv, halv ett. Sånn går det når man sitter/ligger oppe halve natta for å lese ferdig "Catching Fire", som forøvrig var så bra som jeg hadde håpet (jeg kommer til å dø i løpet av ventetiden på bok tre). Det var ikke snakk om å legge fra seg boka og fullføre de siste kapitlene dagen etter. Så, halv fire ble klokka. Og klokka åtte skulle jeg opp. Det blir snaue fire og en halv time med søvn. Kroppen ikke glad..!
PMS også..Urk. Allerede nå kjenner jeg at dette blir "en av de dagene".

Tørt brød. Igjen har jeg meg selv å takke. Dustete ikke-handle-inn-mat-i-tide-Malene.
Magen ikke glad.

Studiedagen går ok. Litt treigt. Kanskje er det kun i hodet mitt.
Så, sjokk. Innlevering av bakteriologijournal. I dag. Faen. Det har jeg ikke tenkt på, og journalen er ikke engang kikket på! Ingen fare, jeg får bare levere den i morgen.
Men når skal jeg få skrevet den? Fra tre til åtte er det jobb!! Arrrghh!! Og jeg har tusen andre ting å gjøre etter jobb; rydde, ta oppvasken, fjerne bøker fra bokhylla (jeg skal kjøpe expedit!), vaske badet, støvsuge, og nå journalskriving. Også hadde det ikke gjort noe å få lest litt pensum heller (waaaaay behind..again).

Jobbedagen er bæsj. Jeg er apatisk. Jeg synes kundene er vemmelige. Vil ikke ha noe med dem å gjøre. Gå vekk, tenker jeg. Første stengevakt etter at min faste stengepartner har sluttet. Ikke like. Stort savn allerede. For all del; ny stengepartner er hyggelig, men det blir ikke det samme. Sorry.
Også er jeg generelt lei. Veldig lei. Sånn er det bestandig etter sommern, hvor jeg hvert år jobber som en gærning. Men denne gangen er det annerledes. Sitter dypere. Jeg må vekk derfra. En måned fri, eller mer. Hadde vært noe.

Vel hjemme blir det igjen tørre brødskiver sammen med bakteriologioppgaver. Koble sammen sykdom med agens. Flott.. Beskriv morfologi. Må jeg?
Jeg ble ferdig. Og det tok ikke så lang tid som jeg fryktet. Men så var det alt det andre jeg skulle gjøre. Rydde-modus-Malene dukket heldigvis opp.
Nå skinner leiligheten.

Pysj på, tenner pusset, vekking satt på, krype under dyna --- DUU-DEE-DUU-DUU DUU-DEE-DUU-DUU!! Brannalarm. Inni helv... Jeg må ut.
Ventet ute i den kjølige lufta (i pysj). Ingen kom. Alarmen bare døde ut. Ingen å peke stygt på.

Og nå har jeg brukt opp dyrebare soveminutter på dette blogginnlegget.
Bah!

Read more...