I've done it again..!

De siste.. å herre, jeg vil ikke engang si hvor mange timer.. de siste timene har gått med til å gjøre hjernen min til grøt og øynene mine til firkantede lysskjermer. Heroes-basillen har kommet og infisert meg for tredje gang.

Sesong 1 tok meg tre dager å se.
Sesong 2 tok meg to dager å se.
Sesong 3, som jeg nettopp så siste episode av, tok meg også bare to dager å se. Til mitt forsvar var jeg mildt sagt ganske grinete på fredag, så mesteparten av episodene ble konsumert da i protest mot å gjøre noe annet fornuftig.

Makan til avhengighetsskapende serie skal du lete lenge etter!

Det er ikke det at jeg liker å sitte og se episode på episode (eller jo, det gjør jeg jo..), men hvert eneste kapittel har en form for cliffhanger som gir det lille ekstra dyttet til å "bare se en til". Problemet med det hele blir at jeg ikke kan "kose meg" med serien når jeg sluker den rå. En så bra serie vil jeg gjerne at skal vare i en uke ellerno. Ikke to dager (herregud)!

Jeg er for trøtt til å lage noe fornuftig blogginnlegg her nå (jeg burde sett det lysende faresignalet da klokka hadde passert 01:30 og det bare var noen få episoder igjen; hvorfor vente til i morgen?), men morgendagen bringer med seg tanker om plot og karakterer.

Read more...

Urbukelig formiddag..

Ikke uvanlig sovnet etter ett i natt og alle grusomheters mor ville at jeg skulle stå opp klokka syv. Vanligvis ville det gått helt greit, hadde det ikke vært for at jeg sov sånn cirka fem timer natten før. For å si det mildt var jeg fullstendig ødelagt da klokka ringte 07:00. Etter slumring i 35 minutter innså jeg at jeg ikke kom til å rekke første forelesningstimen. Heh, og det kostet ikke mange kaloriene å bestemme seg for å droppe den og heller sove en time til. Derimot kostet det innmari mange kalorier å krabbe ut av senga 08:20. Dårlig tid hadde jeg også.

Jeg hastet avgårde ned til NVH bare for å finne ut at alle forelesningene denne dagen var blitt avlyst. WHY?!? Eller, det er jo deilig at det ble tidlig helg, og at jeg slapp å pine meg igjennom to timer med forelesninger om drikkevann, men jeg hadde jo stått opp! Hadde jeg bare visst om det i går, eller til morgenen i dag, så kunne jeg ha sovet!

Vel, søvn ble det. Så absolutt. Jeg spiste da jeg kom meg tilbake igjen på Bjølsen, og la meg rett til å sove.. og våknet for en halvtime siden. Heldigvis er klokka bare ett nå. Det kunne vært verre. Jeg har gjort verre.. som å våkne klokka seks på kvelden.
Men jeg er fortsatt i ørska. Jeg er fortsatt trøtt. Sliten. Og har ingen sjans i havet å få lest noe i dag (hvis jeg gjør det fortjener jeg den største gullstjerna der ute). Dessuten holder jeg på å bli syk. Jeg vil ikke..! Har ikke tid. Krysser fingra for at passerer.

Nå oppdaget jeg også noe pussig. Jeg gikk til innkjøp av Heroes sesong 3 (fantastisk serie!), og på utsiden står det aldersgrenser:
- Sverige 11 år
- Danmark 15 år
- Norge 15 år
- Finnland 13 år

Sartere sjeler i Danmark og Norge eller?

Read more...

Internettavhengig

Det har vært påskeferie, og en påske uten internett. Greit, jeg har vært på et par ganger, men det var mest for å sjekke mail og slikt, ikke noe annet. Jeg kan vel si at jeg er en smule avhengig av internett. Det var ikke sånn at jeg fikk abstinenser da jeg var i Larvik og at jeg måtte på internett. Faktisk gikk det helt fint. Litt uvant de første dagene bare (jeg er jo vant med å ha det tilgjengelig 24/7).

Først da jeg kom tilbake til Oslo igjen slo det meg. Nei, ikke at det det er innmari mange flere mennesker her, og at alle disse menneskene er fryktelig i veien og irriterende. Det var da jeg satt meg til i sofaen med Mac'en på fanget at jeg innså hvor mye jeg "hadde gått glipp av" i løpet av denne uka.

Blogger, Twitter, YouTube, deviantART (okaj, kanskje ikke superviktig), Facebook (heller ikke særlig viktig, så jeg vet ikke hvorfor den havnet på lista her), vimsing på Play.com, Spotify (min kjære Spotify!), og generelt nyheter. Det er sjelden jeg får med meg nyheter på TV, og Østlandsposten bryr seg mest om de mer lokale sakene.
Her var det mye å ta tak i! Jeg har hentet meg inn de fleste stedene, men noen må jeg bare ignorere og gå videre; som Twitter. Jeg gidder seriøst ikke å sjekke en hel ukes tweets. Så viktig er det ikke.

Forresten, noen burde ta fra meg Visa-kortet mitt. Den siste tiden har det dumpet ned ikke én, men fire tegneserier, to dvd'er, og to tv-serier (og en tredje er på vei). Hjelper det hvis jeg sier at de hver for seg var billige?

Read more...

Se på det som en Twitter RT, hadde bare ikke nok plass..

RT @Pondus De 8 beste Youtuberne: Det har blitt sagt før, men det skader ikke å si det igjen. Internett har kommet for å bli.... http://bit.ly/cg5Jvl
Og så kommer det jeg ville legge til etter dette, som jeg må ta her siden tegngrensen allerede er sprengt:



Er det et tegn på at jeg tilbringer altfor mye tid på internett (les: YouTube) når jeg "vet" hvem alle disse folka er? Det var det jeg trodde ja. Jeg skylder på at siden de alle er populære så har de på mystisk vis klart å sende meg videre seg i mellom. 

Spesielt Ray William Johnson, MysteryGuitarMan og KassemG er jeg stadig vekk innom. Det hender jeg er innom vlogbrothers også. Av andre som ikke er tatt med i denne listen synes jeg Shane Dawson, Shaytards, ShayCarl, Tessa, CTFxC, og Kristina Horner er verdt å nevne i tillegg.

Ja, jeg gjør det ikke noe bedre for meg selv å liste opp enda flere.. Hekta, okaj?
Også må jeg legge til som en av kommentarene på Pondus-siden sier; takk gud for at de ikke tok med Fred! Er det mulig å bli mer irriterende?! Jeg kjenner at jeg får lyst til å knuse noe bare av å høre den stemmen.

Read more...

Hodesurr

Klokka er bare åtte, men jeg tar det som et tegn på at jeg egentlig burde legge meg når jeg begynner å humre av at forkortningen min på Yersinia enterocolitica er Y.e. (på sånn liten post-it) og hodet mitt sier "yieeeee" (som i moro-lyd) hver gang jeg ser det.

"Åh, vent litt, jeg må bare slå opp på yieeeee!.."

Fnis.

Read more...

Kollaps

Dette er hva som skjer etter at du har hatt en ti-timers vakt på jobben og har måttet stå opp halv seks på morgenen etter bare fire og en halv times søvn; man sovner på sofaen etter at man har kommet seg vel hjem. Det som kanskje ikke var forventet var at jeg sovnet i full belysning, med tv'en på, maten halvveis i munnen (greit, den var fortsatt på tallerkenen) og i en stilling som var ganske ubehagelig når jeg nå har våknet seks og en halv time senere; halv to på natta. Jepp.

Jeg tar det som et tegn på at jeg var (og fortsatt er, merkelig nok) rimelig utkjørt, og at jeg "trengte det". Bare synd at jeg ikke fikk spist og nå er ordentlig sulten. Så det står mellom å lage seg mat (halv to på natta) eller å bare legge seg igjen. Vil jeg forresten få sove? Man, snakk om å virkelig snu døgnet!

Hvis det er noe positivt i dette så kommer jeg sikkert til å våkne kjempetidlig i morgen av naturlige årsaker og være helt uthvilt, og da være trøtt nok til å legge meg igjen tidlig på kvelden, og dermed ikke være ødelagt når jeg må stå opp klokka syv mandag morgen. Jeg har troen.

Jeg tror det blir til at jeg gjør et forsøk på å sovne igjen. Denne gangen med lyset og tv'en av. Burde hjelpe litt på selve søvnen også tenker jeg. I det minste vil det redusere mengden rare drømmer, for i de siste timene har jeg ikke bare vært på oppdagelsesreise i Amazonas sammen med Mario og Luigi, men også blitt spist opp av et gigantisk kamskjell. Utrolig hvordan hjernen fungerer..

Så da sier jeg natta... øh... igjen.

Read more...

Frøken uheldig slår til igjen!

Jeg klemte tommelen min på jobb i dag (ja, søndagsåpent nå i jula). Noe så grasalt også! Flere ganger har jeg gjort det samme, men aldri så hardt som i dag. Synderen er skyvedøren på varmeskapet. Eller synderen er han eller hun som satte dørene motsatt av hvordan de vanligvis står! Vanligvis, og som jeg prenter inn i hjernebarken på alle nykommere, står den døren som brukes mest på utsiden av den andre. Når da dette er byttet om skal det ikke mye til å forestille seg at fingrene på hånden som åpner skyvedøren da havner i klem fordi enden av den andre døren (som står stille) nå står på utsiden. Resultatet er at finger(en) havner mellom endekanten til den ene døra og håndtaket (kun en metallist som står ut) til den andre. Med andre ord; jævlig vondt! Metall mot metall med en finger i mellom.. Ja, det sier sitt. Jeg er ikke akkurat av typen som drar døra rolig opp heller. Her er det full fart for alle penga!

I dag var jeg også ekstra hardhendt, og med et smell kjentes det ut som om den høyre tommelen min ble knust. Det tok et nanosekund før jeg skjønte hva som hadde skjedd; de forbannade dørene var byttet om! Jeg hoiet og bar meg, og prøvde så godt jeg kunne å holde banneordene inni meg (ikke lett) fordi det da stod en kunde der. Hele tommelen min stivnet til og den hylte av smerte for hvert pulsslag som ble sendt gjennom den.

Og hva gjør kunden? Jo; "Ja, jeg skal ha en kylling, jeg," sier han med en herregud-så-treg-du-er-tonefall. Ikke noe medfølelse eller sympati. Ikke en gang et "gikk det bra?". Neida!
Med tårer i øynene og en konstant fyring fra tommelen, tar jeg ut en kylling.
"Også kan du dele den," sier mannen.
Du kødder?! Han gjorde ikke det gitt.. Med en tommel helt ute av funksjon må jeg da gripe om kyllingsaksa med hele håndflaten i stedet. Det tar selvfølgelig tid, og gjør noe inni satans vondt, men til slutt er jeg igjennom kyllingen og kan ikke vente med å få lagt is på tommelen min.
"Ja, også skal jeg ha gratinerte poteter..."
Men.. men.. ser han ikke at jeg har skadet meg?! Ser han ikke at jeg har kjempevondt?! Jeg får nesten lyst til å gråte. Frustrert henter jeg plastbeger, tar tak i skjeen (med pekefinger og langfinger) og begynner å skuffe oppi poteter. Smerte lyser ut av øynene mine, og jeg må bite tenna sammen for å ikke hyle ut.

I det jeg gir boksen til han ser han ikke på meg engang. Han bare tar med seg maten sin og går. Jeg sier "ha det bra" ut av refleks mer enn høflighet, men jeg får ingen respons tilbake. Det er like før jeg roper "og god jul til deg også!", men tommelen er så vond at jeg heller bruker kreftene mine på å lage en ispose.

Det er nå jeg vil sitere Christine fra et tidligere blogginnlegg hun hadde hvor hun også hadde skadet seg på jobb:
Én ting lærte jeg i hvert fall i dag: Så lenge man ytrer de samme høflighetsfrasene som alltid ("hei!" "vil du med noe mer kanskje?", "hva med pose?" "Takk skal du ha - ha det fint da!"), så er det samme for kundene om man serverer dem calzone med tårene rennende nedover ansiktet og blod som lekker gjennom bandasjen. Jeg mistenker at det er som med hunder - bare tonefallet er det samme, får de ikke med seg noe som helst.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Drittkunde.

Skaden er skuffende lite synlig så det blir ikke noe bilde. Men jeg lover dere; jeg har seriøst vondt fra tuppen av tommelen, nei vent, tuppen av negelen (!), gjennom hele tommelen, langs håndleddet og helt opp til albuen! Jeg kan berøre smertefulle punkter oppover langs underarmen - det er ikke tull! Jeg kan ikke så mye om menneskeanatomi, men dette må ha forplantet seg opp langs senen og til muskelen som er koblet til tommelen.

AU!!

Read more...

AU!!

Au! Dobbel-au! Skuldra mi fikk en real trøkk på jobb i dag da den fikk et ublidt møte med dørkarmen - som er laget av metall!
Kløne-Malene bærer oppvask og plutselig er begge beina hennes ute til høyre. Jeg rekker akkurat å tenke "dette kommer til å gjøre vondt" før jeg instinktivt tar meg selv i mot med skuldra, som da smeller inn i dørkarmen.

Det føles verre enn det ser ut som. Bildet klarer ikke helt å fange den dunkende smerten. Men som dere kan se så gikk det hull på huden, og hele den diffuse røde fargen rundt såret er en hevelse.

Jeg tenker jeg kommer til å merke dette i morgen.

Read more...

Puzzlemaster

I dag kom jeg over en Nemi-stripe (se under) som tok meg tilbake til de to dagene jeg nærmest sammenhengende satt og spilte et av de mer fantastiske spillene jeg har vært borti på min flunkende nye Nintendo DS; Professor Layton and the Curious Village. Et spill med mysterier, gåter og logisk hodebry - og ikke minst en fantastisk grafikk! Hovedpoenget med spillet er å løse gåter med ulike twister, samtidig som det er lagt opp til en historie og et mysterium. Man går rundt i landsbyen for å lete etter hint som skal hjelpe deg med å oppklare mysteriet, og mens man gjør det møter man på mange av de rare innbyggerne som alle er store fans av gåter, og som ikke lar deg gå videre før du har hørt og løst gåten(e) de har å by på.

Av gåter kan jeg nevne noen få:

• Den fantastiske "du har 16 liter vann, og tre kar som hver rommer 16, 9 og 7 liter, og du skal fordele vannet slik at du får to kar med 8 liter i hver" - det tok en halvtime for å si det sånn.
• En rekke påstander hvor du skal finne ut hvem som snakker sant/lyver.
  
• Ren sannsynlighetsregning (ikke min sterkeste side..huff).
• Gåter hvor det hele går ut på hvordan setningene er formulert.
  
• Synsbedrag.
• Geometriske utregninger.
• Og så klart denne "tre ulver og tre kyllinger skal over en elv, kun to og to sammen, men ulvene kan ikke være i flertall", eller enda bedre "tre ulver, tre sauer og tre kålhoder".

Og mye, mye mer! Det er totalt 150 puzzles i spillet, så det er nok å gjøre - selv etter at du har løst mysteriet. Oppfølgeren kommer sent i september (til svimlende pris i forhold til Curious Village), og jeg gleder meg som en liten unge!

Her er Nemi-stripa, klarer du å løse den? Hvis ikke har jeg lagt til min lille løsning under bildet :)
Hvorfor jeg ikke får til å legge stripa ut i full størrelse aner jeg ikke, men det burde da være mulig å trykke på bildet for å få det i full format.

De fleste vil nok klare å løse denne ved hjelp av logisk tankegang, men jeg er en stor tilhenger av likninger, og de er derfor min venn i nøden når det kommer til slike gåter.
X er hvor gammel han er nå. "Om to år" er derfor "X+2", mens "dobbel så gammel for fem år siden" blir "2 ganger (X-5)";

X + 2 = 2(X-5)
X + 2 = 2X - 10
X - 2X = -10 - 2
-X = -12
X = 12

Han er 12 år gammel nå. Og det stemmer jo; om to år (altså når han er 14) blir han dobbelt så gammel som han var for fem år siden (12 - 5 = 7). 14 er dobbelt så stort som 7.

Gøy!! Man, jeg savner å spille Professor Layton..!

Read more...

Sommer og mysterier

Jeg er herved tilbake i min mikroleilighet etter å ha tilbrakt nesten to og en halv uke i det go'e gamle huset i Larvik. Huset som har mer enn ett rom, en veranda og en hage hvor det kryr at gråspurv. Men det har ikke bare vært fryd og gammen. Første halvdel (da det var fint vær selvfølgelig) bestod av turer fram og tilbake til diverse leger. Hvorfor? Fordi noe gjør vondt i kjeven min, og dette noe klemmer også på nerven(e) som går ut i tunga og i bløtvevet som ligger under og lager bøll. Så hva er resultatet? Nevrologiske skudd med smerte og prikking, samt delvis lammelse. Digg!

Så hva gjør jeg? Sånn bortsett fra å få panikk.. Jo, drar til legen. Doktor Olsen sender meg først inn til teknikkerene sine som tar halsprøve (lang, ekkel Q-tip laaaangt nedi halsen) og hematokrit. Dr. Olsen spør så om jeg har hatt kyssesyke. Nei, svarer jeg, og blir sendt tilbake til teknikkerne for å ta blodprøve (Malene hater blodprøver). De tar samtidig flere glass til flere prøver. I 15 minutter må jeg sitte og vente på svaret om jeg har kyssesyke. Det var noen lange 15 minutter. Men, negativ test, og man puster lettet ut.
Så, hva nå?
Bakteriell infeksjon sier legen! Men jeg har jo ingen sykdomstegn..? Spiller ingen rolle. Antibiotika!

Antibiotika hjelper ikke. Den eneste forandringen som skjer er at jeg får bivirkningene. To dager gikk med til å ligge rett ut i frykt for å kaste opp ved den minste bevegelse. Neste dag gikk jeg rundt med smaken av bølgepapp i munnen. Hurra for "smaksforandringer". Men verst av alt; kjeven ble bare verre, og verkingen strakk seg nedover halsen og oppover mot øra.
Inn til doktor Olsen igjen. Ny blodprøve (grøss og gru), fem glass ble fylt. Malene mistet følelsen i armen.
I mellomtiden vet ikke doktor Olsen hva som feiler meg. Hun vurderer flere ting; noe med lymfeknuten, noe med spyttkjertelen, noe med skjoldbruskkjertelen? Hun har ingen svar. Så hun sender meg over til øre-nese-hals og doktor Holt.

Doktor Holt kaller meg en pyse når har trykker i bløtvevet under tungen fordi jeg rykker til. Pyse kan han være sjæl.. jeg må da si i fra når noe gjør vondt! Kan jo ikke sitte der uten en lyd som om det ikke feiler meg noe. Mange minutter og undersøkelser senere tror doktor Holt at problemet sitter i visdomstanna mi. Han vil ta CT, og dermed utelukke tumor (eep..?) i tillegg.

CT i Porsgrunn. Vond liggestilling, men for all del, det tok jo ikke så lang tid før det hele var over. Svar fra legen i dag - de fant ingen ting. Ikke den minste lille feil. Tannrøtter så bra ut. Kjeven i seg selv var feilfri. Ingen patologiske forandringer. Til og med bihulene var bra. Så... jeg burde jo være glad..! Det er ikke noe anatomisk feil med meg. Men.. jeg har jo fortsatt vondt. Og nå har jeg vondt uten den fjerneste anelse om hvorfor.

Det hele minner meg veldig om da jeg hadde problemer med knærna (vel, jeg har fortsatt problemer med dem, men de var verre den gangen). Jeg var hos flere leger, fysioterapeuter og tok til og med MR. Og hva fant de? Ingenting. Ingen verdens ting. Fortsatt vondt, men jeg hadde ikke et eneste fysiologisk bevis på at jeg snakket sant. Vondt, sa jeg! Men neida. Ingen feil, ingen kur. Litt sånn har jeg det nå også. Og like forbanna vondt er det, til tross for at det ikke gror et horn ut av kjeven min..

(Oi, langt innlegg..)

Read more...

Morgenkløne - dagens lærdom

I dag har Malene lært at det å kombinere et trøtt hode (og enda trøttere øyne) med bakteriologi på lab'en ikke er veeeeldig lurt. Resultatet ble en tommel plantet i en ukjent bakteriekoloni på en petriskål. Fin start på dagen der gitt..

Det er det som skjer når man ikke ser at lokket er av og tar i mot skålen som om det skulle være på. Ble noen millioner bakterier på den tommelen vil jeg tro. Digg!
Ikke annet å gjøre enn å bade tommelen sprit, og ta en grundig håndvask. Blir spennende å se hva slags bakteriekoloni jeg knuste.. Sikkert ikke noe skummelt. Melkesyrebakterier kanskje..?


Oppdatering:
Etter et par tester ser det ut som vi sirkler oss inn mot en Listeria-art. Spennende!
Eller, listeria er det jo også i upasteurisert ost..og reker.. så kanskje ikke så spennende...

Read more...

My Fitness Coach vs. Wii Fit

Interaktiv trening er tingen. I stedet for å måtte gå til et helsestudio stappet med veltrente mennesker, og hvor man må stå i kø ved hvert eneste apparat, kan man trene hjemme i stua! Så sant man har TV og Nintendo Wii. Og riktignok et treningsspill.. Ja, jeg kommer nå til poenget. I førsteomgang kjøpte jeg Wii Fit med tilhørende Wii Balance Board. Og det var fint og greit det. Ikke bare kom man seg opp av sofaen, men man kunne måle progresjonen i form av vekt (ikke alltid like hyggelig) og balanseøvelser (jeg sugde). Treningen bestod av alt fra fri jogging (på stedet) og styrkeøvelser, til yoga og balansespill. Dessuten var det en søt liten figur som representerte balance board'et og som ble like glad hver gang du satte i gang spillet.

Men ulempen med Wii Fit er at man fysisk må gå inn på hver enkel øvelse - man kan ikke sette dem sammen i en lengre treningsøkt. Man rekker liksom ikke å bli ordentlig varm i trøya når man trener to minutter, bruker ett minutt på å komme i gang med ny øvelse, trener to minutter igjen osv. Såklart, man har fri step og fri jogging hvor man bestemmer hvor lenge man ville holde på, samtidig som man kan se på TV. Men personlig synes jeg ikke disse øvelsene ga store utslag (ja, sikkert bedre enn å sitte på ræva, men allikevel!).

Og du vet den søte lille figuren jeg nevnte? Den blir plutselig ikke så hyggelig lenger når den forventer "å se deg" hver dag. Har man hoppet over én dag blir du møtt med "Næmmen, er det Malene?! Var du opptatt i går? Du må komme innom hver dag. I hvertfall for å få tatt Body Testen." Og disse hersens balanseøvelsene.. jeg har rimelig dårlig balanse (og burde derfor kanskje trene på det, men det hindrer meg ikke i det daglige liv så jeg gir egentlig fanden), og da er det ikke oppmuntrende å få "Oh dear... Your centre of gravity is far to the left" - man kan jo nesten høre skuffelsen og sjokket. Pluss at balanse spiller en viktig rolle i nesten alle øvelsene. Jo bedre balanse, jo mer poeng får du, og jo flere øvelser "unlocker" du. Så..hvis man ikke får så mange poeng blir man liksom værende der man er. Og vekt? 3 kg over "målet ditt" er faen meg ikke "i samsvar med målet". Hyggelig å si det, men den trenger ikke å lyve.

Så jeg ble demotivert. Og plutselig ble det skikkelig ork bare å ta fram balance board'et. Det var da jeg kom over My Fitness Coach - til bare 190 kroner på play.com. Hvorfor ikke prøve, tenkte jeg. Jeg angrer ikke på kjøpet, for å si det mildt. Har kun prøvd det i to dager nå, men treningsøktene er utrolig bra. Man kan bestemme hvor lenge man vil holde på, hva man vil trene (vekttap, øvre styrke, kjernestyrke, nedre styrke, fleksibilitet osv.), hvilket humør man er i, om treningen er for lett eller for tung, og best av alt; spillet legger opp treningen og øvelsene for deg. I tillegg er det innlagt korte pauser så man får igjen pusten. Og treningen? Jeg holder på å daue! Og det er bra! Også er treneren veldig inspirerende. Så, thumbs up!

Det sure med dette er at jeg tror jeg kommer til å bruke My Fitness Coach mer enn Wii Fit. Og Wii Fit kostet 800 kroner.. Nuvel. Det er treningen som gjelder!

Read more...

Nærkontakt med sørpa

Jeg er den første til å innrømme at jeg er en utålmodig fotgjenger. Folk som går sakte foran meg og sperrer veien får hodet mitt til å koke. Jeg er også en kløne, og har elendig balanse - spør blant annet de jeg jobber med, jeg er sikker på at de har historier nok til å fylle en bok. Derfor er det litt imponerende at jeg har klart å holde meg på beina, til tross for hurtig gangstil, tykt lag med snø, og holke (hålke? Du vet, is med snø på toppen). Men dette var fram til i dag.

På vei ned til jobb kjører jeg slalom i folkemengden og kaster meg foran klynger av mennesker når jeg får sjansen. Første halvdel av Bogstadveien flyr unna som bare det. Så kommer jeg til et av de siste kvartalene før Hegdehaugsveien. I det jeg ankommer krysset blir det grønn mann, og jeg skyter til for å komme meg foran to treiginger. Så...

1. Malene legger merke til den 15 cm dype sørpa som dekker veien.
2. Malene "tripper" lett over veien for å unngå å bli klissblaut på beina.
   
3. Malene legger derimot ikke merke til trikkesporet under all sørpa.
   

Plutselig er føttene mine i høyde med magen min, og jeg lander i sørpa med et..vel, splætt.. Det første jeg tenkte var likevel ikke "herreguuud, så flaut", men heller "hmm? Ææææh, kaldt!!". Jeg tror til og med det glapp ut et "whoops!" fra munnen min idet føttene mistet kontakt med bakken.

Uansett, litt flaut var det. Spesielt da jeg måte kave meg over til den andre siden før bilene fikk grønt lys. Og jeg ble gjennomvåt. Og kald. Og den nye hvite jakka mi ble skitten. Samme med de nye hvite hanskene mine (fortell meg igjen hvorfor jeg valgte hvitt..?!). Og jeg hadde fortsatt en 15 minutters gåtur igjen. Fin start. Takk for den.

Read more...

Enkel moro..

Det er mulig jeg er en smule trøtt. Kanskje litt overtrøtt også.. Men jeg kom over noen utrolig morsomme bilder på deviantART når jeg bare skulle sjekke om det hadde skjedd noe på sida mi. Og disse bildene sendte meg rett inn i hysterisk latterland. Det er bare noe med uttrykkene deres (ja, jeg vet de er tegnet på, men de er veldig livaktige). Her er noen av gullkorna!
Bildene er tatt av nocturnalMoTH og er dermed copyrighted til henne. Jeg har også lagt igjen en liten "hilsen" på sida hennes (hei!) hvor jeg fortalte om blogginnlegget. Så..jeg har mitt på det rene nå...
Her er også linkene til hvert enkelt bilde, sånn at dere kan se dem "up close" - tro meg, de burde sees i full størrelse.

• Øverste bildet.
• Nederst til venstre.
• Nederst til høyre. Jeg digger dette bildet! Spesielt psychoegget i bakgrunnen som skremmer de andre - fnis.
  

Utrolig hvor gøy man kan ha med egg. Ble nesten litt inspirert selv, jeg!
Vel, burde legge meg nå. Tidlig opp. Mer genetikk - blææææh. I'm barely staying alive.

Read more...

Hvordan er det mulig?!

I går var dagen for å føle seg flink. Jeg stod riktignok opp en tanke for sent, men jeg var da på plass på Blindern halv elleve. Lesedagen gikk fort, litt for fort, men jeg fikk gjort en del og var fornøyd. Så bar det avgårde ned til Centrum Athletica med Christine for vår ukentlige Street Jazz-dansetime. Det gikk bedre enn forrige gang, og timen raste unna. Flinke var vi! Vel hjemme var det dusjing, tomatsuppe, "Grey's Anatomy" og "Breaking Dawn" som stod for tur.

Da klokka var elleve bestemte jeg meg for første gang å legge meg til å sove. Hvis det gikk som planlagt ville jeg ikke være så trøtt morgenen etter (som er nå). Halvveis inn i soveland kom jeg på at jeg ikke hadde skrevet ut forelesningsnotatene eller kikket på hvilket auditorium vi skulle være i. Nuvel, det kan jeg gjøre i morgen, tenkte jeg, og satt mobilen til å ringe litt tidligere.

Etter en dårlig natts søvn, og en idiot av en nabo som satt på musikk halv sju, var jeg selvfølgelig drittrøtt da klokka ringte åtte. Men jeg kom meg opp, og satt i gang med printingen. Forelesningsnotater ble spyttet ut, stiftet sammen, fikk huller og ble satt i permen. Så var det å sjekke hvor vi skulle være da. Og det var da haka traff gulvet. På timeplanen står det:

09:15 - 10:00 Selvstudium
10:15 - 11:00 Infeksjonsimmunologi II

Jeg kunne altså ha sovet en time lengre, hadde jeg bare kikket på planen i går. En hel time lengre! Og det verste er jo at jeg på tirsdag jublet høyt over å begynne en time senere på torsdag. Sukk. Jeg kan jo bruke den ekstra timen til å skrive læringsmålsnotater, men jeg har mest lyst til å sitte i apati og banne høyt inni meg.

God morgen, alle sammen.

Read more...

Jeg er hekta!

For at jeg skal like en artist, gruppe eller rett og slett en sang, så er det noen få kriterier jeg stiller. Melodi og stemme. Begge behøver nødvendigvis ikke å være til stede (jeg har en favorittsang som bare er melodi), men de må enten være fengende eller spesielle.
Jeg er vel ikke den eneste som har fått The BlackSheeps' "Oro Jaska Beana" på hjernen, og stemmen til Agnete har truffet meg rett i hjertet. Sangen er ganske festlig den også, men det er stemmen hennes som fenger meg.

Etter litt søking på YouTube kom jeg over denne;



De gjør en coverlåt av Yeah yeah yeahs' "Gold Lion", og jeg synes faktisk den er mye bedre enn orginalen! Jeg er solgt. Stemmen hennes er nydelig. Det irriterende er at sangen ikke er til å få lastet ned...

Read more...

"Sju ting dere (kanskje) ikke visste om meg"

Ble tagget av Kristin, og her kommer mine sju ting..

1. Jeg er utrolig dårlig til å få med meg navnet til folk når de introduserer seg selv i telefonen. Så mye at jeg gruer meg til min første klinikkjobb hvor jeg helt sikkert kommer til å bli sittende i resepsjonen en god stund før jeg klatrer opp i hierarkiet. Vet at man bare kan spørre om navnet igjen, men jeg blir sikkert så stressa at jeg kommer til å stave det feil...
2. Da jeg var liten mente jeg at alle kosedyrene mine hadde følelser. Dette resulterte i at jeg hadde alle kosedyrene mine i senga når jeg skulle sove (det var såvidt plass til meg selv), fordi jeg fikk dårlig samvittighet overfor de som ville blitt liggende på gulvet eller oppe på skapet.
3. Etter en skikkelig creepy episode av "Åndenes Makt" for over to år siden, har jeg aldri klart å se på den serien igjen..
4. Jeg er livredd for edderkopper og disse stankelbeina (flyvende edderkopper). Det er et under at jeg ikke har hamstret Radar ennå... Dette med edderkopper var ekstremt festlig da jeg var i praksis på en klinikk hvor det krydde av dem. Og vi snakker monsteredderkopper med kropp så stor som en mandel!
5. Jeg har en føflekk på halsen som jeg hele tiden plukker på. Vet det ikke er bra, men jeg klarer ikke å la være.. (uvane) Burde virkelig få fjernet den...
6. Jeg synes det er gøy å "samle på" morsomme ord fra anatomien/fysiologien. Spesielt de som klinger godt ;) Nervus vagus, musculus gastrocnemicus, eller fibula.. (nerd, I know..)
7. Hadde jeg vært en maskin ville jeg ha blitt sendt tilbake til fabrikken; dårlige knær, dårlige ankler, dårlig rygg, en lillefinger som knepper når jeg bøyer den, litt innovervendte føtter (var riktignok født sånn), en kjeve som til tider låser seg (takket være tannregulering!), og delvis plattfot..

Det var mine sju ting...

Åh, riktig, tagging... jeg tagger... ALLE! :D
Legg igjen en kommentar hvis du tar utfordringen slik at jeg kan sjekke det ut ;)

Read more...

Alle sammen; møt Rufus!

Må si dette happy-innlegget kom raskt. Langsint, jeg? Aaaldri.
Det hadde seg sånn at jeg måtte ha meg middagsmat etter jobb og da gikk jeg innom Bunnpris på veien hjem (ja, jeg vet jeg jobber i en dagligvare, men jeg fikk ikke tid til å handle der), og som et plaster på såret kjøpte jeg med meg Nemi.


Dere lurer nå kanskje på hvem denne Rufus er? Rufus (som jeg har døpt den) var tingen som fulgte med bladet. En type brettbar monster-hund av noe slag. Vanskelig å si. Han er blå i allefall, og har røde øyne. Men han er ikke hvilken som helst brettbar ting! Her var det synsbedragmoro på fære!
Over ser dere et bilde som avslører hvordan hodepartiet er brettet, og under ser dere hans sanne "jeg". Ganske kult egentlig.


Greia med denne tingen er at man skal lukke det ene øyet, fokusere på dyret, og vri på det (eventuelt sette det et sted i høyde med øyet og bevege seg rundt det). Da vil det se ut som hodet følger etter deg! Kjempegøy!

Var det noen som sa "små gleder"? :)

Read more...

Har noen funnet hjernen min..?

Mandag 24. november 2008

Jeg får ikke til å skrive noe! Jeg er tom for fantasi, tom for planer, tom for alt.. pokker! Hjernen min har forsvunnet. Kun et tomrom igjen. Og som et bevis har jeg denne historien;

Klokka er kvart over ni, mandag morgen. Jeg er i ørska fordi jeg ikke sovnet før tre natten før, og jeg måtte innom Joker før forelesning og kjøpe en pakke kjeks, som ble frokosten min - for hjemme var det verken knekkebrød eller rundstykker.. Jeg sitter nå på en av stolene i auditorium 1 og prøver å fokusere på bildene som svirrer over lerretet. Foreleseren går altfor fort igjennom power point-sidene. Plutselig bruker han lengre tid på ett av dem. Det er bilde av et fiskehode som er skåret i lengdesnitt. Jeg kikker på bildet og klarer å resonere meg fram til hva som er munnhule, svelg og spiserør. Da jeg plutselig innser at det mangler noe; hvor i helvete er luftrøret?!

Det slår meg da (etter altfor mange sekunder) at fisk har gjeller de. Jepp... Heldigvis sa jeg det ikke høyt.

Nå skal jeg gå og finne hjernen min jeg..

Read more...

Bare av ren nysgjerrighet

Sitter her med læringsmål opp til ørene, og banner høyt over den pokkers hjertefysiologien (trodde jeg likte dette temaet, men der tok jeg feil! Var kanskje bare "lett" å lese om det..). Så kom jeg på at jeg hadde kjøpt klemetiner i dag! Og tenkte det var en passende dessert til en ellers mislykket middag - som ved et uhell ble bestående av 60% pastasaus, 30% spaghetti og 10% kjøttdeig, ikke det beste jeg har smakt...

Mens jeg spiser klemetinbåtene legger jeg merke til at jeg holder dem opp mot lyset før jeg putter dem i munnen. Hvorfor? For å sjekke om det er steiner i dem. Er det flere enn meg som har denne (u)vanen? Kom bare til å tenke på det..

Også har jeg bestandig en liten "konkurranse" om å klare å ta av skallet i én bit. Rar har jeg aldri vært!

Tilbake til læringsmålene med seg!

Read more...