Jeg klemte tommelen min på jobb i dag (ja, søndagsåpent nå i jula). Noe så grasalt også! Flere ganger har jeg gjort det samme, men aldri så hardt som i dag. Synderen er skyvedøren på varmeskapet. Eller synderen er han eller hun som satte dørene motsatt av hvordan de vanligvis står! Vanligvis, og som jeg prenter inn i hjernebarken på alle nykommere, står den døren som brukes mest på utsiden av den andre. Når da dette er byttet om skal det ikke mye til å forestille seg at fingrene på hånden som åpner skyvedøren da havner i klem fordi enden av den andre døren (som står stille) nå står på utsiden. Resultatet er at finger(en) havner mellom endekanten til den ene døra og håndtaket (kun en metallist som står ut) til den andre. Med andre ord; jævlig vondt! Metall mot metall med en finger i mellom.. Ja, det sier sitt. Jeg er ikke akkurat av typen som drar døra rolig opp heller. Her er det full fart for alle penga!
I dag var jeg også ekstra hardhendt, og med et smell kjentes det ut som om den høyre tommelen min ble knust. Det tok et nanosekund før jeg skjønte hva som hadde skjedd; de forbannade dørene var byttet om! Jeg hoiet og bar meg, og prøvde så godt jeg kunne å holde banneordene inni meg (ikke lett) fordi det da stod en kunde der. Hele tommelen min stivnet til og den hylte av smerte for hvert pulsslag som ble sendt gjennom den.
Og hva gjør kunden? Jo; "Ja, jeg skal ha en kylling, jeg," sier han med en herregud-så-treg-du-er-tonefall. Ikke noe medfølelse eller sympati. Ikke en gang et "gikk det bra?". Neida!
Med tårer i øynene og en konstant fyring fra tommelen, tar jeg ut en kylling.
"Også kan du dele den," sier mannen.
Du kødder?! Han gjorde ikke det gitt.. Med en tommel helt ute av funksjon må jeg da gripe om kyllingsaksa med hele håndflaten i stedet. Det tar selvfølgelig tid, og gjør noe inni satans vondt, men til slutt er jeg igjennom kyllingen og kan ikke vente med å få lagt is på tommelen min.
"Ja, også skal jeg ha gratinerte poteter..."
Men.. men.. ser han ikke at jeg har skadet meg?! Ser han ikke at jeg har kjempevondt?! Jeg får nesten lyst til å gråte. Frustrert henter jeg plastbeger, tar tak i skjeen (med pekefinger og langfinger) og begynner å skuffe oppi poteter. Smerte lyser ut av øynene mine, og jeg må bite tenna sammen for å ikke hyle ut.
I det jeg gir boksen til han ser han ikke på meg engang. Han bare tar med seg maten sin og går. Jeg sier "ha det bra" ut av refleks mer enn høflighet, men jeg får ingen respons tilbake. Det er like før jeg roper "og god jul til deg også!", men tommelen er så vond at jeg heller bruker kreftene mine på å lage en ispose.
Det er nå jeg vil sitere Christine fra et tidligere blogginnlegg hun hadde hvor hun også hadde skadet seg på jobb:
Én ting lærte jeg i hvert fall i dag: Så lenge man ytrer de samme høflighetsfrasene som alltid ("hei!" "vil du med noe mer kanskje?", "hva med pose?" "Takk skal du ha - ha det fint da!"), så er det samme for kundene om man serverer dem calzone med tårene rennende nedover ansiktet og blod som lekker gjennom bandasjen. Jeg mistenker at det er som med hunder - bare tonefallet er det samme, får de ikke med seg noe som helst.
Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Drittkunde.
Skaden er skuffende lite synlig så det blir ikke noe bilde. Men jeg lover dere; jeg har seriøst vondt fra tuppen av tommelen, nei vent, tuppen av negelen (!), gjennom hele tommelen, langs håndleddet og helt opp til albuen! Jeg kan berøre smertefulle punkter oppover langs underarmen - det er ikke tull! Jeg kan ikke så mye om menneskeanatomi, men dette må ha forplantet seg opp langs senen og til muskelen som er koblet til tommelen.
AU!!
Read more...
