Glimt fra Malenes verden

!!FLYTTEMELDING!!

2010-04-28T19:30:00.003+02:00

Kjære lesere fra alle kriker og kroker, jeg flytter (eller, har flyttet..) fra Blogspot/Blogger til Wordpress!
Men frykt ikke; alt er som før, bare mye mye bedre :)

Så, hva nøler du med? Kom på "innflyttingsfest"; malenelarsen.wordpress.com

Stay tuned

2010-04-28T13:10:00.000+02:00

Jeg driver og lager en ny blogg :)
"Lanseringen" blir i kveld, så følg med!

Lammingsvakt

2010-04-22T23:15:00.002+02:00

I stedet for å lage et helt tradisjonelt blogginnlegg har jeg lyst til å prøve noe litt annerledes; nemlig å lage en liten fortelling av det. Jeg har egentlig aldri likt fortellinger som foregår i presens, men jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Tross alt vil jo historien bli mer livlig (velger jeg å tro).

~*~*~*~

Klokken har akkurat passert fire på ettermiddagen idet tre veterinærstudenter, deriblant meg selv, svinger bilen, en stor blå VW Caravelle som bruker en evighet på å svinge og bråker som et lite uvær, inn på plassen foran et stort brunt fjøs som ser ut som det ble bygget for 50 år siden. Vi er ute på Ås, og selv om universitetsbygningene er store og flotte gjelder dette tydeligvis ikke for sauefjøset. Men det er tid for lammingsvakt og vi har forberedt oss med å handle inn store mengder glukose i form av sjokolade, kake, kjeks og koffeinholdig brus, samt en engangsgrill og noen pølser. Vi må jo tross alt holde oss våkne hele natten.

Les resten av historien..

Seks timer snegler seg avgårde og jeg begynner å bli bekymret for om jeg klarer å holde meg våken de neste ni timene hvis det er så lite som skjer. I løpet av disse seks timene har det kun vært ett snev av spenning; ei søye slimet. Hun er nå på plass i en egen fødebinge. Ved siden av henne står to andre søyer som lammet forrige natten, og mye av tidsfordrivet blir å kose med lammene og sørge for at den ene, som er et adoptivlam, får nok melk fordi adoptivsøya gjør alt hun kan for å jage stakkaren vekk.

21:50 går vi en runde i begge fjøslokalene og vi sjekker innom slime-søya; intet nytt. Vi begynner å bli middagssultne og sier oss enige i å sette i gang engangsgrillen. 22:10 er grillen klar, men vi vil for sikkerhets skyld sjekke innom slime-søya én gang til, bare sånn i tilfelle, før vi legger på pølsene. Og der står det søren meg et lam! Og vi har klart å gå glipp av det! Pokker heller! Men, det er fortsatt håp.. Jeg løper over til den andre delen av sauefjøset, kalt "isolatet" (uten at det egentlig fungerer som noe isolat, kanskje det bare gjorde det før i tida) og sjekker lista over alle søyene som har termin og hvor mange fostre de har. Smilet brer seg. Slime-søya venter tvillinger. Jeg løper tilbake og roper "hun skal ha en til, det kommer en til!". Åjada, det kommer et lam til, og dette skal vi ikke gå glipp av!

En time går og så langt har vi; sett søya slikke lammet sitt, sett lammet vimse rundt, begynt å fryse ganske kraftig, sett lammet drikke melk, frøset enda mer, hutret og klaget. Og der, endelig, begynner søya å bli urolig. Fosterhinnene kommer til syne. Søya legger seg ned, reiser seg, går litt rundt, legger seg igjen, og hele sirkelen gjentar seg selv... uendelige ganger. Så kommer veene (endelig!). Hun presser og presser, men vi ser i grunn ikke noen framgang. "Hun er sikkert sliten etter førstemann," sier jeg med skjelvende stemme. Jeg holder på å fryse ihjel, og melder meg frivillig til å gå og sjekke grillen; fortsatt litt liv i den.

Inne i fjøset begynner det å nærme seg en time siden fosterhinnene kom til syne, og vi er bekymret. Hun har da holdt på ganske lenge nå, har hun ikke? Vi blar febrilsk i bøker på leting etter svar - det er jo første gangen vi tar i mot lam og vi kan jo ingenting! - men til ingen nytte. En av oss tar på seg hansker for å kjenne etter inni søya. Hun kan kjenne et par klauver og et hode. Okaj, så lammet ligger i hvertfall i riktig retning. Selv holder jeg på å stivne av frost så jeg stikker inn i bygget for å hente telefonnummeret til bakvakta i tilfelle vi plutselig trenger det, og samtidig får i meg litt varme. Når jeg kommer tilbake i fjøset er de to andre i gang med å dra ut lammet, og det tar ikke lange tida før lam nummer to er ute og til alles lettelse i live (i motsetning til engangsgrillen vår).

Klokka har blitt 01:00 og vi sitter inne i stua/værelset/rommet/der-det-er-25-varmegrader-og-ikke-2/kall-det-hva-du-vil, hvor jeg prøver å tvangsfôre meg selv med kalde ostepølser (fysj!). Jeg merker at jeg begynner å få problemer med å holde øynene åpne (sånn går det når man har vært oppe siden 06:30), og jeg sier til de andre at jeg må prøve å sove litt og ber dem vekke meg om en halvtime. Det tar tid å sovne og jeg våkner igjen etter bare et kvarter, og innser at jeg er alene i rommet. Jeg tenker at de to andre bare tar en runde i fjøset, men etter ti minutter er jeg fortsatt alene. Fremdeles trøtt strekker jeg meg etter fjøsjakka og trer den på meg før jeg surrer skjerfet rundt halsen og åpner døra ut til kulda. Jeg kan høre stemmer inne fra "låven", og åpner døra og får øye på de to hvor de prøver å romstere rundt i sauebingene. "Hva skjer?" spør jeg. "Det har kommet et lam til, og det er en annen som også er i gang!" roper hun ene. What?! Men vi har jo bare en ledig fødebinge igjen!

Vi får flyttet på den søya som kun er i gang med fødselen i form av sliming til den ledige fødebingen, mens vi må ty til nødløsninger for den andre der vi sperrer av en del av fellesbingen hvor søya får være for seg selv. Spesielt gøy er det å styre den fødende søya i en retning og resten av de 40 ikke-fødende søyene i den andre. Sauer er dumme dyr, enkelt og greit.
Men det slutter ikke der. I nabobingen ligger det ei søye og stønner. Nei, nei, nei og nei! "Det er ei til som har begynt!" Jeg hopper over i bingen og kikker bak hvor et par klauver stikker ut. "Svarte faen, hu er i gang!". For andre gang må vi separere en fødende søye fra resten. Ikke kom her og si at jeg ikke får trening nok..!

Ikke nok med at vi har tre søyer å konsentrere oss om samtidig, men to av dem skal ha tvillinger, de som er i gang med fødselen, og disse to har problemer. Hos hun som allerede har fått ut et lam bruker nummer to altfor lang tid på å komme ut, men hos søye nummer to i nabobingen er det verre ting på gang. Vi ser et hode, og vi ser et bein; her har vi en Supermann-stilling. For sikkerhets skyld er denne søya redd for oss tobeinte, og alle tre må til for å fengsle søya og dra ut lammet. Vi prøver å rette på feilstillinga, men finner fort ut at det er bedre å få ut lammet før det blir kvalt. Samtidig holder søya i nabobinga på intenst med å få ut det siste lammet. Denne ligger heldigvis riktig, men det hjelper ikke hvis du ikke får den ut.

De to andre blir værende hos hver sin søye, mens jeg tar turen inn for å sjekke hun som kun slimet. Her har det heldigvis ikke skjedd noe mer, men i det jeg går forbi bingen med åringer legger jeg merke til ei som ligger helt i andre enden og...presser?! Hva i alle..?! Vi fikk jo beskjed om å ikke holde et øye med åringerbingen, men her er det helt åpenbart at det er ei søye som skal lamme! Jeg roper til de to andre om at her har vi ei til. Heldigvis har lam nummer to kommet ut hos begge søyene, den ene litt mer problematisk enn den andre, men allikevel ute. Med enorm boltringsplass er det ikke bare bare å få søya i åringerbingen ut, og jeg begynner å kjenne meg utslitt etter mangel på søvn og mangel på mat. Vi får omsider stappet søya inn i en av våre hjemmelagde fødebinger bestående av det vi kunne finne av treverk, høy/halm og trillebår for å lage skillevegger. Og gjett hva; hun venter tvillinger hun også.

I mellomtiden får vi flyttet på de to familiene i fellesbingene og plassert dem i hver sin "fødebinge". Dette går overraskende enkelt; bare å løfte opp lammene så følger søya etter som en lydig hund. Vi ser endelig fram til et lite pust i bakken (foruten åringbinge-søya) og prøver å samle alt som har skjedd, i tillegg til krefter, da vi hører skrapelyder bak oss. Det kommer fra den midtre fellesbingen. Midt inni står ei søye og graver. Blikket vi sender oss i mellom er nok til å forstå.. Hun skal lamme. Tidligere hadde vi ikke nok fødebinger og måtte improvisere. Nå har vi ikke mer materiale å improvisere med. Vi finner heldigvis en løs metallport og får dratt den med oss og sperret av enden av fellesbingen hvor søya får være i fred. Det tar oss ti minutter å få separert henne fra resten, og det er en periode jeg har lyst til å gi opp. Spesielt da jeg endelig får presset søya over i riktig halvdel av bingen og det viser seg at det er feil dyr. For å sitere en av mine medsammensvorne; "Du skal ha tak i den ene søya som har et blått spraymerke på ryggen. Hvordan klarer du å velge feil?!" Nei, si det du..

Så hører vi høy breking fra naborommet. Åringbinge-søya er i gang, og ikke uten smerter. Det blir fort tydelig at denne søya har problemer, og ikke små heller. Om hun tidligere på dagen har kommet seg over i bingen til åringene eller om hun faktisk er åring selv er usikkert, men mye tyder på at hun er førstegangsfødende. Jeg tror vi holder på med henne i en time før vi er i nærheten av å få lammet ut. Mine to partnere står for uttrekkingen, mens jeg løper fram og tilbake for å sjekke den andre søya, og for å hive i meg Gjende-kjeks og noen glass med Cola. Kort fortalt får vi dratt ut lammet, og ikke lenge etterpå kommer nummer to i Supermann-stilling som jeg påtar meg å dra ut. Så er det dags for den andre søya, som med vår flaks også har problemer med lam nummer en, men det går fort å få hjulpet henne og tvillingen kommer regelrett fallende ut etter.

Så langt har vi nå tatt i mot 10 lam og klokka har bikket 05:00. Det har vært stressende og utmattende, men tida har i det minste gått fort. Med hengende øyelokk sitter vi inne i stua og stirrer i gulvet alle mann. Vi tenker at det endelig må være over for denne gang, men allikevel aner vi ugler i mosen og det går ikke lenge før vi føler trangen til å gå ut i fjøset igjen. Det har om mulig blitt enda kaldere, og vi er trøtte, slitne, sultne, og generelt fed up med lamming og plassmangel. Derfor er det ikke særlig gøy å se, ikke én, men to søyer med fosterhinneblærer hengende ut bak. Samtidig har også søya fra tidligere, som ble flyttet til fødebingen, begynt å trykke ut fosterhinner. Til sammen venter vi nå fire nye lam og vi holder på å dø av tanken, men vi biter tenna sammen og får separert de to nye søyene i halvparten av den ene fellesbingen (vi fant enda en gammel metallport).

Heldigvis dukker avløseren opp 06:15, men vi før vi rekker å oppdatere henne bryter hun ut; "Hvorfor har dere gjort sånn?" Hun peker på skillene i fellesbingen. "Og hvorfor har dere lagt halm der?! Hvem har sagt at dere skal gjøre det?!" Vi prøver å forklare at de skal lamme, at vi ikke har mer plass, at vi ikke har fått noe som helst informasjon, at vi allerede har tatt imot 10 lam (for christ's sake!), at vi ville gjøre det komfortabelt for søya! "Det der var driti ut! Nå blir det dobbelt arbeid for meg! Jeg får jo ikke ut sauene sånn som dere har gjort her!" *stønn, tunge sukk* Dobbelt arbeid for deg?! I helv...VI HAR VÆRT OPPE I HELE NATT OG SØRGET FOR AT DE FORBANNADE LAMMA DINE LEVER, OG VI VISSTE IKKE HVA VI SKULLE GJØRE! Jeg lar være å hyle det, men jeg har fryktelig lyst. Jeg orker bare ikke å bruke krefter på det skrømselet. I stedet holder jeg heller helt kjeft og hjelper til med å flytte søyene. Det ender med at avløseren skjønner at det kanskje ikke var noen hyggelig måte å bli møtt på for vår del, og skifter om til et mye hyggeligere humør og gir oss skryt for de hjemmelagde bingene våre og for innsatsen vår. Whatever. Jeg har vært våken i 24 timer og vil egentlig bare komme meg avgårde, bli ferdig med propedeutisk fra ni til tolv, og så legge meg til å sove.

~*~*~*~

Det var absolutt lærerikt og gøy, og 10 lam er bedre enn ingen, men jeg var fullstendig ødelagt og utmattet. Jeg kommer hvertfall ikke til å føle trangen til å gjenta dette neste år.

Hva skjer når man ikke har sovet på 30 timer?

2010-04-21T22:47:00.001+02:00

Noen gang lurt på dette? Vel, jeg er et levende bevis på hva som skjer etter en våkentilstand på 30 timer (i tillegg til å ha vært fysisk aktiv og spist særdeles lite);

Sånn rent bortsett fra at du er ubeskrivelig trøtt, er du også ekstremt sliten og kroppen prøver å si ifra at noe er galt..konstant. Du fryser, selv om det kanskje er varmt, og du fryser enda mer hvis det er kaldt ute (som i dag hvor det faktisk lavet ned snø). Kroppen føles nummen, spesielt lemmene, og fingrene lystrer ikke som før, de skjelver. Konsentrasjonen får seg en støkk også, og du får vanskeligheter med å følge med, tenke logisk, og i det hele tatt å formulere en god norsk setning.

Du er også kvalm (kan ha noe å gjøre med at jeg har levd på Gjende-kjeks og Cola en hel natt), eller uvel om du vil, og svimmel. Og egentlig en smule dag-forvirret. Siden du ikke har hatt noen avslutning på en dag, har du heller ikke hatt begynnelsen på en ny dag. Alt har bare gått i ett, og samtidig føles det ut som evigheter siden det som bare skjedde 6-7 timer tidligere. Det som skjedde for 12 timer siden føles som om det skjedde for to dager siden.

Noen lurer kanskje på hva jeg har drevet med?

Jeg har vært på lammingsvakt (nattevakt i sauefjøset på Ås Universistet), som jeg vil fortelle alt om senere. Heh, jeg har også et innlegg å komme med om selve Ås. Uansett, selv etter søvn på 10 timer føler jeg fortsatt behovet for å ligge under dyna med øynene lukket, så jeg tror jeg skal adlyde kroppen og legge meg igjen.

Akrylamid

2010-04-19T22:09:00.000+02:00

Uten at jeg kan skryte på meg å ha satt meg dypt inn i den toksikologiske verdenen og alle aspektene rundt akrylamid, velger jeg å tro at gruppa mi og jeg har fått tidenes enkleste risikovuderingsoppgave.
Det virker som om alt vi skal/må gjøre er å finne fakta, samle fakta, gjøre fakta forståelig (lettere sagt enn gjort), sette sammen fakta, og levere rapporten. Sånn. Fiks ferdig. Jeg fryder meg over at jeg ikke er en av dem som må sette meg inn i matloven! Ond nå..?

Maur i beina

2010-04-18T21:18:00.000+02:00

Jeg er rastløs. Ekstremt. Det er nok fordi jeg ikke har gjort noe særlig i hele dag. Helgen har gått med til besøk og overnattingsgjest (i form av søte Ragnhild som ringte meg tidligere i uken og sa hun kom hele veien fra danskeland og ville besøke Oslo igjen), jobbings, bursdagsfest, og vandring i Oslos gater halv to på natta sammen Robert og Ragnhild i søken etter mat hvor jeg standhaftig pekte på den ene sjappa etter den andre og sa "matforgiftning, matforgiftning, og matforgiftning..aaaah suuulten!" (det endte med tacorester hjemme i leiligheten)...så det var ikke overraskende at det ble en daff søndag.

Men nå er jeg da altså hyper og leter etter ting å gjøre. Så jeg kikker innom bloggen og lurer på om jeg skal skifte layout igjen. Zugspitzes majestetiske terreng har blitt kjedelig i mine øyne. Det samme har de trause blå og grå fargene.
Det betyr at jeg må finne et nytt bilde, og jeg vil jo at det skal være mitt eget, men greia med alle de gamle bildene mine er at jeg har sett dem hundre ganger før. Så selv om de kanskje var av kvaliteten "wow" for to år siden klarer jeg ikke å se det lenger nå.

What to do, what to do..

Ferskvareprat #7

2010-04-15T17:56:00.000+02:00

Våren er jo kommet for fullt og folk handler ferske reker for alle penga som om det skulle være midt i juli. Bare til helga som kommer nå skal vi visstnok ha bestilt inn totalt 200 kg ferske reker. Tro meg, jeg håper jeg hørte feil, hvis ikke kommer det å bli en lang og intens jobbehelg.
Men dette med ferske reker minnet meg på en kunde jeg ekspederte forrige sommer (prisen har riktignok endret seg en smule siden den gang da)...

~*~*~*~

- Hei, hva er det for rekene dine?
: De ferske her koster nok 169 kroner per kilo.
- Oi, det var da innmari dyrt!
: Ja, det er dessverre en stiv pris, men jeg har også frosne reker og de koster bare 39 kroner kiloen. Også tar det ikke så lang tid å tine dem heller hvis du skal ha dem i kveld.
- Hmm, ja, jeg skal jo ikke ha dem før i kveld uansett, så.. Men da tar jeg 6 kilo av de ferske rekene, er du snill.

Er det bare jeg som misset noe her?
Det synes å mange et vesentlig ledd hvor kunden sier at ferske reker er bedre enn frosne. Eller at det er firmaet som betaler. Eller hva som helst. SEKS kilo?! Ferske. De dyreste. Seriøst?
Jeg måtte spørre og dobbeltsjekke flere ganger for å være helt sikker på at det var de ferske rekene hun skulle ha, og det var det.
Vel vel, gøy for min del å selge reker til 1000 kroner, til tross for x antall rekestikk i hånda.

Flink!

2010-04-14T21:19:00.000+02:00

Malene har vært flink student i dag.

Jeg sliter litt med motivasjonen for å lese pensum for tiden, det kan ha noe med det fine vårværet å gjøre, så det at jeg faktisk har fått gjort noe fornuftig i dag som ikke innebar lesing er for meg imponerende. Lenge har jeg utsatt det. Lenge, lenge, leeeenge. Renskrive notater. Det er like kjedelig som det høres ut. Tro meg. Men det måtte gjøres, for notatene jeg har på bakterier som gir matforgiftning er fra multiple choice-testen, og som vi alle vet; det er forskjell på MC-notater og skriftlig eksamen-notater.

Det er også imponerende at jeg har klart (vel, snart i mål, bare en bakterie igjen) å få det til i løpet av bare en dag. Og jeg kommer til å føle meg så mye bedre nå som jeg kan krysse dette av lista! Bare..at jeg..må skrive mer notater..hysj!

Det er også innlegg nummer 200, men har ikke noe jubelinnlegg å komme med. Derimot kan jeg fortelle at jeg endelig har somlet meg til å registrere bloggen min på Blogurat. Se der var linken på plass også gitt, som jeg ble bedt om.
Stupid thing..

Nei, tilbake til Staphylococcus aureus med seg!

Heroes

2010-04-13T20:45:00.006+02:00

Jeg gjør et nytt forsøk! Er inspirasjonen over meg? Hvem vet. Jeg får vel også advare om at jeg ikke kan utelukke spoilere. De aller største har jeg skrevet i hvitt, slik at de ikke synes. Så.. Kjør på! Forresten; innmari langt innlegg.. Cred til deg hvis du leser hele..!

Jeg har allerede gitt uttrykk for hvor avhengighetsskapende denne serien er. På rekordfart har jeg rast igjennom tre sesonger, og river meg i håret bare av tanken på at sesong 4 ikke kommer før i oktober (ifølge play.com). Jeg liker ideen, jeg liker tanken på at folk som følge av genetiske endringer får "superkrefter", og serien klarer å gjøre det overbevisende nok til at jeg "tror på det" og faller inn i den verdenen (lettpåvirkelig anyone?). Som Dr. Suresh merker jeg at jeg blir "misunnelig" på de med krefter. Jeg mener, hvor kult hadde det ikke vært å kunne fly? Regenerere? Ha super styrke? Eller enda bedre; samle på krefter (jeg snakker i form av Peter Petrelli og ikke Sylar her.. den snille måten..)?

Les mer..

Sesong 1 må være favoritten min. Mye fordi det var starten på det hele, og mye fordi jeg synes den er mest kompleks. Jeg liker spesielt hvordan de klarer å sette sammen alle bitene med tidsreisingen. Også får man bli kjent med karakterene når de utvikler kreftene sine, og man danner seg et forhold til dem. Dessuten er man nysgjerrig (noe grunnen til at man "bare skal se en episode til") og vil vite mer. Hvorfor? Hvordan? Hva mer?
Det eneste jeg ikke likte var avslutningen. For meg var det over for fort, og selvfølgelig etterlot den meg i et vakuum av "men, hva med..?" og "jammen, hvordan..?".

Heldigvis hjalp det da jeg fikk hendene mine i sesong 2. Her var fortsettelsen. Bare at fortsettelsen ikke var helt som forventet. Hele denne greia med at Peter blir overtalt til å la seg fange av The Company fordi han er farlig (hva er det forresten med amerikanske serier og "The Company"? Ta Prison Break for eksempel..), for så å rømme og senere bli stappet i en container med hukommelsestap - thanks, Haitian - hvor han ender opp i Irland, synes jeg bare var slitsom. Og Elle. Elle irriterer meg. Sutreunge. Maya og Alejandro kunne jeg også vært foruten, men deres historie stiger i gradene når de tar med seg Sylar på slepet. Derimot liker jeg Adam Monroe aka Kensei, og Hiros reise tilbake til hans tid.
Jeg liker forsåvidt også plottet i denne sesongen, men det er ikke like genialt som i første sesong, og dessuten føles det som en mellometappe; enda flere spørsmål og enda færre svar = må ha sesong 3!

Sesong 3 hevet serien igjen i mine øyne. Jeg likte den, og igjen var den altfor fort ferdig. Her begynner vi endelig å komme fram til hvordan det hele startet. Vi får en del informasjon fra da Angela Petrelli var ung (og vi får endelig vite hvilken kraft hun har, halleluja!), men de må gjerne droppe å bygge videre på historien med søsteren hennes..
Selv om det er ferskt i minnet har jeg ikke lyst til å røpe for mye, men jeg er skeptisk til avslutningen. Her kommer det spoiler, så jeg har skrevet det i hvitt, slik at du må markere teksten for å lese hva som står der (genialt, hva?). At Sylar har fått slettet minnene om seg selv, og heller har fått pøst på med minnene til Nathan Petrelli (som forøvrig døde.. hvorfor kunne de ikke bare brukt Claires blod?! Hva tenker de med?) slik at han nå skal leve som Nathan, fordi han også har tilegnet seg kraften som hamskifter og kan se ut som Nathan... jeg synes det blir for dumt. De/han får jo et forklaringsproblem når han ikke kan fly lenger.. Sylar kan jo ikke fly. Spoiler ferdig.

Allerede er innlegget blitt megalangt, og det er nå jeg skal gå over til karakterene. Man kan ikke unngå å knytte seg til dem, og noen av dem liker jeg bedre enn andre. Av de mer slitsomme som jeg ikke allerede har sagt kan jeg nevne Niki Sanders og DL, jo også Micah (jeg ble så skuffa over rollen hans i sesong 3), faren til Matt Parkman, faren til Elle, den biologiske moren til Claire, Angela er også litt slitsom. Matt Parkman har jeg et litt ambivalent forhold til. Joa, han er da grei nok, men liksom ikke noe mer enn det.. Ja.. det var de jeg kom på i farten. Derimot har jeg flere favoritter.

Peter Petrelli ble tidlig en av favorittene mine, mye fordi han var en skikkelig pådriver på å utforske kreftene sine. Jeg var nysgjerrig, han var nysgjerrig, han ga svarene. Ikke fullt så begeistret for han i andre sesong fordi han ikke vet hvem han er. Det er også noe irriterende at han er litt naiv; igjen sesong to, hvor han tror helt og holdent at Monroe er the good guy. Prøver alltid å gjøre det rette, og noen ganger kan det bli litt altoppslukende. Apropos altoppslukende har vi brodern Nathan Petrelli, eller herr all-makt-til-meg som nekter å høre på noen andre fordi han er så skråsikker på at han har rett og gjør den rette tingen for USA. Jah. Men han kommer da alltids til fornuften igjen.

Sylar/Gabriel Gray er genial! Psycho, ja, men genial! I første sesong ble jeg faktisk litt skuffet da de avslørte hvem Sylar var. De hadde jo lagt opp til dette var den ultimate skumle fyren, og da vi fikk se han synes jeg i grunn han så ganske teit ut. Men karakteren hevet seg drastisk mot slutten av første sesong, og enda mer i sesong to og tre. Det jeg liker med de to siste sesongene, og spesielt tredje er at vi får vite mer av bakgrunnshistorien til Sylar. Okaj, ny spoiler, siden det er en stor greie i første sesong..; Sylar får jo til slutt tak i evnen til Claire (hun overlever, go figure), og siden ganske mange er ute etter han ender det opp med at han dør en del ganger, for så å regenerere og komme til live igjen. Etter tjue dødsfall (eller noe i den duren), blir man jo litt lei. Det samme gjelder Claire i grunn; ånei, der døde hun igjen, jaja, opp med seg! Spoiler over.

Claire Bennet er også en av favorittene. Jeg liker henne, og jeg liker evnen hennes (at hun kan regenerere) og at hun vil utrette en forskjell, være med og kjempe. Faren hennes Noah Bennet, kanskje ikke en av toppfavorittene, er også en bra karakter, men tre sesonger med "alt jeg gjør, gjør jeg for å beskytte familien" tar kaka. Dessuten bruker man ufattelig mye tid bare å finne ut hvilken side han egentlig er på. Katt og mus-jakten med Sylar er også litt langtekkelig, men allikevel spennende nok.

Avslutningsvis vil jeg nevne Mohinder Suresh og Hiro Nakamura. Suresh ble jeg tidlig fan av, men det dabbet litt av i begynnelsen av tredje sesong hvor han bare endret karakter helt. Men det viser jo bare at selv de beste kan sprekke. Det samme gjelder også Hiro. I første sesong digget jeg Hiro. Jeg likte den barnslige og optimistiske sjarmen, alle ansiktsuttrykkene og tingene han sa. Jeg likte han også i sesong to, men i tredje endrer han seg og blir litt kjedelig. Krysser fingrene for at han er samme gamle Hiro i sesong fire.

~*~*~*~

Oh my fucking god, dette tok tid! For å si det mildt mistet jeg inspirasjonen hundretusen ganger. Dere kan kanskje se hvor/når ut fra kvaliteten på skrivinga mi. Nuvel. Jeg har brukt for mye tid på dette til å skrive alt omigjen, så det får bare være sånn. Kunne sikkert vært skrevet bedre (mye bedre), men det kunne også vært verre.
Nå skal jeg endelig trykke den "publiser innlegg"-knappen.

Ya ta!

(noen som tok den..?)

Nattshopping i avhengighetssusogdus

2010-04-11T22:41:00.001+02:00

Jeg lovte jo et innlegg i natt, og mens jeg er inne på dette med natt; ikke la meg være alene med en avhengighet (i dette tilfellet Heroes) og en data med internettilgang når jeg er overtrøtt og ikke eier logisk tankegang. Visstnok har jeg etter forrige innlegg valset inn på Play.com og bestilt ikke bare ett, men to Heroes-inspirerte klesplagg. En hettegenser og en t-skjorte. Jeg hadde glemt det helt til jeg så bekreftelsesmailen i dag morges. Heldigvis så er de jo ganske artige. Jeg liker t-skjorta, og hettegensere får jeg jo aldri nok av.

...

Vet dere hva. Nå fjernet jeg nettopp to store avsnitt med tekst. Av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke å skrive bra i dag. Når noe fenger meg så mye vil jeg gjerne kunne formidle det gjennom måten jeg skriver på, og da jeg leste gjennom disse to avsnittene hørtes det ut som om jeg beskrev Dagsrevyen. Jeg likte det ikke, så jeg fjernet det.

Det spørs om jeg har noe særlig skrivelyst etter jobb i morgen (pleier å være rimelig utkjørt), men en av dagene denne uka skal jeg komme tilbake til Heroes-innlegget mitt. Hmm..jeg burde vel endre tittelen på innlegget fra "Heroes" til "Nattshopping" ellerno..

I've done it again..!

2010-04-11T03:26:00.002+02:00

De siste.. å herre, jeg vil ikke engang si hvor mange timer.. de siste timene har gått med til å gjøre hjernen min til grøt og øynene mine til firkantede lysskjermer. Heroes-basillen har kommet og infisert meg for tredje gang.

Sesong 1 tok meg tre dager å se.
Sesong 2 tok meg to dager å se.
Sesong 3, som jeg nettopp så siste episode av, tok meg også bare to dager å se. Til mitt forsvar var jeg mildt sagt ganske grinete på fredag, så mesteparten av episodene ble konsumert da i protest mot å gjøre noe annet fornuftig.

Makan til avhengighetsskapende serie skal du lete lenge etter!

Det er ikke det at jeg liker å sitte og se episode på episode (eller jo, det gjør jeg jo..), men hvert eneste kapittel har en form for cliffhanger som gir det lille ekstra dyttet til å "bare se en til". Problemet med det hele blir at jeg ikke kan "kose meg" med serien når jeg sluker den rå. En så bra serie vil jeg gjerne at skal vare i en uke ellerno. Ikke to dager (herregud)!

Jeg er for trøtt til å lage noe fornuftig blogginnlegg her nå (jeg burde sett det lysende faresignalet da klokka hadde passert 01:30 og det bare var noen få episoder igjen; hvorfor vente til i morgen?), men morgendagen bringer med seg tanker om plot og karakterer.

Urbukelig formiddag..

2010-04-09T13:08:00.000+02:00

Ikke uvanlig sovnet etter ett i natt og alle grusomheters mor ville at jeg skulle stå opp klokka syv. Vanligvis ville det gått helt greit, hadde det ikke vært for at jeg sov sånn cirka fem timer natten før. For å si det mildt var jeg fullstendig ødelagt da klokka ringte 07:00. Etter slumring i 35 minutter innså jeg at jeg ikke kom til å rekke første forelesningstimen. Heh, og det kostet ikke mange kaloriene å bestemme seg for å droppe den og heller sove en time til. Derimot kostet det innmari mange kalorier å krabbe ut av senga 08:20. Dårlig tid hadde jeg også.

Jeg hastet avgårde ned til NVH bare for å finne ut at alle forelesningene denne dagen var blitt avlyst. WHY?!? Eller, det er jo deilig at det ble tidlig helg, og at jeg slapp å pine meg igjennom to timer med forelesninger om drikkevann, men jeg hadde jo stått opp! Hadde jeg bare visst om det i går, eller til morgenen i dag, så kunne jeg ha sovet!

Vel, søvn ble det. Så absolutt. Jeg spiste da jeg kom meg tilbake igjen på Bjølsen, og la meg rett til å sove.. og våknet for en halvtime siden. Heldigvis er klokka bare ett nå. Det kunne vært verre. Jeg har gjort verre.. som å våkne klokka seks på kvelden.
Men jeg er fortsatt i ørska. Jeg er fortsatt trøtt. Sliten. Og har ingen sjans i havet å få lest noe i dag (hvis jeg gjør det fortjener jeg den største gullstjerna der ute). Dessuten holder jeg på å bli syk. Jeg vil ikke..! Har ikke tid. Krysser fingra for at passerer.

Nå oppdaget jeg også noe pussig. Jeg gikk til innkjøp av Heroes sesong 3 (fantastisk serie!), og på utsiden står det aldersgrenser:
- Sverige 11 år
- Danmark 15 år
- Norge 15 år
- Finnland 13 år

Sartere sjeler i Danmark og Norge eller?

Internettavhengig

2010-04-06T21:35:00.000+02:00

Det har vært påskeferie, og en påske uten internett. Greit, jeg har vært på et par ganger, men det var mest for å sjekke mail og slikt, ikke noe annet. Jeg kan vel si at jeg er en smule avhengig av internett. Det var ikke sånn at jeg fikk abstinenser da jeg var i Larvik og at jeg måtte på internett. Faktisk gikk det helt fint. Litt uvant de første dagene bare (jeg er jo vant med å ha det tilgjengelig 24/7).

Først da jeg kom tilbake til Oslo igjen slo det meg. Nei, ikke at det det er innmari mange flere mennesker her, og at alle disse menneskene er fryktelig i veien og irriterende. Det var da jeg satt meg til i sofaen med Mac'en på fanget at jeg innså hvor mye jeg "hadde gått glipp av" i løpet av denne uka.

Blogger, Twitter, YouTube, deviantART (okaj, kanskje ikke superviktig), Facebook (heller ikke særlig viktig, så jeg vet ikke hvorfor den havnet på lista her), vimsing på Play.com, Spotify (min kjære Spotify!), og generelt nyheter. Det er sjelden jeg får med meg nyheter på TV, og Østlandsposten bryr seg mest om de mer lokale sakene.
Her var det mye å ta tak i! Jeg har hentet meg inn de fleste stedene, men noen må jeg bare ignorere og gå videre; som Twitter. Jeg gidder seriøst ikke å sjekke en hel ukes tweets. Så viktig er det ikke.

Forresten, noen burde ta fra meg Visa-kortet mitt. Den siste tiden har det dumpet ned ikke én, men fire tegneserier, to dvd'er, og to tv-serier (og en tredje er på vei). Hjelper det hvis jeg sier at de hver for seg var billige?

Påskeferie!

2010-03-29T12:19:00.002+02:00

Sees om en uke!
God påske!

Tanker om utveksling

2010-03-27T15:07:00.001+01:00

Jeg skriver dette mens fristen for å faktisk søke utveksling straks renner ut. Jeg har ikke søkt. Og jeg kommer vel heller ikke til å gjøre det virker det som. Hadde jeg virkelig hatt lyst hadde jeg vel søkt for tre måneder siden. Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg likte ikke helt det jeg leste i rapportene fra tidligere utvekslinger.

Først og fremst hadde jeg ikke mange ønskene; det var Edinburgh eller Dublin det stod om. Perth hadde riktignok vært utrolig kult, men litt langt innså jeg. Men på rapportene fra studenter som har vært på disse to stedene stod det opptil flere ting som jeg helst ville vært foruten.

Gjengangeren var at de nesten ikke fikk lov til å "gjøre noe". Utvekslingen skjer når vi har klinisk praksis på skolen, så det er jo meningen at man skal få lov til å "gjøre ting". De utenlandske foreleserne var også veldig konservative visstnok, noe som igjen faller tilbake på mangelen på praktisk lærdom. Majoriteten sa også at de som hadde vært igjen i Norge på NVH hadde fått mer praktisk erfaring.

Dessuten hørtes det ut som det foregikk mye teoretisk undervisning (mulig vi gjør det her i Norge også, det har jeg ikke undersøkt), og at det hver uke var minitester og framføringer. Oh joy. Ja, jeg kan engelsk, men fortsatt; å holde en framføring på noe som ikke er språket mitt?
Bøkene var visstnok også vanskelig å få tak i, og de man kunne finne kostet flesk. Og apropos penger så hadde de fleste hatt problemer med å finne en billig bosituasjon. Så det de legger opp til er at du (hvis du er SiO-leietaker, fordi du ikke kan si opp og så komme tilbake) må betale dobbel husleie i 3 måneder. 3 måneder hvor du også er borte fra arbeidsplassen din, og dermed får null jobbinntekt.

En annen ting jeg har innsett, og som jeg kan takke propedeutisk for, er at underviserne vi har her i de ulike klinikkene på NVH er innmari flinke. Hvorfor skulle jeg ville bytte ut flinke forelesere med noen jeg ikke kjenner borte i Storbritannia/Irland som kan vise seg å være gamle grinebitere som holder meg igjen?

Nei, jeg er ikke villig til å ofre den faglige kompetansen min for utveksling. Hadde det vært en annen situasjon, hvor jeg ikke hadde "gått glipp av" undervisning her i Norge, så ja, da hadde jeg reist.

Sukk.. det hadde vært gøy.

Skylapper

2010-03-23T16:56:00.000+01:00

Eller trangsynt. Eller hoppe til den letteste konklusjonen om du vil. Det blir vel en underdrivelse å si at vi bommet litt på utbruddsoppklaringen.

La meg forklare; vi har den siste tiden tilbrakt time ut og time inn og vridd hjernene våre på et "make believe"-matforgiftningsutbrudd. Historier må leses, spørsmålsskjema må lages, svarene må vurderes, mistenkelig agens må bestemmes, medier og undersøkelser må bestilles, medier og undersøkelser må gjennomføres (masse tid..), og så er det avlesning av resultatene. Sistnevnte er veldig gøy når du har gjort en feil allerede ved punkt 4.

Vi var så sikre. Så sikre! Men neida. Helt på jordet. Det var ikke en bakterie engang; det var et virus. Tjohei.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg er en lærdom rikere. At jeg ikke kommer til å gjøre den feilen igjen. Men det er litt surt.

New Moon Parody av The Hillywood Show

2010-03-17T21:25:00.002+01:00

Jeg er imponert. Det er noe med hvor utrolig gjennomført denne parodien er, og hvordan menneskene her faktisk ligner litt på Bella, Edward og Jacob fra filmene. Jasper ligner også! Og selvfølgelig alt materialet de har klart å skaffe/låne; klærne, stedene, bilen, rommet til Bella, den store salen til Volturiene! Apropos Volturiene; jeg var faktisk nødt til å sjekke de to "bodyguardene" (husker ikke karakternavnene) i bakgrunnen for å se om det var de virkelige skuespillerne. Det var det ikke. Men fy fader som de lignet!

Nok prat, her er filmen!

De har også laget en parodi på Twilight. Den er også bra, men jeg liker den andre bedre.

Se på det som en Twitter RT, hadde bare ikke nok plass..

2010-03-16T16:45:00.003+01:00

RT @Pondus De 8 beste Youtuberne: Det har blitt sagt før, men det skader ikke å si det igjen. Internett har kommet for å bli.... http://bit.ly/cg5Jvl
Og så kommer det jeg ville legge til etter dette, som jeg må ta her siden tegngrensen allerede er sprengt:

Er det et tegn på at jeg tilbringer altfor mye tid på internett (les: YouTube) når jeg "vet" hvem alle disse folka er? Det var det jeg trodde ja. Jeg skylder på at siden de alle er populære så har de på mystisk vis klart å sende meg videre seg i mellom.

Spesielt Ray William Johnson, MysteryGuitarMan og KassemG er jeg stadig vekk innom. Det hender jeg er innom vlogbrothers også. Av andre som ikke er tatt med i denne listen synes jeg Shane Dawson, Shaytards, ShayCarl, Tessa, CTFxC, og Kristina Horner er verdt å nevne i tillegg.

Ja, jeg gjør det ikke noe bedre for meg selv å liste opp enda flere.. Hekta, okaj?
Også må jeg legge til som en av kommentarene på Pondus-siden sier; takk gud for at de ikke tok med Fred! Er det mulig å bli mer irriterende?! Jeg kjenner at jeg får lyst til å knuse noe bare av å høre den stemmen.

Enda en sang som setter seg på hjernen..

2010-03-15T22:32:00.000+01:00

Dere kommer til å hate meg. Beklager ;)

Er'e mulig?!

Avril Lavigne - Alice

2010-03-14T22:53:00.002+01:00

Jeg har blitt hekta på denne sangen. Virkelig. Om og om igjen. Og jeg som ikke er noen superfan av Avril Lavigne engang..

Ferskvareprat #6

2010-03-14T15:54:00.000+01:00

Forrige mandag var jeg så heldig at brannalarmen gikk på senteret da jeg stod iført min flotte arbeidsuniform (hører du ironien?) bak ferskvaren. Og ikke bare ble den utløst én gang, men to. Visste du forresten at kokkejakke og tresko ikke er de utilmate vinterplaggene? Hva med plastikkforkle? Ikke det, nei.

I tillegg til at vi må ut er det også ganske kjedelig at alarmen går fordi vi gjerne har et tidsskjema å følge. Alarmer fører til at det skjemaet slår sprekker, og plutselig lå vi ikke så bra an med stengerutinene allikevel. Det er også kjedelig fordi det er vår jobb i lose kundene ut av butikken (hadde det faktisk vært brann må jeg innrømme at jeg egentlig hadde løpt over kundene for å komme meg ut selv), og jeg skal si deg det at dette noen ganger kan være rimelig vanskelig.

Meg: Brannalarmen er utløst, vi må gå ut.
Kunde: Huh?
Meg: Brannalarm. Ut. Nå.
Kunde: Pøh, det er sikkert falsk alarm.
Meg: Mye mulig, men vi må fortsatt ut.
Det ender med at jeg nærmest må dra med meg kunden ut. Heldigvis kommer en kollega som er litt mer autoritær av seg og hjelper meg.

Meg: Okaj, da går vi ut folkens.
Kunde: Kan jeg bare få fem fiskekaker først?
Meg: Nei.
Kunde blir dritforbanna. Samma for meg, han kan komme tilbake når alarmen er over, så skal jeg gladelig gi han fiskekaker.
Jeg tar runden og finner samme kunden ved melkekjøla.
Meg: Unnskyld, men vi må ut!
Kunde: Jeg skal bare ha med meg en melk.
Meg: Nei, du må bli med ut nå! Hør, du får ikke betalt for den melka nå uansett!
Kunde: Hvorfor ikke?!
Meg: Fordi kassererne også må gå ut. (Tviler på at de er villige til å brenne inne bare for at du skal få betale melken din).
Kunde slipper kurven demonstrativt så den smeller i gulvet og marsjerer ut av butikken. Jeg tror ikke han kommer tilbake etter alarmen er over for å handle videre, og jeg får rett.

Det som nesten er verst er at kunden kikker på deg som om du er fullstendig idiot når du ber dem gå ut. Som om jeg er teit fordi jeg tror at det brenner. Hva har skjedd som har gjort at noen tar brannalarmer så lite seriøst?

Hodesurr

2010-03-11T19:59:00.000+01:00

Klokka er bare åtte, men jeg tar det som et tegn på at jeg egentlig burde legge meg når jeg begynner å humre av at forkortningen min på Yersinia enterocolitica er Y.e. (på sånn liten post-it) og hodet mitt sier "yieeeee" (som i moro-lyd) hver gang jeg ser det.

"Åh, vent litt, jeg må bare slå opp på yieeeee!.."

Fnis.

De togene, de togene..

2010-03-11T17:16:00.000+01:00

Jeg fortsetter trenden fra forrige blogginnlegg og vil skrive om tog. For en annen ting jeg ikke helt liker med Vestfoldbanen er at den bestandig er stappfull i strekningen Oslo S-Drammen. Jepp, bestandig. Det være seg klokka elleve på formiddagen eller ti på kvelden. Hver bidige gang er det en kamp uten like å få tak i sitteplass (helst med kjøreretningen, hilsen frøken fort bilsyk), og jeg liker det ikke.

Denne går til dere pendlere; det går jo mange, mange, MANGE tog fra Oslo S/Nationaltheatret som stopper på Lysaker, Skøyen, Asker og Drammen. Vi snakker en mengde lokaltog og en del regionstog (blant annet mitt kjære tog som går til Stavanger). Bare se på hva jeg fant fram på nsb.no!

Dere kan jo bare velge og vrake hvilke tog dere vil ta!
Så hvorfor føles det som om ALLE velger Vestfoldbanen?!
Jeg må ta det toget fordi det er det eneste som går nedover til Larvik/Sandefjord. Det må ikke dere.

Jeg vil at Stavanger/Kristiansand-toget skal kjøre innom Larvik!

2010-03-09T13:02:00.000+01:00

Jeg var på Fagerfjell i helga og storkoste meg med solskinn, snø, ekstreme mengder godteri (jeg kommer til å være mett i en uke) og slalåmkjøring. Men det er i grunn ikke dette jeg skal skrive om her.

Da jeg skulle komme meg tilbake til Oslo igjen på søndagen var det Stavanger/Kristiansand-toget som plukket meg opp i Kongsberg. Og by the way; hurra for regionstog som kun stopper på kun fire stasjoner før Oslo i stedet for ørtenhundreogførti!
Jeg trengte bare å komme ombord før jeg kjente godfølelsen. Dette toget likte jeg! Mørkt treverk, røde stoler og generelt en varm følelse. Hah, dette slår Vestfoldbanen allerede med sitt blå og grå inventar!

Men det ble jo bare bedre; billettkontrolløren var usedvanlig munter og hyggelig, og snakket til meg som om jeg var en gammel bekjent. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt paff, og følte meg forferdelig frekk som satt og snakket i telefonen; men jeg er jo vant til at kontrolløren såvidt kikker på billetten og enda sjeldnere ser meg i øynene.

Ellers var toget stille. Aaaah. Ingen hylerunger, ingen fjortiser, ingen treningslag. Deilig.
Den eneste lyden var når de annonserte neste stasjon (fire ganger med lyd da altså) med den herlige sørlandsdialekten :) Det er noe annet enn å høre "ja, da ær'e Tønsbær' neste".

Til og med de andre passasjerene var hyggeligere! Da jeg skulle gå av toget hadde jeg pga støle skuldre store problemer med å få bag'en på ryggen. Plutselig kjenner jeg noen ta tak i den ene reimen og holder den ut for meg. Det er altså nabopassasjeren som har reist seg for å hjelpe meg. Det må være første gang! "De på Vestfoldbanen" ville bare ha glodd på meg og sikkert ledd innvendig.

Så ja, jeg vil mye heller kunne ta dette toget enn Vestfoldbanen, men så heldig er jeg ikke.. Sukk.

Kalv med noko attåt

2010-03-03T22:05:00.000+01:00

Jeg jukser, jeg vet det, men jeg har mer lyst til å skrive om ting jeg vil enn ting jeg må. Skal skjerpe meg. Lover.
____________________________________________________________________

I dag var det klinisk undersøkelse av ku som stod på planen før lunsj. Det er onsdag, og onsdager betyr propedeutisk; et lite pust i bakken fra alt pensum hvor vi får lov til å prøve oss på litt klinisk praksis. Hver uke er det noe nytt. Forrige uke var det reproduksjonsorganer fra ku, uka før der igjen var det beskjæring av klauver, og neste onsdag er det reproduksjon på hund.

Kua jeg ble tildelt var... smått engstelig kan man vel si. Ikke helt trygg på oss blåkledte studenter, og jeg kan jo skjønne det, men det gjør jo vår jobb litt vanskelig når vi ikke får lov til å ta på kuas hode uten at hun kaster seg vekk eller når hun begynner å presse seg mot deg og holder deg fast inntil veggen. Stas. Jeg fant da lymfeknuter og jeg fant da puls, men kua var rett og slett ikke noe hyggelig. Så mens de andre prøvde å finne lymfeknuter og puls kikket jeg rundt i klinikken.

Innerst i hjørnet var verdens mest bedårende kalv! Den var bittebitteliten, var helt sort og hadde altfor store ører. Også hadde den et sånn nysgjerrig uttrykk i ansiktet sitt. Hjertet mitt smeltet, og jeg gikk straks over til den. Begge hendene mine var nesten utstrakte og klare til å klappe kalven da jeg la merke til lappen på porten til bingen dens; Obs! Zoonose. Store mengder cryptosporidium!

*backs away slowly, hands raised*

Oooookay, then... tilbake til kua med seg.

Nidars "Plommen i egget"

2010-03-02T11:24:00.001+01:00

Ja, jeg vet jeg lovte at jeg ikke skulle skrive om noe annet enn det jeg har på lista mi før den er fullført, men jeg kunne ikke dy meg. What are you gonna do about it? :P

Med OnePiece'n min fulgte det med en liten pose med Nidars nye produkt kalt "Plommen i egget". Jeg må jo innrømme at de lignet mistenkelig mye på Freias "Påskeegg". På Nidars produkt står det at denne nye kaloribomben er sjokoladeegg med herlig digg melkefyll. Igjen, hører jeg "Påskeegg"? En skulle tro at det var ett og samme produkt.

Der tok jeg grundig feil.

Noe mer motbydelig er det lenge siden jeg har smakt! Jeg er en ihuga fan av "Påskeegg" og sitter i skrivende stund med en halvfull kartong på bordet foran meg (og må motstå fristelsen å hive i meg resten på en gang), og da blir vel konklusjonen at "Plommen i egget" er langt fra en kopi.

Sjokoladen er den samme, men det såkalte digge melkefyllet minner meg mest om halvbløt hvit sjokolade. Jeg hater hvit sjokolade. Ugh. I forhold til Freias produkt var denne hvite massen altfor fast og lite porøs og jeg måtte bare ta en stor bit og prøve å svelge den hel, for å tygge på den ga meg brekningsreflekser. Hele egget i seg selv var kvalmende; og da hadde jeg bare spist halve. Så nei takk for min del.

Det er mulig det finnes plommen-fans der ute, og til dere sier jeg: dere får ingen konkurranse fra meg i matbutikkene. They're all yours!

Ferskvareprat #5

2010-03-01T22:42:00.001+01:00

Noen særlig "prat" blir det ikke, for det er kun en historie jeg har å komme med akkurat nå, og det gjelder en vanskelig kunde.

~*~*~*~

Vi er i fiskedisken og jeg aner fred og ingen fare når jeg sier hei og spør hva jeg kan hjelpe med til kunden på den andre siden av disken.

Kunde: Jeg skulle gjerne hatt litt lakefilét. Cirka 600 gram, takk.
Jeg: Den er god, vil du ha fra bunnen eller fra toppen?
Kunde: Gjerne fra toppen.

Jeg tar ut en av de hele filetene og legger den over på fjøla der jeg med øyemål beregner hvor mye 600 gram er og lar kniven gli gjennom fiskekjøttet. Jeg tar fiskebiten over til vekten, ikke helt 600 gram, men kunden sier det er greit så jeg begynner å pakke papiret rundt laksebiten.

Kunde: Du, du kunne ikke hatt skåret dem i tre biter á 200 gram vel?
Jeg: Eh, joda, klart det!

Fisken pakkes opp igjen, og jeg tar med biten over til fjøla for annen gang og skjærer tre jevnstore biter. Tilbake på benken igjen setter jeg i gang med et nytt forsøk på å pakke inn fisken i papiret. Jeg skal til å sette på etiketten da...

Kunde: Hadde du hatt mulighet til å ta av skinnet også?
Jeg: (#$%&?!) Mhm, det skal jeg gjøre for deg.

Opp med papiret IGJEN, alle fiskebitene over til fjøla IGJEN, og jeg tar fileteringskniven og begynner å fjerne skinnet. Mistenksomt legger jeg fiskebitene tilbake på papiret og begynner forsiktig å brette den ene kanten etter den andre. Jeg venter på å bli avbrutt igjen. Men hva mer kan kunden egentlig spørre om? Jeg er like ved å sette på etiketten igjen, og jeg skjønner det på ansiktsuttrykket til kunden før jeg hører ordene.

Kunde: Er det bein i fisken? I så fall, kan du ta dem ut?

For n-te gang må jeg åpne papiret og løfte på laksebitene.

Jeg: Nei, her ser det ut som om beina er fjernet allerede (lettet sukk).

Det er lys i enden av tunnelen og den siste papirfolden blir strammet til før jeg plasserer etiketten over den. Servicesmilet mitt er allerede limt på og jeg gir papirpakken til kunden med et ønske om en god dag videre mens jeg innvendig banner og sverter.

~*~*~*~

Det er ikke selve prosessen jeg blir matt av. Ærlig talt, det er da ikke noe stress hverken å skjære flere biter eller å ta av skinnet, men er det så innmari vanskelig å be om alt dette i en fei?
Jada, det er greit at du kommer på ting underveis, men å la det gå så langt som til å være nesten innpakket HVER gang? Er det bare meg, eller er du usannsynlig treg i topplokket da?

OnePiece

2010-03-01T22:20:00.001+01:00

Hurra for webkamera, og for jalla hårsveis etter jobb!

Ja, jeg har gått til innkjøp av en OnePiece og har herved stukket halv tå inn i fjortisenes rike. Det er vel så langt likheten strekker seg, for jeg har ingen planer om å bevege meg utenfor leiligheten iført denne, som mange av den yngre garde. Ikke noe negativt om klesplagget, men jeg ser ut som ei som kommer fra månen i den.

Jeg har hatt lyst på en OnePiece en god stund nå, og det har gått fra "hvis jeg får A på eksamen skal jeg kjøpe en" (dette gjaldt da farmakologi/toksikologi-eksamen før jul i fjor) til "så fort de får inn den ene jeg vil ha så kjøper jeg den". Men sist uke kunne jeg jo slå dem sammen :) OnePiece har også fått samlet seg igjen etter det store julerushet (stakkars folk..), så dressen kom bare knappe 3 dager etter at jeg hadde bestilt den.

Den er stor. Veldig stor. Eller kanskje jeg skal si romslig. Ekstremt god er den i hvertfall! Nå trenger jeg ikke å lure på hva jeg skal ha på meg de dagene/kveldene jeg bare har lyst til å slappe av. Valget er nå enkelt!

En ting som ikke hadde trengt å være så stor er hetten. Man kan jo justere hvor åpen man vil ha den, men i og med at den er stor så er den også ganske tung, noe som fører til at dressen blir dratt litt bakover. Spesielt når jeg sitter lent forover får jeg en liten kvelningsfølelse. Nuvel.

Skal man si noe negativt må det være prisen. De er jo svindyre. Ingen tvil om det! Derfor er det litt surt at jeg allerede nå (etter bare noen dagers bruk) ser at det har kommet en liten rift/åpning nede på beinet. Ikke noe en nål og tråd ikke kan fikse, men den er jo nesten ny! Håper det bare er en liten fabrikasjonsfeil og at det ikke dukker opp flere rifter og hele skiten revner for meg. Grøss.

Eksamensresultatet er...

2010-02-25T16:07:00.000+01:00

A!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har hatt en ufrivillig bloggtørke på..øhm..ti-elleve dager? Men nå har jeg da altså det supre innlegget å komme tilbake med!

Jeg fikk A på eksamen jeg hadde forrige fredag! Hurra! Ja, eksamen var på en time, og ja, eksamen var en multiple choice med 60 oppgaver (og for å være helt ærlig tror jeg ikke noen av dere utenfor veterinærstudiet hadde klart mer enn 4..), MEN en A er en A, og det er min første! Dessuten jobbet jeg innmari mye med forberedelsene i forhold til hvor kort eksaminasjonen var, så dette smakte ekstra godt! Synes også det var på tide etter den store B-gjengangeren (syter ikke over B'er altså, men det er A som er best..).

Det eneste som er litt kjedelig er at denne karakteren skal slås sammen med en annen (hovedeksamen i mai), og teller kun 30%. Derfor vil det bli utrolig surt om den totale karakteren blir B, fordi det er den som kommer til å stå på vitnemålet mitt. Men.. da får jeg jo bare lese rompa av meg for å få A på hovedeksamen også ;)

Av andre ting kan jeg meddele at jeg suger på å oppdatere disse "Ferskvareprat"-innleggene, så jeg tror jeg går over til at de kommer innimellom når jeg føler for det ;)
Andre fremtidige innlegg har jeg planlagt (les: sagt at jeg skal skrive uten å ha gjennomført det) og jeg kan nevne følgende; Okami, prioner, "en av fjortisene", tanker om utveksling, gullfunn på YouTube, og selvfølgelig mer ferskvareprat.
Deal'en er vel at jeg egentlig ikke skal skrive om noe annet/nytt før jeg har skrevet om tingene over. Vi får nå se om jeg klarer det.

Null pensum-dag

2010-02-14T15:54:00.000+01:00

Jeg har hele den kommende uken til å lese meg opp til "eksamen" fredag 19. januar. Jeg bruker gåseøyne/anførselstegn fordi denne eksamenen (som visstnok teller 30% av den endelige karakteren min i mattrygghet) er en én-timers multiple choice. Én time. 60 oppgaver, hvor hver av dem har ett riktig svaralternativ (halleluja!).

Så i dag har jeg gitt f'en i pensum, og i stedet konsentrert meg om å bekjempe hybelkaninene i leiligheten, tatt oppvasken, vasket badet og gulvet i ettromsen min, OG.. hør nå.. Jeg har gått en times tur. Dere ser riktig. Jeg har gått tur. Planen var egentlig en joggetur, men knærne protesterte etter bare ti minutter så da ble det til rask gange i stedet.

Stedet er Voldsløkka (bare tre minutter unna Bjølsen Studentby), og jeg må si for en som ikke er noe særlig begeistret for dette turgreiene (les: meg), så koste jeg meg virkelig! Dermed er planen fremover at jeg skal bli flinkere til å gå turer/trene.

Andre må gjerne henge seg på! :)

Ryggtrøbbel

2010-02-13T19:17:00.000+01:00

At jeg har problemer med ryggen er ingen hemmelighet. Gudene vet hva som faktisk er galt med den, men jeg tror det sitter i musklene (altså ikke noen prolaps eller lignende). Så når musklene blir slitne, gjerne etter altfor mange løft (*kremt*10-timers arbeidsdag*kremt*), begynner de å lage helvete. Som nå.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor det gjør vondt. Men resultatet er uansett at jeg ikke kan bevege meg. Ryggen har låst seg. Igjen er det dette med "hvor". Korsryggen? Midtre del av ryggen? Bekkenet? Vondt over hele i grunn. Ligger jeg kjenner jeg det midt på, men hvis jeg sitter (grøss og gru) strammer det seg nede i bekkenet mitt.
Så mye for planen om å rydde litt og eliminere hybelkaniner.

Menneh.. hva gjør man? Venter og krysser fingra for at det går over av seg selv?
Gjør man et tappert forsøk på å tøye ut? Jeg mener, siden det sitter muskulært. Eller er det nå jeg skal tygge smertestillende?

Hjernen er et merkelig organ

2010-02-12T20:38:00.001+01:00

Jeg har ikke tenkt å gå inn på hvor fantastik og kompleks hjernen er sånn anatomisk og fysiologisk sett. Tro meg, jeg kunne ha snakket lenge om det, uten at jeg vet så himla mye. For jeg er utrolig fascinert over hvordan den og egentlig hele kroppen bare er bygget opp av celler. Alt vi er er liksom bare celler. Vel, bare og bare.. Men jeg synes bare det er merkelig å tenke på hvordan en haug med spesialiserte celler (neuroner) kan være kilden til at som styres i hver enkel organisme. Hukommelse, bevegelse, personlighet - alt er liksom der oppe.

Det jeg skulle snakke om var min hjerne. Min hjerne som har lagret masse unyttige og nyttige ting opp gjennom årene. Min hjerne som har lett for å skjønne matematiske problemstillinger, synes det er gøy med sære fysiologiske prosesser, men som ikke klarer å fatte en fordømt skit av.. la oss si fag som samfunnsfag eller religion. Min hjerne som ganske enkelt kan la seg manipulere og lure. Dette er greia:

Når jeg leser pensum som er uhyre kjedelig er det best for hjernen min om det er stykket opp i mindre biter. Si at du har 120 sider du må lese (som jeg hadde i dag). 120 sider med ufattelig kjedelig drittfag. Og du må gjennom det. Koste hva det koste vil. Men her kommer det merkelige. Hvis disse 120 sidene er delt opp i 12 kapitler (eller flere) på bare 10 sider hver så føler jeg meg langt mer opplagt og motivert til å lese enn hvis det var tre kapitler á 40 sider.

Men hvorfor? Det er da 120 sider åkkesom, så det burde da ikke ha så mye å si. Men det har det da altså.
Er det noen andre der ute som fungerer på samme vis?

Ferskvareprat #4

2010-02-12T18:36:00.000+01:00

Ja, jeg glemte det i går igjen.. Men bedre sent enn aldri.

~*~*~*~

Jeg fortsetter med ostehistorier fra Ferskvareprat #3. Dette med å snike deg til å si noe annet enn det du egentlig mener;

Du har alltid de som vil at du skal skjære en helt ny bit med ost for dem. Dette til tross for at det ligger haugevis med ferdig oppkuttede biter i disken.
"Du skjønner jeg vil ha ett helt, stort stykke til ostebordet," sier de, i stedet for å kunne ta to biter som til sammen utgjør den samlede mengden ost de vil ha. Etter min mening er jo to nette ostestykker, den ene liggende litt på skrå over den andre, mye penere/mer delikat enn en stor kjempe av et ostestykke. Jeg er nesten sikker på at når de kommer hjem så skjærer de osten i to biter, og at hele grunnen til at jeg måtte åpne en helt ny brie var for at de skulle få en som var "ferskest mulig".

Eller så har du de som ber om det samme som over, men hvor det viser seg at den nye biten du skjærer er av samme størrelse som de opprinnelige!

Jeg skal forklare dere en ting; osten som ligger i disk er kvalitetsmessig bedre enn den som ligger inne på kjøla. Hvorfor? Fordi ost modnes. Jo eldre den blir, jo bedre blir den. Osten som ligger i disk (oppkuttet) vil være mer moden. Det du ser på som flytende og viskøs brie er brie på sitt beste! Brie skal ikke være hard!

Og til slutt vil jeg bare nevne et par ting du kan gjøre for å få en stjerne i boka hos meg;
- Når du tar opp en ost vær så snill og legg den tilbake der du fant den :)
- Når du legger den tilbake der du fant den vær så snill og legg den med etiketten ned igjen :)
Tusen, tusen takk!

Guitar maniac!

2010-02-10T22:45:00.000+01:00

Dette er jo helt insane! Se hele.

Enkelte hevder at den er fake, men jeg mener å huske å ha sett en annen YouTube-video hvor han spiller samme sangen live. Riktignok var det ikke like rent da, men det sier kanskje seg selv når han står på en scene foran mange, mange folk?

Tør jeg gjette på at han er en rev på Guitar Hero? Se på på de fingrene da!

Ekskursjon

2010-02-10T15:52:00.001+01:00

I går var dagen for den "store" ekskursjonen til et slakteri med kull 07 fra NVH. Jeg har taushetsplikt overfor slakteriet, så jeg kommer ikke til å nevne hvor jeg var. For alt dere vet kan jeg ha vært i indre gokk. Nå har jo ikke dette så mye å si, for jeg kommer ikke til å komme med noen negative anklager her eller hyle høyt om store mengder avføring på slakteskrottene - for det var det ikke. Enkelt og greit.

Jeg får vel også advare dere vrimlemager og dere med altfor god visuell fantasi om at "ekle detaljer" vil forekomme. Så hvis du ikke har lyst til å vite hvordan en slakteprosess foregår, bør du klikke deg vekk nå.

Det hele må sies å være en bisarr opplevelse. Det var så utrolig mange inntrykk og opplevelser som måtte fordøyes i løpet av dagen at hodet føltes som et blylodd da kvelden endelig kom. Spesielt merkelig var det å se hele prosessen fra levende dyr til ferdigpakket og emballert matvare. Det var ikke sånn at grisen jeg så inne i fjøset var grisen som senere lå som kotelettkam på et bord (griseslakt blir nedkjølt i ett døgn før nedskjæring), men det var liksom sånn jeg oppfattet det.

Spesielt hyggelig var det ikke. Jeg går jo på veterinærstudiet fordi jeg er glad i dyr, og det hogger jo litt i hjerterota å se ei ku bli skutt med boltepistol for så å bli hengt oppned og få pulsårene kuttet over med kniv. Det er forresten ekstremt store mengder blod som kommer ut av ei ku (og en gris) ved avblødning. Kvalmende mye. Vi snakker blodfoss. Men jeg synes likevel at boltepistolen er verst. Det er noe med lyden, og det er noe med at i det ene øyeblikket har man en levende ku på hele 400 kg som kikker rundt seg og prøver å lukte på oss, og i det neste faller den som en sekk med poteter til bakken, hvor kramper setter inn (her er det veldig lett å se for seg at dyret fortsatt er i live, men det er bevisstløst og hjernedød, det vil aldri kunne reise seg igjen), og den blir heist opp etter det ene bakbeinet hvor de andre tre fortsetter å sparke rundt.
Men det er en meget human måte å avlive storfe på. Ingen tvil om det. Bolteskuddet fører til at de blir svimeslått (som en knock out i bokseringen) umiddelbart, samtidig som selve bolten smadrer store deler av hjernen. De kaller denne prosessen "bedøving", og selve avlivingen skjer ved blodtappingen.

Først inne i slaktehallen hvor alle skrottene henger oppned og personale står på hver sin platform og utfører sin spesifikke jobb (flåing, ringing av endetarm, uttak av vom og hjerteslag osv.) blir man klar over hvor innmari store kyr er. De er enorme!
Det første som møter deg er allikevel lukten. Jeg kjente den igjen med en gang etter utallige disseksjoner på skolen; lukten av åpnede dyr. Og det er organer overalt. Noen ligger på samlebånd som leder til destrueringsmaskiner, andre henger på kroker og blir sendt rundt i rommet og ned til kjøttkontrollen. Og det er blod. Igjen, masse blod. Men blod er ikke forurensing, og det havner uansett på gulvet (og arbeiderne) og ikke på det som skal bli mat.

Men de skal søren meg ha cred for effektiviteten. Her er det samlebåndeffekt på høyt nivå! I den ene enden av slaktehallen har du de hele dyrene, og i den andre enden har du halve slakteskrotter ferdig uten hud, organer, hode, klauver eller hale, som blir veid og klassifisert etter kjøttfylde.

Selve foredlingen er det ikke så mye å si om. De lager ditt og lager datt, skjærer det stykket fra den delen osv. Men jeg må si jeg ble misunnelig på de utrolig skarpe knivene deres. Sånne skulle vi hatt i ferskvaren! Entrecôte ville vært som å skjære i krem!

Jeg innledet med at det var en bisarr opplevelse, og det er flere enkeltting som kan nevnes.
Flåing av storfe er en kjapp og kort prosess (en skulle kanskje ikke tro det..), og ser helt forferdelig ut. Jeg kødder ikke når jeg sier at det ser ut som når du vrenger av deg en sokk. Dét store dyret, og huden dras bare av. Litt problemer akkurat ved hodet, men jommen løste ikke det seg også.
Uttak av ryggmarg og hjerne hos de halve griseskrottene ble gjort med... du vil aldri gjette det.. en støvsuger. Det er ingen annen måte å beskrive den maskinen på. Det var et rør med en slange, og en enorm stor sugeevne. Selvfølgelig er det ekkelt. Med et lite schvosj er organet som har styrt hele organismen bare borte. Men jeg måtte le. Ta det med ro, jeg gapskrattet ikke, men det så altså så innmari dumt ut at jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere.
Også var det hvordan musklene på slakteskrotten fortsatte å fungere. Som reiselederen vår sa; "Det er ikke dødt selv om det er dødt." True that. I musklene var det forsatt energilagre, og uten styring fra sentralnervesystemet (schvooopp) var de frie til å kontrahere så mye de ville. Ja, musklene beveget på seg. På en halv dyreskrott, uten noe form for liv ellers, så kunne man tydelig se at musklene trakk seg sammen med jevne pulsasjoner. Bare prøv å se for deg en hel bøtte med mellomgulv som ligger og rører på seg. Nettopp.
Eller hvordan det var helt vanlig for arbeidere som passerte deg å ha en trillebår fylt med fire-fem storfehoder uten hud, med dinglende øyne og det hele (heh, dette var mat for meg med min øyefobi!), som skulle destrueres.

Før innlegget her blir altfor langt (det er det nok allerede, og jeg imponert hvis du fortsatt leser ennå og ser dette) må jeg nesten bare avslutte med å si at det egentlig ikke kan beskrives hvordan det var der. Enkelte ting sitter jeg i hvertfall igjen med; det er trygt å spise maten fra slakteriene, men det er enkelte ting jeg ikke lenger kommer til å spise nå som jeg har sett ingrediensene. Jeg sier ikke hva ;) Er jeg slem nå? Jeg kan jo si at det ikke er pølser. Det kommer jeg fortsatt til å spise.

Konklusjonen får vel bli at det var en ganske så lærerik dag, og hvis man ser bort i fra selve avlivingen av dyrene, var det ikke på langt nær så ille som jeg trodde det ville være. Ikke at jeg kommer til å få meg jobb som tilsynsveterinær i et slakteri. Da blir det heller fisk for å si det sånn.

Ferskvareprat #3

2010-02-05T22:18:00.000+01:00

Ja, jeg glemte ukens ferskvareprat i går, så den kommer nå i stedet. Jeg er sliten, så er det sagt, og hodet henger ikke med, men kos dere med disse småhistoriene. Selv gjør jeg som hjernen min; tar kvelden. Har forresten lest meg litt opp på prionsykdommer, og tenkte jeg ville fortelle litt om det i et innlegg. Det får bli en annen gang. Og ja, jeg tror det er interessant selv for folk som ikke er veterinærmedisinnerder. Tror jeg..
Uansett; her er historiene.

~*~*~*~

- Jeg skulle hatt litt biff, jeg.
: Hva slags biff er du ute etter? Indrefilét, ytrefilét, entrecôte, mørbrad..?
- Næh, jeg fikk bare beskjed av kona å kjøpe biff.
Kunden snur seg mot delikatessedisken.
- Hakkebiff? Der har du jo biff jo!
: Men, ne-
- Gi meg seks av dem!
: Nei, du skjønner ikke, det er ikke biff, det er-
- Neida! Det er sikkert dem hu mente. Jeg tar de!
Jeg prøver iherdig å forklare at hakkebiff virkelig ikke er noen biff, men en grov karbonade. En kjøttkake om du vil. Men kunden står på sitt og gir seg ikke.
Vel, jeg skal gi meg jeg, men skal se hvor populær du blir når du kommer hjem med kjøttkaker i stedet for biff en fredagskveld.

- Jeg skulle gjerne hatt en kylling jeg.
: Beklager så mye, men vi er helt utsolgt.
Vi står ved fiskedisken fordi jeg holder på å stenge den. Kunden kikker ned på de tomme metallplatene.
- Så du har ikke fisk heller da? (smått irritert)
: Joda, den er bare pakket ned og står inne på kjøla.
- Så jeg kan få fisk hvis jeg vil ha?
: Selvfølgelig kan du det, så lenge vi har det du er ute etter.
- Okaj, det er kylling jeg er ute etter.
Men..? Jeg har da vel allerede sagt at vi er utsolgt for det..? Eller..?
Kunden marsjerer avgårde. Rar person.

: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Sku' hatt litt ytrefilét av storfe, jeg.
: Ja, da er det bare å forsyne seg av pakkene her.
Jeg viser henne kjøttdisken vår, og hvor ytrefilétene ligger.
- Ehm, ja.. Du, jeg kunne ikke fått en som du pakker nå vel? Det smaker så plastikk av de som allerede er pakket.
Nei, det gjør det IKKE! Seriøst, kan du ikke bare si at du vil ha "nyskåret" kjøtt i stedet for å lyve? Det gjør det ikke noe bedre, men jeg er så lei av den tåpelige unnskyldningen at jeg blir helt grønn i hue!
: Klart jeg kan det (strålende blid).
HathathathathatHAT!!!

Og når vi først er inne på dette med dårlige bortforklaringer så har vi de som kommer med en bit parmesan i hånden og spør om de kan få en mindre bit. Ikke noe problem det her, siden mange av parmesanbitene er enorme, men jeg må innrømme at jeg blir temmelig irritert når det viser seg at biten som er "for mye" kun er skorpen. Hvis du vil at jeg skal skjære vekk skorpen, SÅ SI DET DA! Jeg blir ikke sinna. Jeg lover.

Er det noen glupinger der ute?

2010-02-03T19:37:00.002+01:00

Bare se på dette lille utdraget fra pensumboka mi i næringsmiddeltoksikologi:

(...) benytter såkalt "benchmark dose lower confidence limit" (BMDL), som representerer 95% lavere konfidensgrense for "benchmark dose" (BMD), som startpunkt for farekarakteriseringen når man har dose-respons-data. De anbefaler videre at man benytter en BMDL for 10% ekstra risiko for kreft (hos dyrene), som så sammenlignes med antatt human eksponering til estimering av "Margin of exposure".

Jeg... skjønner ikke no'! Nada.
Uansett hvordan jeg prøver å se på det (sidelengs, opp-ned..) så klarer ikke hjernen min å oppfatte hva som står der. Det kunne like gjerne vært hebraisk. Det gir ingen mening for meg!

Frustrerende? Jepp.

Hvis det er noen som kan fungere som tolk her, så kom med det!

Grave of the Fireflies

2010-02-01T22:02:00.001+01:00

Jeg er trøtt som en dritt, men blogges skal det! Jadda.
_________________________________________________

Her om dagen fikk jeg en pakke i posten (overraskende fort også, Play.com har skjerpet seg), og i den lå mitt nyeste bidrag til Studio Ghibli-samlingen min. Vet ikke helt om man kan kalle det en samling, men det er i hvertfall for mange dvd'er til at det kan kalles en tilfeldighet. Uansett; inne i den brune pakken lå "Grave of the Fireflies". Jeg må innrømme at det har tatt sin tid å bestemme seg for om jeg skulle kjøpe den eller ikke. Alle former for personlige anmeldelser sa at dette var den nydeligste filmen Studio Ghibli hadde kommet med. Etter filmer som "Spirited Away", "Howl's Moving Castle", "My neighbour Totoro" og "Laputa: Castle in the Sky" (alle fantastiske) var det til slutt ikke så mye som skulle til før jeg trykket kjøp-knappen.

Jeg satte meg til å så filmen samme dag som den hadde dumpet ned i postkassen min, og halvannen time senere satt jeg med tårer i øynene og en enorm tomhet inni meg. Jeg hadde virkelig ikke trodd at en "tegnet film" skulle få meg til å reagere som jeg gjorde. Til vanlig har jeg oppfattet Studio Ghibli-filmene som lystige, muntre, magiske, spennende, og rett og slett en fryd for både øyne og hjerne, så dette var som å få en iskald bøtte vann over seg. Dette var langt i fra muntert eller magisk. Det var rett og slett tragisk, og hjerteskjærende.

"Grave of the Fireflies" finner sted i Japan under andre verdenskrig. Amerikanerne bomber byer og landsbyer sønder og sammen, og befolkningen er nødt til å rømme fra hus og hjem for å søke tilflukt i lokale bomberom. Vi følger Seita og lillesøsteren hans Setsuko, og deres kamp for å overleve. Moren deres blir drept under bombingen av Kobe, mens faren deres tjener i marinen (og blir senere drept ute på sjøen). De er altså helt alene, og det eneste de har av eiendeler er det de rakk å grave ned før de måtte rømme fra huset. I en kort periode etter bombingen søker de tilflukt hos tanten, onkelen og kusinen deres. Man skulle kanskje tro at dette var redningen, men man blir vitne til hvordan den ufølsomme tanten deres gir sin egen familie mer mat enn Seita og Setsuko (til tross for at mye av maten kommer fra deres personlige lager), selger eiendeler som hadde tilhørt moren deres og tar en stor andel av gevinsten selv, kjefter på Seita og ber han om å finne seg en jobb, og generelt bare klager over å måtte ha dem i hus.

Det ender med at Seita og Setsuko reiser fra tanten sin og flytter inn i et forlatt bomberom (egentlig ser det ut som inngangen til en gruve). De samler møbler og ting i nabolaget som folk har forlatt, og gjør sitt nye bosted riktig så koselig. Foreløpig går det også greit på matfronten da den største krisen ikke har rammet landsbyen og folk er villige til å bytte gjenstander for mat. Men det tar ikke lange tiden før Seita ser seg nødt til å blande ut drops i vann for å lage "suppe" eller stjele to og to tomater i ly av mørket. Det hjelper heller ikke at Setsuko blir syk på grunn av under-/feilernæring. Så syk at det eneste som hjelper er mat. Mat som de ikke har. Mat som ingen har.

Alt bare renner ned i et endeløst hav av depresjon og fortvilelse, og når det endelig ser ut til å gå Seita og Setsukos vei får du en ny smell i trynet. Man vil så veldig at de skal ha det bra, og man blir så ekstremt sint på alle menneskene rundt dem som ikke gjør noe for å hjelpe!

Jeg vil ikke røpe noe av slutten. Den må nesten bare sees.

Ferskvareprat #2

2010-01-28T12:36:00.000+01:00

Ser ut som torsdagen blir dagen for ferskvarepratinnleggene mine. Ukens prat er sitater fra ulike kunder, som jeg ikke kan la være å le innvendig av (eller på oppvaskrommet etter at kunden har gått).

~*~*~*~

- Har dere kjøttdeig fra Finsbråten?
: Ehm, Finsbråten fører ikke kjøttdeig..
- Har dere noe annet enn Gilde da?! Jeg vil ikke ha noe fra Gilde etter all den sykdommen som var (les: E. coli-utbruddet i 2006, dette var da i 2007 ellerno, ergo når kilden var oppklart).
Er det her jeg skal nevne at det ikke var kjøttdeigen til Gilde det var noe galt med, men morrpølsen?

- Når stenger dere på St. Hans?
: Klokka åtte som ellers (svarer jeg blidt).
- Men i Sverige stenger de jo tidligere!
Ja, men så befinner du deg nå i Norge.

- Du, den indrefiléten, skal den ha noe å gå på?
Gå på? Sandaler? Gummistøvler?

Kunde som står ved fiskedisken.
: Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Jeg skal ha fisk.
Nei, sier du det?!

- Hei, jeg vil ha flørtegratinerte poteter.

: Hei, hva kan jeg hj--
- JEG BARE SER!!
Hjelp, for all del, jeg skal ikke avbryte deg. Noen stod visst opp på feil side av senga i dag!

Pengene tilbake?

2010-01-26T20:38:00.000+01:00

Denne historien kunne kanskje ha gått under "Ferskvareprat", men jeg synes nesten kunden fortjener sitt eget lille blogginnlegg.

Jeg står og tørker over glassrutene til delikatessedisken. Bak meg hører jeg et forsiktig kremt. Jeg snur meg og ser med en gang at det er en ung mann med stort og tydelig spørsmålstegn i pannen.
: Noe jeg kan hjelpe deg med?
- Ja, faktisk. Du skjønner, jeg kjøpte en halv kylling her om dagen, men så var det feil på etiketten og jeg måtte betale for en hel.
: Oi, det var jo ikke noe særlig! Når var dette her?
- Eh.. to og en halv uke siden..
Hva skjedde med "her om dagen"?
: To og en halv.. uke..?
- Eh.. ja.. så...
: ..du vil ha pengene igjen..? For kyllingen du kjøpte for to og en halv uke siden..?
- Vel... ja..?
: Du har ikke tilfeldigvis kyllingposen ennå..?
- Eh, nei..
: Regnet nesten med det. Hva med kvitteringen?
- Nei.
De har ALDRI kvitteringen. Det som er festlig er at vedkommede har sett at han betalt for mye da han kom hjem, men har altså ventet over to uker med å si ifra. Noen som ser hvor dette bærer hen?
: Ikke det nei.. ehm. Jeg vil veldig gjerne tro deg. Virkelig. (Kunden har alltid rett-jadda-jadda-jadda). Men du gjør det litt vanskelig for meg når du har ventet så lenge egentlig. Spesielt når du ikke kan.. vel.. bevise det.. For alt jeg vet så kan det hende du kjøpte en hel kylling..og..

Jeg krymper meg litt sammen fordi jeg ikke liker å stå og si at kunden lyver, men det hele endrer seg når han begynner å le litt selv, og innser at slaget er tapt.
Det verste er at om han hadde stått på sitt så hadde jeg til slutt måttet gi han pengene tilbake (tror jeg), men når han selv ikke klarer å holde seg alvorlig, ja, da kan det være det samme. Jeg tror ikke han selv ville gitt pengene tilbake om han hadde vært i mine sko, og det syntes veldig tydelig i kroppsspråket hans. Han tenkte vel at det var verdt et forsøk ;)

Kollaps

2010-01-24T01:41:00.002+01:00

Dette er hva som skjer etter at du har hatt en ti-timers vakt på jobben og har måttet stå opp halv seks på morgenen etter bare fire og en halv times søvn; man sovner på sofaen etter at man har kommet seg vel hjem. Det som kanskje ikke var forventet var at jeg sovnet i full belysning, med tv'en på, maten halvveis i munnen (greit, den var fortsatt på tallerkenen) og i en stilling som var ganske ubehagelig når jeg nå har våknet seks og en halv time senere; halv to på natta. Jepp.

Jeg tar det som et tegn på at jeg var (og fortsatt er, merkelig nok) rimelig utkjørt, og at jeg "trengte det". Bare synd at jeg ikke fikk spist og nå er ordentlig sulten. Så det står mellom å lage seg mat (halv to på natta) eller å bare legge seg igjen. Vil jeg forresten få sove? Man, snakk om å virkelig snu døgnet!

Hvis det er noe positivt i dette så kommer jeg sikkert til å våkne kjempetidlig i morgen av naturlige årsaker og være helt uthvilt, og da være trøtt nok til å legge meg igjen tidlig på kvelden, og dermed ikke være ødelagt når jeg må stå opp klokka syv mandag morgen. Jeg har troen.

Jeg tror det blir til at jeg gjør et forsøk på å sovne igjen. Denne gangen med lyset og tv'en av. Burde hjelpe litt på selve søvnen også tenker jeg. I det minste vil det redusere mengden rare drømmer, for i de siste timene har jeg ikke bare vært på oppdagelsesreise i Amazonas sammen med Mario og Luigi, men også blitt spist opp av et gigantisk kamskjell. Utrolig hvordan hjernen fungerer..

Så da sier jeg natta... øh... igjen.

Gjesteopptreden

2010-01-21T15:10:00.000+01:00

Sendte nettopp inn en butikkhistorie til 4 x bærepose and bop to the beat! Hvis du ikke har vært innom den bloggen ennå burde du ta deg en k(l)ikk med en gang.
Blir gøy og se om den blir lagt ut. Hadde det i hvertfall utrolig festlig med å skrive den.
Hva den handler om?
DUN-DUN-DUUUUN; smaksprøver.

Ferskvareprat #1

2010-01-21T13:57:00.001+01:00

Dagens ferskvareprat handler om kylling. Stekt kylling sådan. Du vet, den vi har i varmeskapet som holder maten på en jevn temperatur av 60+ grader celcius.
Jeg kommer til å bruke "-" (bindestrek) for kunde og ":" (kolon) for meg, og ting i kursiv vil gjerne være det jeg tenker inni meg og ikke ytrer foran kunden.

~*~*~*~

- Er kyllingen varm?
: Eh, ja..? (Greit, jeg svarer som regel bare "ja, det er den", og prøver å la være å legge til "selvfølgelig").
Må jeg virkelig svare på dette? Ser du ikke at det er et varmeskap? Ser du ikke varmebølgene som stiger opp fra maten? Og kjenner du virkelig ikke varmen fra glassruten?! Og du kan da vel se forskjell på en varm og en kald kylling, eller er det bare meg?

- Kyllingen er stekt i dag, ikke sant?
Hva tror du egentlig om oss? At vi steker opp store mengder med kylling en uke i forveien og har et lite lager på kjøla hvor vi henter ferdigstekt kylling og slenger dem inn i varmeskapet når det begynner å minke? JA, den er stekt I DAG.

- Koster kyllingen like mye på dagen som på kvelden?
: Ja, det gjør den, hvorfor skulle den ikke det?
Kunden har som regel ikke noe godt argument å komme med akkurat her, og tro meg; "det gjør de i andre butikker!" hjelper ikke. Dessuten synes jeg ikke kyllingen har noen stiv pris i utgangspunktet.

Kylling er noe vi selger veeeeldig mye av. På en vanlig dag (les; når kylling ikke er på tilbud) tar kyllingene cirka opp 1/3 av varmeskapet. Du ser det ganske tydelig når det er tomt for kylling. Derfor har jeg veldig lyst til å svare kundene som kommer farende ned til varmeskapet og sier "Jeg skal ha en kylling!" at hvis du kan finne den så skal jeg med glede gi den til deg. "Dessverre" gir serviceinnstillingen min meg et spark i skinnleggen.

På kvelden har vi pakket kyllingen i (doble) varmeposer slik at kundene kan forsyne seg selv mens vi i ferskvaren kan vaske varmeskapet uten å måtte ekspedere kunder hvert annet minutt.
- Kan jeg ta hvilken som helst?
: Eh, ja, bare å ta!
Hva forventet hun? "Nei, du må ta..DEN!"? Høh.

Kunde stiller seg foran varmeskapet og utbryter fortvilet:
- Ånei! Har dere ikke flere halve kyllinger igjen?! Hva skal jeg gjøre nå?!? (*hele verden raser sammen*)
I varmeskapet ligger det 7 hele kyllinger. At det går an å dele dem har visst ikke falt henne inn.

Helt på tampen her har jeg en som er ganske gammel (vi snakker flere år siden, ja, jeg har vært i ferskvaren i flere år...aiai..), hvor vi ikke pakket kyllingene i varmeposer men heller la hele metallbakken i den selvbetjente delen av varmeskapet da vi skulle sette i gang med vaskingen. Dette skjedde riktignok ikke med meg, men jeg var tilstede;
Kunden tar på kyllingen (fysisk tar på, med fingrene), og går deretter til angrep på stengepartnern min og skjeller henne ut for at det ikke er beskyttelse over maten. For det var tydeligvis hennes feil at han hadde tatt på kyllingen. Nettopp. Hennes feil. Så hun hadde altså tatt tak i armen til kunden, dratt den inn og helt bakerst i den selvbetjente delen, og så plantet hånda til vedkommede ned på kyllingen..? Tro'kke det gitt!

~*~*~*~

Wow, det ble et par historier her. Si i fra hvis du synes det så uoversiktlig ut, så skal jeg prøve å gjøre noe med det!

Rock? Emo? Punk? Ingen skillelinjer?

2010-01-20T20:28:00.001+01:00

De siste gangene jeg har fått klippet håret mitt, eller den siste gangen, ble jeg ikke helt fornøyd. Inni hodet mitt vet jeg nøyaktig hvordan jeg vil ha det. Problemet er å få formidlet det til frisøren. Jeg er en mester i å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig når jeg skal forklare ting. Bare spør folka jeg har hatt på opplæring på jobben. Og hvis frisøren oppå dette har litt dårlig fantasi så er jeg.. vel.. fucked. Så, klok av skade pleier jeg å sørge for å ta med meg et bilde av ønsket frisyre (ja, jeg glemte det forrige gang..). Som regel funker det, andre ganger ikke. Her velger jeg å tro at det står på frisøren..

Uansett, jeg er i søken etter et passende bilde for neste frisørtime, som sikkert ikke er før om 5 måneder, kjenner jeg meg selv rett, men det skader ikke å være ute i god tid. Jeg er usikker på hvordan jeg fikk rotet meg inn på "rock hairstyles for girls", men det var der det begynte. Jeg fant et par bilder som attpåtil hadde "emo" i filnavnet sitt. For moro skyld byttet jeg ut "rock" med "emo" i søkelinjen; og fikk om samme bilder! Drevet av nysgerrighet byttet jeg så ut "emo" med "punk", og skulle du ha sett; samme bilder igjen!

Folka som har disse.. øh.. livstilene?.. må føle seg tråkket på. Emoer er jo veldig opptatt av at de er emoer (tror jeg, jeg aner ikke, don't shoot me), og de hadde vel blitt misfornøyde om noen hadde sagt noe annet, som for eksempel å kalle dem pønkere.

Hmm.. jeg innser at jeg nettopp skrev meg inn i en grøt av et innlegg, og jeg har glemt hvor dette skulle lede hen. Mener å huske at jeg hadde et veldig viktig poeng her, men det har da altså forduftet. Før noen begynner å danne seg et feilaktig bilde av mine frisyreønsker (kanskje har dere allerede gjort det, og ser for dere meg med enten sjokkrosa hanekam eller tuppert svart hår), så velger jeg å legge ut de to bildene jeg fant:

Jeg husker ikke nøyaktig hvor jeg fant disse bildene, så jeg valgte å "sensurere" dem, men hvis de kommer hylene med copyright-anklager skal jeg ta og fjerne dem helt..

Nok en gang.. pluss en idé!

2010-01-18T23:05:00.001+01:00

Herregud, jeg er lys våken! Og nei, det er ikke noe å juble over. Jeg vil sove. Jeg er sliten og trøtt, men jeg får ikke sove. Grrraaagh!

Men jeg har fått en idé. Du må gjerne kalle meg en hermegås, for det er vel nettopp det jeg kommer til å være, men jeg er blitt inspirert av 4 x bærepose and bop to the beat (en blogg om hvordan livet i en dagligvare er sett fra de ansattes synsvinkel) og alle innleggene som ikke bare er morsomme, men som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i.

Tidligere har jeg vel snakket om at jeg ville "publisere" denne lista jeg har laget over hvor idiotiske noen kunder kan være, og dette har gitt meg et spark i riktig retning. Med fare for å høres ut som en av disse "toppbloggerne" i landet med deres "ukens *insert random stupid thing*" så vil jeg prøve å lage et ukentlig innlegg kalt "Ferskvareprat" hvor jeg trekker fram historier fra jobben.
Hvilken dag det blir aner jeg ikke ennå.. Kanskje onsdag? Eller torsdag? Behøver det i det hele tatt å være en fast dag..?

Kanskje sender jeg også inn en av de lengre historiene til 4 x bærepose(...) som et gjesteinnlegg. Ville vært festlig :) Vi får se!

Her kan dere jo få en liten smakebit;
- Hei, jeg vil lage noe MORSOMT av reinsdyrkjøtt! Hva gjør jeg da?
Du kan jo bare tenke deg hvordan hun så ut..

Og, en av mine personlige favoritter;
- Har dere blurghurh?
: ..hæh?
- Blurghurh, har dere blurghurh?
Hva faen er det han sier?!
: Beklager, men jeg skjønner ikke hva du mener.
- BLURGHURH!
Det hjelper ikke å si det høyere!
: ....eh....
Oppgitt begynner kunden å lete selv i kjøttdisken. Det ser ut til at han fant det han letet etter, og jeg kaster et diskré blikk over skuldra hans (jeg må jo ærlig innrømme at jeg er temmelig nysgjerrig på hva han er ute etter).
Burger. Han skulle ha hamburger.

Stay tuned for flere historier!

Logisk..?

2010-01-14T17:19:00.000+01:00

Jeg får ikke sove til kvelden uansett, så jeg kan like gjerne sove et par timer på dagen i dag så jeg slipper og gå rundt og være en zombie.
Ja..?

Jeg føler meg hvertfall bedre, men deler av dagen min er jo rett og slett spist opp, så jeg vet ikke helt.

Kjære kropp..

2010-01-13T23:54:00.001+01:00

Ja, det er første studieuke etter juleferien, og jeg skjønner at det er horribelt å stå opp klokka syv om morgenen for å traske avgårde til bussholdeplassen fordi forelesninger kaller. Sola har ikke engang stått opp og det er mørkt og iskaldt ute. Ikke særlig gøy. Helt forståelig.

Jeg kan også forstå at det er fysisk vondt å stå opp i otta når du bare har hvilt i 3-5 timer. Øynene verker, hodet verker, beina fungerer ikke, og balansen er ikke særlig å skryte av den heller. I get it. Og du minner meg på nettopp alt dette gjennom heeeeele dagen ved å gjøre meg trøttere for hvert kvarter som går.

På grunn av deg blir forelesningene et mareritt fordi vi har en indre kamp; jeg prøver å holde meg våken fordi jeg må ta notater, mens du prøver å sy øyelokkene mine sammen og sende meg avgårde til et sted hvor det er store rosa skyer.
På grunn av deg måtte jeg gå hjem fra lesesalen bare halvannen time etter at jeg kom dit i dag, fordi jeg var så trøtt at jeg risikerte å sovne over boka mi i næringstoksikologi (som i seg selv er rene sovemedisinen så den kan ta noe av skylda).
På grunn av deg må jeg kjempe mot trangen til å sove et par timer midt på dagen i håp om å få tilbake følelsen mellom ørene mine, for hvis jeg gjør det kan jeg bare drite i å få lagt meg til kvelden. Den flausa har jeg gjort altfor mange ganger før.
På grunn av deg er jeg en levende zombie mesteparten av dagen.

Så, kan du vennligst forklare meg hvorfor alt dette bare forsvinner når klokka blir ni-ti på kvelden? Du har brukt hele dagen på å torturere meg, og når jeg omsider er villig til å underkaste meg din vilje så bestemmer du deg for "nei, nå vil jeg ikke allikevel" og sender meg inn i en 100% våken og opplagt tilstand! Hva pokker er vitsen med det?!
Jeg vet selv at jeg er trøtt. Trøtt, sier jeg! Jeg vil sove! Men tillater du det? Neeeeeida. Setter umåtelig stor pris på akkurat det. Takkskarruha.

Okamiden - Nintendo DS

2010-01-10T21:40:00.006+01:00

Det er en stund siden jeg hørte at det skulle komme en oppfølger til Okami, og jeg tok på det tidspunktet en liten hallelujadans inni meg. Okami er et av de desidert beste spillene som har kommet til Nintendo Wii! Jeg rundet det i romjulen, men har ikke fått fingern ut til å fortelle om det ennå, så et innlegg om dette fantastiske spillet kommer ved en senere anledning.

Aller helst skulle jeg sett at oppfølgeren, som heter Okamiden, også kom til Wii, men en eller annen japandude bestemte at det skulle komme på Nintendo DS. Javel, tenkte jeg, hvorfor ikke? Jeg er da stor fan av DS'en min også. Men nå som jeg har kikket litt rundt på trailere for dette nye spillet (slippes i Japan en gang dette året, så det er vel en stund til det når Europa) er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes om det.

Noe av det slående med Okami er grafikken. Bare det å løpe rundt og se alle de forskjellige verdenene er underholdning nok for meg i en periode, i tillegg til at Amaterasu (ulven, hovedkarakteren) er så.. eh.. anatomisk riktig, sett fra en nerdete veterinærstudents ståsted. Hun beveger seg så livaktig. Dette bidrar til å øke den visuelle opplevelsen av spillet.
Det ser ikke ut til at DS'en klarer å skape den samme magien. Ja, jeg er fullstendig klar over at man ikke kan sammenligne Wii og DS, men trenger de å lage alt så innihampen firkantet (les; ikke myke linjer) i DS? Dere kan jo bedømme selv:

Ungen på ryggen til Amaterasu - nei, vent, i Okamiden er det ikke Amaterasu men Chibiterasu (jeg begynner å lure på om spillet er beregnet for 10-åringer) - skal visst være avkommet til Susano og Kushi. Samma det, men selv om dette "beviser" at spillet ikke tar for seg det samme som skjer/skjedde i Okami, så får jeg en intens følelse av en reprise her. Samme stedene, samme musikken, samme gudene (ser det ut til), samme penselstrøk, samme fiender.. De har jo til og med Orochi i bakgrunnen! Jeg liker heller ikke hvordan Chibiterasu er utformet. Eller hvordan hun løper. Sa jeg løper? Jeg mente hopper.. som en kanin. Selve bakgrunnsgrafikken er jo den samme, bare av lavere kvalitet, men igjen; ingenting slår Wii (kanskje PS3, men vi holder oss til Nintendo).

En annen ting jeg også lurer på, og som muligens vil bli et irritasjonsmoment hvis jeg ender opp med å kjøpe Okamiden, er hvordan man aktiverer penselen. Jeg ser for meg at jeg holder DS'en min; styreknapper til venstre, A-, B-, X- og Y-knapp på høyre, som sikkert er for hopp og angrep..og noe annet kanskje..? For å måtte holde inne en av dem mens man prøver å tegne tror jeg vil bli ekstremt plundrete! Så.. er det en av disse L eller R som gjelder da eller? Uansett så må man jo trykke, finne fram stylusen, tegne, legge fra seg stylusen, trykke/aktivere, og så få effekt - hver eneste gang!

Huff, jeg innser at jeg har blitt negativt innstilt til dette spillet, og jeg tror det har noe å gjøre med hvordan Okami (tilbake til Wii igjen nå) endte. Ingen spoilere, men jeg hadde ventet noe annet når de først skulle lage en oppfølger. Jeg føler ikke at historien med Amaterasu ble avsluttet, og at Okamiden fører oss tilbake til Nippon er ikke det jeg hadde håpet på. Kanskje jeg endrer mening når det kommer flere videoer om hvordan man spiller Okamiden, men selv det vil ikke kunne endre hva jeg mener om grafikken. Tror jeg.

Til sammenligning, så dere lettere kan se hva jeg mener om grafikk og slikt, gir jeg dere Okami:

Nytt bloggutseende!

2010-01-08T23:32:00.001+01:00

Så, vad tycks? Jeg liker det :)
Bildet er forresten mitt. Jeg har villet bruke det lenge!

Avatar i 3D

2010-01-08T22:12:00.001+01:00

Wow, for en opplevelse.
Det er i grunn alt jeg kan si.
Fantastisk.

Dette var min første kinoopplevelse i 3D, og ja, selv om det var litt forstyrrende og uvant i begynnelsen, så gikk det seg fort til. For egen del måtte jeg gi opp i lese teksten, som kom urovekkende nærme. Og det var enkelte ganger, inne i "menneskeleiren" hvor ting ble litt fucka opp. Eller, det ble litt i overkant 3D. Jeg trenger ikke å se fotografier og vanlige pc-skjermer i 3D. Det gjør det hele bare vanskelig å fokusere.
Men ute i naturen på Pandora; wow. Utrolig.

Heldigvis klarte jeg å dra fokuset vekk fra Pocahontas-parallellen og de noe ensformige karakterene, og jeg storkoste meg. Det vekket til og med tegnelysten i meg, så kanskje det blir noen Na'vi-tegninger framover. Må bare gjøre et nytt forsøk på å få meg PhotoShop.

The Legend of Link's Distractions

2010-01-05T23:07:00.001+01:00

Jeg har aldri spilt Zelda selv, men har allikevel klart å få med meg mye av historiene i en rekke av spillene; takket være min bror. I owe it all to him.
Da jeg var liten var det ikke snakk om at jeg fikk lov til å prøve spillene til brodern. I hvertfall ikke når han selv holdt på med dem! Aller helst ville han ikke ha meg i rommet, men ved å klage til mamma gikk han med på å la meg få sitte å se på (helst uten å puste for høyt). Sånn ble det da til at jeg slo meg til ro med å se på at han spilte. Og.. jeg syntes det var gøy. Gøy nok i hvertfall. Og hvis det var et bra spill med en god historie og fin grafikk; vel, dess bedre for meg.

Dette henger da altså igjen den dag i dag. Jeg trives med å se på andre spille. Merklig nok. Ikke misforstå meg, jeg liker å spille selv, uten tvil.
Som nevnt, hvis historien er bra (som i Zelda) har jeg det like gøy med å følge med på tv-skjermen selv om det ikke er jeg som holder kontrollen.

Derfor lo jeg ekstra godt da jeg kom over denne YouTube-videoen, fordi det stemmer så innmari godt!
Damn, der la jeg merke til at skaperen av videoen har fjernet muligheten for andre å legge til videoen. Jaja, da får det bli med en link da (fnis.. Link..).
Det er altfor mange sidequests for vårt eget beste ;)

Null hull!

2010-01-04T22:18:00.000+01:00

Jeg har ikke noe å blogge om. Derfor kan jeg heller si at jeg har vært hos tannlegen i dag. Og ingen hull! Andre ville nok hatt jublet, men jeg er i grunn likegyldig. Har aldri hatt hull. Aldri. Eller, den ene gangen jeg hadde det (som jeg forsåvidt ikke merket noe til) var det pga slitasje etter tanngnissing, altså ikke et ekte "Karius og Baktus"-hull.
Tannstein derimot. Det har jeg. Ikke så mye, men nok til at det må tas hver gang jeg er hos tannlegen. Og i dag må jeg si at det var ekstra vondt. Makan til hardhendt tannlege! Jeg begynte smått å skjønne hvorfor dyr ligger i narkose for den slags tannbehandling. Flere ganger lurte jeg på om hun lette etter tannstein nede i tannkjøttet. For å si det sånn så hadde jeg ikke tannstein mellom tenna lenger, men heller størknet blod da jeg var ferdig. Mmmm, deilig metallsmak i munnen i lang tid etterpå!

1. januar 2010

2010-01-01T03:06:00.002+01:00

Godt nytt år!

2010 dere.
Rart.
Hva sier man egentlig; totusenogti eller tjueti?

Kjenner det blir rart å skrive -10 etter datoer og slikt nå, men sånn var det jo ved millenniumsskiftet også. Da var det vanskelig å forestille seg at man fra nå av måtte skrive -00, -01 og lignende i stedet for -98 eller -99.

Nå bare plaprer jeg. Får heller se å komme meg under dyna og få tilbake følelsen i de frosne tærne mine.

Tilbake i Oslo og potte sjuk..

2009-12-30T22:00:00.000+01:00

Overskriften sier vel sitt. Jeg er tilbake i iskalde Oslo - vel, det var riktignok iskaldt i Larvik også - og har i tradisjonens tro klart å bli syk igjen. Det skjer hvert eneste år. Hver jul så lenge jeg kan huske har jeg vært syk. Det har heldigvis variert litt om det var på julaften eller på nyttårsaften at jeg fikk den verste knekken, og i år ser det ut som om det er sistnevnte som står for tur (for andre gang på rad).

Men her skal det kjempes!
Paracet og Ibux, nesespray, Repsils Double Action (eneste som funker), papirlommetørkler og varmen på full guffe; jeg er klar.
Så nå kryper jeg under dyna og ber til høyere makter om at jeg føler meg bedre når jeg våkner i morgen.

Driving home for Christmas

2009-12-21T10:45:00.000+01:00

I dag reiser jeg hjem til Larvik!
God jul alle sammen!

Frøken uheldig slår til igjen!

2009-12-20T22:39:00.000+01:00

Jeg klemte tommelen min på jobb i dag (ja, søndagsåpent nå i jula). Noe så grasalt også! Flere ganger har jeg gjort det samme, men aldri så hardt som i dag. Synderen er skyvedøren på varmeskapet. Eller synderen er han eller hun som satte dørene motsatt av hvordan de vanligvis står! Vanligvis, og som jeg prenter inn i hjernebarken på alle nykommere, står den døren som brukes mest på utsiden av den andre. Når da dette er byttet om skal det ikke mye til å forestille seg at fingrene på hånden som åpner skyvedøren da havner i klem fordi enden av den andre døren (som står stille) nå står på utsiden. Resultatet er at finger(en) havner mellom endekanten til den ene døra og håndtaket (kun en metallist som står ut) til den andre. Med andre ord; jævlig vondt! Metall mot metall med en finger i mellom.. Ja, det sier sitt. Jeg er ikke akkurat av typen som drar døra rolig opp heller. Her er det full fart for alle penga!

I dag var jeg også ekstra hardhendt, og med et smell kjentes det ut som om den høyre tommelen min ble knust. Det tok et nanosekund før jeg skjønte hva som hadde skjedd; de forbannade dørene var byttet om! Jeg hoiet og bar meg, og prøvde så godt jeg kunne å holde banneordene inni meg (ikke lett) fordi det da stod en kunde der. Hele tommelen min stivnet til og den hylte av smerte for hvert pulsslag som ble sendt gjennom den.

Og hva gjør kunden? Jo; "Ja, jeg skal ha en kylling, jeg," sier han med en herregud-så-treg-du-er-tonefall. Ikke noe medfølelse eller sympati. Ikke en gang et "gikk det bra?". Neida!
Med tårer i øynene og en konstant fyring fra tommelen, tar jeg ut en kylling.
"Også kan du dele den," sier mannen.
Du kødder?! Han gjorde ikke det gitt.. Med en tommel helt ute av funksjon må jeg da gripe om kyllingsaksa med hele håndflaten i stedet. Det tar selvfølgelig tid, og gjør noe inni satans vondt, men til slutt er jeg igjennom kyllingen og kan ikke vente med å få lagt is på tommelen min.
"Ja, også skal jeg ha gratinerte poteter..."
Men.. men.. ser han ikke at jeg har skadet meg?! Ser han ikke at jeg har kjempevondt?! Jeg får nesten lyst til å gråte. Frustrert henter jeg plastbeger, tar tak i skjeen (med pekefinger og langfinger) og begynner å skuffe oppi poteter. Smerte lyser ut av øynene mine, og jeg må bite tenna sammen for å ikke hyle ut.

I det jeg gir boksen til han ser han ikke på meg engang. Han bare tar med seg maten sin og går. Jeg sier "ha det bra" ut av refleks mer enn høflighet, men jeg får ingen respons tilbake. Det er like før jeg roper "og god jul til deg også!", men tommelen er så vond at jeg heller bruker kreftene mine på å lage en ispose.

Det er nå jeg vil sitere Christine fra et tidligere blogginnlegg hun hadde hvor hun også hadde skadet seg på jobb:
Én ting lærte jeg i hvert fall i dag: Så lenge man ytrer de samme høflighetsfrasene som alltid ("hei!" "vil du med noe mer kanskje?", "hva med pose?" "Takk skal du ha - ha det fint da!"), så er det samme for kundene om man serverer dem calzone med tårene rennende nedover ansiktet og blod som lekker gjennom bandasjen. Jeg mistenker at det er som med hunder - bare tonefallet er det samme, får de ikke med seg noe som helst.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Drittkunde.

Skaden er skuffende lite synlig så det blir ikke noe bilde. Men jeg lover dere; jeg har seriøst vondt fra tuppen av tommelen, nei vent, tuppen av negelen (!), gjennom hele tommelen, langs håndleddet og helt opp til albuen! Jeg kan berøre smertefulle punkter oppover langs underarmen - det er ikke tull! Jeg kan ikke så mye om menneskeanatomi, men dette må ha forplantet seg opp langs senen og til muskelen som er koblet til tommelen.

AU!!

Roen senker seg

2009-12-19T22:19:00.000+01:00

Eller.. ikke akkurat. Faktisk så er det et jobbkjør uten like disse dagene med verkende føtter, rygg og skuldre - i dag strakk jeg til og med en muskel i den høyre skuldra mi da jeg løftet en hel ribbeside. Men jeg skal ikke klage; for jeg har juleferie!

Etter å ha hatt litt tid til å tenke over eksamen innser jeg at jeg tror det gikk ganske så bra. Syv oppgaver, og jeg synes selv at jeg svarte rimelig bra på fem av dem (ekstremt bra på to). Så det står på de to gjenværende. Jeg er ikke sikker. Kanskje har jeg driti meg ut. Kanskje har jeg overbevist sensor om at jeg ikke er et brødhue. Aner ikke. Helt 100% er de nok ikke, men jeg håper de er gode nok til at jeg kan kjempe i toppskiktet. Blir spennende å se resultatet.

Denne gangen satt jeg faktisk tiden ut og brukte de fire timene flittig; jeg hadde skrivekrampe helt opp i nakken! Det var også en litt merkelig eksamen. Den begynte ekstremt bråkete! Alt fra feil antall oppkopierte eksamensoppgaver, manglende bokmåleksemplarer, telefonen til vakten som ringte, til bilalarm. Bilalarmen var faktisk verst. Jeg satt og skulle skrible ned stikkord til en av oppgavene og det eneste jeg klarte å tenke var "bilalarm-bilalarm-bilalarm-bilalarm!!!"
Heldigvis ga den seg etterhvert!

(15 minutter senere)
Og nå forsvant all lysten til å skrive blogginnlegg.. sleeeeten. Tilbake til litt småklaging; jobb i går, jobb i dag, jobb i morgen og jobb i overimorgen. Puh. Også så jækla mange kunder!! Man. Greit, de må få kjøpe julemiddagen sin, men jeg hadde satt stor pris på om de bare kunne ordne alt selv og ikke avbryte meg konstant. Men nå har jeg lært å kutte ribbe på sagen sånn at jeg kan stå bak på kjøttrommet og holde på med det uten å bli plaget av kundene ;)

...

2009-12-17T21:12:00.006+01:00

Jeg overlevde.
Men jeg er for sliten og trøtt til å skrive noe som helst nå.
Hodet er tomt, øyelokkene er tunge, magen er tom og ynker seg, og jeg vil ikke gjøre annet enn å ligge vanrett på senga og glane på TV.
Mer om eksamen senere en gang, for akkurat nå har jeg juleferie!

Jeg synes denne er så koselig. Jul!

Dommedag

2009-12-17T07:08:00.000+01:00

Nok en gang tester jeg ut dette å stå opp et par timer tidligere enn jeg må på eksamensdagen for å gjøre siste finishen på pugginga. Trøtt som faen (jeg stod opp kvart på seks, etter å ha sovnet rundt halv to), men jeg har enda en time igjen med siste-lita-pugging. Derfor spør jeg meg selv; hvorfor tar jeg meg tid til å blogge nå?

Uansett; snart juleferie! Tjoho! Bare seks timer igjen til jeg kan juble løs (forhåpentligvis, man vet jo aldri hvordan eksamensoppgavene blir), hvorav fire av dem inneholder ekstremt høy hjerneaktivitet, skrivekrampe opp til skuldra, store mengder usunt sukker, Firefly og blekk som spruter.

Kryss fingrene i dag folkens!

Og for de som lurer; visste du at man behandler lakselus med legemidlene cypermetrin, deltametrin, azametifos eller emamektin? (greit, noen er sikkert utgått, men det er hva kompendiet mitt sier).

Foreldre vet å si de riktige tingene

2009-12-15T22:03:00.000+01:00

Mamma: Har du mye å lese på i morgen da?
Jeg: Vel, ja, det blir jo en del. Siste innspurt på en måte, og alt skal jo helst sitte.
Mamma: Jaja, det er jo deilig å noe å gjøre da!

Kanskje det er en sånn "utenfor hele eksamensmaset"-greie. Kanskje ser man ting litt klarere der, og ikke mens man er midt oppi det. Ikke vet jeg.
Tilbake til notatene sine med seg!

Trenger du en god latter? I så fall, se her!

2009-12-11T21:24:00.000+01:00

Jeg ler så jeg griner selv her..!
Kos dere, og prøv å ikke fall av stolen ;)

Mann nummer 3 har jeg sett før i en annen setting. Skal se om jeg finner den.. hmm...
Se der fant jeg den også!

Enjoy :)

6 lesedager igjen..

2009-12-11T14:04:00.001+01:00

Jeg skal være den første til å innrømme at dette ikke har vært noen god eksamensperiode. Lesinga har det gått nedenom og hjem med, og jeg eier så og si ingen inspirasjon. Det er gørrkjedelig. Kanskje fordi det er så "lett" også. Ikke misforstå; eksamen kommer ikke til å bli lett, men det er noe med pensumet som bare er.. "sånn er det", liksom. Man leser det, tenker at dette er logisk og greit og at dette må være den enkelste tingen i verden. Så innser man at man kanskje burde huske alle de forskjellige legemiddelnavnene. Greit, man ser på det. Enkelt. Piece of cake. Noen huskeregler på plass, andre må bare pugges. Hva nå? Man ser på kollokvieoppgavene. Regnestykker. Greit. Her skjønner jeg det meste. Og så da..? Begynner å bla litt i pensumbøkene. Hmm, dette og dette har jeg ikke lest, men jeg har forelesningsnotatene, så det for holde. Kan ikke begynne å lese nye ting nå, her må det repeteres.

Kanskje det er det som stresser meg. At jeg ikke har lest alle sidehenvisningene. Men man får jo ikke lyst til å lese dem når foreleserne sier "ja, dere skjønner vel utifra denne forelesninga hva jeg er på jakt etter?". Og ja, det gjorde vi. Det var ganske svart på hvitt. Igjen; piece of cake.

Etter tre dager (Ja, tre! Jeg er kongen og dronningen av latskap!) kom jeg i går kveld/natt endelig igjennom de selvskrevne notatene mine. Det er riktignok ikke alt jeg skal lese, men en god del av det. Og hva satt jeg igjen med? Jo; hmm, dette var jo ikke så ille. Hvis det bare er dette jeg må kunne, så er det vel ikke noe problem? Piece of cake.

Slutt å tenk slik!

Jeg kikket nettopp på noen gamle eksamensoppgaver. Jeg kom meg gjennom bare to stykker før det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Problemer. Definitivt. Her var det flere problemstillinger jeg ikke hadde drømt om en gang, og jeg skjønner at jeg må gå hardere til verks. Litt synd at sparket jeg trengte så sårt kom først nå, men hey, det er jo hele seks lesedager igjen! Piece of cake..

Right...

Jeg velger kolonne "JA".

2009-12-10T18:46:00.000+01:00

Christine plukket den opp fra Eivind, og jeg bringer budskapet videre her på min blogg.
Se hele, det er bare i overkant av ni minutter.

Julekorttegning

2009-12-07T01:51:00.001+01:00

For tredje året på rad har jeg blitt spurt om å lage en tegning som skal være på julekortene moren min sender rundt til familie og bekjente, og etter å ha sagt "jada, skal gjøre det snart" i over en måned, skjønte jeg at det var på tide å få fingern ut. Jeg hadde planer om å få satt meg ned med tegneblokk (med fantastisk papir!), blyanter (etter at jeg fant dem nederst, innerst i en skuff), tusjpenn og farger i løpet av dagen, men timene flyr fort unna når man tilbringer dem i Nippon. Nippon er landet hvor handlingen i Okami foregår - hektet, på nytt! Ikke bra for eksamenslesingen..

Uansett!
Det ble til at jeg satte meg ned med tegningen ganske sent, og det hjalp ikke at jeg ble distrahert av både TV og internett samtidig. Også var det inspirasjonen da.. Jeg kan ikke bare tegne for å tegne. Det blir sjelden noe bra resultat av det. Jeg må være inspirert, ha lyst til å tegne!

Heldigvis kommer moren min opp med tegneideer av seg selv så jeg slipper å fundere over "hva motivet blir dette året". Første året var det glad nisseunge/-ungdom på kjelke. I fjor var det en tradisjonell fjøsnisse med nikkers (nickers?) og posesekk. Og i år...? Trommevirvel, takk!

Glad nisse på en glad gris som har glimt i øyet.

Jaha?

Men jeg ble da ferdig, til slutt, og her er resultatet;

Haha, jeg synes ikke den ble så verst faktisk. Helt enkel og grei. Klauver var ikke det jeg var best på og jeg tegnet feil første gangen (med tusj, idiot-Malene), så jeg måtte farge de sorte for å rette opp feilen ;)

En tradisjonell nisse med langt hvitt skjegg ble det ikke, men det er da en nisse..

Hahahah, flott, jeg ser nå at jeg ubevisst har gjort skoen til en tresko! Den skulle jo farges sort! Ikke brun! Jaja, de går sikkert med tresko også..

Shinshu Plains

2009-12-03T23:53:00.001+01:00

Okami-elskere vet hva jeg snakker om. Lukk øynene og nyt musikken.

Jeg innser at jeg har glemt å skrive innlegget om Okami som jeg mente å gjøre for snart et år siden da jeg først begynte å spille det (wow, det har vært en lang pause fra Okami må jeg si!), så kanskje jeg skal få fingern ut og skrevet om det snart. Mulig jeg venter til etter jeg har rundet spillet :)
Men til dere der ute som ikke har spilt/spiller Okami; dere vet ikke hva dere går glipp av!

EDIT;
Når jeg først er i gang... Ryoshima Plains:

.::NaNoWriMo 2009::.

2009-12-02T13:34:00.000+01:00

Her kommer det etterlengtede innlegget om NaNoWriMo 2009. Som enkelte sikkert har fått med seg så klarte jeg det i år igjen; høres ut som om jeg har vært med en evighet, men det er altså bare andre året jeg er med. Fjorårets blogginnlegg om NaNoWriMo 2008 finner dere her - for de av dere som vil sammenligne 2008 og 2009. Jeg vet jeg vil det!

Årets NaNoWriMo har vært en ekstremt mer positiv opplevelse enn hva jeg gikk igjennom i fjor. Det kan kanskje legges vekt på at jeg i år har vært mer "erfaren". Jeg har jo vært igjennom opplegget en gang før og tatt med meg en rekke tips; som å aldri henge bli hengende etter hvis man kan unngå det.
Dessuten er det er vesentlig forskjell fra 2008 og 2009. I år skrev jeg på norsk, ikke engelsk, og det bidro nok til at jeg sikkert halverte bruken av timer. Med norsk slapp jeg å tenke på å prøve få med så mange fancy gloser som mulig for at teksten skulle bli levende; de kom naturlig. Jeg slapp også å sjekke ordboka for hvert tiende ord, og jeg slapp (som regel) å lese over avsnittene mine for å dobbelt- og trippelsjekke om engelsken var bra nok.

Det hindret meg riktignok ikke fra å treffe veggen når det kom til adverb og adjektiv sånn ute i uke 3. Uke 3 var forresten grusom. Jeg følte jeg hadde skrevet meg ut i ingenting, og visste ikke hvor historien skulle gå videre. Karakterene mine var blitt platte, jeg var lei av dem, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg hadde klart å endre dem i løpet av 10.000 ord - de hadde jo vært fantastiske de første 20.000 ordene!
Også var det i uke 3 at jeg følte at jeg hadde brukt opp alle (!) norske ord. Bare jeg så ord som 'plutselig', 'forsiktig', 'innså', 'omsider' og 'etter hvert' fikk jeg spasmer fordi jeg følte jeg allerede hadde skrevet disse en million ganger før. Så begynte synonymordjakten, men jeg måtte gi tapt, og heller bite tennene sammen og bruke de samme gamle ordene.

Innimellom slet jeg også med engelske uttrykk, og hvordan jeg skulle gjøre dem om til norsk. Av eksempel kan jeg nevne "widened his eyes"; han utvidet øynene sine, nei vent, det går ikke, han åpnet øynene sine, vel de er jo allerede åpne, han...øh...sperret opp øynene, det hørtes litt rart ut.. - dere skjønner greia.

Spørsmålet mange stiller seg etter NaNo er om historien deres er ferdig. Jeg vet at Christines ikke er det, men hva med min? Jeg er ikke sikker. Ja, jeg har skrevet fram til det siste punktumet, og jeg har ikke mer å komme med utover hvor jeg forlot hovedkarakteren min Synne. Men selve boken er langt fra ferdig. Ærlig talt, her skal det redigeres! Jeg vet helt sikkert at de siste 10.000 ordene ikke er bra; verken innholdsmessig eller skrivemessig. Dessuten er det ting som kan gjøre bedre tidligere i historien. Skildringer ikke minst. Jeg var veldig flink til å skildre i begynnelsen, men etter hvert dabbet det av til fordel for handling og replikker.

Konklusjonen blir likevel at NaNo har vært en fryd dette året! Ja, siste halvannen uka var litt pes, men det var ingenting i forhold til hva jeg måtte gå gjennom i 2008. Med enda flere erfaringer i kofferten er jeg definitivt klar for NaNoWriMo 2010!
Spesielt vil jeg ta med meg dette; på gode dager, ikke stopp selv om du har nådd dagens ordkvote, fortsett å skriv og kom foran skjema!

Nå venter studiehverdagen med en eksamen om bare to uker (eek!). Det skal nevnes at jeg i de første to ukene av NaNo var ekstremt flittig med å kombinere skriving og lesing, men etter tredje uken... vel, ja, jeg ligger kanskje litt etter med pensum nå. Men ingen fare; mange lesedager framover!

Koma; et mini-innlegg..

2009-12-01T22:35:00.000+01:00

Jeg vet jeg lovet et innlegg om min NaNoWriMo-opplevelse 2009 i dag, men jeg må nok utsette det til i morgen. Hodet mitt er en eneste stor vattklump. Jeg kunne ikke klart å skrevet et godt språklig avsnitt om det så stod om livet.. Vel, kanskje om det stod om livet, men dere skjønner greia.

Lite søvn (vi snakker 4 timer...), oppe før solen, laaaaaang studiedag med kollokvie i bøtter og spann, lite mat også i grunn, venting på SiOsenteret (forbannade køsystem!), jobb (for andre dag på rad), vonde føtter og rygg, og evig lang busstur hjem hvor det halve veien satt en fyr og sang ekstremt surt.

Jeg kommer sterkere tilbake i morgen.
Vent på meg på den andre siden. Jeg kommer.

Jeg vant, jeg vant, JEG VANT NaNoWriMo 2009!!

2009-11-30T23:59:00.004+01:00

Med svimlende 53.310 ord - la oss si det høyt sammen; femtitretusentrehundreogti ord.

I løpet av 30 dager. En måned.

Egentlig er jeg altfor sliten i hodet etter en ganske produktiv NaNo-dag (tror jeg har skrevet over 3000 ord bare i dag) og en lang dag på jobb, til å skrive et fornuftig "hvordan har NaNoWriMo 2009 vært for deg?"-innlegg. Så det kommer i morgen en gang :)

Men;

JEG VANT!!!!

Hahaha, for andre året på rad! To seiere av to mulige!

Og gratulerer til alle Wrimos der ute som har krysset 50.000-grensa!

PS;
Legger ved denne veldig beskrivende videoen/sangen:

Målet er nådd!!

2009-11-29T17:25:00.002+01:00

50.000 ord.
29 dager.

Hah.

Haha.. aaaAAAAAAHH!!!

Det gikk i år igjen!!!
Faktisk vet jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Jeg klarte det. IGJEN!!

MEN; jeg har fortsatt mer å skrive. Jeg skal ha en ordentlig slutt. Det blir skriving i morgen også, og når jeg setter siste punktum vil jeg "verify and win", og slippe jubelen løs - både skriftlig og verbalt.

Til da kan dere glede dere over dette sammen med meg;

1. advent

2009-11-29T13:58:00.003+01:00

Og jeg som ikke har skaffet med en adventsstake enda!
Men den røde duken er i hvertfall på plass, og i år har jeg lyst til å gå amok med dekoreringen - for å ta igjen for hvor lite julestemning det var i Fagerborg-leiligheten i fjor. Det var begredelig.

Til tross for en intens eksamensperiode som ligger foran meg de neste ukene, er jeg fast bestemt på at jeg skal komme i julestemning. Desember er jul. Sånn er det med den saken. I fjor kom ikke julestemningen før lillejulaften, og da er jo jula nesten over.

Så planene forover blir; fullføre NaNoWriMo (bare i dag og i morgen igjen!), lese pensum og skrive eksamensnotater, handle julestæsj og høre på horder med julemusikk!

48.874

2009-11-28T18:48:00.003+01:00

Så mange ord har jeg til nå i min NaNo-roman. Wow. Så det går den rette veien i år også gitt! Eller, i år så går det mye, mye bedre. Jeg kommer til å fullføre (les; komme over 50.000) i løpet av morgendagen; en hel dag foran!
Dette var bare en kjapp oppdatering.
Men se så glad!

Nå bærer det av sted til bursdagsfest på St. Hanshaugen!
Og det er ekstremt deilig at jeg kan ha en fin kveld uten å stresse over antall ord som må skrives. Hurra!

Musikktips

2009-11-24T11:14:00.008+01:00

Hvis ikke du har oppdaget det ennå så er soundtrackene til Twilight-filmene fantastisk bra! Jeg har ikke kjøpt dem ennå (det er vel best å vente til etter jul når man har nevnt for foreldre at man har lyst på dem), men nesten alle sangene til New Moon ligger på Spotify. Det er heller litt sparsomt med sanger fra det første albumet, men søk heller på "Decode" av Paramore, "Supermassive Black Hole" av Muse og "Bella's Lullaby" av Black Moon Lovers.

Jeg sitter i skrivende stund på Wayne's på Majorstua og hører på dem mens jeg skriver NaNo, og jeg tror jeg har funnet inspirasjonsmusikken min. Men musikken kan absolutt brukes til andre ting enn som muse for NaNoWriMo!

Prøv selv!

Hvor ble det av inspirasjonen?

2009-11-22T20:16:00.002+01:00

Det var for godt til å være sant. Det er i dag ingen tvil om at jeg tok seieren på forskudd. Hvilken idiot jeg er. Det måtte jo være åpenbart at så enkelt kunne det bare ikke være.
Det er NaNoWriMo jeg snakker om. Ingenting er enkelt i NaNo-land.

Etter flere dager med skrivetørke har jeg innsett at forspranget mitt på nesten 8000 ord sakte men sikkert har blitt spist opp, og nå er jeg bare en dag foran. Hvilket betyr at jeg må begynne å gjøre en iherdig innsats igjen for å ikke havne etter. Jeg grøsser bare ved tanken.

Men jeg har ikke skrivelyst. Eier ikke det minste snev av inspirasjon!
Aller helst har jeg bare lyst til å drukne hele historien min. Aller helst vil jeg at det skal være 1. desember (og at jeg har passert 50k). Aller helst vil jeg bare... gi meg. Urk. Jeg skrev ingenting på verken fredag eller lørdag, og det kjentes deilig.

MEN! Jeg har 37.000 ord, så jeg kan ikke bare gi opp nå. Det er kun 13.000 ord (fyttify..) igjen til målstreken. Har jeg klart meg til 37k, så skal jeg søren med karre meg opp til 50k. Problemet er at jeg vet at det blir et par skrivefrie dager til uka også. Svarte..!

Hu med den skarpe nåla

2009-11-20T21:49:00.002+01:00

Kurs er alltid stas på veterinærstudiet. Kurs betyr at vi får lov til å gjøre noe - selv om det enkelte ganger bare er å følge med på kurven til medstudenters respirasjon (ikke veldig spennende, manuell blodtrykksmåling derimot; kjempegøy, og vondt) så er det allikevel bedre enn å sitte pal på en stol og følge med på forelesning.

I dag var det anestesi og blodprøvetaking av fisk som stod på planen! Litt spendte, og litt nysgjerrige på hvordan dette skulle foregå, gikk vi inn på kurssalen, og rett på innsiden stod det en stor fisketank med masse mini-laks oppi! De var kjempesøte. Ja, jeg er rar. Alt smått er søtt i dyreverdenen, selv fisk. Litt varierende størrelse på de, men de fleste var 10-15 centimeter - altså ikke veldig store. Så hvordan i alle dager skulle vi få til å ta blodprøve på disse?

Sånn som dette var fiskene våre. Noen var også enda mindre, min blant annet.

Anestesien i seg selv var ikke vanskelig. Vi fikk hver vår fisk og overførte han..hun..eh, den til en tank hvor legemiddelet hadde blitt blandet ut i vannet. Der måtte vi stå og følge med på fisken vår og se etter tegn som indikerte om den fortsatt var bevisst eller om den lå i dyp anestesi - vi måtte jo også passe på å flytte den til en annen tank med lavere anestesikonsentrasjon slik at vi ikke tok kverken på den før blodprøvetakingen.

Da fisken hadde vippet over og lå på bunnen var det dags for blodprøve. Det første man kanskje lurer på er hvor man tar blodprøven fra; vel, det er fra en vene som ligger rett under ryggraden. Så da gjelder det å stikke nålen inn og satse på at man treffer. Vi lærte jo teknikkene, men fy fader så vanskelig det var å treffe den med fisken i sideleie. Her stod det om millimeters margin! Men jeg traff til slutt. Samme med når fisken lå på ryggen; traff på andre forsøk!

Så nå kan jeg skryte av at jeg kan ta blodprøve på fisk.

I stedet for å skrive...

2009-11-18T17:49:00.005+01:00

"Avis Maritima Stulta - www.nettserier.no/avis"

..har jeg holdt på med denne "gåten", og den er noe å bryne seg på skal jeg si dere!
Jeg holdt på LENGE! Helt til jeg så et av "hintene"; tenk mer sjokolade.
Og hvis du går inn på nettsiden, så ikke se på den siste kommentaren - hvis den stemmer så har den avslørt plottet her.

Selv om du kanskje ikke finner Willy og Trollmannen med en gang kan du jo bruke tiden på å se hvilke andre karakterer du finner ;)
Jeg kan jo nevne følgende: Mario, Link, Batman, han duden fra OnePiece (husker ikke hva han heter.. Ruffy??), Rambo, Hattemakeren fra Alice i Eventyrland, Mikke Mus, Naruto.. Finner du dem også? ;)

Det blir nok lite NaNo i dag er jeg redd. Faens drittroman. Jeg linker til Christines innlegg da det samme i grunn har skjedd for meg også. Men fortsatt foran, og godt er det.
Så da får det bli litt notatskriving til pensum (toksikologi).

Over og ut!

Hvorfor jeg elsker PhotoShop

2009-11-14T17:58:00.002+01:00

Jeg velger å tro at bildene taler for seg selv.

Før PhotoShop:
Etter PhotoShop:

En stund har jeg jobbet med å få PhotoShop på Mac'en min. Jeg er enda ikke overbevist om at jeg har klart å få det til sånn at det er permanent, men jeg utnytter det mens jeg har sjansen. Så får jeg heller ha en "hjelp meg!"-kaffe med noen datagenier hvis/når (jeg tror "når") det skjærer seg.

Skrivekløe

2009-11-13T21:29:00.003+01:00

Det er et ganske godt beskrivende ord for NaNoWriMo 2009. Skrivekløe. I går kveld/natt ble det hele 6000 ord "på papiret", og jeg er på svimlende 28k! Det er så langt foran skjema at jeg ikke lenger sjekker hva ordkravet er fra dag til dag. Det betyr liksom ikke så mye lenger. Var det kanskje litt arrogant? Jeg skal ikke si at NaNo er lett - for det er det overhodet ikke!

50.000 ord.
Én måned.
Det er jo sjukt.

Og i fjor fikk jeg merke det både fysisk og psykisk og var klar til å kaste hele sulamitten ut av vinduet da kalenderen endelig sa 1. desember - det er over, tenkte jeg. Endelig.
I år, og jeg har sagt det før, er det bare gøy. Men gårsdagens skrivekløe tok på. Jeg er ødelagt i dag. Hode, øyne, skuldre, håndledd og spesielt metacarpalknoklene (sa noen carpal tunnel syndrome?), og nakke - mørbanket. Søvn? Litt lite med det også.

Så i dag er det slappe-av-dag. Kanskje det blir noen hundre ord før jeg legger meg, men det blir det eneste. Hah, jeg kan jo slappe av for jeg ligger jo laaangt foran!

Widgets på plass - omsider!

2009-11-10T16:15:00.002+01:00

En uke ut i NaNo og ting ser foreløpig lyst ut.
Dagens møkkatest i farmakologi/toksikologi er over og gjort - nå gjenstår det bare å se om jeg får en lang eller kort juleferie - og jeg kan falle tilbake til den vanlige rutinen med notatskriving i en time, 500 NaNo-ord, ny time med notater, nye 500 ord og så videre, uten at det er ting som må pugges og slikt. Sånt liker vi ikke.

Selv blir jeg bare mer og mer overrasket over hvor lett dette går i år. Dagens ordmål er.. nå må jeg nesten sjekke kalenderen.. 16667 ord. Jeg har, som dere kan se på widget her, over 19000 ord. Hah! Jeg gidder ikke å skrive så mye i dag merker jeg, så jeg gir meg nok ved 20k - noe som da bringer meg hele to dager foran skjema!

Men ja, widgets, nå kan dere følge fremgangen selv. Jeg la også til en WordWar med Christine (du finner en maken en på hennes side). En ting synes jeg er litt kjedelig da. Widgetsene ser jo helt like ut som forrige året! De endrer jo alle disse participant-tingene hvert år med nytt design, så hvorfor ikke gjøre det samme på widgetsene?

Hmm, nuvel. Bedre enn ikke noe. Tilbake til historien med seg! Hvor skumle ting er på ferde, mwahaha!

Jeg trenger en tidsmaskin..

2009-11-09T21:05:00.002+01:00

Noen som har en liste over ting jeg trenger for å lage en?

En skulle kanskje tro at grunnen til at jeg trengte flere timer i døgnet var NaNoWriMo, men neida.. Jeg har en underveistest i farmakologi/toksikologi i morgen klokka ni, som jeg må bestå for å kunne gå opp til eksamen.
Det er ikke KJEMPEmye pensum, men det hjelper ikke når man har utsatt lesingen til dagen før og innser at det er veldig, veldig mange fremmedord som må kunnes. Parasittnavn var ingenting i forhold til dette - burde gi et lite innblikk...

Aller helst vil jeg fortsette på novellen min. 18939 ord nå forresten! Konge!

Crappy skrivedag.

2009-11-06T23:22:00.002+01:00

460 ord.
Det var det eneste jeg klarte å få ned i dag.
Men det er lov. Jeg har vært på jobb, i tillegg til at jeg har et par sider om antibiotikaterapi å skrive notater til (hvor deadlinen er mye nærmere enn 30. november).

Da er jo enda godt at jeg ligger over to tusen ord foran skjema!

11k

2009-11-05T21:49:00.004+01:00

Ja, det stemmer, jeg rundet nettopp 11.000 ord! På dag 5!!
Herregud jeg runder snart det som er målet for lørdag! Lørdag dere.
Snakker vi god buffer eller?
Hahaha!

Kanskje jeg er på nippet til å bli hysterisk her, men dette går jo over ALL forventning!

Og klokka er ikke ti ennå, og jeg har fortsatt flere ideer å komme med nå på sparket!
Fantastisk.

EDIT: Glem 11.000 - jeg har rundet 12.000 ord!!

7153!

2009-11-04T20:54:00.002+01:00

Dagens mål var 6667 - og jeg er foran skjema med 7153 ord!
Og det stopper ikke der!
Teksten flyter godt nå, og da er det bare å utnytte det til det fulle!
Vi sees på andre siden av kapittelet!

EDIT; 8061 ord! Morgendagen kommer til å bli behagelig!

Verre før det blir bra?

2009-11-04T15:23:00.003+01:00

Er det sånn at før noe blir bedre så skal det innom en runde med smertehelvete først?

Skuldra mi er vondere enn vondest, og det lille såret har begynt å bli svart! I tillegg til at det ser ut som huden rundt har dødd (eller har det veldig ille..).
Å fyttirakkern så vondt det gjør å ha tøy på! Så her sitter jeg med singlet og har varmeovnen på mer enn jeg burde for å ikke fryse halvt ihjel.

At det er en betennelse der er det ingen tvil om. For nerde-Malene kan nemlig de fem kardinalsymptomene på betennelse:

Calor (varme)
Dolor (smerte)
Rubor (rødme)
Tumor (hevelse)
Functio laesa (nedsatt funksjon)

NaNoWriMo2009 - hva gjorde jeg egentlig feil i fjor?

2009-11-04T14:46:00.004+01:00

Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til å begi meg ut på dette hysteriet igjen etter fjorårets ordmaraton. I 2008 var det ikke en dag hvor jeg ikke lå etter skjema - det er mulig jeg hadde en 2-3 dager siste uka hvor jeg faktisk var ajour når jeg tenker meg om, men det var likevel et pes fra ende til annen, og jeg følte meg sterkt traumatisert (og kurert).
Men i år? I år er jeg zen.

I dag er det dag 4 av NaNoWriMo og jeg skal i løpet av kvelden ha fått ned totalt 6667 ord. Så langt i storyen min (jeg kommer tilbake til hva den handler om når jeg finner ut av det selv) har jeg 5125 ord - hah, det er 125 ord foran skjema det! Og det går jo som en drøm! Så lenge man klarer å få ned de 1667 ordene hver dag så er det ikke like krise å måtte sette seg ned en time eller to dag etter dag. Det blir verre når disse 1667 ordene tredobles og firedobles (slik som i fjor). 4500 ord i løpet av en dag er ikke hyggelig. Så jeg er fast bestemt for å ikke skeie ut på samme måte som forrige året.

Det er mulig det hjelper å skrive på norsk også. Ikke én gang har jeg hatt behov for å slå opp i en eller annen form for ordbok eller søke opp fjerne engelske gloser på internett. Jeg kan jo norsk! Skriver jo til og med litt dialekt (min egen..) med en god del a-endinger, så teksten blir for meg mer levende og muntlig, og da er det ikke så mye som hindrer ordene fra å fly avgårde.

Så langt så bra!
Dette er jo nesten litt gøy!
Og pensumnoteringen har aldri vært bedre enn den er nå!
NaNoWriMo + Malene = bedre student, virker det som, og jeg klager ikke.

AU!!

2009-11-02T21:00:00.004+01:00

Au! Dobbel-au! Skuldra mi fikk en real trøkk på jobb i dag da den fikk et ublidt møte med dørkarmen - som er laget av metall!
Kløne-Malene bærer oppvask og plutselig er begge beina hennes ute til høyre. Jeg rekker akkurat å tenke "dette kommer til å gjøre vondt" før jeg instinktivt tar meg selv i mot med skuldra, som da smeller inn i dørkarmen.

Det føles verre enn det ser ut som. Bildet klarer ikke helt å fange den dunkende smerten. Men som dere kan se så gikk det hull på huden, og hele den diffuse røde fargen rundt såret er en hevelse.

Jeg tenker jeg kommer til å merke dette i morgen.

NaNoWriMo 2009 - Jeg er i gang!

2009-11-01T22:47:00.004+01:00

Jeg er herved 955 ord inn i min andre NaNoWriMo-novelle - godt i gang med andre ord. Bare noen hundre ord til før jeg kan legge meg, og en tanke slår meg; hvorfor gjør jeg dette igjen? Kanskje jeg føler kallet for enda en utfordring. Og det har seg jo sånn at notatskriving i forhold til pensum gikk strålende i kombinasjon med NaNo..
Anyway, vi prøver. Skjærer det seg så skjærer det seg. Ikke noen negativ innstilling her altså, men jeg kommer ikke til å sitte oppe hver natt den siste uken hvis jeg bare har 25k "på papiret".

En liten endring fra i fjor; nå skriver jeg på norsk. Mye mer behagelig merker jeg..

Radiologer må ha god timelønn..

2009-10-27T14:43:00.004+01:00

I dag har jeg vært og tatt røntgen av av føttene. Hvorfor?
Vel, kort sagt; lilletærne mine er "vridde", sånn ca 90 grader, slik at "knoken" til lilletåa ligger ut mot utsiden av foten. Ikke særlig vondt, men det tror jeg endrer seg når jeg blir 50-60 år. Så i stedet for å vente til da er det jo bedre å gjøre noe med det mens jeg er ung og frisk og har fungerende skjelett. Men før den tid så må det en konsultasjon til, og for å få det så må spesialisten vite hvordan føttene mine ser ut innvendig. Derav røntgenfotografering.

Etter en 10 minutters rundtur på Ullevål Universitetssykehus (herregud så stort det er der!) fant jeg endelig fram til inngang 6A - og hvilken idiot er det som legger inngangene i rekkefølgen B, C og så A?! I tillegg til å legge inngang A innerst, bak varelevering og søppeltømming?

Uansett!
Jeg fant fram.
Bilder ble tatt.
210 kroner i egenandel for noe som tok knappe to minutter.
Regner man på det er det 6300 kroner i timen.
Kanskje det var radiolog jeg skulle ha blitt?

Jeg er fullt klar over at timelønnen ikke regnes på denne måten, men man må nesten se det komiske i dette.. Det var innmari mye styr for bare to minutters "undersøkelse".

Den store flink-dagen

2009-10-25T11:15:00.003+01:00

Skal si det har vært tørt på bloggfronten en tid nå, men sånn er det når "farmakologi og toksikologi"-blokka på NVH forlanger å se trynene våre kvart over åtte på morgenen. Hver dag. Eller så godt som hver dag - har da noen lesedager innimellom. Kort og godt; jeg er ikke noe A-menneske. Jeg er så B-menneske som det går an å være, og hjernen er som regel bomull etter endte forelesninger. Da er det ikke enkelt å komme opp med noe fornuftig å blogge om.

Derfor blir dette i grunn et ganske random innlegg.
Siden jeg har fått en time ekstra i dag (love!) skal jeg være flink.
Jeg skal skrive notater til det vi har gått gjennom sålangt i blokka. Jeg skal ta oppvasken (hvis jeg vil ha noe å ha maten min på..). Jeg burde vaske badet, men det er ikke noen krise. Jeg skal støvsuge, noe jeg er nødt til før hybelkaninene tar over hjemmet mitt. Jeg skal rydde.
Kanskje ikke i den rekkefølgen, men jeg skal være flink.

Eller så kan jeg bare la være å kle på meg, sitte under dyna og se på TV hele dagen.

Eksamen-schmeksamen

2009-10-12T12:40:00.004+02:00

Det var over før jeg visste ordet av det. En halvtimes forberedelse og en halvtimes eksaminasjon (forøvrig var det bare én sensor, ikke tre, og som jeg nesten glemte å hilse på fordi jeg var så pissenervøs). Det som tok tid var å vente til jeg fikk oppgavene mine. Jeg kan trygt si at jeg var et totalt nervevrak, og ber i samme slengen om unnskyldning til hun andre som skulle trekke oppgave samtidig som meg, hehehe. Jeg tror ikke det hjalp noe på nervene hennes at jeg ikke kunne sitte stille på stolen. Men ja, nervevrak. Fullstendig. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs for en eksamen før! Eller.. Nei, jeg tror faktisk ikke det. Og jeg kan vel si at nervene tok litt overhånd - jeg krasjet i døra fordi jeg ikke fikk tak i håndtaket for å si det sånn.

Jeg tror det har noe å gjøre med at det er "ekspertene" som sitter der og skal høre på deg. Mine forelesere er bakteriologer, virologer og parasittologer, ikke bare generelle veterinærer med en interesse for mikrober. Nei, dette er feltet deres. Og da vil man jo veldig gjerne imponere, levere noe som gjør at de husker deg. Selv om de er foreleserne våre har de ingen formening om hva enkeltstudenter sitter inne med av informasjon. De har ikke fulgt oss opp med prøver underveis som lærerne på videregående gjorde. De kjenner deg ikke..!
Jeg må bare skyte inn her at jeg ble litt småirritert da jeg kom inn i rommet hvor eksamen skulle avholdes og jeg presenterte meg for sensor med fullt navn, og den ene foreleseren sitter med avkrysningslista si og sier "ja, det var det, ja", som om hun visste hvem jeg var, men ikke husket navnet mitt helt. Meg i ræva. Greit, det var to navn å velge mellom, men da kunne hun ha sagt "ja, der var du på lista, ja" i stedet, og ikke late som om vi er på hils når hun ikke kommer til å kjenne meg igjen på gata.

Men tilbake til eksamen.. Her får du denne ene sjansen til å vise hva du er god for, og da er det ekstremt surt å være uheldig med oppgavene. Man får en sånn "jammen, jeg kan egentlig mye mer, bare ikke dette her"-følelse og en trang til å si nettopp dette. Jeg satt jo inne med drøssevis av bakterienavn, virussykdommer og parasittlivssykluser, bare ikke overfor de oppgavene jeg trakk! Hvilket var følgende:
- Koryneforme bakterier, og prokaryote vs eukaryote pluss antibiotika.
- Mareks sykdom hos høns, og munn- og klauvsjuke.
- Eimeria hos høns, og bendelorm hos hund.

Bakteriologioppgavene var ikke så ille, og gikk vel i grunn bra. Spesielt når jeg fant ut at "koryneforme bakterier" omfattet alle kølleforma bakterier og ikke bare Corynebacterium.
Mareks.. heh, Mareks ja.. Fullstendig hjerneblokkering. Jeg husket ikke en dritt! Jeg måtte jo selvfølgelig sjekke notatene mine da jeg kom hjem, fordi det ville være en unnskyldning hvis jeg bare hadde et par setninger med notater. Men neida, en hel side, og allikevel klarte jeg å glemme hver eneste ting om den. Vel, jeg kommer til å huske den for alltid nå. Forhåpentligvis hentet jeg meg litt inn igjen på M&K.
Eimeria kunne jeg på rams for storfe og sau. Høns? Ikke fullt så mye. Også er det for høns jeg får. Pokker. Men bendelorm hos hund var like ille. Huff og huff. Det var jo så mange andre parasitter jeg kunne ha fått!

Spesielt furten er jeg for at jeg fikk TO oppgaver om høns. Jeg hadde krysset fingrene for at hvis jeg først skulle få noe om fugl så skulle det være influensa. Litt misunnelig er jeg også på de som trakk drømmeoppgavene. Eller enda verre; de som leste minimalt og trakk oppgaver som handlet om akkurat det de hadde lest på. Jeg vet ikke om dette er tilfellet, mange leste nok mye, men det er bare en følelse jeg har. Det er urettferdig. Og ja, du må gjerne si at det ikke handler om gode og dårlige oppgaver, men heller å være godt eller dårlig forberedt. Allikevel velger jeg å stå på at jeg var godt forberedt, og at jeg trakk dårlige oppgaver. Var uheldig. Ja..

Men nå er det bare å vente på resultatet. Jeg er spent. For alt jeg kan huske fra eksamen er de negative tingene. At de måtte spørre meg flere ganger, at jeg ikke kunne svare på ting, at jeg sa ting feil.. Hah, jeg har et eksempel på sistnevnte;
- Er Mareks utbredt i Norge den dag i dag?
: Ehm... vel.. øh.. Nei, den er ikke det..
- Jo, den er veldig utbredt..
Det er da man vet at man ikke kommer til å få en A i hvertfall.

EDIT; Og det ble det ikke heller. Det ble en C. Bajs..
Men sammenlagt med eksamenen jeg hadde før sommeren så ble det B i infeksjonslære! :) Hadde jo vært stas med en A (for en gangs skyld..), men med tanke på hvor ræva muntlig gikk så var jeg jo ikke i nærheten.. Jaja..

Torsdag 8. oktober klokka 12:45

2009-10-07T20:00:00.002+02:00

..er tidspunktet det braker løs.
Da sitter jeg på bakteriologisk avdeling på Lindern og har nettopp mottat et sett med oppgaver i bakteriologi, virologi og parasittologi, som jeg forhåpentligvis skjønner noe av og som jeg skal bruke en halvtime å fundere på før jeg tar turen inn til eksaminator og sensor.

Det er muntlig eksamen.

Totalt seks personer skal sitte der sammen med meg. Oh joy. Som om ikke jeg var nervøs nok fra før, så skal seks par øyne sitte og vurdere meg mens jeg prøver å huske sykdomsbilde og patogenese for bakterieinfeksjoner, betydningen av ulike virusinfeksjoner i Norge og livssyklus til en eller annen fjern parasitt.

Nervøs?
Oh yes.

Eep..!

2009-10-04T13:14:00.004+02:00

Et lite snev av eksamensangst kanskje?
Den kom i dag.
Huff.

Men det er fortsatt mange (eller, "noen" er vel bedre å si) dager igjen å få trøkt pensum inn i de små grå.

Spesiell bakteriologi og virologi er unnagjort (også må jeg bare huske på å lese den generelle biten også..) og nå er det parasittologi som står for tur. Oh joy. Men jeg burde bli ferdig med det i løpet av dagen. Med mindre jeg tar 3 timers-pauser som jeg gjorde i går. Skal prøve å unngå det i dag.

Møkkahjerne..!

2009-10-01T16:57:00.003+02:00

Grrmph!

Tidligere i høst så ble jeg drittlei av å lese. Side opp og side ned. Bare svart tekst overalt, med noen vilkårlige bilder her og der (også i svart/hvitt). Da lengtet jeg etter å gjøre noe håndfast. Jeg lengtet etter å skrive notater. Føle at jeg laget er produkt ut av det jeg holdt på med. Det at det ble gule markeringsstreker i bøkene mine ga ikke lenger en "jeg er flink"-følelse.

Nå sitter jeg og skriver notater. Og jeg er drittlei. Nå lengter jeg etter å lese. Bare sitte og la den gule tusjen fare over sidene, og føle seg flink over hvordan man luker ut det som er viktig fra resten av røkla.

Takk, kjære hjerne, for at du klarer å bestemme deg!

Det eneste som mangler nå er at når jeg skal begynne å lese notatene mine så vil jeg heller skrive notater. Skulle ikke forundre meg.

Professor Layton and Pandora's Box (spoilerfri)

2009-09-29T12:37:00.004+02:00

Forrige gang jeg spilte et Professor Layton-spill (Professor Layton and the Curious Village) tok det meg sånn cirka to dager før jeg hadde rundet spillet. Jeg satt nærmest konstant og spilte på DS'en! Det sier jo litt om hvor avhengighetsskapende dette fenomenet er. Det er som de reklamerer for; a satisfying, infuriating, satisfying again puzzle solving game. For man blir seriøst helt gal i hodet av enkelte puzzles, men samtidig føler man seg innmari smart når man klarer oppgaven.

Derfor var det ett stykk "glede seg som en liten unge"-Malene som tok turen ned til Platekompaniet forrige fredag (release date og det hele..) for å kjøpe oppfølgeren Professor Layton and Pandora's Box. Forventningene var store. Ville det være like bra? Hvilke nye puzzles har de kommet opp med nå? Er de vanskeligere, lettere, eller av samme kvalitet? Hva er historien de har lagt opp til? Hva er The Molentary Express sin rolle i dette? Pandora's Box?
Det høres kanskje rart ut å være så opphengt i et Nintendo-spill, men sånn er det nå i mitt tilfelle.

Forventningene ble innfridd. Igjen rundet jeg spillet i løpet av et par dager (det at jeg måtte jobbe fredag og lørdag ødela litt..). Maken til fantastisk spill skal du lete lenge etter! Greit, du skjønner kanskje litt av "cluet" etterhvert, men det stopper deg ikke fra å bli like forbløffet over den endelige konklusjonen. Igjen har man over 150 puzzles å bryne seg på. Varierende vanskelighetsgrad; noen er rimelig enkle, mens andre bruker du nærmest en halvtime på før du må ty til en walkthrough (fy, jeg vet..) for i det hele tatt å komme videre. Men man begynner å tenke på en litt annen måtte etter å ha vært igjennom det første spillet. Man får liksom en sånn "puzzle solving"-brain. Ser ting litt annerledes. Og det er jo en fin utvikling.
I tillegg er det andre småpuzzles underveis; som å mosjonere et bælfeit hamster, sette sammen et kamera, eller å lage te - Hershel Layton er jo kjent for sin kjærlighet til te (han er jo britisk tross alt..).

Jeg tror jeg må konkludere med at jeg muligens liker Pandora's Box bedre enn Curious Village, men da fordi man i Pandora's Box ikke er "stuck" i samme by hele spillet. I oppfølgeren reiser man flere steder. Man er ombord på et tog, og man besøker to byer. Mer sier jeg ikke. Men det er god ting. I starten hadde jeg på følelsen at hele handlinga bare skulle skje ombord på toget, noe som ville blitt uhyre kjedelig i lengden - men jeg rakk akkurat å tenke den tanken før toget ankom den første byen.

Så nå er det bare å lene seg tilbake, konsentrere seg om pensum og eksamen neste uke, og håpe på at produsentene får ræva si i gir med å oversette Professor Layton 3 (tror den heter The Last Time Travel eller noe lignende).

Liten edit: Grafikken er selvfølgelig like nydelig som i det første spillet, og jeg koser meg virkelig med de små filmsnuttene som dukker opp innimellom all oppgaveløsingen. Men så har jo jeg alltid vært en anime-junkie, hehehe.. :P

Professor Layton and Pandora's Box trailer

Så sant, så sant..

2009-09-21T22:16:00.004+02:00

Denne Nemi-stripa illustrerer nettopp hvordan forholdet mellom meg og disse ufyselige stankelbeina er. Jeg hater dem. De er ukontrollerte, vimsete, altfor edderkopplignende med de lange beina sine, også lager de ekle, ekle skurre/svirre-lyder når de flyr oppunder taket. Grøss!
Av en eller annen grunn har jeg bare hatt en av disse i leiligheten den tida jeg har bodd her (den fikk et ublidt møte med Radar'n). Ikke at jeg klager. Tvert i mot!

Igjen skjønner jeg ikke en pøkk av hvorfor jeg ikke får lagt ut bildet i større format. Jeg har prøvd alt! Men den forblir liten. Møkk. Så.. bilde-->klikkah!

Litt bloggtørke for tiden. Det nærmer seg eksamen, så noen "hyl, det er eksamen snart"-innlegg kommer nok tidsnok. Men sånn ellers har jeg ikke kjempemye nytt å meddele. Annet enn at jeg forbanner alt som har "innlevering" i navnet sitt.

Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig?

2009-09-14T21:33:00.003+02:00

Beklager den lille bloggtørken. Skal skjerpe meg ;)

Sitat fra en kunde, nei vent, det var tre av dem, sammen, da de skulle ha kylling;
Jeg skal ha halve av den hele, og hele av den halve.

Malene blir bare stående og glane, med munnen halvveis åpen. Hva faen?
Halve av den hele, og hele av den halve..? Ørrr... hæh?

Det viste seg at de skulle ha to halve kyllinger (men så SI det da!!). Nå som jeg har reglen deres skriftlig, hvor jeg kan analysere den, ser jeg at det er en viss logikk i dette, men hva pokker er vitsen med å gjøre det så komplisert? Jeg syntes ikke det var festlig.

Puzzlemaster

2009-09-05T16:07:00.015+02:00

I dag kom jeg over en Nemi-stripe (se under) som tok meg tilbake til de to dagene jeg nærmest sammenhengende satt og spilte et av de mer fantastiske spillene jeg har vært borti på min flunkende nye Nintendo DS; Professor Layton and the Curious Village. Et spill med mysterier, gåter og logisk hodebry - og ikke minst en fantastisk grafikk! Hovedpoenget med spillet er å løse gåter med ulike twister, samtidig som det er lagt opp til en historie og et mysterium. Man går rundt i landsbyen for å lete etter hint som skal hjelpe deg med å oppklare mysteriet, og mens man gjør det møter man på mange av de rare innbyggerne som alle er store fans av gåter, og som ikke lar deg gå videre før du har hørt og løst gåten(e) de har å by på.

Av gåter kan jeg nevne noen få:

Den fantastiske "du har 16 liter vann, og tre kar som hver rommer 16, 9 og 7 liter, og du skal fordele vannet slik at du får to kar med 8 liter i hver" - det tok en halvtime for å si det sånn.
En rekke påstander hvor du skal finne ut hvem som snakker sant/lyver.
Ren sannsynlighetsregning (ikke min sterkeste side..huff).
Gåter hvor det hele går ut på hvordan setningene er formulert.
Synsbedrag.
Geometriske utregninger.
Og så klart denne "tre ulver og tre kyllinger skal over en elv, kun to og to sammen, men ulvene kan ikke være i flertall", eller enda bedre "tre ulver, tre sauer og tre kålhoder".

Og mye, mye mer! Det er totalt 150 puzzles i spillet, så det er nok å gjøre - selv etter at du har løst mysteriet. Oppfølgeren kommer sent i september (til svimlende pris i forhold til Curious Village), og jeg gleder meg som en liten unge!

Her er Nemi-stripa, klarer du å løse den? Hvis ikke har jeg lagt til min lille løsning under bildet :)
Hvorfor jeg ikke får til å legge stripa ut i full størrelse aner jeg ikke, men det burde da være mulig å trykke på bildet for å få det i full format.

De fleste vil nok klare å løse denne ved hjelp av logisk tankegang, men jeg er en stor tilhenger av likninger, og de er derfor min venn i nøden når det kommer til slike gåter.
X er hvor gammel han er nå. "Om to år" er derfor "X+2", mens "dobbel så gammel for fem år siden" blir "2 ganger (X-5)";

X + 2 = 2(X-5)
X + 2 = 2X - 10
X - 2X = -10 - 2
-X = -12
X = 12

Han er 12 år gammel nå. Og det stemmer jo; om to år (altså når han er 14) blir han dobbelt så gammel som han var for fem år siden (12 - 5 = 7). 14 er dobbelt så stort som 7.

Gøy!! Man, jeg savner å spille Professor Layton..!

Latskapen lenge leve?

2009-09-04T16:27:00.002+02:00

I dag la jeg merke til en litt underlig reklame på et gammelt Prior-bygg oppe i Nydalen. "Matvarer levert på døren" stod det. Det var til og med lagt til en nettadresse. Så er dette det nye? Nå skal man altså handle mat på nett og få dem på døra? Går det an å bli mer lat?
Vel, det er sikkert en fint tilbud for de over 80 som er dårlig til beins, og ikke har familie som kan hjelpe dem med ukeshandelen. Men når jeg tenker meg om så er det jo ikke mange 80-åringer som har datamaskin og internett...
Dyrt var det der også. Så det kan ikke være rettet mot studenter. Hvem er målgruppen?

Eldre og kollektivtransport

2009-09-03T22:52:00.002+02:00

Jeg må innrømme det. Selv om jeg tenker at jeg burde reise meg og gi bussetet mitt til den gamle damen eller mannen som humper seg inn på bussen, så er jeg ikke den første til å sprette opp. Jeg liker å sitte. Der. Sa det. Så jeg venter heller et par sekunder ekstra for å se om noen andre litt lengre framme tilbyr setet sitt. Men så er det jo ikke alltid det er nødvendig, fordi det er opptil flere ledige seter.

Men eldre kan være noe merkelige folk.

Ikke bare nekter de å la deg gi plassen din til dem, men de skal absolutt ha det setet som er lengst bak i bussen, med det resultat at de tviholder på den gule stangen og skjeller ut bussjåføren fordi han har begynt å kjøre. Joda, man venter til de eldre og skrøpelige har satt seg, men hvorfor i svarte tar de ikke det første ledige setet? Hvorfor risikere å gå gjennom halve bussen?

I et tilfelle for ikke så lenge siden skjedde nettopp dette, i tillegg til at samtlige folk (inkludert meg selv) ville gi fra seg plassen sin etterhvert som denne mannen beveget seg lengre og lengre bakover i bussen. Men neida. "Jeg skal ha det setet der," sa mannen gjentatte ganger, litt sint, og pekte med en skjelvende hånd bakover i bussen mens han svaiet fram og tilbake for hvert skritt han tar.

Kanskje de bare ikke vil være til bry?

Møkkadag!!

2009-09-01T00:03:00.003+02:00

I dag har jeg følt at verden har vært imot meg. Eller så er det bare noe jeg innbiller meg. Drittdag har det vært uansett. Dette blir et klageinnlegg. Dere er advart.

Det er kanskje min egen skyld..eller..det er min egen skyld at jeg er pissetrøtt i dag. Har vært det helt siden jeg stod opp og det ble bare verre utover dagen - med unntak av "overtrøtt-Malene" rundt klokka tolv, halv ett. Sånn går det når man sitter/ligger oppe halve natta for å lese ferdig "Catching Fire", som forøvrig var så bra som jeg hadde håpet (jeg kommer til å dø i løpet av ventetiden på bok tre). Det var ikke snakk om å legge fra seg boka og fullføre de siste kapitlene dagen etter. Så, halv fire ble klokka. Og klokka åtte skulle jeg opp. Det blir snaue fire og en halv time med søvn. Kroppen ikke glad..!
PMS også..Urk. Allerede nå kjenner jeg at dette blir "en av de dagene".

Tørt brød. Igjen har jeg meg selv å takke. Dustete ikke-handle-inn-mat-i-tide-Malene.
Magen ikke glad.

Studiedagen går ok. Litt treigt. Kanskje er det kun i hodet mitt.
Så, sjokk. Innlevering av bakteriologijournal. I dag. Faen. Det har jeg ikke tenkt på, og journalen er ikke engang kikket på! Ingen fare, jeg får bare levere den i morgen.
Men når skal jeg få skrevet den? Fra tre til åtte er det jobb!! Arrrghh!! Og jeg har tusen andre ting å gjøre etter jobb; rydde, ta oppvasken, fjerne bøker fra bokhylla (jeg skal kjøpe expedit!), vaske badet, støvsuge, og nå journalskriving. Også hadde det ikke gjort noe å få lest litt pensum heller (waaaaay behind..again).

Jobbedagen er bæsj. Jeg er apatisk. Jeg synes kundene er vemmelige. Vil ikke ha noe med dem å gjøre. Gå vekk, tenker jeg. Første stengevakt etter at min faste stengepartner har sluttet. Ikke like. Stort savn allerede. For all del; ny stengepartner er hyggelig, men det blir ikke det samme. Sorry.
Også er jeg generelt lei. Veldig lei. Sånn er det bestandig etter sommern, hvor jeg hvert år jobber som en gærning. Men denne gangen er det annerledes. Sitter dypere. Jeg må vekk derfra. En måned fri, eller mer. Hadde vært noe.

Vel hjemme blir det igjen tørre brødskiver sammen med bakteriologioppgaver. Koble sammen sykdom med agens. Flott.. Beskriv morfologi. Må jeg?
Jeg ble ferdig. Og det tok ikke så lang tid som jeg fryktet. Men så var det alt det andre jeg skulle gjøre. Rydde-modus-Malene dukket heldigvis opp.
Nå skinner leiligheten.

Pysj på, tenner pusset, vekking satt på, krype under dyna --- DUU-DEE-DUU-DUU DUU-DEE-DUU-DUU!! Brannalarm. Inni helv... Jeg må ut.
Ventet ute i den kjølige lufta (i pysj). Ingen kom. Alarmen bare døde ut. Ingen å peke stygt på.

Og nå har jeg brukt opp dyrebare soveminutter på dette blogginnlegget.
Bah!

.:Søndag:.

2009-08-30T15:09:00.002+02:00

Jeg liker søndager. Ingen jobb, ingen forelesninger.
Det meste er riktignok stengt, men det betyr ikke noe for i dag skal jeg bare gå rundt i pysjen, rydde litt, og sette meg til med "Catching Fire".