Jeg var skeptisk på forhånd, men dette var jo utklassing..!
Så feil kan man ta.
Uansett, heia Norge og Rybak!
Også blir det vel ulevelig i hovedstaden om et års tid. Som om ikke det var nok av folk her allerede.. :P
Og for dere som holdt på å knuse tv'en på grunn av Synnøve Svabø; dere burde ha byttet til svensk tv1 - mye, mye mer trivelig.
At Universitas kan gjøre tabber (det er jo tross alt bare en studentavis) er til en viss grad ok - jeg sier ikke her at hva de har skrevet om larverevyen på NVH er ok, bare ikke katastrofalt, i og med at det er et begrenset antall mennesker (bare studenter, vil jeg tro) som leser denne blekka med papir. Men at Aftenposten som en nasjonal avis, ukritisk plukker opp andre "avisers" saker uten engang å sjekke med kilder, da er det noe galt et sted!
I den nyeste utgaven av Universitas kan du lese om hvordan vi veterinærstudenter mobber og banker opp de yngste studentene (larver) i det som blir kalt en voldelig ilddåp. Nettutgaven er rettet på (noenlunde), men i papirutgaven står det at vi blant annet gikk løs på larvene med balltrær(!) og at larvene ikke hadde turt å snakke med Universitas i frykt for hvordan de eldre kullene ville reagere på det.
Jeg er for trøtt til å være skikkelig provosert av dette, men hvor i all verden har journalisten fått det for seg at vi stormet opp på scenen og slo løs på andre studenter med balltrær?! Det er altså feil. Det var en papirkartongting. Og det var én student. "Offeret" var også iført et robotpappkostyme. Han/hun merket sikkert ikke en dritt.
Studentavisen får det også til høres ut som om dette var et engangstilfelle, og at superlarvene dette året (mitt kull) var noe av det jævligste man hadde hørt om på lenge. Det har seg sånn at det er tradisjon (en idiotisk sådan, etter mitt syn) å kaste ting på larvene under larverevyen, og generelt være kritiske og lage leven. Det skjer hvert eneste år. Hundemat, pasta (kokt/ukokt), ølkorker, papirballer, og annet rask. Hestemøkka var derimot ny av året, og forhåpentligvis ser man ikke noe mer til den. Akkurat denne delen er helt motbydelig. For ikke å snakke om uhygienisk (vi som veterinærstudenter burde da vite bedre, at det finnes litt av hvert i en dose hestemøkk).
Hva som gjør meg mest forbanna er hvordan Aftenposten plukker opp storyen, og regelrett publiserer den ordrett fra Universitas. Dette også før Universitas fjernet balltreseansen fra nettutgaven sin. Ærlig talt, de burde i det minste dobbeltsjekke detaljer før de legger det ut på en side som gud vet hvor mange folk er innom!
Enkelte ting er rettet opp i nå, men jeg vet ikke hvor lenge den usanne utgaven lå ute, eller hvor mange den ble lest av - for det er jo sjelden man går inn på en artikkel for andre gang. Jeg holder meg derimot oppdatert..
Siden dette ikke ble det illsinte innlegget jeg hadde ønsket, så anbefaler jeg heller å lese kommentarene fra samtlige veterinærstudenter på Universitas' artikkel. Da får dere i hvertfall et innblikk i hvilke (grove) feil studentavisa har gjort.
I dag har Malene lært at det å kombinere et trøtt hode (og enda trøttere øyne) med bakteriologi på lab'en ikke er veeeeldig lurt. Resultatet ble en tommel plantet i en ukjent bakteriekoloni på en petriskål. Fin start på dagen der gitt..
Det er det som skjer når man ikke ser at lokket er av og tar i mot skålen som om det skulle være på. Ble noen millioner bakterier på den tommelen vil jeg tro. Digg!
Ikke annet å gjøre enn å bade tommelen sprit, og ta en grundig håndvask. Blir spennende å se hva slags bakteriekoloni jeg knuste.. Sikkert ikke noe skummelt. Melkesyrebakterier kanskje..?
Oppdatering:
Etter et par tester ser det ut som vi sirkler oss inn mot en Listeria-art. Spennende!
Eller, listeria er det jo også i upasteurisert ost..og reker.. så kanskje ikke så spennende...
Så hva har man brukt kveldene til den siste tida? Jo, det har seg sånn at jeg for noen år tilbake kom over mangaserien InuYasha som jeg begynte å lese. Det var inntil jeg oppdaget at det var over 50 volum (56 for å være korrekt, hvor hvert volum kostet ca. 100 kroner, og det blir litt penger av det...). Så jeg sluttet. Motvillig. Etter 15 volum eller noe i den duren (grøss, 1500 kroner på manga..).
Men! Før påske, litt usikker på når, fant jeg ut at denne serien var publisert som anime (manga som film, eller i dette tilfellet episoder). Etter mye knoting i begynnelsen med episoder delt opp i tre deler av gangen på YouTube, fant jeg en nettside som hadde alle svimlende 167 episoder, nesten to og en halv dag med "underholdning", lagt pent i kronologisk rekkefølge. Det er ikke å skyve under en stol at jeg ble bitt av basillen. Men hva var vel ikke mer genialt enn dette? Jeg ville jo lese ferdig serien som jeg en gang begynte på, og ikke bare fikk jeg den servert filmatisert, men det var også gratis! Bedre ble det ikke!
For omtrent et kvarter siden så jeg ferdig episode 167. Med nerver i høyspenn kastet jeg stadig vekk blikket ned på minuttelleren som begynte å komme farlig nær 20 minutter uten at det hadde skjedd noe nevneverdig som ville tyde på en avslutning. Det var ved de siste fem minuttene at jeg innså at jeg hadde blitt lurt. Lurt til å tro at det skulle være så enkelt. I denne verdenen er det jo ingenting som blir servert på sølvfat. Hmph! Siste episode var så absolutt ingen "siste episode".. Siste episode var bare så langt som produsentene hadde kommet fordi de hadde tatt igjen Rumiko Takahashi (hun som laget InuYasha) på et tidspunkt. Så de stoppet opp. Eller som ulike nettsider kaller det; "they cancelled the show".
Etter det jeg har forstått er serien nå ferdigskrevet/-tegnet, men fortsatt er det ingen tegn til noen fortsettelse på animefronten. Så jeg har to valg:
1. Smøre seg med tålmodighet (og kanskje få gjort noe studierelatert) uten å ane når jeg kan begynne å forvente en ny episode.
2. Finne ut hvor i mangaserien episode 167 er, og kjøpe de resterende volumene...
Må si det passet uuuutrolig bra å bli hekta på denne serien igjen nå. Ha'kke tiiid! Urk..
InuYasha har ført til noen sene kvelder i det siste. Bare se nå, klokka er allerede kvart over ett på natta. Siden jeg allerede er i senga får det bli "på tide å slukke lysa". Go'natt!
For å gi en fortsettelse fra forrige innlegg så hadde det seg slik at jeg søkte om intern overflytting - fordi jeg vil ha en egen ettroms. Som tidligere fortalt (tror jeg) var det to ledige ettroms'er av den typen jeg ville ha, og jeg følte jeg hadde en usannsynlig god sjanse for å få denne. Tirsdag etter påske var jeg oppe på SiOsenteret for å høre hva statusen på søknaden min var, og her kommer årsaken til raseriutbruddet sist gang.
Det viste seg da at de to leilighetene som hadde vært ledige var av typen som bare kunne hentes over disk, og at jeg som intern søker havnet i en annen kø. Og jeg som trodde at interne søkere var prioritert..! Kort fortalt; begge leilighetene hadde blitt tatt samme dag av noen som ikke hadde søkt engang, mens jeg (en søker, og intern attpåtil!) ble stående uten noe som helst med beskjed om å "smøre meg med tålmodighet". For de kan jo ikke garantere eller forutsi noen ting - og hvor lenge har dere holdt på med dette her igjen..? Erfaring, sier det dere noe?
Vel, jeg ble rimelig lang i maska for å si det sånn, og hadde problemer med å ordlegge meg. Paff som jeg var, snudde jeg meg bare rundt og gikk avgårde, og innså sakte men sikkert at hvis jeg bare hadde gått opp på Blindern i stedet for å sende søknad så hadde jeg hatt nøkkelen i hånden på det tidspunktet. Jeg var nå i bunnen av berg-og-dalbanen, og foran meg ventet en lang motbakke.
Men skulle du ha sett! Motbakken var bare en liten kneik, og alt som trengtes var litt medfart for å komme over! Til morgenen i dag bestemte jeg meg for å sjekke postkassa mi, fordi jeg ikke gjorde det etter jobb i går kveld, og der lå det sannelig et brev med SiOs grønne logo på! Med skjelvende hender åpnet jeg konvolutten. Det første jeg så var en faktura. Faen heller, har de begynt å sende meg husleieregning via brev også nå da? tenkte jeg i det jeg brettet ut papiret. Nei, det var ikke husleie. Det var en kontrakt. En kontrakt hvor det klart og tydelig stod "Umøblert 1-roms leilighet, Bjølsen Studentby".
Jubelen stod i taket - så i dag, akkurat nå, elsker jeg SiO.
Jeg sniker meg på et av flere (!) usikrede nett her jeg sitter i hybelen min på Bjølsen Studentby - hybelen som er stappet med søplesekker, nakne bokhyller, og pappesker som selvfølgelig dekker til varmeovnen min og gardinene (ergo; det er kaldt her, og jeg får ikke trukket for gardinene når jeg skal sove) - i håp om at det holder seg stabilt inntil jeg er ferdig med å skrive. Forhåpentligvis får jeg kjøpt riktig internettkabel i morgen, så da kommer kommer et mer ordentlig innlegg fra meg så fort internett har lyst til å samarbeide. Dette er bare en smakebit for å si det sånn.
SiO = fullstendig talentløst! Vi snakker...jeg vet ikke hva...komplett lobotomerte gjøkhuer..! Da grunnleggerne av studentboligsystemet satt seg ned rundt et bord for å skrive regler og ordninger tror jeg de hadde fått i seg litt av hvert, og var steine hele gjengen. Eller så gjorde de det til en konkurranse å komme opp med den mest absurde regelen(e) menneskeheten noensinne har sett. Faen til idioter skal du lete lenge etter! Jeg er sinna, jeg er skuffa, jeg er lei meg, og jeg er utrolig misfornøyd med SiO akkurat nå (ja, selv om jeg har fått hybel når jeg trengte det mest).
Stay tuned for more..!
Gled dere.
Er visst noen dager siden jeg skrev et innlegg her på bloggen min, og jeg tilgir meg selv med tanke på hvor mange baller jeg har hatt i luften de siste ukene. Det hele begynte da jeg fikk denne beskjeden om at badet mitt skulle rives opp, og at jeg måtte flytte ut. Dette kom da midt oppi eksamenslesinga mi, og hvor fantastisk er det ikke å pugge hypersensitivitetsreaksjoner samtidig som man lurer på hvor man skal gjøre av seg? Ikke veldig fantastisk. Én uke gikk bort med bekymringer, worst case-scenarioer, angst, depping, og regelrett surmuling. Heldigvis (heldigvis!) hadde jeg allerede gjort en god jobb med forberedelsene til eksamen, og hadde råd til å ta meg "lesefri" den uken.
Den store sjokkdagen var da jeg fikk bekreftet fra huseier at jeg ikke kunne bo i leiligheten. At jeg måtte ut. Og det innen 1-2 uker. Da bar det avgårde til Bjølsen studenby i full fart etter en kjapp og uoversiktlig sjekk av bussruter og -tider, bare for å finne ut av at resepsjonen var flyttet til SiOsenteret på Blindern (hvor jeg var da jeg fikk beskjeden). Så da var det bare å rase tilbake igjen i håp om at den ene ledige hybelen fortsatt var tilgjengelig når jeg kom fram. Det var den. Gudskjelov!
Det ordnet seg, hybelen ble min, og nå gjaldt det å lese til eksamen samtidig som man måtte begynne å planlegge flytting. Lettere sagt enn gjort. Men eksamen gikk overraskende bra. Mye bedre enn jeg hadde fryktet, og jeg er rimelig sikker på at jeg står. Hva karakteren blir gjenstår å se, men jeg blir misfornøyd om jeg ikke får en C i det minste (selv om det helst er B eller A jeg vil ha.. men en C kan jeg leve med).
Første flyttelass ble gjort for to dager siden, og resten flyttes på skjærtorsdag. Og her kommer den morsomme delen. Hybelen jeg har fått inkluderer deling av kjøkken og bad med én person, og denne personen virker ikke så ryddig av seg. Så... jeg har allerede søkt om intern overflytting til en ettroms (fortsatt på Bjølsen), og det er i skrivende stund to ledige ettroms'er på Bjølsen. Så.. kanskje er muligheten for å flytte (igjen) med en gang ganske stor. Man må jo nesten bare se humoren i det her. Jeg har ikke en gang kommet meg inn i den nye hybelen før jeg nærmest flytter inn i en ny.. Jeg gjør jo ikke annet enn å flytte. Men får jeg denne ettroms'en, så flytter jeg ikke på meg igjen før 2013!
Krysser fingrene for at det blir en ettroms på meg, selv om tanken på ny bærerunde ikke frister veldig. Men det positive denne gangen er jo at det er på samme område. I verste fall må jeg bære tingene til motsatt ende av studentbyen, og det er jo ikke sååå ille.
Gleder meg til å få roet meg ned.
© Blogger template Wild Birds by Ourblogtemplates.com 2008
Back to TOP
