.::Vinner av NaNoWriMo 2008::.

Endelig! Etter 30 dager med blodslit, hjernekverning og trykke-på-tastaturet-krampe, har jeg klart det! 50.545 ord dere! Det store spørsmålet mange stiller er "hvordan føles det nå?", og jeg må være helt ærlig å si at jeg er utslitt. Det har vært interessant, det har til tider vært gøy, men mest av alt har det vært en smule stressende og irriterende. Hvis man hadde en dårlig skrivedag og kun fikk ned 700 ord (eller verre), så hadde man plutselig over 3000 ord å skrive dagen etter. Og sånne ting samler seg bare opp. Heldigvis for min egen del klarte jeg å komme à jour før den siste uka (og her må jeg bare skyte inn; utrolig bra jobba Christine!), og kunne slippe å stresse med mange tusen ord om dagen. Det er flere ganger jeg har tenkt "hvorfor ble jeg med på dette?" og "åh, som jeg gleder meg til denne grusomme tingen er over!" - og nå kan jeg si at jeg ble med på dette for å ha det som en utfordring. Jeg hadde da aldri satt meg ned og skrevet en 50.000-ords bok hvis ikke det hadde vært for dette! Jeg hadde gått lei ved 19.000 (noe jeg også gjorde, men bet tenna sammen). Og nå er denne grusomme tingen over! Det er riktignok en fare for at jeg har glemt hvor frustrerende og tidkrevende dette har vært om ett år igjen, men da har jeg dette blogginnlegget å se tilbake på. Og jeg håper inderlig at dette innlegget vil slå vekk enhver tanke om å gå igjennom dette en gang til. Jeg har bevist for meg selv (og alle dere andre) at det er mulig - og at jeg er et stabeist uten like.

Så til selve boka da. Vet ikke om jeg har nevnt tittelen, men det er altså "Seven steps away". Jeg har ikke lest gjennom den, og kommer nok ikke til å gjøre det på en stund heller. Jeg vet at det er partier jeg liker, og partier jeg rett og slett hater. Jeg vet at ting kanskje er litt kjedelig, og det er få spenningskurver. Jeg vet at slutten er gjort i fei for å bli ferdig med denne driten. Noe som er synd, for jeg hadde gledet meg til slutten. Men nå har jeg jo muligheten til å gå tilbake til dette, og lage den slutten jeg ville ha. Kanksje om et halvt års tid... Når det er sommerferie. Da har jeg masse av tid.

Og en liten ting på slutten her; jeg tror jeg reagerer på klementiner.. type allergisk, med utslett.. Hvor kjipt er ikke det?! Jeg elsker klementiner! Her får jeg igjen for å spise 5-6 om dagen... hmpf!

Men til alle dere NaNoWriMo-vinnere, gratulerer! Og god natt!

(og jeg vil komme tilbake til tag'en fra Kristin når hjernen min fungerer igjen)

Read more...

Alle sammen; møt Rufus!

Må si dette happy-innlegget kom raskt. Langsint, jeg? Aaaldri.
Det hadde seg sånn at jeg måtte ha meg middagsmat etter jobb og da gikk jeg innom Bunnpris på veien hjem (ja, jeg vet jeg jobber i en dagligvare, men jeg fikk ikke tid til å handle der), og som et plaster på såret kjøpte jeg med meg Nemi.


Dere lurer nå kanskje på hvem denne Rufus er? Rufus (som jeg har døpt den) var tingen som fulgte med bladet. En type brettbar monster-hund av noe slag. Vanskelig å si. Han er blå i allefall, og har røde øyne. Men han er ikke hvilken som helst brettbar ting! Her var det synsbedragmoro på fære!
Over ser dere et bilde som avslører hvordan hodepartiet er brettet, og under ser dere hans sanne "jeg". Ganske kult egentlig.


Greia med denne tingen er at man skal lukke det ene øyet, fokusere på dyret, og vri på det (eventuelt sette det et sted i høyde med øyet og bevege seg rundt det). Da vil det se ut som hodet følger etter deg! Kjempegøy!

Var det noen som sa "små gleder"? :)

Read more...

Nok et sutreinnlegg... sorry..

Er ikke noen stor fan av å skrive sutre- og klageinnlegg (eller det er litt gøy, men sikkert ikke kjempeinteressant å lese, eller?), men hva er det man har en blogg til om man ikke kan skrive om utrolig teite dager? Lover forresten (sånn før jeg i det hele tatt har begynt) at neste innlegg skal være av den positive, gla'e typen.

Dagen i dag har vært laaaang. Og jeg er sliten. Etter undersøkelsen av hest utendørs fikk jeg aldri helt varmen i meg igjen, og det at jeg attpåtil var trøtt gjorde ikke saken bedre. Så kom gjennomgangen av kollokvieoppgavene som skulle vare fra tolv til tre. Da jeg satt meg ned var jeg skikkelig gira på å få det gjennomført, og hadde et håp om at forelesern skulle begynne nederst på lista, for da ville gruppa mi vært andremann ute. Det ble riktignok random utvelgelse, og uflaks som vi hadde havnet vi nest sist. Da det endelig var vår tur hadde jeg sittet og hørt på framføringer av ymse kvalitet i nesten tre timer, jeg var ikke lenger like gira, og vi var på vei mot overtid. Ord om behandling av pyometra (en type livmorsbetennelse) ble stotret frem (ut i fra hva jeg hørte, men man er jo sin verste fiende på sånne ting).

Overtiden førte til et enmannsmaraton ned Theresesgate, Pilestredet, Parkveien og gjennom Slottsparken. For Malene skulle på jobb! Jeg er sikker på at jeg hadde puls i 170 da jeg stod ferdig påkledd nede i garderoben, og den sank ikke med det første da jeg kom opp i avdelinga heller. Jeg har ikke lyst til å snakke stygt om jobben min. For det er et veldig hyggelig sted. Og dette er en dårlig dag, og da kan jeg komme til å skrive dumme ting. I stedet skal jeg heller skrive ting som gjør meg glad (med en litt rar vinkling kanskje), så kan dere tolke det som dere vil.

Malene blir glad når...
...kolleger rydder opp etter seg.
...man tørker vekk fiskeslo fra benken/vasken med en gang og ikke lar det størkne sånn at stengevakta må stå å skure i ti minutter for å få det vekk.
...oppvaska er tatt før stengerutinene begynner.
...folk er forsiktige når de legger inn nystekt kylling slik at det ikke spruter fett overalt.
...man tørker vekk eventuelt søla kyllingfett med en gang, før det svir seg fast.
...sluka som skal tas er tatt.
...kunder som krever oppmerksomheten din faktisk skal ha noe.
...folk generelt smiler og ikke klager.
...hun får mulighet til å gjøre de tingene som skal gjøres.
...det ikke er uferdige oppgaver igjen til stengevakta.
...det står et spesifikt navn etter oppgavene på dagsplanen og ikke "alle" slikt at det er en person som få ansvaret, og ikke kan si at han/hun trodde han/hun andre gjorde det.
...hun får hjelp.
...kolleger tenker lengre enn sin egen nesetipp.
...når hun får yte skikkelig god service, og kan se takknemmeligheten i kunden(e)s øyne.
...når ett visst notat i beskjedboka blir besvart (det har gått to uker, jeg har lov til å furte, for det kommer til å bli überkleint hvis samme kunde kommer for tredje gang og spør etter samme tingen igjen, og jeg må si at "eh, nei, de har visst ikke svart nå heller...eh..").
...hun kan få ut sinnet sitt på denne måten!

Vil bare nevne igjen at dette er Malene-har-hatt-en-krevende-dag-på-jobb-klaging.

Read more...

Dagens lærdom

Mine såkalte vintersko (som er foret forøvrig) egner seg dårlig når man skal stå rett opp og ned i halvannen time, ute i 2 varmegrader, og klå på en hest. Det gjør også hanskene mine.

Så vet dere det.

Hutre-fryse-hutre!

Read more...

Pizza på gulvet og ord jeg er lei av..

Jeg begynner med det første hvor det etterlengtede pizzaen min kom ut av ovnen sammen med en herlig lukt av stekt salami og smeltet ost, og som skulle vippes over på tallerkenen min, men som sklei av og tok en liten luftetur, før den havnet på gulvet med et lite "splætt". All osten ble kastet av, det var kun to av åtte salamiskiver igjen på pizzaen, og gulvet mitt så ut som en veldig lokal massakre. Personlig tror jeg dette er en hevn for at jeg ikke har støvsugd på gudvethvorlenge. Men når jeg attpåtil klarer å miste de to gjenværende salamiskivene oppå min åpne fysiologibok (i et forsøk på å se om det er skitt på undersiden av pizzaen).. da er det bare slemt!

Så var det ordene jeg var lei av. En ville kanskje tro at det nok en gang var NaNoWriMo jeg skulle klage over, men den gang ei. Nå er det de berømte læringsmåla mine.
Jeg anser meg selv som en som klarer å skrive raskt på tastaturet, men det skurrer bestandig litt når jeg skal skrive ord jeg ikke bruker så mye. Og de ordene er det mange av i anatomien og fysiologien, og de ender alltid opp med å bli stavet feil, og jeg må knote meg igjennom bokstav for bokstav. Bare for klagingens skyld har jeg lyst til å ramse dem opp; ekstracellulærvæsken, interstitialvæsken, reabsorpsjon/reabsorbere, peritubulære kapillærer, glomerulære, tubulære, alle kjemiske formler hvor man må gjøre om til hevet/senket skrift, overgangsepitel, og juxtaglomerulære celler er de som har plaget meg ekstra i det siste.
Dere må gjerne gå løs på dem med fakler og høygafler!

Read more...

Ny layout! (igjen)

Ser man det! Jeg klarte til slutt å finne en ny layout som jeg faktisk liker ganske godt.
Mange muligheter her ser jeg, med en mengde kolonner som man kan legge til ting i. Dette får bli noe jeg kommer tilbake til når diverse ting (*kremt*NaNo*kremt*) har roet seg.

Også må jeg bare nevne at jeg klarte det utrolige i dag. Til mobilen min så har jeg en slik tøy-ting til å ha rundt den som beskyttelse. Den måtte tas av da mobilen skulle settes til lading. Litt senere på dagen innser jeg at jeg ikke aner hvor denne tøy-tingen har blitt av. Jeg hadde seriøst klart å miste en ting i leiligheten min som er på hele 16 kvadrat (har en mistanke om at den egentlig er mindre, men det får jeg syte over en annen gang).
Utrolig. Det kødder ikke når jeg sier at det tok nærmere en halvtime før jeg fant den igjen - og da etter å ha endevendt hele leiligheten. Ja, jeg var til og med nede i søplebøtta (det var ikke der den var though). Til slutt fant jeg den gjemt under en lue... midt på stuebordet mitt.
Kan må få nedsatt hjernefunksjon av for mye klemetinspising? :P Eller så er det kanskje bare mangelen på normal mat..

Read more...

Etter NaNoWriMo kan jeg...

Onsdag 26. november 2008

• Legge meg til normal tid.
• Slippe å forsove meg.
• Konsentrere meg om pensum og den kommende eksamenen.
• Slutte å være sinna på boka mi.
• Slutte å vurdere å skulke forelesninger som jeg vet er gørrkjedelige.
  
• Støvsuge.
• Ta meg tid til å lage "ordentlig" middag.
• Slutte å legge opp dagen min etter når jeg har tenkt å skrive.
• Gi slipp på ordhysteriet.
• Se på TV igjen.
• Ta oppvasken med en gang.
• Ha et normalt liv igjen.
• Begynne å tenke på julegaver.
• Sette i gang med treningen igjen.
  
• Slippe å havne 1700 ord etter om jeg tar en skrivefri dag.
• Ha tid til å glede meg over at det snart er jul!

Sukk...

Read more...