Jeg ler så jeg griner selv her..!
Kos dere, og prøv å ikke fall av stolen ;)
Mann nummer 3 har jeg sett før i en annen setting. Skal se om jeg finner den.. hmm...
Se der fant jeg den også!
Enjoy :)
Christine plukket den opp fra Eivind, og jeg bringer budskapet videre her på min blogg.
Se hele, det er bare i overkant av ni minutter.
For tredje året på rad har jeg blitt spurt om å lage en tegning som skal være på julekortene moren min sender rundt til familie og bekjente, og etter å ha sagt "jada, skal gjøre det snart" i over en måned, skjønte jeg at det var på tide å få fingern ut. Jeg hadde planer om å få satt meg ned med tegneblokk (med fantastisk papir!), blyanter (etter at jeg fant dem nederst, innerst i en skuff), tusjpenn og farger i løpet av dagen, men timene flyr fort unna når man tilbringer dem i Nippon. Nippon er landet hvor handlingen i Okami foregår - hektet, på nytt! Ikke bra for eksamenslesingen..
Uansett!
Det ble til at jeg satte meg ned med tegningen ganske sent, og det hjalp ikke at jeg ble distrahert av både TV og internett samtidig. Også var det inspirasjonen da.. Jeg kan ikke bare tegne for å tegne. Det blir sjelden noe bra resultat av det. Jeg må være inspirert, ha lyst til å tegne!
Heldigvis kommer moren min opp med tegneideer av seg selv så jeg slipper å fundere over "hva motivet blir dette året". Første året var det glad nisseunge/-ungdom på kjelke. I fjor var det en tradisjonell fjøsnisse med nikkers (nickers?) og posesekk. Og i år...? Trommevirvel, takk!
Glad nisse på en glad gris som har glimt i øyet.
Jaha?
Men jeg ble da ferdig, til slutt, og her er resultatet;
Okami-elskere vet hva jeg snakker om. Lukk øynene og nyt musikken.
Jeg innser at jeg har glemt å skrive innlegget om Okami som jeg mente å gjøre for snart et år siden da jeg først begynte å spille det (wow, det har vært en lang pause fra Okami må jeg si!), så kanskje jeg skal få fingern ut og skrevet om det snart. Mulig jeg venter til etter jeg har rundet spillet :)
Men til dere der ute som ikke har spilt/spiller Okami; dere vet ikke hva dere går glipp av!
EDIT;
Når jeg først er i gang... Ryoshima Plains:
Her kommer det etterlengtede innlegget om NaNoWriMo 2009. Som enkelte sikkert har fått med seg så klarte jeg det i år igjen; høres ut som om jeg har vært med en evighet, men det er altså bare andre året jeg er med. Fjorårets blogginnlegg om NaNoWriMo 2008 finner dere her - for de av dere som vil sammenligne 2008 og 2009. Jeg vet jeg vil det!
Årets NaNoWriMo har vært en ekstremt mer positiv opplevelse enn hva jeg gikk igjennom i fjor. Det kan kanskje legges vekt på at jeg i år har vært mer "erfaren". Jeg har jo vært igjennom opplegget en gang før og tatt med meg en rekke tips; som å aldri henge bli hengende etter hvis man kan unngå det.
Dessuten er det er vesentlig forskjell fra 2008 og 2009. I år skrev jeg på norsk, ikke engelsk, og det bidro nok til at jeg sikkert halverte bruken av timer. Med norsk slapp jeg å tenke på å prøve få med så mange fancy gloser som mulig for at teksten skulle bli levende; de kom naturlig. Jeg slapp også å sjekke ordboka for hvert tiende ord, og jeg slapp (som regel) å lese over avsnittene mine for å dobbelt- og trippelsjekke om engelsken var bra nok.
Det hindret meg riktignok ikke fra å treffe veggen når det kom til adverb og adjektiv sånn ute i uke 3. Uke 3 var forresten grusom. Jeg følte jeg hadde skrevet meg ut i ingenting, og visste ikke hvor historien skulle gå videre. Karakterene mine var blitt platte, jeg var lei av dem, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg hadde klart å endre dem i løpet av 10.000 ord - de hadde jo vært fantastiske de første 20.000 ordene!
Også var det i uke 3 at jeg følte at jeg hadde brukt opp alle (!) norske ord. Bare jeg så ord som 'plutselig', 'forsiktig', 'innså', 'omsider' og 'etter hvert' fikk jeg spasmer fordi jeg følte jeg allerede hadde skrevet disse en million ganger før. Så begynte synonymordjakten, men jeg måtte gi tapt, og heller bite tennene sammen og bruke de samme gamle ordene.
Innimellom slet jeg også med engelske uttrykk, og hvordan jeg skulle gjøre dem om til norsk. Av eksempel kan jeg nevne "widened his eyes"; han utvidet øynene sine, nei vent, det går ikke, han åpnet øynene sine, vel de er jo allerede åpne, han...øh...sperret opp øynene, det hørtes litt rart ut.. - dere skjønner greia.
Spørsmålet mange stiller seg etter NaNo er om historien deres er ferdig. Jeg vet at Christines ikke er det, men hva med min? Jeg er ikke sikker. Ja, jeg har skrevet fram til det siste punktumet, og jeg har ikke mer å komme med utover hvor jeg forlot hovedkarakteren min Synne. Men selve boken er langt fra ferdig. Ærlig talt, her skal det redigeres! Jeg vet helt sikkert at de siste 10.000 ordene ikke er bra; verken innholdsmessig eller skrivemessig. Dessuten er det ting som kan gjøre bedre tidligere i historien. Skildringer ikke minst. Jeg var veldig flink til å skildre i begynnelsen, men etter hvert dabbet det av til fordel for handling og replikker.
Konklusjonen blir likevel at NaNo har vært en fryd dette året! Ja, siste halvannen uka var litt pes, men det var ingenting i forhold til hva jeg måtte gå gjennom i 2008. Med enda flere erfaringer i kofferten er jeg definitivt klar for NaNoWriMo 2010!
Spesielt vil jeg ta med meg dette; på gode dager, ikke stopp selv om du har nådd dagens ordkvote, fortsett å skriv og kom foran skjema!
Jeg vet jeg lovet et innlegg om min NaNoWriMo-opplevelse 2009 i dag, men jeg må nok utsette det til i morgen. Hodet mitt er en eneste stor vattklump. Jeg kunne ikke klart å skrevet et godt språklig avsnitt om det så stod om livet.. Vel, kanskje om det stod om livet, men dere skjønner greia.
Lite søvn (vi snakker 4 timer...), oppe før solen, laaaaaang studiedag med kollokvie i bøtter og spann, lite mat også i grunn, venting på SiOsenteret (forbannade køsystem!), jobb (for andre dag på rad), vonde føtter og rygg, og evig lang busstur hjem hvor det halve veien satt en fyr og sang ekstremt surt.
Jeg kommer sterkere tilbake i morgen.
Vent på meg på den andre siden. Jeg kommer.
© Blogger template Wild Birds by Ourblogtemplates.com 2008
Back to TOP
